Jeg deler ikke Hagto sine oppfatninger av ICE, for å si det forsiktig
Jeg begynner etterhvert å få god kjennskap til ASX II 50 knyttet til denne:
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php?topic=23071.0
Denne "20 watteren" fra ICE spiller ganske likt som ASP 1000 hos meg. Og den gjør det helt til Seas Coaxen den er tilkoplet bunner. Og coaxen bunner ikke før den leverer ca 103 dB. Man skulle egentlig behøve en 200 watter for å gjøre dette, men mini-ice'n har egenskaper som en stor forsterker - i hvert fall når den kun har ett element å hanskes med. Jeg kjører aktiv deling.
Mini-Ice'n spiller betydelig bedre enn alle tradisjonelle transistorforsterkere jeg eier og har eid, det være seg Primare A 30.3 (som er imponerende bra "til prisen"
), DP 6.12 (som fortsatt er bra nok til å trekke meg inn i musikken), EC 100 w DMB (som ble grisebanket av DP i sin tid) og Musical Fidelity A3 (som befinner seg minst 3 divisjoner lavere).
På dynamisk kontrast - eksplosivitet - så får ICE alle mine høyttalere til å spille på en måte som minner mer om ordentlig kostbare, aktive systemer med metervis av headroom, enn det DP 6.12 er i stand til.
Når det hevdes at ASX ikke klarer å åpne opp lydbildet, så begynner jeg å lure på hva slags matching det har vært i de komponentene man har sammenlignet med. Jeg lytter mye til Accuton, og nå også Seas Excel, og de scorer høyt nok på transparens og lav forvrengning til at jeg sjelden eller aldri lar meg ovebegeistre på disse parametrene når jeg er på besøk.
En annen egenskap som er helt suveren på ASX er evnen til å bibeholde lydkvaliteten nesten uansett hvor høyt man spiller. Det finnes mange transistorløsninger som koster betydelig mer, som gradvis øker forvrengningen etter som man skrur opp lyden. Dyrere løsninger holder koken bra til svært høyt lydtrykk. Men jeg har enda ikke hørt en klasse A eller A/B som er like lydtrykksnøytral som ASX. Dvs. det kan hende jeg har hørt det, men jeg har ikke hørt nok på det til å fastslå om det er tilfellet. Det er en grunn til at mange sier at man aldri kan få for stor strømforsyning. Men jeg har mistanke om at klasse D i noen grad er unntaket fra denne regelen.
Jeg kan forstå at ICE kan høres litt rund ut i bunnen. På mange anlegg. Den mangler litt av den "punchen" som mange habile transistorforsterkere har. Selv DP 6.12 har litt punch i bunnen. Det låter stramt og fint, og den avslører lett at andre forsterkere mangler autoritet. Men når jeg kopler inn ICE så dukker det opp en del viktige nyanser i dypbassen som jeg ikke visste var der. Basstransientene tegnes med tynnere strek. Mer presist. Musikken beskrives på en mindre tabloid måte. Og hvis man har høyttalere som er presise nok til å videreformidle denne "brødteksten" så er det lett å høre hva som ligner mest på virkeligheten. Den punchen som mangler har visse lydmessige likheter med den punchen som mangler på CD-er som er usedvanlig lite komprimert. Komprimerer man sånn passe, så blir det mer "fot" - i alle fall for noen.
At det ikke åpner seg i toppen med Ice er heller ikke min erfaring. Men Accuton-diskanter er kanskje ikke avslørende nok til å merke slikt?
Om det låter tykt eller tynt, åpent eller lukket er i stor grad avhengig av matching og systemets frekvensrespons. Og disse parametrene sier ofte mer om anleggets øvrige bestanddeler enn akkurat forsterkeriet. Jeg er mer interessert i å finne ut hvordan de klarer seg på hifi kvaliteter som tradisjonelt koster mye penger. Kvaliteter som er "beyond matching": Drivevne, makrodynamikk, mikrodynamikk, signal/støy, transparens, autoritet, uanstrengthet og så videre - rent subjektivt altså.
Jeg synes ikke det er urettferdig å sammenligne disse forsterkerne med alternativer som koster 5-10 ganger så mye. De gangene jeg har vært på kundebesøk og umiddelbart har hørt at "her er det god elektronikk" så har det selvsagt vært en god kilde og så har det enten vært klasse d-forsterkeri eller svært kostbare transistorforsterkere involvert. Jeg minner også om at det er en Bel Canto forsterker med ICE ASP 1000 innmat på S'phile's klasse A liste. Så vidt jeg har sett av bildene dreier det seg om en ren plug & play implementering. Og her kommer altså en ny generasjon som ICE-tilhengerne påstår låter bedre....
Jeg har dessverre ikke god nok elektronikk i eget hus til å finne ut hvor ICE kommer til kort. Kanskje skorter det også på lyttetrening på dyrt effektforsterkeri. Jeg har kun denne "skarve" DP 6.12 i huset. Dette er 28 kilo med norsk kvalitetshifi - 50 watt klasse a, 140 watt klasse B, 800 watt / 1 ohm, lav forvrengning, mange transistorer, stor strømforsyning osv. Jeg tror den hadde nypris på 26 tusen en gang på 90-tallet. Den var også en solid åpenbaring da jeg fikk den. Men den er altså alt for "dårlig" til å avsløre eventuelle svakheter i ASX.
Det ville vært interessant med en seriøs sammenligning mellom ASX og top-of-the line DP. Det er begge forsterkere som er designet for å gjengi signalet så nøytralt og uforvrengt som mulig - uten tonekontroller eller imponatoreffekter. Jeg ser ikke bort fra at ASX her møter sin overmann, men jeg tar det heller ikke for gitt. Jeg føler meg rimelig trygg på at de slipper fra det med æren i behold - selv om man glemmer hvor små og billige de er.
Edit: Burde vel sagt: I hvert fall hvis man glemmer hvor små og billige de er.
