MQA - The awakening

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Karl_Erik

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    31.10.2002
    Innlegg
    1.910
    Antall liker
    791
    Torget vurderinger
    1
    Mr BS viser nok til sitt Meridian Lossless Packing-format, MLP, fra ca 1999. Det var en integrert del av DVD-A, og døde fordi han insisterte på drakoniske DRM-betingelser som f eks forbud mot digitalutganger fra dingsene.
    Grunnen til at DVD-A døde er nok sammensatt, og har også i stor grad sammenheng med et for mange håpløst brukergrensesnitt for et rent lydformat, ved at det krevde bruk av skjerm. Særlig for 20 år siden. På den tiden var det grunnen til at jeg big-time foretrakk MC-SACD fremfor DVD-A. Og på DRM-fronten hadde vel både DVD-A og SACD omtrent de samme begrensningene.
    Å pakke audiodata i en gzip container var vel en nokså opplagt idé i UNIX-verdenen mange år før det. FLAC, som gjør lossless coding av audiodata bedre enn MLP, er gratis og har åpen kildekode slik at man kan sjekke hva tingen finner på, kom i 2001, og det var finito for MLP.
    MLP levde videre, og ble en del av Dolby trueHD på Blu-ray.
    Det er også fristende å påpeke den historiske ironien i å lansere et lossless-format i 1999 (da båndbredde var dyrt og ISDN-linje var en ting vi hadde) og gjenoppstå som forkjemper for et lossy format for å spare båndbredde i 2021 (når båndbredde er billig og de fleste av oss har fiber med kapasitet til å overføre et antall ukomprimerte 24/96 audiokanaler samtidig). 2x24x96k = 4,6 Mbit/s.
    Her må man ta med det bakteppet at DVD-A og Blu-Ray med Dolby TrueHD var diskbaserte formater beregnet i stor grad for multikanal, mens MQA er et format som har (hadde) aktualitet for strømmetjenester, og til og med i land som ikke har helt den samme digitale infrastrukturen og økonomien som Norge. Og også MQA må ses mer i et 2014- enn et 2021-perspektiv. Aktualiteten i Norge i 2021 er på hell.
     

    PeriodeLytter

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    26.02.2013
    Innlegg
    1.551
    Antall liker
    981
    Ja, jeg har sett videoen. Lindberg forklarer ganske detaljert hvordan han har samlet opp et bibliotek av testfiler kjørt gjennom ulike A/D-convertere, og hvordan han har lyttet seg frem til hva han mener låter best som "korreksjon" for hver enkelt. Og da kan han slå opp der når han vet at en viss ADC har vært brukt. Greit nok, som en del av en manuell prosess. Den delen jeg er langt mer skeptisk til er denne "plug-in'en" for batchprosessering. Han sier at det er "enklere enn man skulle tro" å kjenne igjen en ADC fra "signaturen" den legger igjen, men han sier veldig lite om hvordan det gjøres. Han henviser til algoritmer for gjenkjenning av sanger etc, og sier at dette fungerer omtrent på samme måte. Det har jeg vanskelig for å tro. Å skille ut den signaturen på et ferdigmikset musikksignal er mer som "unscrambling an egg". Det handler ikke om å identifisere melodi eller rytme, men om å skille ut om små forskjeller i transientforløp ved høye frekvenser skyldes noe på opptaket eller artifakter fra ADC'en, uten å vite hva signalet egentlig skal være. Jeg mistenker at Lindberg bare gjentar hva Mr BS har fortalt ham, uten egentlig å ha noen spesiell innsikt i hvordan dette gjøres.

    Dette ville formodentlig vært nokså rett frem hvis man kunne sende et testsignal som en impuls eller en firkantbølge gjennom innspillingskjeden. Da ville man få en identifiserbar signatur og kunne lett se hva slags filter som ble brukt. Men slike testsignaler er visstnok "ugyldig input" til MQA codec, og å hente ut en slik påstått signatur fra et på forhånd ukjent musikksignal er en helt annen historie.

    Uansett, "ringingen" er bare en konsekvens av at signalet har begrenset båndbredde, og vi har visst hvordan dette skal løses i minst 30 år. Man oppsampler helt enkelt signalet til 4x, 8x eller 16x, får langt større båndbredde å arbeide med, og kan bruke et slakkere filter. Hele utgangspunktet er et forsøk på å løse et allerede løst problem.
    Ja, det BS spekulerer i er at han alltid kommuniserer som om innspilling av musikk foregår slik Morten 2L gjør mange av sine album. Det vil si teknikker stort sett ballanserer amplitudenivåer til et lydformat som ikke kan behandles i post. Alt arbeidet er utført i pre med valg av mikrofoner, plassering av disse og innspillingslokasjon.

    Men det ikke slik flertallet av album i dag produseres. TAS postet en lenke til en veldig god video som greit viser hvorfor MQA Ltd sitt tenkesett ikke fungerer for det meste av musikk som spilles inn i dag eller for tape transfers som på et tidspunkt har vært multi-track post produsert. En vær multisporsinnspinng som nyttegjør denne type post-verktøy resamples med filtre kan vanskelig spores til ADC da plugg-inn gjør resampling og dither.

     

    erk

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    16.01.2015
    Innlegg
    1.054
    Antall liker
    1.223
    Sted
    Tårnåsen
    Husk at selve formatet i utgangspunktet ikke endrer på dynamikken i det innspilte materialet. Det er det tilgjengelige rommet for dynamikk som reduseres fra 96dB til noe som er alt fra litt mindre til langt mindre avhengig av frekvens. Det er i hovedsak fra 10kHz og oppover at dette skjer.

    Dersom dynamikken er begrenset i innspillingen fra før, noe som er svært vanlig, og støygulvet er høyere enn støygulvet i MQA-containeren, noe som også er svært vanlig, så fungerer dette. Det er i de tilfellene der man trenger det fulle dynamikkområdet man har i 16 bits filformatet at man vil komme til kort med MQA. I de tilfellene der man trenger enda mer har vi altså 24-bits formatet.


    Jeg kan forklare litt mer hvordan dette med bits, dynamikkområde og oppløsning virker:
    Se for deg at vi begynner på toppen, altså på klippegrensa til formatet. Så har vi et format som er bare 2 bit. Vi har 1V ut når begge er på. Når vi slår av den ene synker dette til 0,5V, som er 6dB lavere. Dette er den største biten og refereres ofte til som MSB (Most Siginificant Bit). Når vi slår av den andre synker spenningen til 0,25V. Denne er altså halvparten så stor som den første, men når den første er slått av representerer den den største biten av signalet. Men siden systemet her er bare 2 bit vil dette være systemets LSB (Least Significant Bit). Dersom begge bitene er på, og vi slår av bare den minste, har vi 0,75V ut. Det betyr at disse to bitene kan produsere et dynamikkområde på 12dB (forskjellen på 0,25 og 1V) og i tillegg kan de produsere spenningene 0,25, 0,5, 0,75 og 1V, altså 4 ulike nivåer som representerer oppløsningen.

    For et 16-bits system, der hver bit er 6dB, betyr dette at det totale dynamikkomfanget er 96dB og oppløsningen er 65536 ulike nivåer. For et 24 bits system er tilsvarende tall 144dB og 16,7 millioner ulike nivåer.

    Det kan høres tiltalende ut med 16,7 millioner nivåer sammenliknet med "bare" 65536, men husk da endelig på at disse nivåene filtreres bort med ekstremt stor presisjon, og forskjellen på 16 og 24 bit er det svært få avspillingskjeder som er i stand til å gjengi. Det betyr i realiteten at man lytter ved 120dB og har et støygulv på mindre enn 24dB. Ørene sliter heftig med å henge med på 16-bitsformatet, og det gjør også høyttalere. Forsterkere og linjetrinn klarer som regel opp mot 20 bit om de er svært velkonstruerte men mange snakker villig vekk om oppløsning i systemer som har S/N på under 80dB i forsterkeren, og høyttalere som gir seg når forsterkeren har 10dB igjen, så i realiteten har de rundt 70dB headroom. Det er under 12 bit. Vinylformatet skal angivelig klare omkring 14 bit når alt er svært optimalisert men det er også vanskelig å finne RIAA-trinn som klarer 14 bit.

    Mange har simpelthen litt for lett for å ta i bruk ord som "oppløsning" og "dynamikk". Sist jeg fikk demonstrert vinyl på svært høyt nivå i et anlegg til mange millioner var min første tanke at "her var det fryktelig mye forvrengning". Anleggets eier kommenterte selv "hør hvor stort dette låter!". Jeg kunne ikke annet enn å gi ham rett i at forvrengning også låter ganske stort, men siden jeg kjenner innspillingen godt savnet jeg dynamikk og presisjon. Det var som å lytte til en live opptreden, men være blant de uheldige som ikke fikk plass inne i rommet der det hele foregår.

    Men tilbake til MQA. Fra 10kHz og opp til 40kHz skjer det noe spesielt med MQA. Man tar simpelthen et trekantet vindu som går fra omkring 8 bit ved 22kHz og ned til kanskje bare 3-4 bit ved 44kHz. Så vender man dette rundt halve samplingfrekvensen, slik at oktaven mellom 22 og 44kHz havner mellom 11 og 22kHz. Til dette trenger man å låne de 8 svakeste bitene ved 22kHz, og ved 11kHz låner man en del færre bit, men alt stjeler altså fra de tilgjengelige 16 bitene. Over disse bitene ligger det et teoretisk støygulv slik at disse bitene ikke skal være hørbare. På sine målinger hadde ikke Golden Sound puttet inn et slikt støygulv, og dermed ble det hele svært transparent. Golden Sound hevdet da på sin side at disse dataene ikke er under støygulvet, og det har de rett i så lenge det er en innspilling med hele 16-bits dynamikkområdet intakt. MQA på sin side hevder at vanligvis er det plenty med støy her så man lett kan stjele bitene som ligger nede i støygulvet til noe annet, og i mange tilfeller stemmer MQA sin påstand men ikke alltid.

    Sånn sett blir MQA sin påstand likeverdig med å hevde følgende:
    De fleste innspillinger er under 12 bit i oppløsning. Dermed trenger vi ikke lenger 16-bits formatet men kan klare oss med 12 bit heretter, og dette blir vårt nye hi-rez format. I stedet gir vi dere høyere samplingfrekvens.

    Men det som gjør selve påstanden svært tåpelig i mine øyne er at den store fordelen man kunne få med høyere samplingfrekvens er å slippe det høye støygulvet under 20kHz for risikoen for interferens mellom audio og samplingfrekvens er langt mindre for en høyere samplingfrekvens. Men for at MQA skal virke må man ha med seg det høye dithering-støygulvet fra 44kHz-innspillingen, og dermed forsvinner hele fordelen med høyere samplingfrekvens.
    Veldig bra innlegg. Dynamikken vi i praksis trenger i vanlige lytterom over støygulvet uten å miste hørselen vår permanent er absolutt ikke mere enn 16 bit, sannsynligvis en god del mindre. Det merker jeg godt når jeg hører på vinyl som er mer enn tilstrekkelig selv om jeg faktisk kan høre at plata snurrer før det blir noe lyd gjennom mine svært effektive høyttalere. Men det er samtidig da jeg lurer, og igjen veldig subjektivt (beklager), at det er noe med høyere oppløst lyd som låter bedre selv om det ikke "bør" ha noen betydning etter at et analogt signal rekonstrueres? Er det bare innbilning eller er vi i stand til å skjelne detaljer som digitalteknikken sier ikke er mulig? Eller kanskje summen av all digitalprosessering i etterkant av kilden har en viss fordel av 24 gode bits som utgangspunkt? Jeg tror ikke det er bare innbilning etter å ha hørt på så mange 44/16 og 24/96 og forsåvidt også MQA. Kan det ha sammenheng med andre parametere, som for eksempel tilstrekkelig headroom og bitdybde til oppsampling uten at det resulterer i inter-sample overs i de fleste DAC'er? Alternativt at bedre opptak fra ambisiøse teknikere gjerne tar i litt i forhold til formatet det releases på - 2L er et nydelig eksempel sånn sett - det er også en fullverdig god teori i mitt hode.. Jeg spekulerer mest må jeg innrømme..
     
    Sist redigert:

    Asbjørn

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    29.921
    Antall liker
    22.109
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Kanskje den viktigste grunnen er bedre mastringer. Det finnes loudnesswarhelvetifiserte 24-bits innspillinger også, men det er liksom ikke så mye poeng når det er 144 dB dynamikk å ta av allerede før man begynner å snakke dither og noise shaping. Sample rate på 88,2 eller 96 kHz er også nok i mengder til å sikre at digitale antialiasing- og rekonstruksjonsfiltre ikke har noen som helst hørbar betydning. Alle eventuelle artifakter er langt ovenfor hva noe menneske kan høre. Og da behøver man ikke holde på med fiksfakserier for å tvinge inn litt mer enn hva som egentlig passer i 16 bits og 44,1 kHz.

    De som designet Red Book CD med 16 bits og 44,1 kHz PCM hadde jo tenkt, og med noise shaping og oversampling er den boksen evig stor nok, men 20 bits og 48 kHz hadde gjort det litt enklere, og 24 bits/96 kHz har så mye plass at det ikke engang er morsomt å dra frem et skohorn. Det behøver ikke mastres med dither, noise shaping og anitialiasing.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    12.344
    Antall liker
    10.597
    Sted
    landskapet uten motstand
    Dr Dong har så vidt jeg har sett ikke bidratt med annet enn å lage kvalm, og komme med personangrep. Og jo nærmere midnatt, jo styggere ser de ut til å være.
    å påpeke distraksjoner ansees vel gjerne som kvalmeri.

    dog, intet gir vel større velbehag enn å gjøre det en anklager nesten for.
     

    erk

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    16.01.2015
    Innlegg
    1.054
    Antall liker
    1.223
    Sted
    Tårnåsen
    De som designet Red Book CD med 16 bits og 44,1 kHz PCM hadde jo tenkt, og med noise shaping og oversampling er den boksen evig stor nok, men 20 bits og 48 kHz hadde gjort det litt enklere, og 24 bits/96 kHz har så mye plass at det ikke engang er morsomt å dra frem et skohorn. Det behøver ikke mastres med dither, noise shaping og anitialiasing.
    Akkurat. Og da er det neste spørsmålet, for å få oss tilbake til tråden, om MQA hjelper sånn sett.
    Tidligere slukte jeg markedsføringen til MQA ganske rått men jeg har vel innsett nå at det er ingen gode grunner til at MQA skal hjelpe på noen måte annet enn at mastringen fortsatt er bevart som 24/x før den ødelegges "littegran" med MQA encoding og videre distribusjon? Hvor mye den ødelegges er vel forstatt litt uavklart. Men forsatt en smule bedre enn loudnesswar 44/16-bit, i hvert fall med full unfold? Kan det være noe i det?
    Pluss, det er jo ganske tydelig hvem som gidder å publisere ting i 24/96 eller bedre. Det er artister og produsenter som er opptatt av lyd, så det meste av forskjellen i lydkvalitet som kan observeres ligger kanskje primært i bedre opptak, bedre utstyr og større vilje til å lage god og mindre komprimert lyd? Jeg synes det er nesten latterlig å høre på enkelte gamle utgivelser på vinyl og sammenlikne med streamede versjoner i "cd-kvalitet". Toto av alle ting er et godt eksempel. De som har en god vinyl-rigg skjønner kanskje hva jeg snakker om.
    Men med gode digitale opptak foretrekker jeg 24/96 framfor vinyl uten tvil. Og personlig inkluderer jeg også MQA fra for eksempel 2L i den lille massen av gode innspillinger. Men trenger vi MQA? Nei ikke når vi har bedre alternativer.
     
    Sist redigert:

    Asbjørn

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    29.921
    Antall liker
    22.109
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Hvor mye den ødelegges er vel forstatt litt uavklart. Men forsatt en smule bedre enn loudnesswar 44/16-bit, i hvert fall med full unfold? Kan det være noe i det?
    Det er litt uavklart hvor mye den ødelegger, men den gir ihvertfall ikke 24 bits oppløsning på noe som helst. Den gjør ikke noe for å hindre loudness war, siden den mastringen skjer før MQA-koding. Det er klart et MQA-opptak kan låte bedre enn et av de verste loudnesswarhelvetene, men det er ikke MQA’s fortjeneste.

    MQA ser ut til å gjøre to ting med signalet, som vi kan si ganske sikkert:
    - Det ofrer et antall bits i det hørbare området for å få med litt ultrasonisk innhold over 20 kHz. Oppløsningen faller med frekvens ihht «MQA-trianglet». Øverst i diskanten er det bare noen få bits oppløsning.
    - Det gjør en alternativ tilnærming til antialiasing- og rekonstruksjonsfilter som glatter ut impulsgjengivelsen. Det gir også et visst nivåfall øverst i diskanten. Dette er den mest hørbare endringen.

    Kombinasjonen av den «nedfoldingen» og det slakke filteret skaper digital aliasing, hvor det oppstår et antall frekvenser som ikke var på opptaket (dvs forvrenging). Disse ligger for det meste høyt i det hørbare området og oppover. Det meste av ultrasonisk innhold på en MQA-innspilling er ikke bevart ultrasonisk innhold fra den opprinnelige filen, men digital aliasing fra audiobåndet.

    Det hele er bare helt unødvendig.
     

    bambadoo

    Æresmedlem
    Moderator
    Ble medlem
    11.10.2002
    Innlegg
    20.752
    Antall liker
    7.923
    Sted
    Lørenskog
    Torget vurderinger
    15
    Ja. Hvordan skulle det gå til, med mindre opptaket inneholder kjente testsignaler som kan brukes til slik systemidentifikasjon? Det vil være en meget krevende mønstergjenkjenningsoppgave å hente ut dette fra et musikkspor, og MQA påstår at testsignaler er «ugyldig» input. Og hva om to forskjellige ADC’er ble brukt i et multisporsopptak?
    Ja, jeg har sett videoen. Lindberg forklarer ganske detaljert hvordan han har samlet opp et bibliotek av testfiler kjørt gjennom ulike A/D-convertere, og hvordan han har lyttet seg frem til hva han mener låter best som "korreksjon" for hver enkelt. Og da kan han slå opp der når han vet at en viss ADC har vært brukt. Greit nok, som en del av en manuell prosess. Den delen jeg er langt mer skeptisk til er denne "plug-in'en" for batchprosessering. Han sier at det er "enklere enn man skulle tro" å kjenne igjen en ADC fra "signaturen" den legger igjen, men han sier veldig lite om hvordan det gjøres. Han henviser til algoritmer for gjenkjenning av sanger etc, og sier at dette fungerer omtrent på samme måte. Det har jeg vanskelig for å tro. Å skille ut den signaturen på et ferdigmikset musikksignal er mer som "unscrambling an egg". Det handler ikke om å identifisere melodi eller rytme, men om å skille ut om små forskjeller i transientforløp ved høye frekvenser skyldes noe på opptaket eller artifakter fra ADC'en, uten å vite hva signalet egentlig skal være. Jeg mistenker at Lindberg bare gjentar hva Mr BS har fortalt ham, uten egentlig å ha noen spesiell innsikt i hvordan dette gjøres.
    Screenshot 2021-06-22 at 10.25.16.png


    The band stopped recording during the summer of 1990 to tour in support of the release of Glider.[17] When Moulder returned to the project in August, he was surprised by how little work had been completed. By that point, Creation was concerned by how much the album was costing.[18] Moulder left again in March 1991 to work for the Jesus and Mary Chain.[19] In an interview with Select, Shields explained the stop-start nature of his recording, using "When You Sleep" as an example:

    We recorded the drums in September '89. The guitar was done in December. The bass was done in April. 1990 we're in, now. Then nothing happens for a year really. So it doesn't have vocals at this stage? No. Does it have words? No. Does it even have a title? No. It has a song number. "Song 12" it was called. And ... I'm trying to remember ... the melody line was done in '91. The vocals were '91. There were huge gaps though. Months and months of not touching songs. Years. I used to forget what tunings I'd used.[20]
    The vocals were taped in Britannia Row and Protocol studios between May and June 1991, the first time vocalist Bilinda Butcher was involved in the recording. Shields and Butcher hung curtains on the window between the studio control room and the vocal booth, and communicated with the engineers only when they would acknowledge a good take by opening the curtain and waving. According to engineer Guy Fixsen, "We weren't allowed to listen while either of them were doing a vocal. You'd have to watch the meters on the tape machine to see if anyone was singing. If it stopped, you knew you had to stop the tape and take it back to the top." On most days, the couple arrived without having written the lyrics for the song they were to record. Dutt recalled: "Kevin would sing a track, and then Bilinda would get the tape and write down words she thought he might have sung".[21]

    In July 1991, Creation agreed to relocate the production to Eastcote studio, following unexplained complaints from Shields. However, the cash-poor Creation Records was unable to pay the bill for their time at Britannia Row, and the studio refused to return the band's equipment. Dutt recalled, "I don't know what excuse Kevin gave them for leaving. He had to raise the money himself to get the gear out."[22] Shields' unpredictable behavior, the constant delays, and studio changes were having a material effect on Creation's finances and the health of their staff. Dutt later said she had been desperate to leave the project, while Creation's second-in-command Dick Green had a nervous breakdown. Green recalled, "It was two years into the album, and I phoned Shields up in tears. I was going 'You have to deliver me this record.'"[22]

    Smart enkoder den MQA greia...
     
    Sist redigert:

    Harry Stoteles

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.05.2020
    Innlegg
    1.505
    Antall liker
    1.302
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    0
    Hvis jeg skal prøve meg på vill gjetning, tipper jeg at det ikke er særlig mange på denne jor
    Skulle vi hatt noen konkrete definerte temaer å diskutere rundt?


    Egentlig tror jeg ikke det er flere temaer, men jeg kan selvsagt ha misset noe i farten.
    Koblinga mellom nervecellers responstid og digitalfilter-valg er svak, for å si det forsiktig.
     

    Snickers-is

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    05.02.2004
    Innlegg
    16.078
    Antall liker
    10.855
    I forlengelsen av det jeg skrev i går har jeg lyst til å si litt om containere og utnyttelse, selv om @Asbjørn som vanlig har skrevet ett eller flere eminente innlegg om emnet. Tenkte bare å samle det i ett innlegg og belyse et par ting jeg ikke kan se har vært tatt opp riktig ennå:

    Dynamikk:
    Ofte snakker vi om dynamikk når vi føler det er mye trøkk. Det har som regel mye med frekvensrespons å gjøre men lite med dynamikk å gjøre. Vi snakker jo gjerne om dynamikk i komposisjoner og fremføringer og i mange tilfeller kan denne typen dynamikk oppleves bedre og tydeligere dersom det komprimeres til mindre dynamikk først, men dette avhenger i stor grad av avspillingsutstyret og miljøet vi spiller det av i. Ukomprimert musikk på radio i bil er ofte temmelig flatt og livløst, mens litt komprimering kan fikse dette et godt stykke på vei. Det samme gjelder anlegg med litt avvik, uheldig høyttalerplassering, vanskelig akustikk osv, litt komprimering gjør ofte underverker. I musikksammenheng kan tonehøyde, tempo og andre musikalske elementer representere dynamikk som ikke stiller spesielt store krav til anleggets dynamiske egenskaper. Det jeg snakker om her er altså signaldynamikk og ikke opplevd eller musikalsk dynamikk.

    Signaldynamikk:
    Et godt eksempel på dynamikk er Telarc-innspillingen av Danse Macabre der man har et spenn på omkring 40dB mellom rolige partier og crescendo. Det betyr at de stille partiene ligger minst 40dB under toppnivået, og med litt digitalt headroom kan vi anta at det ligger omkring 48dB under maksnivået, altså 8 bit. Dette er med andre ord en innspilling der man i store deler av låta ikke tar i bruk mer enn omkring 8 bit i 16-bits formatet. Nå er det selvsagt grenser for hvor god oppløsning vi kan høre i så stille partier, men det sier seg selv at om 8 bit er det man har til rådighet blir det ingen ting igjen. Med MQA-koding gjenstår det ca null bit i toppen der alt egentlig er støy. For en gjennomsnittlig god vinylskjæring kan vi forvente rundt omkring 4 bit oppløsning i dette partiet. En 24-bits/96kHz container er ideell til dette, her har man fortsatt 16 bit tilgjengelig og trenger ikke gå på kompromisser med dithering i det hørbare området.

    Dynamikk og innspillingsteknikk:
    Noe mange ikke tenker over er hvordan dynamikk er en viktig del av jobben i studio. Det hevdes jo stadig at mange innspillingsteknikere elsker rør, og det stemmer fordi man i mange sammenhenger bruker utstyr, ikke bare gitarforsterkere, i klippeområdet for å skape særlige effekter. Tilbake da analog tape dominerte som innspillingsmedium var det heller ikke uvanlig at man mixet musikken for å passe til tapens naturlige harmoniske forvrengning og mixet den så høyt i nivå at man fikk en liknende effekt i båndet som en overstyrt gitarforsterker.

    Når man jobber med digitale innspillinger er det viktig å være klar over hvilket arbeidsrom man har i formatet, samt å sørge for at eventuell klipping skjer analogt og i kontrollerte former, eventuelt med digital emulering som også er kontrollert. Det vil si at man sørger for å ha flere bit tilgjengelig for å få plass til hele signalet, før man så kjører en dynamisk kompressor av ett eller annet slag i det digitale domenet og dermed har redusert signalstørrelsen med det tilstrekkelige antallet bits for å få det til å passe innenfor distribusjonsformatet.

    Straks man har med 24 bits innspilling, eventuelt DSD, DXD osv, så vet man at dette etter all sannsynlighet ikke skal spilles av i bil, eller over en BT-høyttaler. Bare det at man vurderer å ta i bruk 24 bits innspilling viser at man er interessert i entusiastsegmentet som kanskje også har utstyr som gjør at man kan nyttegjøre seg av formatet i en eller annen grad. Dette tillater en annen type pakking, enten i innspillings eller mastringssammenheng. I noen tilfeller har man derfor innspillinger som har mer enn 16 bit innspilt, og det skulle ikke være helt umulig å høre forskjell på disse. Vi vet jo at det florerer mengder av mastervarianter på vinyl som er spesielt rettet mot en bestemt type entusiaster. Man har både laget egen master for å få det til å passe i vinylcontaineren, men også ofte jobbet annerledes med lyduttrykket fordi man vet at dette skal spilles av på utstyr som henvender seg til entusiaster.

    MQA-wrapping av ulike typer innspillinger:
    MQA-wrapping kan gjøres både i innspillingsfasen og med eksisterende innspillinger.

    MQA innspilling:
    En MQA-innspilling gjøres i utgangspunktet ved at man kontrollerer dynamikken i toppen slik at den holder seg innenfor containeren, og i tillegg forteller man MQA-koderen hva slags filterkorreksjon man eventuelt ønsker seg. Dersom ADC-en er satt opp til 48kHz betyr det at filterkorreksjonen kan skje mellom 24 og 48kHz (med et 88,2 eller 96kHz Fs filter), mens dersom innspillingen gjøres med en 96kHz ADC må man sample opp helt til 176,4 eller 192kHz før man kan gjøre korreksjoner i filteret. Det betyr i prinsippet at om man skal korrigere for et 96kHz filter med MQA-teknikk stjeler man dynamikkområde mellom 5 og 10kHz.

    Om man derimot skal korrigere for et filter ved 48kHz havner korreksjonen som informasjon wrappet ned til området 10-20kHz. Men om en innspilling gjøres ved 48kHz samplingfrekvens kan man være sikker på at her er det ikke mye ultrasonisk innhold å wrappe ned for det er det ikke plass til i innspillingsformatet. Det betyr at man bytter bort halve dynamikkområdet i toppen for en skarve filterkorreksjon man kunne gjort med høyere presisjon i en bitteliten DSP rett etter ADC-en.

    Det er svært sjelden man spiller inn i 44,1kHz. Det er også svært sjelden man spiller inn 96kHz i 16 bit. Det er gjerne alltid 24 bit, og det er relativt ofte man spiller inn 24 bit i 48kHz. 16/48 er med andre ord også et relativt sjeldent innspillingsformat. Vi kan betrakte innspillingsformatet som signal/støyforhold i elektronikk. I "det digitale rommet" er det plass til S/N på maksimalt 96dB for 16 bit og 144dB for 24 bit. Når vi spiller av 24 bits innspilt musikk via 16-bits format er det litt som å spille av musikk med ekstremt lavt støygulv på en forsterker som gir oss ca 100dB S/N.

    Alt over støygulvet er der:
    Det er ikke slik at dette klipper toppene, men det løfter støygulvet. Det er heller ikke slik at noen signalnivåer innimellom andre mangler når man har færre bit. Når Nyquist-Shannon-kriteriet er oppfylt via rekonstruksjonsfilteret får man sømløse overganger og den analoge oppløsningen er fullstendig. Det betyr at vi kan betrakte hi-rez utelukkende som et format som har lavere støygulv. En 24 bits DAC som har S/N på 90dB kan med andre ord ikke nyttegjøre seg av en eneste av de øvrige 8 bitene den har sammenliknet med en 16 bits DAC. Så vi får ikke høyere analog oppløsning over -90dB i en 24-bits DAC, så det vi hører er med andre ord ikke "mer oppløsning" men gjerne en litt annerledes skrudd lydfil.

    Så hvorfor påberoper MQA seg mer informasjon i filene?:
    Noen MQA-filer er angivelig større enn sine 16/44,1 FLAC-motstykker. La oss si at en innspilling har økende dithering mellom 10 og 20kHz. Dithering er rett og slett støy. Under dette støygulvet putter MQA sine såkalte høyoppløste data. En FLAC-fil kan registrere at et stort område er likt og bare definere hele det området som en "bulk", men når MQA putter noe inn der må dette lagres som individuelle data.

    Ser vi dette fra et analogt ståsted kan man si at 16/44,1 stopper ved 22,05kHz, mens MQA har noe over. MQA sin påstand er at dynamikkområdet i en 16/44,1-innspilling aldri kan være i nærheten av 16 bit, og at selv om de tvinger inn et støygulv der har de ikke endret det analoge signalet. Det høres fair ut, men kravet til støygulv for at MQA skal virke er vesentlig høyere enn hva som må til for å få 16/44,1-formatet til å virke tilfredsstillende.

    Så selv om man saklig sett har flere bit med data er dette på bekostning av noe MQA har vurdert at vi ikke trenger, men som mange av oss mener er fullstendig idiotisk å gi fra seg.

    Vi befinner oss med andre ord i et område der MQA i bestefall er tvilsomt, og det legger definitivt beslag på noe. Om opprinnelsesfilen er 88,2kHz eller høyere er MQA et betydelig tap, mens om den er 48kHz eller lavere finnes det ikke noen informasjon der som MQA kan "ta vare på".

    MQA postprosessering:
    Så har vi de tilfellene der MQA tar en ferdig produksjon og koder den med MQA. I de fleste tilfeller har MQA-kodingen ført til forhøyet støygulv, i noen tilfeller alvorlig forhøyet støygulv. Det er som regel ikke noen informasjon over 20kHz i innspillingen fra før, og MQA bommer grovt på gjenkjenning av filtere og produserer uønskede artefakter.

    Der MQA-innspilling kan fremstå elegant, selv om det ikke byr på noen fordeler sammenliknet med helt ordinære 16/44,1-innspillinger, er MQA postprosessering som når Mr Bean skal fikse et maleri.

    1624354682932.png


    Det er bare originalen som er originalen, og sånn vil det alltid være.
     

    Snickers-is

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    05.02.2004
    Innlegg
    16.078
    Antall liker
    10.855
    Koblinga mellom nervecellers responstid og digitalfilter-valg er svak, for å si det forsiktig.
    Ja, som jeg har forsøkt å påpeke flere ganger tidligere, både group delay, pre-ring og fasedreining skjer ved så høye frekvenser at man ikke uten videre kan hevde at dette er noe vi en gang kan høre.
     

    Sluket

    2FAT2FLY
    Ble medlem
    11.08.2006
    Innlegg
    48.012
    Antall liker
    71.708
    Torget vurderinger
    20
    Signaldynamikk:
    Et godt eksempel på dynamikk er Telarc-innspillingen av Danse Macabre der man har et spenn på omkring 40dB mellom rolige partier og crescendo. Det betyr at de stille partiene ligger minst 40dB under toppnivået, og med litt digitalt headroom kan vi anta at det ligger omkring 48dB under maksnivået, altså 8 bit. Dette er med andre ord en innspilling der man i store deler av låta ikke tar i bruk mer enn omkring 8 bit i 16-bits formatet. Nå er det selvsagt grenser for hvor god oppløsning vi kan høre i så stille partier, men det sier seg selv at om 8 bit er det man har til rådighet blir det ingen ting igjen. Med MQA-koding gjenstår det ca null bit i toppen der alt egentlig er støy. For en gjennomsnittlig god vinylskjæring kan vi forvente rundt omkring 4 bit oppløsning i dette partiet. En 24-bits/96kHz container er ideell til dette, her har man fortsatt 16 bit tilgjengelig og trenger ikke gå på kompromisser med dithering i det hørbare området.
    Med rimelig god elektronikk, høyttalere som ikke lagrer for mye energi samt et godt rom med lavt støygulv er 24-bits/96kHz absolutt en nødvendighet dersom en ønsker et godt lydmessig resultat - spesielt dersom en spiller mye klassisk musikk, som gjerne er godt innspilt/mastret også. Bare å regne seg bakover, f.eks. fra et "snilt" crescendo på 100 dB og nedover til en spinkel kvinnerøst eller en tverrfløyte eller et triangel så vil en fort oppdage at 40 dB ikke er annet enn det som minimum er nødvendig.
     

    WayAhead

    Æresmedlem
    Ble medlem
    27.12.2017
    Innlegg
    14.637
    Antall liker
    3.426
    Sted
    Sky No Limit....
    Torget vurderinger
    0
    Is MQA DOA?

    Et krampaktig forsøk på å skvise $$$ fra utdatert og helt unødvendig "teknologi" man har hatt liggende i skuffen (min komm)

    MQA helt avkledd...


    En av patentsøknaden det referert til i artikkelen men den linken er død. Ser ut til at det er søkt patent på hver eneste modul

    Alle skjemaer i denne patentsøknaden:

    Dok fra patentsøknaden:


    Avsnitt:
    * IS MQA DEAD ON ARRIVAL?
    * A LOOK INSIDE THE MQA CHAIN
    * UNPROVEN CLAIMS
    * MQA BLOCK DIAGRAM
    * MQA IS NOT LOSSLESS
    * ADAPTIVE FILTERS
    * ALIASING ARTIFACTS
    * MQA APPLIED TO STANDARD RESOLUTION MASTERS
    * MQA COMPATIBILITY ISSUES
    * ADDITIONAL READING:

    "MEASUREMENTS: MQA (Master Quality Authenticated) Observations and The Big Picture..." - archimago.blogspot.com

    "MEASUREMENTS / IMPRESSIONS: Meridian Explorer2 Analogue Output - 24/192 PCM vs. Decoded MQA." - archimago.blogspot.com

    "MQA: FINAL "Final" comments... Simply put, why I don't like MQA." - archimago.blogspot.com

    "Some analysis and comparison of MQA encoded FLAC vs normal optimized hires FLAC" - Miska, computeraudiophile.com

    Audio Engineering Society Convention Paper 9178 - "A Hierarchical Approach to Archiving and Distribution"

    * PATENT APPLICATION:
    "Doubly Compatible Lossless Audio Bandwidth Extension" - Meridian Audio Limited, Dec 6, 2013

    * ADDITIONAL PATENT DOCUMENTS:
    "Doubly Compatible Lossless Audio Bandwidth Extension" - WIPO Patentscope

    Note: Block diagram and references added 6/29/2016. This application note was revised 6/29/2016 to reflect additional information compiled from the references shown above.
     
    Sist redigert:

    Asbjørn

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    29.921
    Antall liker
    22.109
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Den får meg jo til å tenke på sånt som dette:
    1624366956827.png


    En enkel og elegant løsning er det ikke. Den enkleste løsningen er å benytte dagens tilnærmet ubegrensede båndbredde og lagringsplass til å strømme 24/96 FLAC eller laste den ned asynkront for avspilling fra egen harddisk. Tokanals FLAC 24/96 er en datastrøm på ca 2,5 Mbit/s, og det er ikke spesielt bredt bredbånd som skal til for å overføre det. Det er "Doffen-har-daua" enkelt.
     

    Sluket

    2FAT2FLY
    Ble medlem
    11.08.2006
    Innlegg
    48.012
    Antall liker
    71.708
    Torget vurderinger
    20
    I det hele tatt - hvorfor komprimere?? I dag er både hastighet og lagringskapasitet ekstremt mye billigere enn tidligere og burde ikke være noe tema (i Norge ihvertfall) Kjør urørt signal UT - la folket etterbehandle dersom de er på det kjøret. Vi trenger ikke sentrale igangsetterstoppere for å løsne fast signalet!
     

    Karl_Erik

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    31.10.2002
    Innlegg
    1.910
    Antall liker
    791
    Torget vurderinger
    1
    Det er vel uansett uhyre få som ikke foretrekker 24/96 lossless. Men vi kan kanskje huske at det tilbudet ikke dukket opp på strømmetjenester før en stund etter at denne tråden startet. I hvert fall ikke i Norge via hovedinngangen. Selv 16/44.1 var det vel bare Deezer som hadde av konkurrentene.
     
    Sist redigert:

    Asbjørn

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    29.921
    Antall liker
    22.109
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Kanskje ikke som sanntids strømmetjeneste, men jeg har jo foretrukket å kjøpe musikk som 24/96 FLAC nedlasting og strømme det fra egen disk i ganske mange år allerede. Da har jeg også kontroll på at favorittsporene ikke plutselig "forsvinner" fra spillelisten neste gang plateselskap og strømmetjeneste forhandler om penger, og jeg kan sjekke eksakt hva som har blitt gjort med filen etter innspilling. Om det skulle være behov for å legge på en DSP for å "forbedre masteren" greier jeg fint det selv, takk, men da er det stort sett snakk om volumnormalisering (ReplayGain/EBU R128) for å temme etterslengerne fra loudness war. Med 24-bits avspillingskjede kan jeg godt legge gjennomsnittsvolumet ved -23 LUFS uten å miste spesielt mye oppløsning. Rekonstruksjonsfiltrene i DAC'ene mine er allerede minimum fase uten pre-ringing, så hvorfor betale Mr BS for å "løse" et problem som ikke eksisterer?
     
    Sist redigert:

    Asbjørn

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    29.921
    Antall liker
    22.109
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Signaldynamikk:
    Et godt eksempel på dynamikk er Telarc-innspillingen av Danse Macabre der man har et spenn på omkring 40dB mellom rolige partier og crescendo. Det betyr at de stille partiene ligger minst 40dB under toppnivået, og med litt digitalt headroom kan vi anta at det ligger omkring 48dB under maksnivået, altså 8 bit. Dette er med andre ord en innspilling der man i store deler av låta ikke tar i bruk mer enn omkring 8 bit i 16-bits formatet. Nå er det selvsagt grenser for hvor god oppløsning vi kan høre i så stille partier, men det sier seg selv at om 8 bit er det man har til rådighet blir det ingen ting igjen. Med MQA-koding gjenstår det ca null bit i toppen der alt egentlig er støy. For en gjennomsnittlig god vinylskjæring kan vi forvente rundt omkring 4 bit oppløsning i dette partiet. En 24-bits/96kHz container er ideell til dette, her har man fortsatt 16 bit tilgjengelig og trenger ikke gå på kompromisser med dithering i det hørbare området.
    Apropos det, når jeg skrev at "boksen er stor nok" ovenfor var det dette bildet jeg tenkte på:

    1624375684692.png


    Bildet starter ovenfra med smerteterskelen ved 120 dB SPL. Høyere enn det, og vi snakker øyeblikkelig hørselsskade. Så vi vil vanligvis ikke spille så mye høyere enn det. Da kan vi forankre skalaen med full digital utstyring der, 0 dBFS, og telle nedover. Det er litt forenklet, siden smerteterskelen også er frekvensavhengig, men nokså nær riktig.
    • Den blå kurven er følsomheten av menneskelig hørsel ihht ISO226. Hørselen er mest følsom rundt 3-4 kHz hvor høreterskelen når -9 dB SPL, -129 dB ned fra full utstyring, eller 21 bits oppløsning. Hvis vi trekker fra litt for den lavere smerteterskelen på ca 110 dB akkurat der har vi fortsatt 19,5 bits oppløsning. Legg også merke til "tappen" ved 12 kHz, hvor øret fortsatt har respektable 18 bits oppløsning. Der er smerteterskelen litt høyere, ca 125 dB, så vi kan påberope oss 19 bits oppløsning der også. Over det faller oppløsningen raskt ved økende frekvens, og over 20 kHz hører vi ingen ting.
    • Den gule "boksen" representerer 16 bit PCM audio med 44,1 kHz samplerate. Den kan gjengi ca 96 dB signal/støyforhold og kan gjengi frekvenser opp til Nyquist-grensen ved 22,05 kHz. Vi ser at utfordringen med 16/44,1 audio er mer oppløsningen i antall bits enn båndbreddebegrensningen. Det kan løses med støyforming og andre fiksfakserier, men et format som ofrer bitdybde og oppløsning ved 10-12 kHz for å "pakke inn" ultrasonisk innhold over 20 kHz er bare helt og totalt feiltenkt. Skyter på feil mål.
    • Den brune boksen på bildet er 24/96 PCM. Den er evig stor nok til alt vi noensinne kan og vil høre, ihvertfall om vi fortsatt skal kunne høre noe etterpå også. En FLAC-versjon i 24/96 har eksakt samme oppløsning som dette. Den er tapsfri, og har derfor heller ikke tapt noe.
    • Den røde streken er SINAD i gode effektforsterkere. Benchmark AHB2 påberoper seg hele 130 dB dynamisk spenn, eller 21 bits (om vi ser bort fra forvrengning). Det er akkurat nok til å dekke ørets dynamiske spenn ved alle frekvenser, og er dermed den første effektforsterken som kan sies å være "god nok". Ikke god nok til å gjengi 24/96, men god nok til å gjengi alt vi kan og vil høre.
    • Og, for å illustrere hvorfor vi ikke irriterer oss mer enn vi gjør over manglende oppløsning i avspillingskjeden, den grå kurven, som viser støygulvet i et studio bygget etter NC-30-standard. Det er et veldig stille rom. Mye av bakgrunnsstøyen er lavfrekvent, men ved høye frekvenser når den 27 dB SPL. Et vektet SPL-meter her ville formodentligvis vist noe rundt 30 dB SPL bakgrunnsstøy. Det rommet begrenser oppløsningen til ca 15 bits ved 7-8 kHz.
    Og så stemmer det også at akustisk musikk ikke har samme nivå ved alle frekvenser. Nivået faller gjerne som 1/f fra 200 Hz og opp, så ved 10 kHz er det som regel ned ganske mange dB. Men det er ingen lov mot å lage electronica med en helt annen frekvensgang enn en klassisk strykekvartett. Et format som ofrer evnen til å gjengi det som det var tenkt fra komponisten påtar seg rollen med å sensurere hva som er "musikk" og hva som er et "ulovlig testsignal". Det er fortsatt veldig mye enklere å bare tilby artisten et blankt rektangulært lerret enn å skulle legge på en tvangstrøye om hva som er "tillatt kunst" og kan gjengis på det lerretet.
     
    Sist redigert:

    erk

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    16.01.2015
    Innlegg
    1.054
    Antall liker
    1.223
    Sted
    Tårnåsen
    Jeg har foreløpig både Tidal og Qobuz. Sjekk denne:
    Skjermbilde 2021-06-23 kl. 20.00.21.png
    Qobuz har overraskende mange "24/44" innspillinger som dette. MQA uten metadataene?? 24/44 er i utgangspunktet litt suspekt format, i hvert fall ift det jeg har handlet av hi-rez tidligere...
     
    Sist redigert:

    JMM

    Slava Ukraini!
    Ble medlem
    27.11.2016
    Innlegg
    4.480
    Antall liker
    4.138
    Sted
    Fredrikstad
    Torget vurderinger
    3
    Den blå kurven er følsomheten av menneskelig hørsel ihht ISO226.

    ISO226 omhandler jo folk i alderen 18 til 25 år, så hvordan vil den blå kurven typisk se ut når man omsider har blitt middelaldrende og har fått råd til et OK stereoanlegg?

    Øverst i frekvensområdet er man jo høyst sannsynlig nå begrenset til 14KHz eller mindre, men hva gjør alderen med følsomheten? Er 16/44.1 fremdeles en reell begrensning?
     

    erk

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    16.01.2015
    Innlegg
    1.054
    Antall liker
    1.223
    Sted
    Tårnåsen
    Er det ikke nedsamplede versjoner der du kan kjøpe 24/96 eller 24/192?
    Nei, de selger også det samme som "hi-rez" men altså 24/44.1.. Da blir jeg litt mistenksom. Hvor mange versjoner har Bubly liksom giddet å lage?
    Kjøper den gjerne hvis noen har diff-verktøy som kan sammenlikne MQA-versjonen på tidal med 24/44-versjonen til Qobuz.. Bare for ro i sjela.
    1624474962743.png
     

    erk

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    16.01.2015
    Innlegg
    1.054
    Antall liker
    1.223
    Sted
    Tårnåsen
    For øvrig, Tidal MQA er som et virus i samlingen min som det nå ryddes opp i. Finner ganske ofte likeverdig eller bedre uten MQA på Qobuz. Bare at noen versjoner virker litt suspekt...
     

    Asbjørn

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    29.921
    Antall liker
    22.109
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    ISO226 omhandler jo folk i alderen 18 til 25 år, så hvordan vil den blå kurven typisk se ut når man omsider har blitt middelaldrende og har fått råd til et OK stereoanlegg?

    Øverst i frekvensområdet er man jo høyst sannsynlig nå begrenset til 14KHz eller mindre, men hva gjør alderen med følsomheten? Er 16/44.1 fremdeles en reell begrensning?
    Det er et riktig godt spørsmål. Hørbarhetsterskelen øker ganske kraftig med alder for høye frekvenser. Den høyeste frekvensen man i praksis kan høre blir lavere for hvert år som går. Det er enslags avrulling, og man mister også noe hørsel ved lavere frekvenser. Det ser egentlig ganske stygt ut fra et hifi-perspektiv, men man mister ikke så mye ved 1-2 kHz. Selv om følsomheten der har falt med 10 dB er det fortsatt 110 dB eller så til smerteterskelen, og man har fortsatt 18 bits eller så der. Det er mer enn de 16 bits fra CD, men er godt innenfor hva man kan fikse med noise shaping og dither.

    Ved 8-10 kHz ser det derimot verre ut. Jeg tror ikke smerteterskelen øker like mye som hørbarhetsterskelen, snarere tvert imot (hyperacusis), så tilgjengelig oppløsning i bits går nok rett vest. Men å ofre oppløsning ved frekvenser man fortsatt såvidt kan høre for å "pakke inn" frekvenser man så definitivt ikke kan høre etter passerte 50 års alder virker som en stadig dårligere idé (og den idéen var elendig i utgangspunktet).

    1624481223518.png
     

    Elemental

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    21.05.2011
    Innlegg
    158
    Antall liker
    160
    Testa akkurat ut Muddy Waters, Folk Singer på nye høyttalere, og det låt ikke som jeg husket fra tidligere. La merke til MQA logoen i appen, og måtte dermed rote frem en lokal kopi fra rippingens tid. Da satt den! Nyskjerrig sjekket jeg Qobuz, og der låt det også som det skulle. Dette er jo en veldig spesiell skive, langt utenfor snittet, men dette var ingen god MQA reklame!

    Tydelig det er nødvendig med en opprydding i "samlinga" ja!
     

    Harry Stoteles

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.05.2020
    Innlegg
    1.505
    Antall liker
    1.302
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    0

    😮
    MQA på vinyl også, gitt.

    Not quite clear on how that would be used, I reached out to the company and learned that all mastering for this project has been done digitally. And, according to them, the process of digitization (whether historic or recent) introduces artifacts such as time smear, or “blur.” Apparently, the MQA encoder ‘cleans’ or ‘de-blurs’ the recording and then the MQA decoding and rendering in the DAC provides a clean path to analogue, preventing any artifacts being reintroduced during conversion.
     

    HoJ

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    11.11.2006
    Innlegg
    9.202
    Antall liker
    9.817
    Sted
    Stavanger
    Testa akkurat ut Muddy Waters, Folk Singer på nye høyttalere, og det låt ikke som jeg husket fra tidligere. La merke til MQA logoen i appen, og måtte dermed rote frem en lokal kopi fra rippingens tid. Da satt den! Nyskjerrig sjekket jeg Qobuz, og der låt det også som det skulle. Dette er jo en veldig spesiell skive, langt utenfor snittet, men dette var ingen god MQA reklame!

    Tydelig det er nødvendig med en opprydding i "samlinga" ja!
    Interessant, kan du si litt mer om hvordan du oppfattet mqa kontra "den som satt"?
     

    Asbjørn

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    29.921
    Antall liker
    22.109
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Testa akkurat ut Muddy Waters, Folk Singer på nye høyttalere, og det låt ikke som jeg husket fra tidligere. La merke til MQA logoen i appen, og måtte dermed rote frem en lokal kopi fra rippingens tid. Da satt den! Nyskjerrig sjekket jeg Qobuz, og der låt det også som det skulle. Dette er jo en veldig spesiell skive, langt utenfor snittet, men dette var ingen god MQA reklame!
    Folk Singer er et av de mest dynamiske albumene i samlingen min. Det har også en god del høyfrekvent innhold som følge av skarpe transienter. Jeg har ikke hørt det som MQA-versjon, men kan levende forestille meg hva som skjer hvis man legger et "soft-filter" på det, begrenser dynamikken ved høye frekvenser, og glatter ut transientene. Det vil være et helt annet album, og nokså poengløse greier.

    1624484654326.png
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    12.344
    Antall liker
    10.597
    Sted
    landskapet uten motstand
    lossless fra analog til analog

    it's not like we're looking for domination, it's just you can't do it any other way.

    so that's a problem, if you want to think of it as a problem…


    edit:
    for klarhetens skyld; dette er uttalelser fra bs i video lenket til over.
     
    Sist redigert:

    Kalle Klovn

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    15.09.2009
    Innlegg
    2.999
    Antall liker
    2.059
    Sted
    Sandnes
    Torget vurderinger
    7
    Testa akkurat ut Muddy Waters, Folk Singer på nye høyttalere, og det låt ikke som jeg husket fra tidligere. La merke til MQA logoen i appen, og måtte dermed rote frem en lokal kopi fra rippingens tid. Da satt den! Nyskjerrig sjekket jeg Qobuz, og der låt det også som det skulle. Dette er jo en veldig spesiell skive, langt utenfor snittet, men dette var ingen god MQA reklame!

    Tydelig det er nødvendig med en opprydding i "samlinga" ja!
    Dette er også den erfaringen jeg har hatt de siste ukene med både Qobuz og Tidal tilgjengelig. Tidal er uten tvil ferdig for min del. Jeg streamer via Auralic Aries og Anthem STR Pre, så jeg har ikke full unfolding av MQA, men basert på erfaringene jeg har gjort ser jeg ingen grunn til å gå den veien. Qobuz har uten tvil levert!
     

    Harry Stoteles

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.05.2020
    Innlegg
    1.505
    Antall liker
    1.302
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    0
    Er nysgjerrig på hva ordvalget under betyr. Uten å bli helt konspirasjonsteoretisk, da.

    Starting later this year, Premium subscribers in select markets will be able to upgrade their sound quality to Spotify HiFi and listen to their favorite songs the way artists intended.
     

    alfegutt

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    10.03.2015
    Innlegg
    655
    Antall liker
    821
    Sted
    Østfold
    Flott tråd dette, men jeg opplever ikke MQA som "soft-treble" filter, tvert imot på mitt DSP kontrollerte anlegg:

    * Med Tidal MQA må jeg redusere SPL over 4-5000 hz ca 1.5 db, hvis ikke så "stikker det i ørene" (litt huggorm)
    * Apple Music hifi er mer behagelig, det stikker ikke
    * Med Spotify er det mer behagelig, det stikker ikke

    Totalt så høres Apple og Spotify for meg ganske så likt ut, mens Tidal MQA er annerledes. Har sagt opp Tidal og justert DSP opp ca 1.5 db i diskantområdet. Her bør det sies at jeg ved flere anledninger har stusset litt over hvorfor jeg har måttet justere ned diskant så mye med Tidal? Nå er jo dette motsatt av hva andre opplever her inne, hvor Tidal er som et "soft filter", hva skyldes dette montro?
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn