Den alltid oppegående Hans Bårdsgård i Nationen:
Skylden var Sindres. Ansvaret er Høyres.
Skyldig eller uskyldig, det er vanskelig å sette seg inn i hva som skjer med mennesker som blir kastet ut i medieskandaler. Før i tiden var det en slags overlevelsesteknikk å gå omveier rundt avisstativene. Nå dukker ansiktet ditt opp i pushvarsler på egen telefon, og på barnas sosiale medier.
Sindre Finnes er der nå. Bildene fra Erna Solberg og ektemannens tur inn i valglokalet 11. september er vonde å se i ettertid. To ansikter er martret av kunnskapen om stormen som de vet kommer.
Stormen er rettferdig. Finnes gjorde
3600 aksjehandler i de åtte årene ektefellen var statsminister. Det gjorde Erna Solberg
inhabil i flere saker. Finnes løy for sin ektefelle, og manipulerte handlene for å få stoda til å se OK ut ved hver årsslutt.
Da VG forsøkte å få Finnes i tale på søndag, kastet han kortene:
«Som følge av oppmerksomheten denne saken har fått og det enorme medietrykket,
er jeg rett og slett ikke i stand til å fungere som normalt nå.»
Du må gjerne hevde at Finnes feller krokodilletårer. Da kan det hende du er lite empatisk, alternativt med manglende menneskekunnskap og begrenset livserfaring.
Det var Sindre Finnes' skyld at han handlet, og skjulte historikken om aksjene sine mens ektefellen var statsminister. Men ansvaret for handlingene, og den inhabiliteten de skapte, har alltid vært Erna Solbergs.
Fra det tidspunktet hun begynte å mistenke noe, begynte Solberg å bli medskyldig, ikke bare ansvarlig.
Vi kan glatt glemme spinnet fra Høyre-nestleder Henrik Asheim om at det tok tid å "finne frem permer". Finnes' registreringer i verdipapirsentralen Euronext tilbake til 2019 var tilgjengelige digitalt på timen, skriver Aftenposten. Likevel tok det fem dager for Høyre å få lagt dem frem.
– Det kan godt hende det kunne vært gjort raskere, sa Asheim på NRKs Politisk kvarter tirsdag. Ja, det er helt riktig. Men det er ikke Sindre Finnes' skyld.
Allerede 6. september fikk Erna Solberg vite av E24 at
ektemannen hadde gjennomført 22 ukjente aksjehandler mens Solberg var statsminister. Likevel har hennes pressesjef Cato Husabø Fossen fortsatt å skylde på ektemannen:
– Det tok tid for Finnes å utarbeide listen (min utheving)
sa Fossen i VG søndag.
Nestleder Asheim reiser en stråmann når han sier at Erna ikke godt kunne bryte seg inn i ektemannens PC før valget. Det hadde holdt lenge å be ham logge på, slik at partiapparatet kunne hjelpe til med å hente ut data.
Men nei: Det gikk ni dager fra Solberg fikk kunnskap om aksjesviket til Finnes og til lista over aksjehandler ble lagt fram. Og det er Ernas skyld.
Det er heller ikke Sindre Finnes som er å laste for at Høyre fjernet informasjonen om når på døgnet transaksjonene skjedde. Det er ikke ektemannens skyld at partiet nektet å svare på om handlelisten som Finnes leverte 13. september, er den samme som Høyre la frem 15. september.
Når Henrik Asheim sier at partiet «legger Finnes’ forklaring til grunn» holder det altså ikke, verken politisk eller menneskelig. Det er ikke den avslørte ektefellen, en slagen mann og menig partimedlem som skylder partiet og velgerne en forklaring for tidsbruken.
Det er ektefellen, partilederen.
Det påhviler oss i mediene å huske at Solberg-saken startet med et dypt personlig fall. Det må også Erna og Høyre huske. Erna har sett ut til å stå støtt i kampen om fortsatt tillit i partiet. Men hva vil kampen koste på hjemmebane?
Det ser stygt ut når fylkesleder i Agder, Harald Furre, sier til
Aftenposten at han «har full tillit til Erna Solberg, men tilliten til Sindre Finnes er jo ikke der». Fylkesleder Furre har ikke noe med å ha tillit eller ikke til Sindre Finnes, som ikke har noe verv i Høyre. Men litt medmenneskelighet kunne han ha mønstret.
Erna kan, midt i stormen, tilgis for å lefle med tanken om at embetsverket på Statsministerens kontor kan være aksjetilsyn overfor ektemannen, i fall hun skulle bli statsminister igjen. Det er verre at sentralstyremedlem Magne Sørby i Høyre ser for seg Finnes i finansiell husarrest i statsministerboligen.
– Da må reglene for aksjehandel være enda strengere for ham enn for alle andre, mener Sørby. Så lett er det å glemme menneskerettigheter og likhet for loven, for å framstå lojal til sjefen.
Det er å håpe at selvransakelsen som må skje i Høyres hus, nå og under valget av statsministerkandidat i 2025, skjer med større omtanke og omsorg for Sindre Finnes' ve og vel enn hva som hittil er vist.
Dersom det er enkeltmennesket, ikke milliarder av unnskyldninger som er viktigst for Høyre.