G
Gjestemedlem
Gjest
Vi snakker jo ikke om "ledelsen" her eller et par uforstandige sjefer. Hun har sagt i fra om ett eller annet, fått en høring på mange timer med der over 30 mennesker har hørt på henne og fått saken belyst. De har kommet frem til at dette overhodet ikke var seksuell trakassering, men utelukkende litt ønsket oppmerksomhet fra en partifelle. Men andre ord, muligens kritikkverdig og at noen burde gi mannen et hint og slitt skjenn, men heller ikke mer slik det ser ut her.Ubegripelig argumentasjon!Joda, det kritikkverdige er denne evindelige dyrkingen av det ynkelige og den feministiske offerkulturen.
Enten får hun her komme med noe konkret forklaring på det hele, eller så bør hun jo egentlig bare trekke seg pent tilbake. Det er overveiende sannsynlig at det ikke er snakk om annet enn uønsket oppmerksomhet her, og hysterisk gråting når hun ikke fikk være stakkars litte søte offer. Men i avisene får hun jo klynke og får oppmerksomheten.
Gitt at historien er som beskrevet (og det kan vi antakelig gå ut fra), har her en hanrei i lederforkledning brutt fundamentalt med flere kjente lover i arbeidslovgivningen (sjekk gjerne arbeidsmiljøloven, om du ikke tror på meg), og arbeidsgiver (KrF) følger opp med en saksbehandling som tangerer massemobbing. Deph er heldig som aldri har opplevd at ledelsen gjør livet surt for seg på jobb, over tid er det en svært tung belastning, som selv jerngress må bøye seg for.
Menneskeforståelsen som her utvises, er mager, svært mager.
Dama har min fulle sympati, hadde dette vært en "normal arbeidsplass", hadde arbeidstakerens organisasjon satt skapet grundig på plass, hun hadde fått et år lønn (minst), fått god attest, og fått lov å reise hjem samme dag.
At så arbeidsgiver i tillegg uten videre burde sparket sin ukritiske idiot av en lederskikkelse er også åpenbart, men ledere har det med å slippe unna sånt. Både i politikken og i arbeidslivet.
Disqutabel
Så lenge hun nekter plent å å forklare hva dette handler om, og gitt det hysteriske nivået turbometooing tidvis tar så så velger jeg å tro at vi her har ned en liten sart nevrotiker å gjøre, som ikke egner seg i politikken eller til styre og stell.
Jeg åpner for å ta feil, men da får hun i det minste fortelle hva det handler og og ikke bare fremstå som en narsissistisk posør. Her er ingen som har brutt noen lover, hverken arbeidsmiljølov eller noen andre. Det hander bare om noen med sarte følelser og nervene utenpå. Man kan ikke si at det er en dårlig saksbehandling når hun får timesvis på å fortelle historien sin til et bred panel av partifeller.
Nå er til og med Krf kanskje det partiet jeg ellers misliker mest av dem alle, og jeg feller ingen tårer og den får negativ oppmerksomhet for noe, men i denne saken kan jeg faktiske ikke se noe alvorlig, ulovlig eller sterkt kritikkverdig. Bare masse syting og gråting for å få oppmerksomhet.