Valentinos og KJs poeng om at antall tilgjengelige bits må være større enn avstanden fra max utstyring til støygulvet i rommet er viktig. Kvantiseringsstøyen har en amplitude som legger den nede på halvparten av den minst signifikante bit'en. Men den er sterkt korrelert med signalet, og vil opptre som en uharmonisk forvrengning. Sannsynligvis vil det være mulig å høre den ulyden selv om den ligger 8-10 dB under støygulvet i rommet.
http://www.tonmeister.ca/main/textbook/node593.html
Det fordømte er at plateprodusentene mastrer for verst tenkelige lytteforhold, med bakgrunnsstøy på 60-70 dB (f eks bil). Personlig kan jeg ikke fatte at holografi, altså
korrekt informasjon om hvordan instrumenter plasseres i bredde, dybde og høyde i et lydpanorama, kan unngå å bli ødelagt i en dynamisk kompresjonsprosess. Hvis man gjør radikale endringer i relativt nivå mellom direktelyd og romklang, så
vil det endre plasseringen av instrumenter i lydbildet. Kompresjonen som brukes på "populærmusikk" tilsvarer å skru opp nivået på romklangen med 15-20 dB i forhold til direktelyden. Kan hende at noen foretrekker det slik, men for meg havner det i samme kategori som presets ("jazz", "pop", "concert hall", "superwide", ...) på en boombox. Det er derimot ingen ting som mangler av holografi og mikrodetaljer på Cassandra Wilsons "Rendezvous", som er den innspillingen med desidert lavest nivå av alle som er vist i denne tråden.
For å holde dette on topic, såvidt: Wille Nelson og Asleep at the Wheel begikk nylig platen "Willie and the Wheel". Genial musikk. Western Swing som swinger! På sporet "Corrine Corrina" forvrenger stemmen til den kvinnelige vokalisten i toppene. Jeg undret litt på om dette var digital klipping eller gammeldags analog forvrengning, så jeg tok en titt på bølgeformen. Der fikk jeg en behagelig overraskelse, se nedenfor. Denne har en crest factor på 12 dB, sånn som musikk skal ha, og tydelig makrodynamikk mellom ulike partier av sangen. Det er nok litt kompresjon her også, spesielt etter at de la inn femtegiret på siste vers, men ikke mer enn man bør tåle. Og ikke et spor av digital klipping noe sted (ja, menyvalget "Show Clipping"
var slått på, og jeg
har prøvd å zoome inn på de suspekte partiene.) Igjen fant jeg det mest informativt å se bølgeformen på en dB-skala heller enn lineært, men her er begge deler, i en innspilling direkte fra Austin, Texas, tatt opp i 2007-8 og med utgivelsesdato 2009: