Når flater kvaliteten på CD spillere og kilder ut?

[Roald]

Lite nytt her, noen grader mer vinkling mot lytteposisjon og fabulering om akustiske tiltak som er nesten ”usynlige”

Blir det noen dårlige sommerdager får jeg inviter meg til noen på en lytt….. 8)

Jeg har noen musikere som skal innom her så da blir det litt alternativ tilbakemelding

 

[utgatt60135]

Pinpointing er bare noe nymotens greier ..

Det er urgammelt .

Dessuten må dere ikkje glømme at ein av verdens beste høgtalerkonstuktører,bruker konsertsalen som mal.Reidar Person.

Blir litt som å si at eple er bedre enn pære. Andre konstruktører har sikkert vært på konsert de også, tror du ikke?

 

[_RoDa_]

2. De som presser seg fram i sweetspot og har med egne plater for å dissekere anlegget. Musikkelskere, ofte med teknisk kompetanse, som liker å høre detaljer og plassering av musikere sånn det er på "referansen". Ikke alle er like opptatte av det tonale, men det er viktig at det høres ut som virkeligheten og at instrumenter gjengis korrekt. Litt mindre del av hi-fi menneskene, men likevel ganske mange av oss. Vi har ofte behov for akustikk-tiltak for å få riktig pinpointing og gjerne en romkorreksjon som tar siste delen av frekvensresponsen, samt jobber med etterklang i rommet. I denne kategorien er det også noen som har investert betydelige kroner i anlegg og akustikk-tiltak, men er likevel i hi-fi gruppen. Testing av produkter i denne gruppen går oftest på å "best" mulig lyd i forhold til investeringen.

Sånn da passet det bedre.
Denne gruppen høres temmelig langt unna musikkelskere for min del.
(Legger som vanlig til at jeg ikke har lest i tråden siden s63 og ikke gidder å lese gjennom alt før jeg svarer)
For meg er det du beskriver - meget bra synes jeg! - de fasitsøkende.
Detaljer og plassering, korrekt, pinpointing, romkorreksjon, frekvensrespons, etterklang, akustikk-tiltak, best mulig lyd i forhold til investeringen.

Dette er de som skal ha bevis for at spiller A er bedre enn spiller B, eller at spiller A er god nok fordi den tilfredsstiller alle relevante målinger så det ikke er vits å høre på spiller B, C eller D siden det ikke er mulig å få bedre lyd. Det er de som bryr seg mer om hvor artisten sitter i lydbildet enn hva han gjør, stereo, 3D, pinpointing er kritiske aspekter ved lyden.

Dette i sterk kontrast til de som bryr seg mer om lydens iboende kvaliteter og kan gi slipp på mer "tekniske" aspekter ved gjengivelsen.

EDIT: Jeg er HELT enig med deg at det er disse forskjellene mellom oss audiofile som skaper krangel og misforståelse. Vi er forskjellige, men kanskje ikke så gode til å respektere andres syn på saken når vi ikke er enige.

R

 

[samlanes]

Godt skrevet Roda.

Mvh.

 

[utgatt60135]

2. De som presser seg fram i sweetspot og har med egne plater for å dissekere anlegget. Musikkelskere, ofte med teknisk kompetanse, som liker å høre detaljer og plassering av musikere sånn det er på "referansen". Ikke alle er like opptatte av det tonale, men det er viktig at det høres ut som virkeligheten og at instrumenter gjengis korrekt. Litt mindre del av hi-fi menneskene, men likevel ganske mange av oss. Vi har ofte behov for akustikk-tiltak for å få riktig pinpointing og gjerne en romkorreksjon som tar siste delen av frekvensresponsen, samt jobber med etterklang i rommet. I denne kategorien er det også noen som har investert betydelige kroner i anlegg og akustikk-tiltak, men er likevel i hi-fi gruppen. Testing av produkter i denne gruppen går oftest på å "best" mulig lyd i forhold til investeringen.

Sånn da passet det bedre.
Denne gruppen høres temmelig langt unna musikkelskere for min del.
(Legger som vanlig til at jeg ikke har lest i tråden siden s63 og ikke gidder å lese gjennom alt før jeg svarer)
For meg er det du beskriver - meget bra synes jeg! - de fasitsøkende.
Detaljer og plassering, korrekt, pinpointing, romkorreksjon, frekvensrespons, etterklang, akustikk-tiltak, best mulig lyd i forhold til investeringen.

Dette er de som skal ha bevis for at spiller A er bedre enn spiller B, eller at spiller A er god nok fordi den tilfredsstiller alle relevante målinger så det ikke er vits å høre på spiller B, C eller D siden det ikke er mulig å få bedre lyd. Det er de som bryr seg mer om hvor artisten sitter i lydbildet enn hva han gjør, stereo, 3D, pinpointing er kritiske aspekter ved lyden.

Dette i sterk kontrast til de som bryr seg mer om lydens iboende kvaliteter og kan gi slipp på mer "tekniske" aspekter ved gjengivelsen.

EDIT: Jeg er HELT enig med deg at det er disse forskjellene mellom oss audiofile som skaper krangel og misforståelse. Vi er forskjellige, men kanskje ikke så gode til å respektere andres syn på saken når vi ikke er enige.

R

Ai ai ... da er jeg ikke noen musikkelsker alikevel :'( ...

Jeg setter meg helst i sweetspot og vil gjerne vite hvordan anlegget låter på alle aspektre. Og jeg går aldri på messer for å hygge meg med musikk, der er det bare dissekering som gjelder (så godt det lar seg gjøre).

 

[Parelius]

Dette i sterk kontrast til de som bryr seg mer om lydens iboende kvaliteter og kan gi slipp på mer "tekniske" aspekter ved gjengivelsen.

Ser en bort fra at du har gruppert gullører og målemafia i samme gruppe - helt greit forsåvidt - så lurer jeg på hva denne «lydens iboende kvalitet» består i. Jeg forstår ikke en meter av hva det skulle være - selv om jeg kjenner ordene. Det virker som om du lanserer en løsning med mysterieord.

 

[nb]

Ser en bort fra at du har gruppert gullører og målemafia i samme gruppe - helt greit forsåvidt - så lurer jeg på hva denne «lydens iboende karakter» består i. Jeg forstår ikke en meter av hva det skulle være - selv om jeg kjenner ordene.

Lyden audiofile liker at musikken lager?

 

[vredensgnag]

Nå ligger jeg og lytter til Poulenc fra Kork på radio. Hodet utfor høyre høyttaler, tærne utfor venstre. Lyder vidunderlig, nyter den musikalske leken. To pianoer i stykket og jeg får helt klart med meg at de ikke er stablet oppå hverandre.

Det må skyldes lydens iboende kvalitet - som musikk.

Meget krevende rent opptaksteknisk, fordi dette er en komposisjon med ekstremt mange ulike valører. Men det har de fått meget godt til - sitter noen kløppere og gjør opptak på NRK radio. Tom applausen får denne gjengen til.

Hørte forskjell på Fazioli og Bösendorfer.

 

[Vidar P]

Kjenner meg igjen vreden. Ikke bryr jeg meg mye om hvor disse to pianoene er plassert i et liksomperspektiv heller.

 

[_RoDa_]

Dette i sterk kontrast til de som bryr seg mer om lydens iboende kvaliteter og kan gi slipp på mer "tekniske" aspekter ved gjengivelsen.

Ser en bort fra at du har gruppert gullører og målemafia i samme gruppe - helt greit forsåvidt - så lurer jeg på hva denne «lydens iboende kvalitet» består i. Jeg forstår ikke en meter av hva det skulle være - selv om jeg kjenner ordene. Det virker som om du lanserer en løsning med mysterieord.

Vanskelig å diskutere grammatikk med en professor, så jeg skal istedet prøve å forklare hva jeg mener.
Jeg tror jo du forstår det, men det er jo moro å diskutere..

Det jeg mener er at jeg selv har gitt mer og mer beng i disse "parametrene" innen hifi.
3D, pinpoint, hvor hvem står på scenen......
Fokuset har dreid over på det jeg kaller lydens iboende kvalitet, altså selve lydkvaliteten.
Realisme, at instrumenter, artister og andre lyder låter ekte.

For andre betyr realisme at 3D er troverdig, at pinpoint er tilstrekkelig bra, frekvenslinearitet osv.
Ikke noe feil eller fasit, bare at vi prioriterer forskjellig.

Mvh
Rolf

 

[utgatt60135]

Dette i sterk kontrast til de som bryr seg mer om lydens iboende kvaliteter og kan gi slipp på mer "tekniske" aspekter ved gjengivelsen.

Ser en bort fra at du har gruppert gullører og målemafia i samme gruppe - helt greit forsåvidt - så lurer jeg på hva denne «lydens iboende kvalitet» består i. Jeg forstår ikke en meter av hva det skulle være - selv om jeg kjenner ordene. Det virker som om du lanserer en løsning med mysterieord.

Det er mest psykologi det der.

 

[nb]

Etter ankomst av nytt familiemedlem hvis søvnmønster og behov for å lage lyder ikke er kompatibelt med mine lyttevaner foregår for tiden mesteparten av mitt for tiden noe begrensede musikkinntak fra P2/P3 på tivoliradio på kjøkkenet. Kan faktisk få meg til å tenke over hva vi egentlig driver med til tider.

 

[_RoDa_]

Nå ligger jeg og lytter til Poulenc fra Kork på radio. Hodet utfor høyre høyttaler, tærne utfor venstre. Lyder vidunderlig, nyter den musikalske leken. To pianoer i stykket og jeg får helt klart med meg at de ikke er stablet oppå hverandre.
Det må skyldes lydens iboende kvalitet - som musikk.

Nettopp. Mitt poeng er at en optimalisering av 3D, pinpoint osv ikke nødvendigvis er noe jeg prioriterer.
I hvert fall ikke før lydkvalitet.

R

 

[Parelius]

Etter ankomst av nytt familiemedlem hvis søvnmønster og behov for å lage lyder ikke er kompatibelt med mine lyttevaner foregår for tiden mesteparten av mitt for tiden noe begrensede musikkinntak fra P2/P3 på tivoliradio på kjøkkenet. Kan faktisk få meg til å tenke over hva vi egentlig driver med til tider.

Helt enig. Jeg har helt sluttet med virksomheter som generer barn.

 

[_RoDa_]

Etter ankomst av nytt familiemedlem hvis søvnmønster og behov for å lage lyder ikke er kompatibelt med mine lyttevaner foregår for tiden mesteparten av mitt for tiden noe begrensede musikkinntak fra P2/P3 på tivoliradio på kjøkkenet. Kan faktisk få meg til å tenke over hva vi egentlig driver med til tider.

Nå synes jeg vi er inne på noe virkelig spennende. For meg er det slik at et større inntak av musikk fra garasjeanlegget (philips altiett til 5k for mange år siden..), iPod og Geneva har gitt meg en større musikkfokus og mindre hififokus. Jeg hører mer på musikk slik jeg gjorde da jeg var yngre, og høy lydkvalitet ikke akkurat var noe jeg hadde tilgang til.
Jeg tror aldri jeg blir helt "frisk" og kvitt lydinteressen, men noen tanker om hva man egentlig lytter etter er sunt tror jeg.

Gratulerer med nytt familiemedlem, forresten. Jeg er som parelius tatt ut av avl, men er fornøyd med mine tre.

R

 

[utgatt60135]

Etter ankomst av nytt familiemedlem hvis søvnmønster og behov for å lage lyder ikke er kompatibelt med mine lyttevaner foregår for tiden mesteparten av mitt for tiden noe begrensede musikkinntak fra P2/P3 på tivoliradio på kjøkkenet. Kan faktisk få meg til å tenke over hva vi egentlig driver med til tider.

Helt enig. Jeg har helt sluttet med virksomheter som generer barn.

;D

 

[Parelius]

Jeg hører mer på musikk slik jeg gjorde da jeg var yngre, og høy lydkvalitet ikke akkurat var noe jeg hadde tilgang til.
Jeg tror aldri jeg blir helt "frisk" og kvitt lydinteressen, men noen tanker om hva man egentlig lytter etter er sunt tror jeg.

Hmmm, der er vi da ganske så enige, og dette sier jeg ikke for å være koselig. Helt frisk blir vi vel kanskje ikke noen av oss, men vi gjør det litt mer håndterlig, kanskje. Det er kanskje litt som med biler; kjøp en Porsche og bli ferdig med galskapen!

Jeg forstår litt bedre nå hva du mente. Ble bare litt forvirret; 3D og pin-point og bikkja til han der Pink Floyd fyren plassert hos naboen, mens andre aspekter kanskje er en god ting når det gjelder den «naturtrohet» (kill me) du snakker om.

 

[Vidar P]

Ser en bort fra at du har gruppert gullører og målemafia i samme gruppe - helt greit forsåvidt - så lurer jeg på hva denne «lydens iboende kvalitet» består i. Jeg forstår ikke en meter av hva det skulle være - selv om jeg kjenner ordene. Det virker som om du lanserer en løsning med mysterieord.

Hehe. Smart og perseptiv som du er så forstår du mer enn metern; selv om du liker å utfordre begreper. Du er jo innforstått med at forskjellige instrumenter eller stemmer har forskjellige klangkvaliteter. Det er slik jeg tolker RoDa iallefall; og jeg hadde vært helt enig selv om jeg ikke engang var hifinerd. Forskjellige pianoer, fioliner, gitarer whatever har forskjellig klang, og om jeg forstår begrepsanvendelsen rett så er det disse forskjellige klangkvalitetene som menes.

 

[utgatt60135]

... men noen tanker om hva man egentlig lytter etter er sunt tror jeg.

Derfor synes jeg det har mest med psykologi å gjøre. Jeg lytter på musikken, men liker et godt stereoperspektiv også. Det trenger ikke å ta bort noe fokus på musikken med mindre du nettopp tenker på det. "Pinpointing osv" forsvinner ikke om man ikke tenker på det lydteknisk, men kan gi et høyere musikalsk opplevelse. Jeg tror neppe noen synes det er likegyldig om orkesterlyden kommer fra et punkt eller mange steder på en live konsert. Stereo er bedre for musikkopplevelsen enn mono. Men at det ikke er blant de viktigste parametrene er vel alle enige om.

 

[_RoDa_]

... men noen tanker om hva man egentlig lytter etter er sunt tror jeg.

Derfor synes jeg det har mest med psykologi å gjøre. Jeg lytter på musikken, men liker et godt stereoperspektiv også. Det trenger ikke å ta bort noe fokus på musikken med mindre du nettopp tenker på det. "Pinpointing osv" forsvinner ikke om man ikke tenker på det lydteknisk, men kan gi et høyere musikalsk opplevelse. Jeg tror neppe noen synes det er likegyldig om orkesterlyden kommer fra et punkt eller mange steder på en live konsert. Stereo er bedre for musikkopplevelsen enn mono. Men at det ikke er blant de viktigste parametrene er vel alle enige om.

Tror vi snakker litt forbi hverandre.
Selvsagt har det med innstilling å gjøre, hører du etter feil og er "alltid på vei" foran anlegget så slipper ikke musikken til.
Trikset er å kunne veksle mellom disse, og å koble inn ren nytelse uten kritisk lytting ved behov. 8)

Det du skriver om stereoperspektiv og pinpoint viser bare at du er hififreak samtidig som musikkelsker, ikke noe unormalt på dette forumet tenker jeg.

Men det du skriver som jeg har uthevet er jeg 100% uenig i.
Stående på Valle Hovin mens jeg hører på Springsteen, eller på Dokkhuset mens jeg hører på Bremnes (noe som flere burde prøvd så kanskje de fatter at det er mer ved dama enn å være hifiprinsesse ) så betyr stereperspektiv og pinpoint NULL, NADA og ingenting!
Da er det artistens fremføring og kommunikasjon, sammen med bandet sitt som betyr noe, og jeg sliter faktisk med å tro på at man kan være opptatt av slike stereoanlegg-aspekter på konsert. Men det er meg, forklar meg gjerne!

R

 

[Anfield]

Stående på Valle Hovin mens jeg hører på Springsteen, eller på Dokkhuset mens jeg hører på Bremnes (noe som flere burde prøvd så kanskje de fatter at det er mer ved dama enn å være hifiprinsesse ) så betyr stereperspektiv og pinpoint NULL, NADA og ingenting!
Da er det artistens fremføring og kommunikasjon, sammen med bandet sitt som betyr noe, og jeg sliter faktisk med å tro på at man kan være opptatt av slike stereoanlegg-aspekter på konsert. Men det er meg, forklar meg gjerne!

R

Veldig enig. På konsert så kan du jo forsøke å lytte "HIFI-teknisk", det er nytteløst. Vokalen sitter sjelden "spikret i senter" for å si det sånn. Da er det musikken som teller, og svært lite annet....

 

[nb]

Helt enig. Jeg har helt sluttet med virksomheter som generer barn.

;D

Hint: Prevensjon - send PM til Vidar P om du trenger veiledning

 

[utgatt60135]

... men noen tanker om hva man egentlig lytter etter er sunt tror jeg.

Derfor synes jeg det har mest med psykologi å gjøre. Jeg lytter på musikken, men liker et godt stereoperspektiv også. Det trenger ikke å ta bort noe fokus på musikken med mindre du nettopp tenker på det. "Pinpointing osv" forsvinner ikke om man ikke tenker på det lydteknisk, men kan gi et høyere musikalsk opplevelse. Jeg tror neppe noen synes det er likegyldig om orkesterlyden kommer fra et punkt eller mange steder på en live konsert. Stereo er bedre for musikkopplevelsen enn mono. Men at det ikke er blant de viktigste parametrene er vel alle enige om.

Tror vi snakker litt forbi hverandre.
Selvsagt har det med innstilling å gjøre, hører du etter feil og er "alltid på vei" foran anlegget så slipper ikke musikken til.
Trikset er å kunne veksle mellom disse, og å koble inn ren nytelse uten kritisk lytting ved behov. 8)

Her snakker vi i allefall i munnen på hverandre .

Det du skriver om stereoperspektiv og pinpoint viser bare at du er hififreak samtidig som musikkelsker, ikke noe unormalt på dette forumet tenker jeg.

Det er vel ingen som debatterer på et hififorum uten å være interessert i lydkvalitet. Man kan jo si at stereoperspektiv og pinpoint er ubetydelig for musikknytelse, men det kan man jo strengt sagt si at klangnaturtrohet og andre parametre også. Mange digger musikk selv on de har et skrotanlegg. Har mye med tilvenning å gjøre, men jeg foretrekker god lyd om jeg har råd alikevel. Kan godt lytte til musikk gjennom Mac -høyttalerne, men forekrekker helt klart anlegget. Vil gjerne ha "alt" om mulig. HiFifreak ordet liker jeg ikke å bruke om meg selv, mer HiFi interessert og opptatt av god kvalitet. Musikk er godt over disse interessene igjen.

Men det du skriver som jeg har uthevet er jeg 100% uenig i.
Stående på Valle Hovin mens jeg hører på Springsteen, eller på Dokkhuset mens jeg hører på Bremnes (noe som flere burde prøvd så kanskje de fatter at det er mer ved dama enn å være hifiprinsesse ) så betyr stereperspektiv og pinpoint NULL, NADA og ingenting!
Da er det artistens fremføring og kommunikasjon, sammen med bandet sitt som betyr noe, og jeg sliter faktisk med å tro på at man kan være opptatt av slike stereoanlegg-aspekter på konsert. Men det er meg, forklar meg gjerne!

Ja, men nå er det stor forskjell om et orkester uten PA-anlegg og Springsteen på Valle Hovin. Når jeg sitter i godstolen hjemme så liker jeg å høre hvor dama synger, at hun ikke virker to meter bred, og opplevelsen av dybde og "luft" mellom intrumentene er flott. For musikkens skyld! De finnes ikke én lydtekniker som tenker på slike ting i studio. Og det er slett ikke sikkert at teknikeren er noen hififreak av den grunn. Så denne negative holdningen til disse tingene skjønner jeg ikke helt . Men det er vel noen som erfarer at de ikke blir så opphengt i lydkvalitet når de distanserer seg fra dem. Da er jo bare fint det, men er vel ikke perspektivet skyld det?

 

[Snickers-is]

Hvis vi nå først skal tillate oss å fortelle folk om de er musikkinteresserte eller ei så vil jeg si det sånn at vi har 2 grupper:

1: Jeg forstår de tekniske aspektene, eller jeg aksepterer at jeg ikke forstår dem.

2: Jeg forstår de tekniske aspektene, men de er egentlig ikke interessante, det finnes så mye som er mer viktig i lyden enn det vi kan måle.

Siste gruppe er det vanskelig å se på som musikkinteresserte da innfallsvinkelen uomtvistelig ikke vil tjene til å "bringe dem nærmere musikken" for å bruke et flåsete uttrykk som mange har lagt sin elsk på.

La oss si man har et oppsett der man ønsker å eksperimentere med en ny komponent. I oppsettet forholder det seg slik at en viktig parameter "A" skal ha verdien "5" for at det aktuelle oppsettet skal yte best mulig.

Gruppe 1 vil da søke etter å få dette oppfylt og gjennom egen eller andres kunnskap sørge for å teste produkter som oppfyller kriteriet der parameter "A=5"

Gruppe 2 vil støtte seg til hva som er ansett for å være "musikalsk", eller av andre grunner fanger deres interesse. For eksempel en formidabel skrytehistorie fra en produsent, en svimlende høy prislapp og muligheten til å bli "den første til å eie..." osv. Sjansen for at parameter A blir 5 er praktisk talt null. Man kan skryte uhemmet av utstyrets kvaliteter, men selv om A er en ikkekvalitativ parameter så vil et avvik fra "5" være ensbetydende med at resultatet forringes kvalitativt.



Når det er sagt så tror jeg ikke man skal mistenke noen for å ikke være musikkinteressert. Det er temmelig ufruktbart og tjener i bestefall som ufine personangrep.

 

[Snickers-is]

Jeg bør vel også legge til at dette representerer ikke folks kunnskap, men folks ståsted etter egen oppfatning. "Jeg forstår" er ikke ensbetydende med at man forstår.

 

[utgatt60135]

Stående på Valle Hovin mens jeg hører på Springsteen, eller på Dokkhuset mens jeg hører på Bremnes (noe som flere burde prøvd så kanskje de fatter at det er mer ved dama enn å være hifiprinsesse ) så betyr stereperspektiv og pinpoint NULL, NADA og ingenting!
Da er det artistens fremføring og kommunikasjon, sammen med bandet sitt som betyr noe, og jeg sliter faktisk med å tro på at man kan være opptatt av slike stereoanlegg-aspekter på konsert. Men det er meg, forklar meg gjerne!

R

Veldig enig. På konsert så kan du jo forsøke å lytte "HIFI-teknisk", det er nytteløst.

Ja, nesten all PA lyd er relativt dårlig lyd uansett.

Da er det musikken som teller, og svært lite annet....

Det tror jeg deg ikke på. Du vil nok neppe ha skrikete lyd, lite trøkk, tynn lyd, pløsete bass osv ....

Men selvsagt er musikkopplevelsen viktigst.

 

[_RoDa_]

Det er vel ingen som debatterer på et hififorum uten å være interessert i lydkvalitet. Man kan jo si at stereoperspektiv og pinpoint er ubetydelig for musikknytelse, men det kan man jo strengt sagt si at klangnaturtrohet og andre parametre også. Mange digger musikk selv on de har et skrotanlegg. Har mye med tilvenning å gjøre, men jeg foretrekker god lyd om jeg har råd alikevel. Kan godt lytte til musikk gjennom Mac -høyttalerne, men forekrekker helt klart anlegget. Vil gjerne ha "alt" om mulig. HiFifreak ordet liker jeg ikke å bruke om meg selv, mer HiFi interessert og opptatt av god kvalitet. Musikk er godt over disse interessene igjen.

Ikke enig. Du kan ikke sidestille 3D, pinpoint og stereoperspektiv med klangnaturtrohet og det jeg kaller "lydens iboende kvalitet".
Det siste går på hvor naturlig anlegget høres ut mens du ligger på sofaen, er ute i gangen eller står på kjøkkenet.
Det første er sweetspotøvelser. Men som jeg sier, for noen er det viktige aspekter ved det å lytte.

Det er et godt poeng at vi alle her inne (til og med inkludert roberten) er til en viss grad utstyr/hifi interesserte. Ingen av oss er kun musikkinteresserte.

Ja, men nå er det stor forskjell om et orkester uten PA-anlegg og Springsteen på Valle Hovin. Når jeg sitter i godstolen hjemme så liker jeg å høre hvor dama synger, at hun ikke virker to meter bred, og opplevelsen av dybde og "luft" mellom intrumentene er flott. For musikkens skyld! De finnes ikke én lydtekniker som tenker på slike ting i studio. Og det er slett ikke sikkert at teknikeren er noen hififreak av den grunn. Så denne negative holdningen til disse tingene skjønner jeg ikke helt . Men det er vel noen som erfarer at de ikke blir så opphengt i lydkvalitet når de distanserer seg fra dem. Da er jo bare fint det, men er vel ikke perspektivet skyld det?

Dette med plasseringen av dama og dybde/"luft" er noe av det som jeg har mistet. Husker jeg var piss irritert da Claptons unplugged kom siden han ikke var plassert midt i senter. ;D
Alle er vi overbeviste om at et godt stereoanlegg gjør musikknytelsen større, men vi skilles litt når det gjelden hva som skal til for å øke nytelsen.
Hvor mange i albumstafettene har snakket om stereoperspektiv, 3D og pinpoint?

R

 

[utgatt60135]

Du kan ikke sidestille 3D, pinpoint og stereoperspektiv med klangnaturtrohet og det jeg kaller "lydens iboende kvalitet".

Nå har jeg aldri skrevet at de er like viktige da. Det mener jeg slett ikke.

Det siste går på hvor naturlig anlegget høres ut mens du ligger på sofaen, er ute i gangen eller står på kjøkkenet.
Det første er sweetspotøvelser. Men som jeg sier, for noen er det viktige aspekter ved det å lytte.

Byttet fra ProAc som du sikkert vil mene er mer "naturtro" enn Focal har ikke endret mine vaner med å høre fra sofaen, ute i gangen osv i det hele tatt. Det meste av musikklyttingen min foregår på den måten. Dessuten var Ikke ProAc stort dårligere på disse parametrene. Perspektivet var nok enda dypere.

I tillegg kan man jo nyte gode 3D, pinpoint og stereoperspektiv egenskaper i godstolen. "Sweetspotøvelser" tyder på at man tenker på lyden. Det gjør jeg bare når jeg bytter utstyr og litt fra og til i kanskje 2 påfølgende uker . Når jeg kjenner anlegget så går det helt bort.

Dette med "naturtrohet" synes mer komplisert for meg enn det er for deg. Komplisert på den måten at alle plater er forskjellige.

Dette med plasseringen av dama og dybde/"luft" er noe av det som jeg har mistet. Husker jeg var piss irritert da Claptons unplugged kom siden han ikke var plassert midt i senter. ;D
Alle er vi overbeviste om at et godt stereoanlegg gjør musikknytelsen større, men vi skilles litt når det gjelden hva som skal til for å øke nytelsen.
Hvor mange i albumstafettene har snakket om stereoperspektiv, 3D og pinpoint?

Jeg blir mer og mer overbevist på at det først og fremst er et verktøy for noen for å komme unna: "Husker jeg var piss irritert da Claptons unplugged kom siden han ikke var plassert midt i senter."

Jeg har faktisk aldri vært "fanget" i lydopplevelser, så jeg tror årsaken til at vi og andre ser dette ulikt i mange debatter over lang tid ligger her. Årsaken til det er kanskje at jeg la HiFi interessen på hylle nesten rett etter første HiFi kjøp grunnet prioriteringer (ca 20 år siden). Kanskje kommer du til å gå tilbake til at du synes det er fint å høre hvor de står uten å irritere seg over "feil"? 3D er en absolutt god ting! Jeg er glad vi har to ører .

 

[utgatt60135]

HiFi interessen min var lagt på hylla i hele 15 år, og under deler av denne tiden hørte jeg mye på klassisk musikk. Jeg likte å være hensatt til konsertsalen i den betydningen at man hører dybden og plasseringene. Det var ikke pga lyden i det hele tatt, men på grunn av musikkopplevelsen. Jeg kunne være fullstendig hensatt til musikken og det inkluderer hele orkestret i "3D". Det smelter sammen til en helhet, og ikke noe seperat om dere skjønner.

En annen klar betydning er at jeg i alle disse årene har jobbet med lyd og bildeopptak. Det betyr at når jeg lyttet med øynene lukket så hadde min hjerne lydopptak som referanse og med bevissthet av at den vanligvis ikke er lik lydreferansen man har som tilskuer.

 

[Snickers-is]

3D, dybde, perspektiv, pinpointing osv er jo bare en følge av at ting er som det skal. Altså ikke et bevis på at ting er som det skal, man kan ha mye av en eller flere slike parametre uten at det andre stemmer, men når alt annet stemmer er også 3D og alt det der på plass.

 

[utgatt60135]

3D, dybde, perspektiv, pinpointing osv er jo bare en følge av at ting er som det skal. Altså ikke et bevis på at ting er som det skal, man kan ha mye av en eller flere slike parametre uten at det andre stemmer, men når alt annet stemmer er også 3D og alt det der på plass.

Nettopp!

Så fremt "alt det der" er å finne på opptaket. Er det godt tilstede så er det positivt, hvis ikke så lever vi fint med det også. Vi får ikke gjort noe med det uansett.

 

[_RoDa_]

Dette med plasseringen av dama og dybde/"luft" er noe av det som jeg har mistet. Husker jeg var piss irritert da Claptons unplugged kom siden han ikke var plassert midt i senter. ;D
Hvor mange i albumstafettene har snakket om stereoperspektiv, 3D og pinpoint?

Jeg blir mer og mer overbevist på at det først og fremst er et verktøy for noen for å komme unna: "Husker jeg var piss irritert da Claptons unplugged kom siden han ikke var plassert midt i senter."

Et verktøy for å komme unna hva?
Jeg forsøker å beskrive hvordan min lytting, og mine "hang ups" har endret seg over tid.

R

 

[EHED]

2. De som presser seg fram i sweetspot og har med egne plater for å dissekere anlegget. Musikkelskere, ofte med teknisk kompetanse, som liker å høre detaljer og plassering av musikere sånn det er på "referansen". Ikke alle er like opptatte av det tonale, men det er viktig at det høres ut som virkeligheten og at instrumenter gjengis korrekt. Litt mindre del av hi-fi menneskene, men likevel ganske mange av oss. Vi har ofte behov for akustikk-tiltak for å få riktig pinpointing og gjerne en romkorreksjon som tar siste delen av frekvensresponsen, samt jobber med etterklang i rommet. I denne kategorien er det også noen som har investert betydelige kroner i anlegg og akustikk-tiltak, men er likevel i hi-fi gruppen. Testing av produkter i denne gruppen går oftest på å "best" mulig lyd i forhold til investeringen.

Sånn da passet det bedre.
Denne gruppen høres temmelig langt unna musikkelskere for min del.
(Legger som vanlig til at jeg ikke har lest i tråden siden s63 og ikke gidder å lese gjennom alt før jeg svarer)
For meg er det du beskriver - meget bra synes jeg! - de fasitsøkende.
Detaljer og plassering, korrekt, pinpointing, romkorreksjon, frekvensrespons, etterklang, akustikk-tiltak, best mulig lyd i forhold til investeringen.

Dette er de som skal ha bevis for at spiller A er bedre enn spiller B, eller at spiller A er god nok fordi den tilfredsstiller alle relevante målinger så det ikke er vits å høre på spiller B, C eller D siden det ikke er mulig å få bedre lyd. Det er de som bryr seg mer om hvor artisten sitter i lydbildet enn hva han gjør, stereo, 3D, pinpointing er kritiske aspekter ved lyden.

Dette i sterk kontrast til de som bryr seg mer om lydens iboende kvaliteter og kan gi slipp på mer "tekniske" aspekter ved gjengivelsen.

EDIT: Jeg er HELT enig med deg at det er disse forskjellene mellom oss audiofile som skaper krangel og misforståelse. Vi er forskjellige, men kanskje ikke så gode til å respektere andres syn på saken når vi ikke er enige.

R

Jeg har vært ute på flere oppdrag hvor målet var å få et middels til meget bra kino-system til å fungere på film.

Etter å ha jobbet med akustikken hos disse, så har det endt med de siste 4 av 5 gangene at eierne spiller mer musikk enn før (han siste er ikke ferdig enda, så det blir nok 5 av 5). Fler av de påstår 90% musikk og 10% film.

De har fått øynene opp for 3D, pinpointing, kontroll på refleksjoner og frekvensgang. Det er utrolig mye morsommere og givende å høre på et fullt symfoniorkester med skikkelig 3D og pinpointing, enn en stor klump som spiller et eller annet sted mellom høyttalerne, mens man ligger på sofaen. Og ja, jeg får gåsehud av mang en sangerinne, klassisk stykke, etc. Dette er nok fordi jeg er musikkelsker og ikke fordi en pling-plong lyd kommer ut akkurat 30 cm til venstre for høyre høyttaler. Jeg vil absolutt ha en riktig klangbalanse også, dette ordnes med en kontrollert frekvenskurve og gode akustikk-tiltak, mens vinkling og plassering skaper totaliteten som jeg karakteriserer som High Fidelity - ikke HighEnd som er noe annet.

 

[utgatt60135]

Et verktøy for å komme unna hva?

Fokus på lyd på bekostning av musikknytelse som har vært diskutert så mye her på HFS. Du har jo snakket mye om det.

 

[utgatt60135]

Det er utrolig mye morsommere og givende å høre på et fullt symfoniorkester med skikkelig 3D og pinpointing, enn en stor klump som spiller et eller annet sted mellom høyttalerne, mens man ligger på sofaen.

Ja!

Det aller flotteste synes jeg er når man bare hengir seg til 100% til musikken og lydbildet ikke føles begrenset av vegger og to lydkilder. Når man ikke hører at lyden kommer fra høyttalere og får en viss (3D)realisme. Det er enda bedre enn sofalytting og monolyd.

 

[_RoDa_]

Et verktøy for å komme unna hva?

Fokus på lyd på bekostning av musikknytelse som har vært diskutert så mye her på HFS. Du har jo snakket mye om det.

IMO har det aldri vært diskutert. Når teamet dukker opp så skaper det skyttergraver og man går i dekning for å unngå å ta stilling til om man lytter på stereo/hifi eller musikk. Jeg tror VidarP tok opp problemstillingen en gang for lenge siden på en bra måte, men det var da også nyttesløst.

Vi har ALLE en viss mengde teknikk/hifi blandet inn i vårt forhold til musikk.
Det er veldig nyttig å tenke gjennom for sin egen del hvordan man lytter og hva man lytter til. Så om vi ikke kan diskutere det så kan forhåpentligvis hver og en tenke litt på det for seg selv?

R

 

[Valentino]

Hvor mange i albumstafettene har snakket om stereoperspektiv, 3D og pinpoint?

Eksellent poengtert.
Tror jeg legger meg på sofaen og hører litt Robert Johnson. 8)

 

[larkus]

Det siste går på hvor naturlig anlegget høres ut mens du ligger på sofaen, er ute i gangen eller står på kjøkkenet.

Så det er ikke tull når kona sier at hun hører at det låter godt (eller dårlig) helt ut på kjøkkenet eller helt opp på badet en etasje over? Det har faktisk skjedd flere ganger mens jeg har drevet og romstrert med anlegget i stua ;D

 

[vredensgnag]

Det handler vel også om opplevelsesfokus, og man skal ikke helt avvise de hifi-relaterte kriteriene for opplevelsen. Det blir som med bilkjøring - om du bruker bilen for å komme deg ut og se på naturen, så vektlegger du Michelin-guiden eller Fodor, og hva disse kan fortelle deg om stedene du er på vei til og hva du skal gjøre der. Og når du etterpå beskriver bilturen er det disse stedene du snakker om, ikke bilen.
Men er du meget bilinteressert, så kan det godt være at opplevelsen beskrives på dennes premisser - veigrep, hvordan motoren arbeider, hvordan den ligger i svingene, hva slags fart du kunne holde, osv.
Og er du veldig bilinteressert, kan det godt være at du relaterer disse til modifikasjoner du har gjort av motor, kraftoverføring, osv. Og om noen spurte deg om hvordan det var i Falslede, som de vet du kjørte forbi, så er du helt blank når du skal svare. Men du har en helsikes bra bil.

Tror dette blir veldig smak og behag, og at det viser til det mulige spennet i tilnærminger til det å gjengi musikk ved hjelp av elektronikk. Men er man meget opptatt av HiFi-gjengivelse, må det vel også være et poeng å ha fokus på den. Er det "kun" musikken man fokuserer på, så finnes det en rekke musikkfora der man kan diskutere disse detaljene, fremfor hvordan høyttalerne og rommet klarer å beskrive dem.

Jeg syns det er givende å få musikere og sangere beskrevet med en romopplevelse i tillegg, og da vektlegger jeg at det skal kjennes realistisk, det jeg hører - er det stereo-opptak så er det også greit at det er en stereogjengivelse.
Men siden jeg kjenner til hvordan det manipuleres med opptak, og hvordan disse puslespilles ihop, så har jeg etterhvert blitt tilhenger av å lytte til minst mulig manipulerte opptak, og jeg trives best med musikken når det jeg hører tilsvarer det jeg opplever i en konsertsal.
Det kan godt være at hifi-kriteriene har fått lov til å fremelske en opptaksteknikk som er urealistisk, som simpelthen ikke kan oppleves med ørene, samme hvor man sitter eller står i forhold til orkesteret - jeg tror selv at det er blitt slik. At mulighetene har fått lov til å overskygge virkeligheten. Det kan være morsomt å lytte til som et stunt, men blir så frakoblet fra det egentlige uttrykket at jeg fort kan miste interesse for det jeg lytter til.
Dette tror jeg er noe den enkelte lytter vil ha sitt helt egne forhold til.

Og er også en årsak til at jeg ofte stusser over hva folk ønsker å oppnå ved sammenligninger mellom anlegg - vi synes å utgå fra at det er noen grunnelement som er ens for alle lyttere, og som vi kan ta utgangspunkt i. Slik er det ikke - hver lytter er unik, på en rekke ulike områder, og har sine egne kriterier for godt og dårlig. Hvilket forklarer hvorfor vurderinger av ulike anlegg (musikk, lytteposisjoner, tiltak) spriker vilt. Dette er vel også årsaken til at enkelte her inne ønsker å "foredle" HFS til å utelukkende handle om HiFi på deres premisser, oftest da definert med utgangspunkt i valgene bak anlegget de selv har stående i egen stue.

Jeg er her inne fordi jeg ønsker å veiledes til kloke kjøp og valg av andre som deler min interesse - om alt fra opptak det er verdt å lytte til hele veien til hva jeg skal gjøre med bakveggen for å unngå uheldige refleksjoner. Og fordi forumet er mangeartet og har innspill fra folk med helt ulike prioriteringer, så finner jeg alltid noe som er av interesse, også når det utfordrer mine egne fordommer.

Jeg tror ikke det er mulig å besvare utgangsspørsmålet i denne tråden slik at alle blir tilfredse med "fasit". Men det er min fordom, "others may beg to differ."

 

[larkus]

Stikkordet er "svinge". Hvis anlegget ikke får musikken til å svinge, så er det ikke hjelp i pin-pointing og holografi.

mvh
larkus