Middagstid, så vi trakk inn mot vår stamrestaurant.
Trattoria Pizzeria Belle Arti
Som drives av Giovanna Favaro, en herlig dame vi ble kjent med for noen år siden.
Vi startet med en liten Affetati Misti.
Så prøvde jeg meg på stedets signaturpizza, som jeg ikke greide å spise opp…
Fruen valgte Cotoleta Bolognese, som enkelt forklart er en schnitzel med skinke og ost.
Dessert var bare å glemme, men vi fikk ikke gått heller, for da vi prøvde å bare si hei og passere Giovanna, ble vi umiddelbart satt ved bordenden.
Der satt det venner rundt bordet og de skravlet og prøvesmakte viner, og det måtte vi også bli med på. En av kara der, driver en vinhandel.
Og vi ble dytta på mat, som om vi ikke var (over)mette fra før…
En slags pizza, stekt én gang, så lagt en pizzabunn oppå, og stekt en gang til.
Vi måtte også smake Kamomille-drammen Giovannas mor hadde laget, 77 år, jobber stadig på kjøkkenet.
Hun måtte ut og hilse, og fortelle litt om drammen.
Skravla gikk livlig rundt bordet, og vi ble inkludert i alt, selv om de lurte på at vi hadde vært så mange ganger i Italia, uten å lære oss språket, ja ja, kanskje ikke et urimelig spørsmål…
Veldig koselig avslutning på kvelden.
Overmette, og muligens litt på en snurr, vaklet vi tilbake til rommet vårt
Bologna er fin i mørket også.
Ellers må det jo nevnes daglige oppdateringer fra dagmamman til Gio.
Han koser seg glugg.
/Morten