Knakende gode bilder fra konserten i går Lagga, men du glemte å nevne at du skjøt en uhorvelig mengde "skudd" og nesten var av i "avtrekkerfingeren"


Kanon fotografen nede til høyre i bildet.
Jeg kan ikke annet enn og istemme din beskrivelse og observasjoner av Adrian og bandet Lagga.
Jeg ble fullstendig tatt på senga av den unge gitaristen, og satt måpende igjen.
Han startet i et aller helvetes tempo med gitar øs langt over viderekommende kurset

Første del av settet spilte de musikk fra sin egen skive.
Jeg har også en del tunge gitarhelter sydende under vesten, og sist var det Nuno Bettencourt på Tons of Rock i 2024 hvor jeg og mange andre fikk soloen fra låta Rise og sto måpende igjen. Akkurat som nevnte kanongitarist i Extreme har Adrian noe viktig. Han forstår og smelter sammen med sitt instrument, dvs. detter inn i sonen (bobla) og er fullstendig uredd når han gir gass. Han spiller ikke gitar, han er gitaren. Utstråling og mimikk viser tydelig hvor sammensmeltet de er. Det var ikke få ansiktsuttrykk vi fikk presentert som viste oss at han levde seg fullstendig inn i hva han holdt på med. Og han gav gass på hver eneste låt med den ene soloen villere enn den andre, men fremfor alt MELODIØST. Flere av oss var bekymret for at det skulle gå for hardt ut over fingrene.
Han behersker også til fulle å spille rolige låter, og har MANGE triks for viderekommende oppe i ermet.
Når han annonserte at han skulle spille "when we where lovers" som tributt til kanskje den største av alle gitarhelter Jeff Beck, kvesset jeg ørene.
Snakk om å hoppe utfor stupet og ligge i fritt fall, men du verden så lett det fløt med en "all out" brutal solo 2/3 inn i låten. Men før soloen gjorde Adian noe lurt, han lot sin gode venn på bass få glitre. Du verden hva han også hadde på lur. FETT!
Gutta i bandet hadde det tydelig moro på scenen, og det var gøyalt å se hvordan de kommuniserte med øyne og kroppsspråk med ikke så rent lite humor.
Så dro Adrian "Little Wing" opp av hatten, og sansene var atter 100% skjerpet så godt det går for en aldrende "herre".
Det gikk høyt og lavt med en øsende fete solopartier, og jeg hørte både snev av Jimi Hendrix og Stevie Ray Vaughan (det er min gitargud) inn i der.
Jeg kunne kanskje tenkt meg litt tyngre toner som hang litt lengre i luften før neste tone eksploderte foran meg, bare for å pirke på mikro nivå.
Fremfor alt gjorde Adrian sin versjon av låta som i min bok er helt riktig tenkt.
Men jeg kunne ikke fri meg for hvordan det kunne ha vært om Adrian hadde fått låne Stratten til SRV med ennå tykkere strenger, slik at klangbildet hadde tiltet et knepp mer mot det varme og sonore. Luftet tanken for Lagga, og vi nikket smilende og megetsigende til hverandre.
Så dro gutta i gang "Oh` Well" med en herlig tilgjort, vel aksentuert og understreket vokal av Adrian.
Gutten synger faktisk ikke så verst.
Her viste han ordentlig "farlige takter" med fresende og raspende gitarlyd med knall fet og kontant PA-lyd fra lydmannens side

Bæltøft som vår kjære avdøde Sluket ville sagt


Som avslutning fikk vi en Van Halen låt som dundret av gårde uten et eneste glipptak.
Dette er så definitivt en "powertrio" som utfyller hverandre godt.
Rytmeseksjonen er MYE vassere enn hva SRV hadde, og bassisten henger godt med stjerna.
Og når trommespillet virket for traust dro plutselig Erik trommeslager opp et mer komplekst, kontant, fetere og sintere "groove".
Men det jeg sitter igjen med er hva i all verden Adrian gjør i lille Norge

Kast ham opp på scenen med Nuno Bettencourt, så er jeg sikker på at de hadde kost seg med noen aller helvetes gitardueller og samspill.
Ja, så god er han - helt nifst.
Neste ut er Bjørn Berge 15.november på Glenghuset i Sarpsborg, nær sagt av alle steder


Her er det bare å kjenne sin besøkelsestid.
Ingenting å lure på overhode!
Takk for en hyggelig og "eyepopping" aften til the Laggas og deres venner.
Det var knall å snu opp ned på hverdagens repetitive gråtoner, og rense hjernen med godt selskap, munter passiar og et drøyt dusin gitarsoloer fra øverste hylle.
Litt ruskevær ute i dag gjør ikke det spøtt, selv om både "internjet" og strømmen var borte en tid.
Men anlegget får stå i ro en stund til i dag for å nyte etterklangen av gårsdagens konsert
Takk for oppmerksomheten.