Om vi fortsatt streifer innom utgangspunktet for tråden innimellom kan det være interessant å tenke litt over hvordan det massive fallet i oljeprisen etterhvert vil slå innover i norsk økonomi. Det er ganske mange tusen som har fått fyken i oljeservice og relatert virksomhet, og eiendomsmarkedet i Stavanger har bortimot stoppet opp. Det vil nok bli ringvirkninger i resten av landet også, spørsmålet er hvor store de blir. Vi vil få en viss økning i arbeidsledigheten og det vil være en nedbremsing av økonomisk vekst, om ikke en direkte resesjon med negativ vekst.
Det vil sentralbanken forsøke å balansere med å senke rentene, men de er allerede nær null og kan ikke komme stort lavere. Det kan tenkes at man går helt til negative renter som i enkelte andre europeiske land. Norske statsobligasjoner vil være så ettertraktede som langsiktig pengeplassering at det er mulig investorer vil være villig til å betale for en sikker parkeringsplass for pengene sine, f eks ved at de sender Norges Bank 100 mill mot et løfte om å få tilbake 99 mill om ti år. Det er negativ rente, en realitet i en usikker verden full av overskuddslikviditet. Det burde la seg gjøre med Norges soliditet. Sveits og Tyskland er allerede i stand til å ta betalt av investorene heller enn å måtte betale renter for å låne inn penger til statskassen.
Laveste rente på 5000 år - og det ser ut til å fortsette slik en god stund til.
Et annet tegn i tiden var en diskusjon jeg hadde med en kollega om rekruttering for noen dager siden. Unge nordmenn er i ferd med å prise seg ut av arbeidsmarkedet med krav om både høy lønn, mye fritid og raske opprykk. Hvis vi derimot tilbyr omtrent samme lønn i Sverige kan vi velge og vrake blant de aller beste, mest motiverte og mest arbeidsvillige i sin generasjon. Jeg har visse problemer med å differensiere lønnen altfor mye bare fordi søkerne har ulik nasjonalitet, men det betyr også at norske søkere nå møter knallhard konkurranse på kvalitet fra folk som ikke er på langt nær like godt vant. Det kan gå mot en brå oppvåkning for unge som trodde de var garantert fred, frihet og alt gratis (for å tyvlåne et gammelt slagord). Neste spørsmål er hva dette betyr for boligmarkedet, når en del midlertidig arbeidskraft pakker sammen og flytter hjem og en del norsk ungdom får vansker med å finne like godt betalte jobber som de har blitt vant til. Kanskje det er dette som får boligboblen til å sprekke?
