Musikken du knapt tør erkjenne at du IKKE liker.

[ptb]

^ Med unntak av at han blåste liv i Rainbow igjen da, og gjør noen konserter hvert år.

Forøvrig var det ikke mer enn et par år etter den frasen jeg refererte til at han uttalte at han kun lyttet til musikk med røtter i middelalderen, og hadde lyst til å begynne å spille det på et tidspunkt. Hvilket han gjorde.

 

[Sevald]

Roling Stones. Kul knokell gjeng, men har aldri truffet meg.

 

[Proffen]

U2, Sting og til dels Dire Straits har omtrent tilsvarende effekt på meg: ZZZZZZZZZZZZZZZ...............
Elton John spilles aldri, rett og slett fordi han ikke eksisterer i platesamlingen.
Det gjør heller ikke Beatles, Rolling Stones eller Police.
Har ellers også noen motforestillinger mot å spille 70-80talls"helter" som Rainbow, Yes, Uriah Heep, Slade m fl - men det kan gjerne skyldes at man i sin ungdom fikk overdose av såkalt heavy......

Diana Krall gir meg ørlite grann mer enn Norah Jones, som fremkaller akutt komatøse tilstander......

mvh
Proffen

 

[ottone]

Hverken Dylan eller Springsteen har begeistret meg særlig.
Men jeg kjenner noen hyggelige damer som blir svært så blide og positive når jeg setter på disse på vinyl.
Da blir jeg ubevisst langsomt påvirket (tror jeg) sånn at nå liker jeg dem stadig bedre.
Håper det fortsetter sånn.

Zappa er glup og tøff men slitsom å høre på.
Jeg har bare mannlige bekjente som liker Zappa, men de blir ikke så positive og medgjørlige som damene. Like greit, kanskje.
Så Zappa står på stedet hvil hos meg.

 

[Labbis]

Kunne sagt mye om The Beatles, Bowie, Zappa osv. Tror det handler om tid, rom og sted. Har forståelse for at man ikke liker musikk flere tiår tilbake, men kom gjerne med artister man bør like i dag. Har ikke et «elskalbum» på lang tid.

 

[Karl_Erik]

Musikksmak er virkelig forskjellig. Det noen får gåsehud og tårer i øynene av, får andre til å nesten brekke seg. Selv har jeg utallige ganger mannet meg opp til å høre igjennom for så å like Miles' Bitches Brew. No luck so far

Du må ikke gi opp. Jeg kjøpte albumet omtrent på midten av 70-tallet. Det tok meg omtrent 20-30 år, men da ble jeg helt hekta....

 

[Audiophile-Arve]

Beethoven og lignende. Det finnes desverre mange av dem.

Dette var veldig upresist. Er det wienerklassisismen du ikkje likar? Eller symfonikarar? Kanskje det er dauvhøyrde komponistar? Eller musikk frå gamle dagar? Klassisk? Eller austerrikararar? Kanskje du måtte ta ulukkelege pianotimar i barndomen, og at dette forklarar alt?

Jeg synes dette er presist nok, men det kan nok sammenfattes under kategorien wienerklassisismen. Ellers ble det forsøkt å utsette meg for pianotimer i barndommen omtrent samtidig med at jeg ble utsatt for bibelhistorien på flanellograf på søndagsskolen. Begge deler forkastet jeg som upassende tidtrøyte for barn.

Så Schubert går an, altså? Og Dvorak, Smetana og Grieg? Kva med Mozart? Sjølv om det er mykje bra pianomusikk frå han. Flanellograf på søndagsskulen såg eg også, og kom vel etter kvart same konklusjon som deg. Slutta på søndagsskulen som 11-åring, så eg hugsar ikkje heilt detaljane. Pianotimar fekk eg aldri, men vi hadde platespelar heime, som eg fekk bruke. Spelte "Barnas plater nr 2, 5 og 9" og "Det hende i Taremareby" så mange gongar at jenta som passa meg fekk hetta.

 

[otare]

Nå er vel strengt tatt ikke Beethoven wienerklassiker da. Schubert regnes vel som å tilhøre Biedermeierperioden, og Beethoven kan vel kalles begynnelsen på romantikken. Så så presist er det nok ikke aam01

 

[Sst]

Musikksmak er virkelig forskjellig. Det noen får gåsehud og tårer i øynene av, får andre til å nesten brekke seg. Selv har jeg utallige ganger mannet meg opp til å høre igjennom for så å like Miles' Bitches Brew. No luck so far

Du må ikke gi opp. Jeg kjøpte albumet omtrent på midten av 70-tallet. Det tok meg omtrent 20-30 år, men da ble jeg helt hekta....

Og så må det legges til at Bitches Brew er skissen, A tribute to Jack Johnson er det ferdige mesterverket. Fra 1971. Kanskje Miles sin aller beste.

 

[Karl_Erik]

Nå er vel strengt tatt ikke Beethoven wienerklassiker da. Schubert regnes vel som å tilhøre Biedermeierperioden, og Beethoven kan vel kalles begynnelsen på romantikken. Så så presist er det nok ikke aam01

Beethoven er Wienerklassisisme. Riktignok sen.

 

[Karl_Erik]

Musikksmak er virkelig forskjellig. Det noen får gåsehud og tårer i øynene av, får andre til å nesten brekke seg. Selv har jeg utallige ganger mannet meg opp til å høre igjennom for så å like Miles' Bitches Brew. No luck so far

Du må ikke gi opp. Jeg kjøpte albumet omtrent på midten av 70-tallet. Det tok meg omtrent 20-30 år, men da ble jeg helt hekta....

Og så må det legges til at Bitches Brew er skissen, A tribute to Jack Johnson er det ferdige mesterverket. Fra 1971. Kanskje Miles sin aller beste.

Her må jeg erklære meg dypt uenig. Riktignok var Bitches Brew en veldig grov skisse da den ble innspilt i
‘69. Men Teo Macero gjorde den til et mesterverk før den ble utgitt i april 1970.

Jack Johnsen syns jeg ikke når BB til knærne. Det var 1970 den ble innspilt, forresten.

 

[Audiophile-Arve]

Nå er vel strengt tatt ikke Beethoven wienerklassiker da. Schubert regnes vel som å tilhøre Biedermeierperioden, og Beethoven kan vel kalles begynnelsen på romantikken. Så så presist er det nok ikke aam01

Beethoven er Wienerklassisisme. Riktignok sen.

Jah! Klassisk wienerklassisist, faktisk. Og Schubert var ingen møbelsnikkar.

 

[aam01]

Vi kan godt legge til Schubert blant de jeg foretrekker å aldri høre mere av. Bitches Brew derimot.... Men tråden handler ikke om de jeg liker å høre.

 

[otare]

Nei, Schubert var ingen møbelsnekker, men perioden mellom den rene wienerklassisismen (Mozart, Haydn) og den rene romantikken (Schumann, Brahms, Tchaikovsky et.al.) kalles ofte (har jeg lest) for Biedermeier (gjerne tidfestet til ca 1815-1848).

Fra Wikipedia:

"Biedermeier in music is most evident in the numerous publications for in-home music making. Published arrangements of operatic excerpts, German Lieder, and some symphonic works that could be performed at the piano without professional musical training, illustrate the broadened reach of music in this period."

Det beskriver jo Schubert nokså perfekt. Schuberts kammermusikk, klavermusikk og lieder er jo noe av det vakreste som noen gang er skrevet. Melodienes og modulasjonenes mester.

Jeg er også klar over at Beethoven ofte omtales som en wienerklassiker, men i mine ører er Beethovens musikk romantisk og revolusjonær. Det er ikke mye wienerklassisisme i det.

Men tilbake til trådens tema: Jeg er ikke mye fan av den andre Wienerskolen (Schönberg, Berg og Webern).

 

[Audiophile-Arve]

Nei, den andre wienergjengen er travel. Då heller ete wienerpølser.

Shubert er no den mest inderlege av alle romantikarar. Og det er ikkje Beethoven. Høyr skilnaden på symfoniane og strykekvar(kvin)tettane.

 

[otare]

Jeg trodde jo Schubert var wienerklassiker

Nei, Schubert var også romantiker (i Biedermeier-perioden ). De sene strykekvartettene, klavertiroene og strykekvintetten er jo noe av det mest inderlige og vakre som finnes. Beethoven var mer radikal og opprørsk i sitt uttrykk, men det er vel bare Shostakovich som har en strykekvartettsyklus som kan måle seg med Beethoven.

Men nå får det være nok OT.

Jeg liker ikke det Rolling Stones har gjort etter Sticky Fingers. Og jeg liker altså ikke musikken som lages av dagens (youtube-baserte) syngedamer.

 

[Sluket]

Klarer virkelig ikke å høre på disse :
U2
REM
Kari Bremnes
Røyksopp
Bjørk
Lisa Minelli
Frank Sinatra
Cliff Richards
Alt av edm og blackdeathmetal
Og så han derre «born in the usa fyren»

I helsike... - stjålet deler av lista mi som jeg ikke en gang har publisert

 

[Jan M]

Psykedelisk hippie-musikk alà Grateful Dead klarer jeg meg fint uten.

 

[65finger]

Offspring og lignende fra 90tallet. lissom sinna, lissom punkere

 

[t-roten]

Har ett dypt hat-forhold til Coldplay - men jeg har ingen problemer med å erkjenne eller dele mitt syn på dem og deres musikk, så kanskje ikke en for denne tråden...

 

[Audiophile-Arve]

Eg tykkjer Margrethe Munthe sine (pedagogiske?) songar er sterkt oppskrytte.

 

[Valentino]

Schumann. Jeg liker ikke musikken hans. Og Pink Floyd. Urk.

 

[erato]

Schumann. Jeg liker ikke musikken hans. Og Pink Floyd. Urk.

Jeg har relativt trofast kjøpt Pink Floyd skiver men oppdaget at for meg er det veldig lite av det som står seg. Med unntak av noen spor fra Wish You were Here, har jeg sjeldent opplevd musikk som går ut på dato så fort.

Schumann er vel erkeromantikeren fremfor noen og jeg kan forstå at det kan bli vel mye. Har du prøvd de senere sangsyklusene (Dichterliebe)? For alle som har opplevd heftige forelskelser som ung, bør den treffe en streng…..

 

[Karl_Erik]

Eg tykkjer Margrethe Munthe sine (pedagogiske?) songar er sterkt oppskrytte.

Kanskje det. Men syns ikke Kristin Clemet sine tekster er så veldig mye bedre...

 

[otare]

Schumann. Jeg liker ikke musikken hans. Og Pink Floyd. Urk.

Jeg har relativt trofast kjøpt Pink Floyd skiver men oppdaget at for meg er det veldig lite av det som står seg. Med unntak av noen spor fra Wish You were Here, har jeg sjeldent opplevd musikk som går ut på dato så fort.

Schumann er vel erkeromantikeren fremfor noen og jeg kan forstå at det kan bli vel mye. Har du prøvd de senere sangsyklusene (Dichterliebe)? For alle som har opplevd heftige forelskelser som ung, bør den treffe en streng…..

Ingen stor Pink Floyd fan jeg heller. Det er vel noe fra Wish you were here som spilles sammen DSOTM og The Wall. Atom heart mother og Meddle er jo morsomme innimellom, men knapt noe man orker å høre ofte.
Når det gjelder Schumann er det stort sett kammermusikken hans jeg vender tilbake til. Strykekvartettene er flotte. Og klaverkvintetten op. 44. Den kunne vært skrevet av Schubert. Det er jo kvalitetsstempel nok!

 

[Gunzi]

Alt av Wagner. Har prøvd, men det går bare ikke. Lange pompøse transportstrekk, for så å få små forløsninger, før det bærer avsted igjen.
Har prøvd live også, men blir sittende og se undrende på de rundt meg. Kan skyldes mangelfull oppdragelse eller genfeil, det er teorien til noen venner som ikke deler mitt syn.

 

[Syncrolux]

Schumann.... er ikke det han derre bankraner'n ?

 

[Audiophile-Arve]

Eg tykkjer Margrethe Munthe sine (pedagogiske?) songar er sterkt oppskrytte.

Kanskje det. Men syns ikke Kristin Clemet sine tekster er så veldig mye bedre...

Same ulla.

 

[grammofon]

Eg tykkjer Margrethe Munthe sine (pedagogiske?) songar er sterkt oppskrytte.

Kanskje det. Men syns ikke Kristin Clemet sine tekster er så veldig mye bedre...

Same ulla.

Jeg forstår denne lille passiaren slik at Clemets tekster låter som musikk i deres ører? Det er jo litt av en attest å gi- uansett om man anser musikken som harmonisk eller ikke. Tråden handler jo om musikk man knapt tør erkjenne at man ikke liker.

 

[Audiophile-Arve]

No tolkar du vel stridt, Grammfon. Les du nøye, ser du at passiaren omtalar mishag ved Margrethe Munthe sine åndsverk. Døme:
"Nei, nei gutt - dette må bli slutt" (for eit mas)
" Å jeg vet en seter - der er mange gjeter (gjete er eit verb, som her står i presens. Substantivet "gjet" har aldri eksistert, heller ikkje på Munthe si tid)
"Hurra for deg som fyller ditt år!Ja, deg vil vi gratulere! Alle i ring omkring deg vi står,og se, nå vil vi marsjere.Bukke nikke neie, snu oss omkring,
danse for deg med hopp og sprett og spring.(kva i helvete er det slagt tåpeleg framferd under ei bursdagsfeiring? Og korleis er det ein "snur oss omkring"?

Ut frå dette bør du ha fått eit rimeleg innsyn i kor høgt eg held Clemet.

 

[otare]

Alt av Wagner. Har prøvd, men det går bare ikke. Lange pompøse transportstrekk, for så å få små forløsninger, før det bærer avsted igjen.
Har prøvd live også, men blir sittende og se undrende på de rundt meg. Kan skyldes mangelfull oppdragelse eller genfeil, det er teorien til noen venner som ikke deler mitt syn.

Til og med Tannhäuser og Lohengrin?
Selv om jeg liker Wagner må jeg innrømme at da jeg så Parsifal i Praha ble det litt langtekkelig.

Noe jeg synes er rart, i og med at jeg vanligvis liker den musikkgenren de representerer, er at jeg aldri har fått øynene opp for Genesis.

 

[grammofon]

No tolkar du vel stridt, Grammfon. Les du nøye, ser du at passiaren omtalar mishag ved Margrethe Munthe sine åndsverk. Døme:
"Nei, nei gutt - dette må bli slutt" (for eit mas)
" Å jeg vet en seter - der er mange gjeter (gjete er eit verb, som her står i presens. Substantivet "gjet" har aldri eksistert, heller ikkje på Munthe si tid)
"Hurra for deg som fyller ditt år!Ja, deg vil vi gratulere! Alle i ring omkring deg vi står,og se, nå vil vi marsjere.Bukke nikke neie, snu oss omkring,
danse for deg med hopp og sprett og spring.(kva i helvete er det slagt tåpeleg framferd under ei bursdagsfeiring? Og korleis er det ein "snur oss omkring"?

Ut frå dette bør du ha fått eit rimeleg innsyn i kor høgt eg held Clemet.

Nynorskfolk skal en tydeligvis ikke spøke med. Men siden du byr opp til dans:

Heter det ikke "Å jeg vet en seter, med så mange gjeter"?
Jeg vet ikke hvor du har det fra at substantivet "gjet" aldri har eksistert. Man finner det i eldre riksmålstekster, og dikteren har nok ikke bare funnet på ordet fordi det skal tilpasses enderimet.
Hvis du er interessert i andre riksmålsord som sjelden er i bruk i dag, kan du jo sjekke denne linken, der også "gjet" er oppført (som substantiv og ikke imperativ av "å gjete"):

https://frisprog.nu/utfasede-riksmalsord/


For å forstå "oppførselen" som er beskrevet i bursdagssangen, vil jeg anbefale deg å lese hele teksten. Den lyder slik:

"1. vers:
Hurra for deg som fyller ditt år!
Ja, deg vil vi gratulere!
Alle i ring omkring deg vi står,
og se, nå vil vi marsjere.
Bukke nikke neie, snu oss omkring,
danse for deg med hopp og sprett og spring.
Ønske deg av hjertet alle gode ting!
Og si meg så, hva vil du mere?
Gratulere!
2. vers:
Høyt våre flagg vi svinger. Hurra!
Ja, nå vil vi riktig feste!
Dagen er din, og dagen er bra,
men du er den aller beste!
Se deg om i ringen, hvem du vil ta!
Dans en liten dans med den du helst vil ha!
Vi vil alle sammen svinge oss så glad:
En av oss skal bli den neste!
Til å feste! "


Så vidt jeg kan se, beskriver Munthe her selskapsleken "Slå på ring", som på den tiden (i 1911) - og også senere (i alle fall i gode borgerlige kretser) - ble mye benyttet ved fødselsdagsfeiringer. Med andre ord en helt normal oppførsel.....8)


"Omkring" betyr i den sammenhengen det er brukt "rundt". Å "snu seg rundt" er vel ikke så merkelig, selv ikke på Hi-Fi sentralen?

Når dette er skrevet, kan jeg jo innrømme at heller ikke jeg er spesielt begeistret for bursdagssangen. Problemet er at alternativet "Happy Birthday to You", er amerikansk vare av verste Trump-slag. Det er selvfølgelig en mulighet å la være å synge noen bursdagssang, men da blir barna skuffet, og man er over i kategorien "Jehovas Vitner".


Vanskelig dette her..... Men uansett godt nytt år.

 

[Valentino]

Hurra for deg er Munthe på sitt beste, og det er godt. I min svigerfamilie synges alltid begge vers med fynd, klem og dans. Det er fint.

Men hun har sine svin på skogen.

 

[Karl_Erik]

Heter det ikke "Å jeg vet en seter, med så mange gjeter"?
Jeg vet ikke hvor du har det fra at substantivet "gjet" aldri har eksistert. Man finner det i eldre riksmålstekster, og dikteren har nok ikke bare funnet på ordet fordi det skal tilpasses enderimet.
Hvis du er interessert i andre riksmålsord som sjelden er i bruk i dag, kan du jo sjekke denne linken, der også "gjet" er oppført (som substantiv og ikke imperativ av "å gjete"):

Nå er saken den at den opprinnelige teksten hadde en ekstra "e" i ordet "gjeter". Egentlig en liten frekkis fra fru Munthe. Men dette ble sensurert, og for å få sangen inn i barnas sangbøker aksepterte hun å justere litt på teksten.

Den opprinnelige teksten lød:
Å, jeg vet en seter med så mange gjetere!
Noen har en bjelle når de går i fjellet
Gjeterne, de springer, bjellene, de klinger
o.s.v.

Man kan bare tenke seg hvilke fantasier dette kunne satt i sving hos unge, ubefestede sjeler...

 

[Audiophile-Arve]

No er ikkje nynorsk tema her, men riksmål. Besserwisser-Margrethe skreiv ganske konservativt riksmål. Men sjølv ikkje den mest gammalmodiske rikssmålsordbok har skriv "geit" med denne bøyingsforma: en gjet (ub.form eintal) - gjeten (b.form eintal). gjeter (ub.form fleirtal, men også eit substantiv for ein som passar dyra) - gjetene (b.form fleirtal)
Konklusjonen må vere at dama fann opp ord for å få teksten til å gå opp, noko som er like ille som naudrim. Eller så hadde ho ein dialekt som utelukka dette fantasiske dyret geit.

Så denne bursdagssongen. For det er ikkje leiken "slå på ring(en), der ein står i ring, men syng fylgjande

"slå på ring(en), slå på ring(en), slå på den (hvem) du vil,
Slå på ring(en), slå på ring(en), slå på kjæresten din."

Heilt annan melodi, og totalt anna konsept enn:
" Alle i ring omkring deg vi står,
og se, nå vil vi marsjere.
Bukke nikke neie, snu oss omkring,
danse for deg med hopp og sprett og spring."
-å snu seg omkring er heilt ukorrekt grammatisk. Ein bør i det minste snu seg omkring noko. Men trur du ikkje dama igjen hadde behov for eit naudrim?

Eg likar ikkje dama. Basta!

 

[grammofon]

Heter det ikke "Å jeg vet en seter, med så mange gjeter"?
Jeg vet ikke hvor du har det fra at substantivet "gjet" aldri har eksistert. Man finner det i eldre riksmålstekster, og dikteren har nok ikke bare funnet på ordet fordi det skal tilpasses enderimet.
Hvis du er interessert i andre riksmålsord som sjelden er i bruk i dag, kan du jo sjekke denne linken, der også "gjet" er oppført (som substantiv og ikke imperativ av "å gjete"):

Nå er saken den at den opprinnelige teksten hadde en ekstra "e" i ordet "gjeter". Egentlig en liten frekkis fra fru Munthe. Men dette ble sensurert, og for å få sangen inn i barnas sangbøker aksepterte hun å justere litt på teksten.

Den opprinnelige teksten lød:
Å, jeg vet en seter med så mange gjetere!
Noen har en bjelle når de går i fjellet
Gjeterne, de springer, bjellene, de klinger
o.s.v.

Man kan bare tenke seg hvilke fantasier dette kunne satt i sving hos unge, ubefestede sjeler...

Mener du med dette at "gjetere" var flertallsform for dyrt "gjet" - eller? Viktig å få avklart dette. Jeg velger nå å holde meg til den "sensurerte versjonen".

Red: Er du sikker på at Munthe opprinnelig ikke skrev "gjete". Det var vel en vanlig flertallsform den gangen....2Gjetere" høres feil ut.....men jeg bøyer meg dersom du kan dokumentere det du skriver....

 

[grammofon]

No er ikkje nynorsk tema her, men riksmål. Besserwisser-Margrethe skreiv ganske konservativt riksmål. Men sjølv ikkje den mest gammalmodiske rikssmålsordbok har skriv "geit" med denne bøyingsforma: en gjet (ub.form eintal) - gjeten (b.form eintal). gjeter (ub.form fleirtal, men også eit substantiv for ein som passar dyra) - gjetene (b.form fleirtal)
Konklusjonen må vere at dama fann opp ord for å få teksten til å gå opp, noko som er like ille som naudrim. Eller så hadde ho ein dialekt som utelukka dette fantasiske dyret geit.

Så denne bursdagssongen. For det er ikkje leiken "slå på ring(en), der ein står i ring, men syng fylgjande

"slå på ring(en), slå på ring(en), slå på den (hvem) du vil,
Slå på ring(en), slå på ring(en), slå på kjæresten din."

Heilt annan melodi, og totalt anna konsept enn:
" Alle i ring omkring deg vi står,
og se, nå vil vi marsjere.
Bukke nikke neie, snu oss omkring,
danse for deg med hopp og sprett og spring."
-å snu seg omkring er heilt ukorrekt grammatisk. Ein bør i det minste snu seg omkring noko. Men trur du ikkje dama igjen hadde behov for eit naudrim?

Eg likar ikkje dama. Basta!

To ulike sanger med ulike melodier. Men teksten i den ene sangen kan jo beskrive aktiviteten når barna synger den andre sangen.


Med hensyn til "gjet" som angivelig kun Margrethe Munthe har funnet opp. Om du ikke er overbevist gjennom min første link, så hva med dette som jeg raskt fant på nettet:

Tror aldri mine besteforeldre skrev annet enn en gjet-gjeten-flere gjeter- alle gjetene. Ordet geit var det helt uaktuelt for dem å ta inn i sin munn.

Tror jeg stanser med dette - ikke meningen å legge opp til noen krangletråd.

 

[aam01]

Det er lenge siden jeg har lest en tråd som når disse høydene og som formidler viktig og grunnleggende kunnskap på en så god og illustrerende måte. Kabeltråder er ingen ting i forhold.

 

[X186841]

Det ender sjelden med att da vart slik dritefika mydlo dei i kabeltrådene, der er det mer drittslenging.

 

[Sluket]

Er selv en stor Wagner fan (i likhet med en annen nå avgått despot ) - som motvekt til all barokksk skalaonani som jeg IKKE er så glad i, og her finnes definitvt ingen innspillinger inneholdende torturinstrumentet cembalo, ei heller musikk komponert av Élisabeth Jacquet de La Guerre.....