Det tegner seg et temmelig klart bilde av hva hovedproblemet med konsentriske faseplugger er. Yamaha sitt patent er påfallende likt flere andre der man har forsøkt å legge inn dempesoner, enten rent resistive eller reaktive, for å knekke modene i kompresjonskammeret.
Da Clifford A. Henricksen i Altec Lansing presenterte sin Tangerine faseplugg i 1978 var det ikke så rent lite genialt det han presenterte. Det har senere vist seg at han gjorde noen mindre feil, men selve grunnprinsippet er det ikke noe galt med. Men om vi tar en kikk på de aktuelle feilene kan vi bedre forstå hvorfor Eighteensound har laget den varianten de har.
Da Tangerine-fasepluggen (senere også brukt som betegnelse på KEF sin faseplugg på coaxdriveren, uten sammenlikning forøvrig) ble presentert var det to relativt små feil man trolig ikke var klar over.
Den ene var at transisjonen fra membranside til exitside på fasepluggen bestod av 4 flate sider for hver kanal. Det man bør ha er en overgang som er jevnt ekspanderende enten konisk eller eksponensielt, eller sylindrisk. Tangerinefasepluggen var ingen av delene. De fire rette sidene, der to har økende avstand, mens de to andre har minkende avstand, gir størst tverrsnitt midt i forløpet. Dette er relativt enkelt å regne ut og det er ikke så rent lite overraskende at de gjorde en såpass banal feil. Det kan være at de var klar over tverrsnittet, men ikke var klar over effekten det har. Uansett, vi får noe som minner om et parabolisk forløp, og slike forløp gir filtereffekter man definitivt ikke vil ha i en driver som skal jobbe høyt i frekvens.
Den andre feilen var noe mer kompleks å forholde seg til, og etter datidens forhold og tilgjengelige verktøy var den svært komplisert å beregne. Kort sagt kan man si at de største Tangerine fasepluggene hadde såpass lange spalter at de ved høye frekvenser krevde en waveguide-tilnærming. Når en kanal er liten nok, typisk under 0,5 bølgelengder, vil den i større og større grad oppføre seg som et rør som bare transporterer trykkbølger. Men når kanalen får en dimensjon som er over 0,5 bølgelengder over et relativt stort område, slik tilfellet er med Tangerine fasepluggen, vil man være helt avhengig av å kunne kontrollere bølgefrontens form i tillegg.
Når man hadde problemet med overgang i tverrsnitt som beskrevet i forrige avsnitt, ergo en effekt som påvirker bølgefronten, og i tillegg hadde så brede spalter at det krevdes at man tok hensyn til nettopp dette, fikk man altså et sluttprodukt som ikke leverte helt det man hadde sett for seg. Ut av fasepluggen var bølgefronten rimelig stabil og ikke altfor frekvensavhengig, men det skjedde ting innad i fasepluggen som som var tildels ugunstige.
Flere forsøk har vært gjort på å kombinere de to. Eighteensound er nevnt, de har kombinert en ring med en rad korte spalter, der alle er innenfor maksimumsdimensjonene. Kombinasjoner av lange og korte radialspalter har vært prøvd, og likeså pinhole i kombinasjon med halvlange spalter. Felles for dem alle er at de kan få en faseplugg til å oppføre seg ganske rolig rimelig høyt i frekvens, men de gjør lite eller ingen ting med bølgefronten etter kompresjonsdriveren. Vi må ikke glemme arbeidet JBL har gjort med sin coherent wave faseplugg. Dette er noe som forsvinner straks man går for en av de ovenfor nevnte variantene. Selv Faitalpro 1440 mangler denne essensielle featuren for å kontrollere bølgefrontens form helt nøyaktig. Det som selvsagt er synd er at hvor vel denne coherent wave fasepluggen enn er designet, så vil den ikke klare å oppnå en frekvensuavhengig bølgefront.
@Ro808 The word "sjåfør" means the driver of a car in Norwegian. We do not have a separate word for driver in the context of a compression driver. We just say driver.
