U
Utgatt24668
Gjest
Jeg har opplevd at nære og bekjente blir sviktet av norsk helsevesen i økende grad det siste tiåret.
Alt handler om kostnader der pasientene ikke er i sentrum. Vi ser at bedrifter i økende grad forsikrer sine ansatte for behandling i utlandet - som er en slags amerikanisering under radaren, der forskjellen mellom liv og død går på ditt arbeidsforhold.
Er dette det dugnadsnorge vi ønsker å ha? Er det hele blitt en illusjon ?
Jeg vil dele to historier:
1: En kvinne i 30 årene (gift med en venn/ekskomlega) fikk øye- og leverkreft - der manglende oppfølgning fra OUS gjorde at spredningen ble oppdaget for sent. Hun ble på stedet oppgitt, selv om det fantes behandling i Sverige og USA. På dugnad fra arbeidsgiver og venner -samt at de tok opp lån -så fikk hun behandling i Sverige med 50% sjanse for helbredelse.
Hun fikk leve 1 år ekstra grunnet behandlingen som hun ble nektet i Norge. Dette gjorde at hun og mannen fikk tatt farvel med hverandre - dessuten var det også en betydelig mulighet for at hun kunne leve videre mht statistikken.
Historie 2: en gammel venn av meg fikk kronisk kreft i ryggmargen. Til tross for at 2nd opinion fra Tyskland og USA peker mot at han bør behandles og at det er en sannsynlighet for overlevelse så er døren stengt i Norge. Del gjerne historien om dere føler det samme som meg - at noe har gått galt i Norge:
Alt handler om kostnader der pasientene ikke er i sentrum. Vi ser at bedrifter i økende grad forsikrer sine ansatte for behandling i utlandet - som er en slags amerikanisering under radaren, der forskjellen mellom liv og død går på ditt arbeidsforhold.
Er dette det dugnadsnorge vi ønsker å ha? Er det hele blitt en illusjon ?
Jeg vil dele to historier:
1: En kvinne i 30 årene (gift med en venn/ekskomlega) fikk øye- og leverkreft - der manglende oppfølgning fra OUS gjorde at spredningen ble oppdaget for sent. Hun ble på stedet oppgitt, selv om det fantes behandling i Sverige og USA. På dugnad fra arbeidsgiver og venner -samt at de tok opp lån -så fikk hun behandling i Sverige med 50% sjanse for helbredelse.
Hun fikk leve 1 år ekstra grunnet behandlingen som hun ble nektet i Norge. Dette gjorde at hun og mannen fikk tatt farvel med hverandre - dessuten var det også en betydelig mulighet for at hun kunne leve videre mht statistikken.
Historie 2: en gammel venn av meg fikk kronisk kreft i ryggmargen. Til tross for at 2nd opinion fra Tyskland og USA peker mot at han bør behandles og at det er en sannsynlighet for overlevelse så er døren stengt i Norge. Del gjerne historien om dere føler det samme som meg - at noe har gått galt i Norge:
Please help save our brother, husband, son Gunnar, organized by Kjersti Berg Tufta
Please help save our brother, husband, son, uncle….Gunnar Gunna… Kjersti Berg Tufta needs your support for Please help save our brother, husband, son Gunnar
gf.me