erato skrev:
Pølse er så mangt. Standardproduktet er det all grunn til å være skeptisk til. Kvalitetspølser (og de vokser ikke overalt!) med kvalitetstilbehør er det all grunn til å ta på alvor. Det finnes feks noen herlige lammepølser i noen butikker med skikkelig kjøttdisk i Bergen, men ikke bry dere om å lete etter de på REMA.
Nesten korrekt, erato. Med et unntak, og det er at man faktisk bør lete i hyllene på Rema neste gang man er der. For i mer enn en filial i Bergen selger Rema pølser fra en av de lokale gårdsmat-produsentene. Det er en lammepølse og en oksepølse. Det er de samme pølsene som selges vakuumpakket på Lerøy, men til samme pris. Her har de ikke fordelen med storinnkjøp. De har også en interessant dampepølse i noen filialer.
Ellers ser jeg at både Solheim Kjøtt (Bergen) og Idsøe (Stavanger) er nevnt. Jeg har faktisk endel wiener fra førstnevnte i frysen etter dagens juletrefest, men jeg har ikke smakt dem skikkelig enda. De virker litt karaktersvake men et kvalitetsprodukt ved første smaking. Men wiener er jo Idsøes spesialitet, og de lager nok Norges beste wienere for tiden. I alle fall hvis de er like gode som de var før i tiden. Wienere har jo i mange år lidd i Norge, noe som kanskje er på vei i riktig retning igjen.
Fra Solheim har jeg alltid kjøpt litt mer internasjonale pølser, slik som krakauer eller "kreolsk" pølse (San Francisco). Mest fra Solheim har jeg nok nytt når jeg har vært på McDonalds med guttungen men har avstått fra Big Mac for å få en skikkelig matopplevelse på trekroneren isteden. Da vet alle bergensere hvilken Mac jeg ikke spiste på. Tidligere dro jeg nok oftere til Solheimsviken for å kjøpe pølser, og guttungen begynner å forstå poenget med skikkelig pølsemat han også.
Det finnes ganske mange fra Haugalandet og Karmøy her. Hvorfor har ingen nevnt Norges beste bodpølse? Trekroneren i Bergen er en gourmet-bod, men Kanutta på Åkra har sjel i tillegg til god smak. De har bare ett eneste produkt, kanuttapylså. Det er en liten kjøttpølse fra lokal slakter som først trekkes i en hemmelig krydder og kraftblanding som går i arv fra en kanutt til neste generasjon kanutt i full sikkerhetsmodus. Etter trekking i hjemmelaget buljongsuppe stekes pølsen til den er god og sprø i skinnet. Kanuttapylså skal være godt stekt, og noen gærninger vil nesten ha den kremert. Til meg skal den være litt over medium, uten sorte spor av forkulling. Saftig men med et sprøtt ytre. Pølsen serveres i et ganske søtt pølsebrød fra lokal baker, og oppå pølsen kommer den obligatoriske brunede løken. Ikke sprø, ikke rå. Bare skikkelig brunet som om det var til karbonader. Hva du velger utover det er fritt valg. Det er også mulig å reservere seg mot løken, men hva er poenget med det? Brunet løk er jo blant de detaljene som gjør kanuttasmaken unik. Pylsa med rubb og rakje betyr pølse med løk, sennep, ketchup og majones. Uten å bruke eksotiske krydder og fancy urter har de gamle damene i gospelgata på Åkrehamn laget en av Norges mest smaksrike hotdogs i over 40 år. Det er ikke uten grunn at de fortsatt er i business.
Ok, de har brus, potetgull, sjokolade, iskrem og litt småsnop også. Burgere og fries er fremmedord i den sjappa, og godt er det. Vi som er gamle husker godt da stekt kotelett med potetmos var gatekjøkkenmat, og på en måte savner jeg det. Tiden før McDonalds og masseproduserte, smaksløse burgere. Den tiden da hun i boden laget potetmosen selv fordi posemos ville blitt for dyrt, og fordi god smak hadde betydning. En tid da pølsenes kvalitet avgjorde om folk kom tilbake til pølseboden, ikke bare hvilken leke som er med i ukens Happy Meal.
Jeg vet folk ikke vil eller kan dele mitt syn på mat\dyr\etikk, men ønsker uansett å oppfordre til renere mat. Skal dog sies, on topic, at disse "designer"pølsene dere snakker om er bedre enn å gå til MUK-rytterne Prior\Gilde\Tortura.
