Monopolbedrifter er en bra ting!

[kbwh]

Ja..får spise mine tørre brødskorper :'

Hehe hr. analogmann, du kan kanskje bake selv? De har vel et bittelite utvalg mel i butikkene?

 

[knutinh]

20. Det er ikkje alle som eignar seg til lækjargjerninga....

(vi snakket om idealisme og leger uten grenser)
I mitt tilfelle så trenger de ingeniører til logistikk og lignende. I ditt tilfelle så finnes det vel lignende organisasjoner som gir deg muligheten til å utøve læreryrket med mer idealistisk tilsnitt?

Forøvrig så tror jeg at en slik utfordring kan være vel så bra som det året jeg kastet bort i Troms.

-k

 

[Espen R]

Jepp, monopolbedrifter som er statlig styrt ER fremtiden. Derfor slår hydro og statoil seg sammen. Nå får de tilnærmet monopol på olje og gass i Norge. ;D

 

[Gjest.]

Logikken i markedsøkonomien er at den gode vokser seg sterk. Oppkjøp av mindre (og logisk sett mindre gode?!) enheter er en strategi for å bli stor og sterk. Coca Cola har vokst seg veldig stor og sterk, og nå selger de vann fra Fyresdal under navnet Bonaqua. Solo sliter med å konkurrere mot Fanta. Fanta selges til en veldig lav pris (til butikk og restaurant) for å vinne denne konkurransen.

Solo er bedre enn Fanta. Bonaqua er vårt eget vann. Vi får nå en dårlig appelsinbrus i stedet for Solo, og vi må betale til et USA-selskap for vårt eget vann.

Er det slik vi vil ha det? Skal alt som vi har produsert il andet kunne konkurreres ut og kjøpes opp av utenlandsk kapital. Må vi kjøpe våre egne produkter med merkelapp fra USA på?

 

[knutinh]

Logikken i markedsøkonomien er at den gode vokser seg sterk. Oppkjøp av mindre (og logisk sett mindre gode?!) enheter er en strategi for å bli stor og sterk. Coca Cola har vokst seg veldig stor og sterk, og nå selger de vann fra Fyresdal under navnet Bonaqua. Solo sliter med å konkurrere mot Fanta. Fanta selges til en veldig lav pris (til butikk og restaurant) for å vinne denne konkurransen.

Solo er bedre enn Fanta. Bonaqua er vårt eget vann. Vi får nå en dårlig appelsinbrus i stedet for Solo, og vi må betale til et USA-selskap for vårt eget vann.

Er det slik vi vil ha det? Skal alt som vi har produsert il andet kunne konkurreres ut og kjøpes opp av utenlandsk kapital. Må vi kjøpe våre egne produkter med merkelapp fra USA på?

For min egen del så holder jeg meg til det utmerkede vannet jeg finner i springen. Om det står et amerikansk eller norsk selskaps-navn på ei flaske til 18,- som inneholder vann som i norge er gratis så synes jeg det er like mye utbytting uansett.

Jeg er helt enig i at Solo er bedre enn Fanta. Jeg er ikke sikker på om alle andre er enige. Spesielt ikke hvis det ene alternativet er mye billigere enn det andre. Kanskje fanta rett og slett er flinkere å lage rett kvalitet til rett pris enn Solo?

Du glemmer helt at norsk kapital kjøper seg inn i utlandet. Telenor kjøper utenlandske rettigheter til å drive mobilnett i utlendet - og genererer arbeidsplasser både der og her. Coca cola er flinke til å markedsføre sukkervannet sitt og genererer arbeidsplasser både i Usa og ved sine norske tapperier.

-k

 

[kbwh]

Jeg synes Farris er smaker bedre enn vann fra springen. Heia Ringnes, haha.

 

[Gjest.]

For min egen del så holder jeg meg til det utmerkede vannet jeg finner i springen. Om det står et amerikansk eller norsk selskaps-navn på ei flaske til 18,- som inneholder vann som i norge er gratis så synes jeg det er like mye utbytting uansett.-k

Det gjør jeg også, men jeg ønsker ikke å miste gode norske produkter eller - muligheter til utenlandsk kapital. Jeg synes vi kan selge vannet vårt selv.

 

[Gjest.]

Jeg er helt enig i at Solo er bedre enn Fanta. Jeg er ikke sikker på om alle andre er enige. Spesielt ikke hvis det ene alternativet er mye billigere enn det andre. Kanskje fanta rett og slett er flinkere å lage rett kvalitet til rett pris enn Solo?


-k

Mao er kvalitet det som selger best? Markedsinnsatsen til Coca Cola er mye større enn det Solo kan drøme om å få til. "Kapitalistiske muskler" - det har Coca Cola, og de kan feie andre av banen, selv om andre har bedre produkter. Det handler om makt.

 

[Gjest.]

Du glemmer helt at norsk kapital kjøper seg inn i utlandet. Telenor kjøper utenlandske rettigheter til å drive mobilnett i utlendet - og genererer arbeidsplasser både der og her. Coca cola er flinke til å markedsføre sukkervannet sitt og genererer arbeidsplasser både i Usa og ved sine norske tapperier.

-k

Nei, det har jeg ikke glemt. Men jeg mener at lokalt eierskap er et gode. Dette kan ikke alltid oppnås, men en lokal eier er som oftest mere ansvarlig enn en som holder til på andre siden av havet.

 

[knutinh]

Nei, det har jeg ikke glemt. Men jeg mener at lokalt eierskap er et gode. Dette kan ikke alltid oppnås, men en lokal eier er som oftest mere ansvarlig enn en som holder til på andre siden av havet.

For min egen del så bryr nasjonalitet og bosted til eieren av en bedrift meg veldig lite.

Det som derimot bryr meg er at det er en kompetent eier som trygger arbeidsplassen, og som sørger for en produksjon som gir eksportinntekter eller fordeler for landets innbyggere.

Jeg tror det finnes kompetente kapitalister både i og utenfor norge. Og jeg tror at kjennetegnet ved kompetente kapitalister er at de forsøker å skape verdier ut fra kapitalen de måtte ha. Problemstillingen til meg og samfunnet er da hvordan vi kan utnytte vekselvirkningen mellom kapitalistens motivasjon og oppfinnsomhet til å berike seg, med våre egne behov.

-k

 

[knutinh]

Mao er kvalitet det som selger best? Markedsinnsatsen til Coca Cola er mye større enn det Solo kan drøme om å få til. "Kapitalistiske muskler" - det har Coca Cola, og de kan feie andre av banen, selv om andre har bedre produkter. Det handler om makt.

Du vil altså forby all reklame og sponsing?

Personlig gjør jeg mitt ypperste for å gjøre PR-menneskers strategi til skamme. Er jeg på butikken kjøper jeg konsekvent vaskemidler, såpe, etc av produsenter jeg aldri har hørt om. Dette ut fra tanken om at da slipper jeg i alle fall å personlig sponse hjernedøde reklamesnutter.

-k

 

[Gjest.]

En kompetent kapitalist er en som tjener penger. Andre hensyn er mindre viktige. Dette liker ikke jeg. Jeg liker dessuten at vi beholder produksjonen i dette landet, noe må vi leve av, og profitten av våre produkter bør holdes her.

Markedsføring er mye mer enn reklame og sponsing. Det er også distribusjon og salgsavtaler. Det finnes noen ganske kyniske avtaler og salgsfremstøt som vi ikke ser eller tenker over. Hvorfor er det plassert Coca Cola på hvert hyllehjørne i butikken? Hvorfor har flere og flere restaurante hele sortimentet til Coca Cola Company, og ikke noe norsk brus?

Hva vi gjør personlig spiller liten rolle. Vi har lite makt i et stort marked.

 

[kbwh]

Generelt: Velg når du har muligheten.

Anekdote: Der jeg bor kan jeg kjøpe egg fra Toten Eggpakkeri (?).
"Skal du ha ferskere egg må du kjøpe høne".
Jeg faller for denslags. Ikke er det Priorlogo på heller.

 

[knutinh]

En kompetent kapitalist er en som tjener penger. Andre hensyn er mindre viktige. Dette liker ikke jeg. Jeg liker dessuten at vi beholder produksjonen i dette landet, noe må vi leve av, og profitten av våre produkter bør holdes her.

"Noe må vi leve av".

Hvis firmaet mitt er eid av en utenlandsk investor. På hvilken måte greier jeg ikke å leve av jobben min, hvis jeg betaler skatt og ned på huslånet for lønna mi?? Det du vil ha er store grenser rundt landet hvor ingen utlendinger eier noe som helst i norge, og alle nordmenn sylter ned hver eneste krone i norsk industri. Jeg tror at dette vil gjøre oss til Albania på sikt.

Markedsføring er mye mer enn reklame og sponsing.  Det er også distribusjon og salgsavtaler. Det finnes noen ganske kyniske avtaler og salgsfremstøt som vi ikke ser eller tenker over. Hvorfor er det plassert Coca Cola på hvert hyllehjørne i butikken? Hvorfor har flere og flere restaurante hele sortimentet til Coca Cola Company, og ikke noe norsk brus?

Hva vi gjør personlig spiller liten rolle. Vi har lite makt i et stort marked.

Til sammen har vi veldig stor makt. Se hvor ivrig McDonalds er etter å unngå negativ publisitet ifbm smitte og uhumskheter i maten. Hvis folk får en negativ instilling til slikt er detr fort kroken på døra.


Jeg leste en bok... "Fast-food nation" eller noe slikt. Den tok for seg skyggesidene ved fast-food kulturen for forbrukere, landbruket, miljø etc. En av de oppsiktsvekkende sidene var at maccern faktisk hadde svært god kvalitetskontroll på råvarer inn. De har så stor makt over leverandører at de kan (og må) stille store krav. Men skolelunsjen i Usa hadde langt ifra samme innkjøpsmakt, derfor ble b-varene sendt til skolelunsj, mens maccern fikk det reneste kjøttet. Dette hadde gitt utbrudd av sykdom blant skoleelever.

Forfatterens poeng var at det er en uhellig allianse mellom politikere, lobbyister og industrien hvor byråkratiet pålegges ineffektive rutiner som kun gagner industrien.

I den utstrekning slikt skjer så er det etter min mening eksempler på hvordan markedskrefter ikke skal fungere. Politikerne skal stille til valg og jobbe uavhengig av sær-interesser og ha som mandat å sørge for befolkningen. Lobby-ister burde egentlig sendes til Sibir, men hvis dette ikke lar seg gjøre bør enhver kontakt med valgte politikere loggføres slik at velgerne kan se hvem som dealer med hvem.

På samme måte bør hver telefonsamtale mellom GerdLiv og Jens legges ut på nettet slik at vi kan se hva de snakker om.

-k

 

[Gjest.]

Hvis vi skal ha makt i markedet så må vi organisere oss. F.eks i et samvirke som coop, eller i det gamle fellesmeieriet. Disse organisasjonene får høre at de ikke er effektive. Det er kanskje riktig, men iallefall har de mere kontroll over virksomheten sin enn noe aksjeselskap kan få til.

Miljøvern og ressursforvaltning er hensyn som blir underordnet i et a/s. Et eksempel: Nilabboren som fiskes i Victoriasjøen blir ikke mat lokalt. Den blir sendt med fly til europeiske restauranter, der den er en delikatesse. Restene etter fileteringen blir menneskemat for lokalbefolkningen. Eierene i de innvolverte selskapene vet ikke om slikt. De har kjøpt noe som de mener er en god aksje. Ledelsen sier ingenting. De vil ha ro og orden og profitt. Eiere og ledelse har børsnotering som viktigste indikator på suksess.

Det finnes mange slike eksempler med multinasjonale selskap. F.eks vår egen alu-industri. De multinasjonale selskapene har mere penger til å betale lobyister med enn noen andre.

Som du skriver så finnes det mange eksempler på hvordan markedskrefter ikke skal fungere. Omtrent alle virksomheter i markedet er ikke i det vi kaller fullkommen konkurranse. Likevel er markedsideologien viktig for mange. Den er like lite perfekt som kommunismen oa ideologi i praksis.

 

[oddgeir]

Jeg tror at dette vil gjøre oss til Albania på sikt.
-k

Det er ikke så mange årene siden Albania ble omtalt som kommunismens fyrtårn i Europa. Det var dette idealet AKP m.fl kjempet for. Stemmer ikke det Gjest?

 

[knutinh]

Hvis vi skal ha makt i markedet så må vi organisere oss. F.eks i et samvirke som coop, eller i det gamle fellesmeieriet. Disse organisasjonene får høre at de ikke er effektive. Det er kanskje riktig, men iallefall har de mere kontroll over virksomheten sin enn noe aksjeselskap kan få til.

Problemet med samvirker er at de gir oss lite produktvariasjon, gjør sitt beste for å nekte produsenter å drive miljøvennlig, økologisk eller noe annet som faller utenfor.

Miljøvern og ressursforvaltning er hensyn som blir underordnet i et a/s. Et eksempel: Nilabboren som fiskes i Victoriasjøen blir ikke mat lokalt. Den blir sendt med fly til europeiske restauranter, der den er en delikatesse. Restene etter fileteringen blir menneskemat for lokalbefolkningen. Eierene i de innvolverte selskapene vet ikke om slikt. De har kjøpt noe som de mener er en god aksje. Ledelsen sier ingenting. De vil ha ro og orden og profitt. Eiere og ledelse har børsnotering som viktigste indikator på suksess.

Mens gamle Sovjet og Kina var kron-eksempel på helhetlig planlegging, miljøhensyn og offentliggjøring?

Ærlig talt så ser jeg ikke problemet med at ressurser blir sendt ut. Du argumenterer tilsynelatende for å sette opp høye murer og nasjonalisere absolutt alt i verden. Det gir liten gjennomslagskraft så lenge det sterkeste argumentet ditt er at lokalbefolkningen ikke får spise abbor-filet.

Norge sender ut olje, fisk, aluminium, en og annen hifi-konstruksjon og litt av hvert. Norge får tilbake billige duppeditter fra kina, biler fra japan, arbeidskraft fra Polen. Og sånn går no dagan.

Det finnes mange slike eksempler med multinasjonale selskap. F.eks vår egen alu-industri.

Eksempler på hva?

Som du skriver så finnes det mange eksempler på hvordan markedskrefter ikke skal fungere. Omtrent alle virksomheter i markedet er ikke i det vi kaller fullkommen konkurranse. Likevel er markedsideologien viktig for mange. Den er like lite perfekt som kommunismen oa ideologi i praksis.

Greit nok at det finnes mange eksempler på svakheter ved markedsmekanismer. Kan du nevne meg ett eneste eksempel på alternativer som fungerer?

-k

 

[Jurassic]

Greit nok at det finnes mange eksempler på svakheter ved markedsmekanismer. Kan du nevne meg ett eneste eksempel på alternativer som fungerer?

-k

Strømmen var da billigere og strømleveransen var like sikker før prisen ble markedsregulert.

 

[Gjest.]

Knutinh: Jeg argumenterer ikke for gamle sovjet, kina eller hva det måtte være. Jeg argumenterer mot a/s i sin nåværende form. Om du ikke ser problemene så kan du spare meg for å kategorisere meg. Jeg hadde et ønske om at du kanskje kunne se muligheten for et annet alternativ i debatten enn enten marked eller kommunisme.

Alternativet er en regulert økonomi, med tilpassede tiltak for hver type produksjon, og med demokratiske tilpasninger vurdert til enhver tid. Mao en slags blandingsøkonomi.

Som Jurassic påpeker var strøm og tele enklere å forholde seg til før, og det var ikke dyrere heller.

Økonomi er for viktig til å overlates et tenkt markeds frie spill (og noen selopphøyde ledere med ditto lønninger og goder). Dette tenkte markedet finnes egentlig bare i hodet på endel ideologer - akkurat som med annen ideologi. Jeg ønsker en praktisk tilnærming.

 

[knutinh]

Strømmen var da billigere og strømleveransen var like sikker før prisen ble markedsregulert.

Strøm er kjempebillig i kommuniststater hvor staten sørger for alt. La oss innføre det umiddelbart.

-k

 

[Gjest.]

Strøm er kjempebillig i kommuniststater hvor staten sørger for alt. La oss innføre det umiddelbart.

-k

Jeg forventer mer av deg enn det du leverer her.

I følge sikkerhetsutvalget (husker ikke eksakt navn) så var leveransene av strøm sikrere før. Nå er linjene dårlig vedlikeholdt, og faren for større strømbrudd større. Man kutter kostnadene på vedlikehold for å øke overskuddet. Det er helt logisk bedriftsøkonomi.

 

[tkr]

Jeg forventer mer av deg enn det du leverer her.

I følge sikkerhetsutvalget (husker ikke eksakt navn) så var leveransene av strøm sikrere før. Nå er linjene dårlig vedlikeholdt, og faren for større strømbrudd større. Man kutter kostnadene på vedlikehold for å øke overskuddet. Det er helt logisk bedriftsøkonomi.

Ja, er det ikke interessant hvordan eierne av strømnettene (vanligvis kommuner og fylkeskommuner) oppfører seg?
                                             mvh

 

[Gjest.]

Ja, er det ikke interessant hvordan eierne av strømnettene (vanligvis kommuner og fylkeskommuner) oppfører seg?
                                             mvh

Det er ganske forutsigelig når alt skal være så effektivt og koste så lite. Uansett eierskap og politisk styring så presses alle til å spare seg til fant. Men noen har jo fått redusert skatten, så da så...

 

[tkr]

Det er ganske forutsigelig når alt skal være så effektivt og koste så lite. Uansett eierskap og politisk styring så presses alle til å spare seg til fant. Men noen har jo fått redusert skatten, så da så...

Det beviser iallfall med all tydelighet at offentlig eierskap ikke nødvendigvis er en god ting.
mvh

 

[Gjest.]

Det beviser iallfall med all tydelighet at offentlig eierskap ikke nødvendigvis er en god ting.
                                   mvh

Strømnettet er dels privateid og dels off eid. Før var alt off eid, og vedlikeholdet var godt. Slik er det ikke lenger.

 

[tkr]

Strømnettet er dels privateid og dels off eid. Før var alt off eid, og vedlikeholdet var godt. Slik er det ikke lenger.

Nei, slik er det ikke lenger. Jeg har lett meg gjennom diverse strømleverandører på nettet. De aller fleste ser ut til å være eid av kommuner eller fylkeskommuner. Av og til finner man norske og utenlandske energiselskaper på eiersiden, men på langt nær alltid.
Det offentlige, være seg stat, fylkeskommune eller kommune, er kjent for å være en ytterst grådig eier.
mvh

 

[Gjest.]

Hafslund eier mye i Buskerud. Det er et a/s der Oslo kommune er betydelig eier. Du kan jo si at det er et off eierskap, men så lenge det er et a/s så er det en a/s dynamikk som råder i selskapet. Du husker kanskje oppvasken etter det lange strømbruddet i Oslo i høst? Fr.p i Oslo vil selge Hafslund til..hvem som helst? Og sikkerheten da?

Det offentlige er overlatt de rammene som politikerene gir. Som du sikkert kjenner til er det stor økonomisk knapphet i off sektor. Store byrder og politisk vilje til skattelette i mange år er noe av årsaken til dette.

 

[tkr]

Hafslund eier mye i Buskerud. Det er et a/s der Oslo kommune er betydelig eier. Du kan jo si at det er et off eierskap, men så lenge det er et a/s så er det en a/s dynamikk som råder i selskapet. Du husker kanskje oppvasken etter det lange strømbruddet i Oslo i høst? Fr.p i Oslo vil selge Hafslund til..hvem som helst? Og sikkerheten da?

Det offentlige er overlatt de rammene som politikerene gir. Som du sikkert kjenner til er det stor økonomisk knapphet i off sektor. Store byrder og politisk vilje til skattelette i mange år er noe av årsaken til dette.

Det blir kanskje litt off-off-topic å ta en skattediskusjon her...

Min ene overbevisning er at det alltid vil finnes mer gode formål enn penger i det offentlige, uansett hvor mange prosent av bruttososialproduktet de tar inn.

Min andre overbevisning er at en monopolist, uansett om han er offentlig eller privateid, vil oppføre seg på akkurat samme måte, nemlig å yte mindre til en høyere pris.
mvh

 

[Gjest.]

Strømleveranse er vel et basisgode som også privat sektor vil ønske seg levert på en sikker måte. En monopolist med politisk formål, eller mandat (som det ofte heter i de kretser) vil forholde seg til sin lovpålagte oppgave, og ikke drive kostnadstilpassing slik en privat monopolist vil (i teorien).

 

[Jurassic]

Nei, slik er det ikke lenger. Jeg har lett meg gjennom diverse strømleverandører på nettet. De aller fleste ser ut til å være eid av kommuner eller fylkeskommuner. Av og til finner man norske og utenlandske energiselskaper på eiersiden, men på langt nær alltid.
Det offentlige, være seg stat, fylkeskommune eller kommune, er kjent for å være en ytterst grådig eier.
mvh

Hvis det offentlige var en så grådig eier ville vi vel ikke hatt noe oljefond?
Og hvis Statoil var 100% privateid, tror dere Staten hadde tatt inn så mye penger på det da?
Og apropo skatt, den betaler jeg med glede. Er tross alt det offentlige som har kostet på meg 15 års utdannelse så det føles bare godt å gi noe igjen.

 

[tkr]

Strømleveranse er vel et basisgode som også privat sektor vil ønske seg levert på en sikker måte. En monopolist med politisk formål, eller mandat (som det ofte heter i de kretser) vil forholde seg til sin lovpålagte oppgave, og ikke drive kostnadstilpassing slik en privat monopolist vil (i teorien).

Synes det der ble vel teoretisk, ja. For å ta praksisen i mitt eksempel ser det slik ut: Kommunene, med loven i hånd, overtar eierskapet til strømnettet. Deretter selges en del ut for å sanere offentlig gjeld, deretter sitter kommunen som generalforsamling og bestemmer over ovrskuddet i aksjeselskapet. Deretter deles hele overskuddet ut til eierne (bl.a.kommunen) som prompte snur seg rundt og bruker det til å finansiere egen drift. Året etterpå skrus nettleien til deg og meg opp....
mvh

 

[tkr]

Hvis det offentlige var en så grådig eier ville vi vel ikke hatt noe oljefond?
Og hvis Statoil var 100% privateid, tror dere Staten hadde tatt inn så mye penger på det da?
Og apropo skatt, den betaler jeg med glede. Er tross alt det offentlige som har kostet på meg 15 års utdannelse så det føles bare godt å gi noe igjen.

De fleste statseide selkapene må overføre hele årets overskudd uavkortet til eieren (staten). De aller fleste private eierne i aksjeselskaper vil ta noe av overskuddet ut og la resten ligge igjen i selskapet til nye investeringer.
Grådigheten har ingenting å gjøre med hva staten bruker pengene til etterpå.
mvh

 

[Audiophile-Arve]

Synes det der ble vel teoretisk, ja. For å ta praksisen i mitt eksempel ser det slik ut: Kommunene, med loven i hånd, overtar eierskapet til strømnettet. Deretter selges en del ut for å sanere offentlig gjeld, deretter sitter kommunen som generalforsamling og bestemmer over ovrskuddet i aksjeselskapet. Deretter deles hele overskuddet ut til eierne (bl.a.kommunen) som prompte snur seg rundt og bruker det til å finansiere egen drift. Året etterpå skrus nettleien til deg og meg opp....
                                  mvh

...og så får vi SKATTELETTE neste gong høgre kjem til makta. Flott, kva?

 

[knutinh]

nå ble det fryktelig mange baller i lufta her.

jeg har ikke noe imot å betale skatt. men jeg har da selvsagt meninger om hvordan den skal brukes og hvordan samfunnet skal organiseres? nettopp meningene til gjest er for meg gode argumenter mot en stat med for sterk statlig styring.

jeg vil ikke at slike skal få true jobben min med velment prat om maks-lønn, kvinnekvotering og andre fine formål.

-k

 

[Jurassic]

De fleste statseide selkapene må overføre hele årets overskudd uavkortet til eieren (staten). De aller fleste private eierne i aksjeselskaper vil ta noe av overskuddet ut og la resten ligge igjen i selskapet til nye investeringer.
Grådigheten har ingenting å gjøre med hva staten bruker pengene til etterpå.
mvh

Så selskaper som staten har aksjer i satser ikke på nye investeringer?
Det er med andre ord ikke noen byggeaktivitet i Hammerfest eller Aukra da?
Staten er minst like interessert som private selskaper i å drive business, de satser da hardt på ledere de.

 

[tkr]

Så selskaper som staten har aksjer i satser ikke på nye investeringer?
Det er med andre ord ikke noen byggeaktivitet i Hammerfest eller Aukra da?
Staten er minst like interessert som private selskaper i å drive business, de satser da hardt på ledere de.

Såvidt jeg vet er ikke Statoil et heleid statlig selskap.
mvh

 

[Gjest.]

nettopp meningene til gjest er for meg gode argumenter mot en stat med for sterk statlig styring.

-k

Nå ble jeg nyskjerrig! Forklar!

 

[knutinh]

Nå ble jeg nyskjerrig! Forklar!

Du er tilsynelatende for en ordning med utstrakt sponsing av næringer som du finner til forbrukernes beste, og med varer som du definerer som bra nok. Du vil ha en finger med i styringen av alle halv-statlige og private bedrifter, og vil at disse skal styres ut fra en holistisk filosofi om hva som er til samfunnets beste.

Hvis en bedrift har valget mellom en leder som krever 10 mill kontra en som krever 1 mill så vil tilsynelatende du gå for sistnevnte uavhengig av hvilke konsekvenser dette spås å gi for bedriften.

Hvis jeg stemmer på SV så tror jeg sjansen øker for at slike tanker blir satt ut i livet og velmenende mennesker fyller styrene i bedrifter hvor staten har kjøpt seg opp for (bl.a.) "mine" penger.

Jeg tror ikke at det tjener mine behov at det blir slik. Mine behov er bl.a. at jeg kan fortsette å jobbe med en interessant jobb, at jeg kan betale ned huslånet, at jeg har et variert og innholdsrikt liv.

Jeg tror at den beste mekanismen så langt for at jeg skal opprettholde disse kravene jeg stiller til livet er at andre mennesker får stor frihet til å oppfylle sine egne krav til livet - ikke at staten skal bestemme hva som er "godt nok" for oss.

Når det gjelder viktige samfunnsbehov som er for viktige til å gamble med (som miljø) så mener jeg at samfunnet må sette begrensninger på hva individer og organisasjoner for lov til (maksimalt utslipp etc), men ikke stille krav til hvordan dette skal implementeres. Å holde på norsk landbruk bare fordi det er så miljøvennlig eller bruker lite sprøytemidler er ikke holdbart i mine øyne. Å stille krav til all omsatt mat at den skal være tilverket med gitte betingelser ser jeg på som helt greit.

-k

 

[Gjest.]

Verden har store problemer pga at vi i vesten (og nå kommer østen etter) vil tilfredstille våre individuelle behov. Hvis de individuelle behov skal styre verden stort lenger nå så får vi alvorlige ressurs-, klima- og miljøproblemer (egentlig har vi de allerede - men de har ikke slått til på en grusom nok måte til at alle har våknet). De vil bli av en slik art at de individuelle behovene vi tilfredsstiller i dag fortoner seg som smålige i sammenligning. Disse problemene vil være så store at de vil dominere hver og en sin oppfatning av hva som er viktig, og den alminnelige borger vil bli en anakronisme som framstår med latterlige individuelle "behov".

 

[knutinh]

Verden har store problemer pga at vi i vesten (og nå kommer østen etter) vil tilfredstille våre individuelle behov. Hvis de individuelle behov skal styre verden stort lenger nå så får vi alvorlige ressurs-, klima- og miljøproblemer (egentlig har vi de allerede - men de har ikke slått til på en grusom nok måte til at alle har våknet). De vil bli av en slik art at de individuelle behovene vi tilfredsstiller i dag fortoner seg som smålige i sammenligning. Disse problemene vil være så store at de vil dominere hver og en sin oppfatning av hva som er viktig, og den alminnelige borger vil bli en anakronisme som framstår med latterlige individuelle "behov".

Jeg tar ikke stilling til om dette er sannsynlig eller ikke.

Men jeg ser ikke hvorfor det å beholde at norsk landbruk nødvendigvis er den beste måten å unngå de problemene du skiller.

Det fremstår som mye mer rasjonelt å _regulere_ markedet ved å legge avgifter på drivstoff til transport, forby sprøytemidler i større grad, ha hyppige inspeksjoner av produksjonen, kreve tydelig og sporbar merking etc. Reguleringer som kanskje favoriserer norsk landbruk i en slik grad at situasjonen blir mer eller mindre status quo, men forskjellen er en mer tydelig kobling mellom ulemper (kostbar transport) og viktige samfunns-behov (miljø).

Dessuten åpner dette for at kreative sjeler kan _implementere_ de kravene som samfunnet stiller på mer effektive måter enn det kloke SV-ere greier å komme på.

Denne delingen mellom rammebetingelser og implementering er noe jeg har stor tro på, og noe man mister når man drar konklusjonen "norsk landbruk gir mindre forurensning, forurensning er negativt, derfor må vi hindre import av landbruksvarer".

-k