Derimot passer klasse-D-teknologi ganske bra i et slikt oppsett, selv om forvrengningsdata vitterlig ikke er helt på samme nivå som de aller beste klasse AB-konstruksjonene. Det kompenseres blant annet ved at de bratte delefiltrene og fraværet av komponenter mellom effektforsterker og høyttalerelement reduserer andre forvrengningskomponenter i kjeden, og at hver forsterker kan operere med begrenset effekt og lav forvrengning. (F eks 0,005 % ved 15 W heller enn 0,1 % ved 90 W på en UcD180HG @ 1 kHz)
Så kan klasse D implementeres på forskjellige måter, med B&O ICE og Hypex UcD som to ulike løsninger. Hovedforskjellen er feedback-topologien, som igjen påvirker hvordan frekvensgang og forvrengning påvirkes av lastimpedans, spesielt i diskanten. Det kan igjen til en viss grad kompenseres med høyttalerkorreksjonen, som måler frekvensgangen gjennom både effektforsterker og høyttaler, og litt eq for å kompensere for subjektive virkninger av forvrengningskarakteristikk. Man kan diskutere hvilken teknisk løsning som er best, men det er ikke opplagt at det vil være mulig å høre forskjell på sluttresultatet når det hele er ferdigtweaket!
Tror jeg.