Takk for støtten din, Asbjørn.Asbjørn skrev:Trist å høre om din fars tilstand, Espen. Min far døde i vår, 83 år gammel, etter gradvis å ha forsvunnet inn i Alzheimer-tåka over en årrekke. Man rekker å filosofere en del over livet mens man ser en personlighet langsomt forsvinne til ingenting. De levereglene du siterer har mye for seg. Det er også verdt å tenke over Stig Johanssons dikt "Förlusten". I sin helhet: "Alle dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att de var livet."
Jeg holder likevel fast ved at det er bedre å søke kyndig hjelp i tide enn å tulle rundt med mirakelkurer, stryke med av en helbredelig sykdom i 60-årsalderen og gå glipp av et 20-talls år med blomster i håret.
Min far er heldigvis helt klar ennå. Jeg har mange gang tenkt at den verste måten å miste sine nærmeste på er at dem er tilstede rent fysisk, men mentalt er dem i en helt annen verden.
Så jeg er veldig takknemlig. Og jeg har et pragmatisk forhold til liv og død, det er en inngang og det er en utgang og livets realiteter må man bare forholde seg til. Og tenke; sånn er det!
Stig Johanssons sier det på en underbar god måte!
Jeg og du har noe ulike synspunkt på de store spørsmål. Du er en mann av store kunnskaper og har vidsyn. Og er rasjonell, fornuftig og logisk. Og det er jo gode egenskaper å ha i denne verden, sånn i utgangspunktet. Men det sies at for å få kontakt med den ytterste virkelighet, der hvor de store spørsmål og svar finnes, langt forbi det som er denne "small world", da må du praktisk talt gå fra vett og forstand, bort fra logikk og rasjonalitet, mer tilbake til følelsene dine og sansning.
Jeg står fullstendig utenfor denne store "butikkdriften" av åndeligheter og magi. Så er det sagt.