Det handler vel også om opplevelsesfokus, og man skal ikke helt avvise de hifi-relaterte kriteriene for opplevelsen. Det blir som med bilkjøring - om du bruker bilen for å komme deg ut og se på naturen, så vektlegger du Michelin-guiden eller Fodor, og hva disse kan fortelle deg om stedene du er på vei til og hva du skal gjøre der. Og når du etterpå beskriver bilturen er det disse stedene du snakker om, ikke bilen.
Men er du meget bilinteressert, så kan det godt være at opplevelsen beskrives på dennes premisser - veigrep, hvordan motoren arbeider, hvordan den ligger i svingene, hva slags fart du kunne holde, osv.
Og er du veldig bilinteressert, kan det godt være at du relaterer disse til modifikasjoner du har gjort av motor, kraftoverføring, osv. Og om noen spurte deg om hvordan det var i Falslede, som de vet du kjørte forbi, så er du helt blank når du skal svare. Men du har en helsikes bra bil.
Tror dette blir veldig smak og behag, og at det viser til det mulige spennet i tilnærminger til det å gjengi musikk ved hjelp av elektronikk. Men er man meget opptatt av HiFi-gjengivelse, må det vel også være et poeng å ha fokus på den. Er det "kun" musikken man fokuserer på, så finnes det en rekke musikkfora der man kan diskutere disse detaljene, fremfor hvordan høyttalerne og rommet klarer å beskrive dem.
Jeg syns det er givende å få musikere og sangere beskrevet med en romopplevelse i tillegg, og da vektlegger jeg at det skal kjennes realistisk, det jeg hører - er det stereo-opptak så er det også greit at det er en stereogjengivelse.
Men siden jeg kjenner til hvordan det manipuleres med opptak, og hvordan disse puslespilles ihop, så har jeg etterhvert blitt tilhenger av å lytte til minst mulig manipulerte opptak, og jeg trives best med musikken når det jeg hører tilsvarer det jeg opplever i en konsertsal.
Det kan godt være at hifi-kriteriene har fått lov til å fremelske en opptaksteknikk som er urealistisk, som simpelthen ikke kan oppleves med ørene, samme hvor man sitter eller står i forhold til orkesteret - jeg tror selv at det er blitt slik. At mulighetene har fått lov til å overskygge virkeligheten. Det kan være morsomt å lytte til som et stunt, men blir så frakoblet fra det egentlige uttrykket at jeg fort kan miste interesse for det jeg lytter til.
Dette tror jeg er noe den enkelte lytter vil ha sitt helt egne forhold til.
Og er også en årsak til at jeg ofte stusser over hva folk ønsker å oppnå ved sammenligninger mellom anlegg - vi synes å utgå fra at det er noen grunnelement som er ens for alle lyttere, og som vi kan ta utgangspunkt i. Slik er det ikke - hver lytter er unik, på en rekke ulike områder, og har sine egne kriterier for godt og dårlig. Hvilket forklarer hvorfor vurderinger av ulike anlegg (musikk, lytteposisjoner, tiltak) spriker vilt. Dette er vel også årsaken til at enkelte her inne ønsker å "foredle" HFS til å utelukkende handle om HiFi på deres premisser, oftest da definert med utgangspunkt i valgene bak anlegget de selv har stående i egen stue.
Jeg er her inne fordi jeg ønsker å veiledes til kloke kjøp og valg av andre som deler min interesse - om alt fra opptak det er verdt å lytte til hele veien til hva jeg skal gjøre med bakveggen for å unngå uheldige refleksjoner. Og fordi forumet er mangeartet og har innspill fra folk med helt ulike prioriteringer, så finner jeg alltid noe som er av interesse, også når det utfordrer mine egne fordommer.
Jeg tror ikke det er mulig å besvare utgangsspørsmålet i denne tråden slik at alle blir tilfredse med "fasit". Men det er min fordom, "others may beg to differ."