Equinor, der statens eierandel er 70,5%, legger Trollvind-prosjektet på is. Jeg tenker at det er en fallitterklæring mht viljen til å nå klimamålene, og i tillegg viljen til å bygge ut tilstrekkelig kraft. Norge styrer mot et solid energi-underskudd om få år. Hvordan tenker man å løse dette om man ikke er villig til å ta kostbare og upopulære avgjørelser på kort sikt? Og hvorfor instruerer ikke staten, som majoritetseier, Equinor til å fullføre dette med begrunnelse i pionerarbeid mht å kunne bli verdensledende på flytende havvind?
Equinor forklarer avgjørelsen med flere faktorer, deriblant økende kostnader. Hvorfor nevner man ikke de latterlige høye ekstrainntektene i denne sammenhengen? For de fleste som driver business er det forskjellen mellom inntekter og utgifter som teller mest, altså resultatet. Norges ekstrainntekter pga energikrisen i Europa er vel for tiden over 1000mrd ift et gjennomsnittsår. Skylder vi ikke verden å ta ekstrakostnader for pionerarbeid vedr flytende havvind som i et tiårsperspektiv er den klart mest aktuelle kilden mht å sikre tilstrekkelig fornybar energi fra 2030-2050? Hva er evt alternativene på relativt kort sikt? Vi styrer mot energiunderskudd fra ca 2027. Den første T-Forden var den dyreste…
Noen vil sikkert nevne kjernekraft, men det er ikke et alternativ på kort sikt. Det finnes ingen politisk vilje og vi mangler kompetanse. Og i det man er opptatt av kostnader forstår jeg det som at kjernekraft virkelig er kostbart. Men det finnes vel Thorium i Norge så det er kanskje ikke umulig på lengre sikt?
Equinor er tungt inne i planleggingen av Utsira Nord og Sørlige Nordsjø-prosjektene. Kan de tenkes å legge disse på is også? Alle kommunene fra Arendal til Bergen regulerer nå arealer for den fremtidige havvind-næringen som man forventer skal generere titusenvis av arbeidsplasser. Man legger verdifull skjærgård flat for å gjøre seg attraktive mot Equinor og andre potensielle utbyggere. Her bør man helst lykkes…ellers går mye natur tapt til liten nytte.
Energikommisjonen konkluderer på sin måte med at man kan/bør spare 20Twh/år gjennom energisparende tiltak. Hvordan tenker man at dette skal foregå når staten kun i liten grad er villig til å subsidiere eksempelvis solceller og varmepumper. Man får litt støtte gjennom Enova, men det er altfor lite ift investeringen som kreves fra privathusholdninger. I tillegg mener man at man trenger 40Twh økt produksjon. Hvordan skal dette foregå når ingen vil ha vindmøller på land og man ikke er villig til å betale det det koster for å ble verdensledende på flytende havvind?
Regjeringen presterer å endre et ambisiøst mål om 50% reduksjon i utslippene innen 2030, til 55%. Hvordan kan man finne på å gjøre dette når man ikke er i nærheten av å ha vilje til å nå selv det opprinnelige målet? Det må jo bli tidenes mageplask.
Om det er et land i verden som bør føle seg forpliktet til å redusere utslippene drastisk må det vel være Norge. Men det virker som det er langt viktigere å fylle opp oljefondet enn noe annet. Et fond vi har pga våre kolossale inntekter fra olje og gass. Oljefondet har lagt på seg 3000mrd, eller var det 4000…(?) til nå i år btw.
Hvorfor fortsetter Norge å subsidiere kraftkrevende industri? Disse sysselsetter ca 17000 mennesker, men står for omlag 40% av landets energiforbruk og omtrent samme prosentvise CO2-utslipp. Det er noe som ikke henger sammen her. Hvem skal få og hvem skal ikke få i det man styrer mot kraftunderskudd?
Norge har naturlige forutsetninger for å bli verdensledende mht flytende havvind. Vi har i tillegg penger nok i massevis til å betale for all forskning og utvikling som må til for å få gjennomført dette. På sikt vil dette kunne gi oss mer enn nok energi, og vi vil kunne hjelpe andre land med det samme. Har vi ikke et moralsk ansvar her? Dessverre synes jeg det virker som det verken er vilje politisk eller blant folket til å ta kostnadene som kreves for å få ned utslippene. Vi vil heller skryte av den hellige kua, oljefondet, som bare til nå i år er fylt med mer enn to hele statsbudsjett. Til glede for hvem?
