Mye informativt her men doktrinen har jo forståelig nok blitt forkastet på slutten av 80-tallet og med mindre jeg misforstår ditt innlegg så blir
det helt feil. Det aller viktigste er drivverket. Hva som er tapt av informasjon her vil aldri kunne bli gjenskapt av en god pick-up og arm (og i
alle fall ikke kabler).
Et godt basis driverk m /arm fra Regas (eller andre) i under 5000 kroner området vil uansett ikke kunne totalt sett bli bedre med pickup til
eksempelvis 20.000 kr enn totalpakken brukt noe anderledes.
Drivverk/arm til 24.000 or pickup til 1000 vil klart bli bedre. En kompetent forhandler som jo vil selge begge deler kan lett demonstrere dette
- men lytter man etter lyd/klang i stedet for dynamikk og musikk blir jo diskusjonen en annen (er man på konsert så kan man være misfornøyd
med lyden men man hører om en artist/band er bra til å spille selv via et dårlig høytaler/forsterker/rom). En fordel med påkostet drivverk er
også at det vil letter kunne forsvare oppgraderinger senere hvis lysten til det skulle komme.
Source first - og det er ikke pickup.
hilsen
Øyvind I
Hei.
Ja her har vi den evige diskusjonen - hvilken komponent er viktigst for lyden i en platespiller - eller i et komplett anlegg.
Hvor er man best tjent med å legge pengene.
Når jeg leste innlegget ditt, tenkte jeg at
dette her hadde jeg vel hørt før. Ganske riktig, når jeg gikk ned i oversikten
over anlegget ditt fant jeg nøyaktig de komponentene jeg forventet å finne. Ah... Nok en Linn mann som siterer firmaets
grunnlegger, Ivor Thiefenbrun.
Hallo! - At en mann som lever av å produsere og selge drivverk - sier at drivverket er det viktigste for lyden - setter på
ingen måte en stopp på diskusjonen, hverken på 80-tallet - eller i dag. Jeg har veldig sansen for Linn Sondek LP-12, men
jeg er ikke like mye sans for hvordan dette produktet ble/blir markedsført...
-
Når Rega kom på banen med sin Rega Planar 3 (nesten identisk med Pabbes spiller),
(- etter at Linn kom med sin Sondek LP-12
- etter at Thorens kom med sine reimdrevne spillere - etter at Acoustic Research kom med selve prototypen på slike spillere)
fikk vi et paradigmeskifte innen platespillerproduksjon. Produksjonen flyttet seg fra Japan til Storbrittannia, der man hadde
funnet ut at japanernes nærmest anale opptatthet av data - som gangkonstant, wow og flutter - ikke nødvendigvis førte til
mer vellydende spillere - snarere tvert i mot (her finnes det selvfølgelig unntak).
Regas sponplate med vekselstrømsmotor, glasstallerken, strikk og (en fra god - til veldig god) helstøpt tonearm, overtok markedet
fullstendig på rimelige platespillere. Ved å droppe det flytende opphenget var man i stand til å produsere veldig billige spillere. En
Rega Planar 3 kostet Kr. 1.500,- - vesentlig mindre enn de japanske spillerne med direktedrevne tallerkener og spilte langt bedre
(særlig om du var heldig og fikk en spiller med gode armlagre).
Greia med Regaen (og mange senere kopier), var at med en slik billig spiller klarte man å oppnå kanskje 70 % av hva som var mulig
å oppnå med verdens beste platespiller. Forbedringspotensialet ved å bytte til en hundre ganger så dyr spiller var relativt lite.
(Men som kjent er hifinuts som oss villige til å betale masse penger for noen få prosents forbedring). Og det finnes (som alltid)
et forbedringspotensiale.
-
Når det gjelder pickuper er forholdet mellom lydkvalitet og pris mer linjært. Det finnes selvfølgelig også her idiotprodukter (ala
Rolex) som koster alt for mye. Der det plutselig handler mer om prestige enn lyd. Det finnes også her "bestekjøp" som bryter
linjæriteten i forholdet mellom pris og kvalitet - den andre veien.
Men ser vi på pickuper fra de store leverandørene får du stort sett det du betaler for. Skarpere nåleslipinger, bedre cantilever-
materiale, bedre materialer i pickuphus og større grad av håndarbeid koster produsentene mer og gjenspeiles i prisen vi som
sluttbrukere er nødt til å betale for det ferdige produktet. Du får stort sett det du betaler for...
Det
er dessuten større lydmessige forskjeller på pickuper enn på platespillere, noe som betyr at dette er det viktigste redskapet
vi har til å tune platespillerkombinasjonen til å treffe vår personlige smak. Det er sannsynligvis viktigere med personlig smak for
mange, enn det å oppnå en "helt nøyaktig gjengivelse". Det er derfor vi elsker platespillere - og ikke er like begeistrede for de
digitale lydkildene som ofte er mer presise...
Hvorfor det er såpass store forskjeller mellom pickuper henger sannsynligvis sammen med den vanskelige transformeringen av
et mekanisk signal til et elektrisk signal. Jeg kom over dette på Lyras hjemmeside (min oversettelse) :
Teknologi som overfører mekanisk energi - til elektrisitet (eller vice versa), som pickuper (eller høyttalere) er svært
ineffektive, da bare 5-10 % av energien overføres til det andre mediet. Med andre ord, av all den energien som entrer
pickupen gjennom stiftens gange gjennom rillene, vil bare 5-10 % bli omgjort til elektrisk energi. Av de resterende
90-95 % av den mekaniske energien, vil noe bli absorbert av pickupens indre demping og noe mer vil transporteres
gjennom pickup og arm før den dempes i platespillerens chassis. Men all den energien som ikke dempes på disse
måtene er et problem, da all denne «overflødige» energien vil resonere inne i pickuphuset – noe som fører til indre
ekkoer og en generell «tilsausing» av lyden. Det er denne overflødige energien du hører - direkte fra pickupen - når
volumet er skrudd helt ned.
Den åpenbare løsningen er å sikre at en større del av den overflødige energien transporteres gjennom pickupen,
armen og ned i platespillerchassiset. Lyra har alltid etterstrebet dette ved å koble fjæringen fra cantileveret direkte
til en solid pickupkropp, for å oppnå en kortest mulig «signalvei» for vibrasjonene.
Med like dårlig effektivitet som man har i moderne høyttalere, er det kanskje ikke så rart at det blir så store variasjoner.
mvh
Gunnar Brekke