Jeg synes "Current"-kartet grovt overvurderer beboeligheten i hele Saudi-Arabia. Hele Rub' al Khali fremstår jo ffs som mer innbydende enn noe sted i Norge. Ganske på trynet hele greia.
|
Politikk, religion og samfunn Klimaforskerne regnet rett Hva nå?
- Trådstarter Hardingfele
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Jeg synes "Current"-kartet grovt overvurderer beboeligheten i hele Saudi-Arabia. Hele Rub' al Khali fremstår jo ffs som mer innbydende enn noe sted i Norge. Ganske på trynet hele greia.
Du har et poeng, men man kan jo sammenligne befolkningstettheten av kamelnomader i Arabia med befolkningstettheten av reindriftsnomader på Finnmarksvidda og komme frem til at same, same.
Du fikk sikkert med deg hva det handler om i A. Det er temperaturnisjen, nåværende og projisert. At hardføre folk i nord har lært seg å håndtere denne betyr ikke at den er ideell. Ideelle landbruksforhold finner du et godt stykke lenger sør. New Zealands beste landbruksjord er like langt sør for Ekvator som Po-dalen i Italia er nord for ekvator.
At vi ikke lenger mestrer våre forfedres kunnskap og besitter deres lokalinnsikt, mens vi gjør våre vurderinger i FK-katalogen, gjør ikke forskernes anslag mindre gyldige, i et land som importerer 76% av alt frukt og grønt vi spiser, og store mengder av hva våre husdyr får i trauet.
Fra studien, som altså er gjengitt av galningene i World Economiuc Forum. Ikke av Greta, som du kritiserer på tynt grunnlag her.
Man skal ikke lenger ned i studien enn til Abstract for å finne hva "Current" handler om. Og PNAS er vel så anerkjent et vitenskapsråd som man kan finne på planeten.
Sist redigert:
Ja, jeg bestrider ikke funnene i studien, og som jeg har for vane klikket jeg raskt videre fra twitter-meldingen til den opprinnelige forskningsartikkelen og leste den. Jeg gjør et lite poeng utav at dette ikke er den mest skrekkelige skrekkpropagandaen når det videreformidles av aktivister ovenfor et norsk publikum. At den optimale sonen for arten homo sapiens beveger seg nordover til sentral-Europa i stedet for middelhavsregionen er ikke i seg selv verdens ende. Jeg gjør også et lite poeng utav at både kamelnomader i Sahara og reindriftsnomader i Finnmark har funnet måter å tilpasse seg på. Befolkningstettheten i Finnmark er nå 1,6 personer pr kvadratkilometer, omtrent som i Sahara eller i de tynnest befolkede delene av Saudi-Arabia. Det betyr ikke at noen av delene er spesielt optimale for hvetedyrking. Men om det skulle bli mulig å få modent korn i større deler av Norge låter heller ikke det som noen oppskrift på katastrofe. For oss.
Norsk mathvete: Fra 100 prosent import til 75 prosent selvforsyning - Nibio
I løpet av 30 år har forskning bidratt til at Norge har gått fra 100 prosent import, til en stor grad av selvforsyning av norsk mathvete. Et forsiktig overslag av gevinsten ved å dyrke mathvete framfor bygg og havre til fôr, gir en årlig merverdi for norske bønder på 300 millioner kroner...
www.nibio.no
Synd med India, da.Sist redigert:
For min del anser jeg det ikke for skrekkpropaganda, annet enn at det understreker at det vil bli betydelige folkevandringer og at disse vil søke seg til andre steder enn hvor vi er nå. Dette har vi jo visst lenge. Enkelte politiske kretser forsøker å true med at Gnore skal bli overtatt av folk fra Midt-Østen, men det syns jeg vi skal være for gode til å seriøst. At det vil komme mange fra andre steder i Europa, derimot, er gitt. Det har alt begynt.
Hvorvidt dagens nordmenn er innstilte på reinsdyrsnomade-eksistens får vi ta en annen gang. Det vi vet, er at dagens landbruk er eksepsjonelt dårlig rustet for omstillinger som kan bli påtvunget det, noe DSB tok for seg i detalj i deres sårbarhetsrapport i 2017. Slikt burde folk være litt mer opptatt av.
Nå stiller de som kommer med et smil på grensen, og det er jo bra:
Så du denne?
Norsk mathvete: Fra 100 prosent import til 75 prosent selvforsyning - Nibio
I løpet av 30 år har forskning bidratt til at Norge har gått fra 100 prosent import, til en stor grad av selvforsyning av norsk mathvete. Et forsiktig overslag av gevinsten ved å dyrke mathvete framfor bygg og havre til fôr, gir en årlig merverdi for norske bønder på 300 millioner kroner...
www.nibio.no
Det er vel ellers vanskelig å forklare innvandring til Norge fra Polen og Litauen med at de er klimaflyktninger, spesielt med bakgrunn i det kartet du nettopp la ut?Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 20.740
- Antall liker
- 13.230
Pratet med en fyr som jobber i Yara her om dagen. Han sa at det nå blir solgt betydelig mindre kundstgjødsel enn før da de høye energiprisene har drevet opp prisen og mye bønder rundt om i verden rett og slett ikke har råd til det. Det kommer til å slå ut på størrelsen på avlingene om 6-12 måneder. Og på matprisene.
Et stort problem, dette. Alle innsatsmidler er under pari, inklusive frø til såing. Pandemien slo hardt ut. Noe tilsvarende har også skjedd i etterarbeidsleddet. Ein lyt sjå.
Til Asbjørn:
Kjenner godt til det norske mathveteprosjektet. Men det er sårbart for værvariasjoner, der protein- og gluteninnholdet varierer sterkt med været. Jeg er godt inne i ag-tech og ag-forskning for å akselerere næringsutbytte mens man samtidig unngår tap av naturmangfold. Det skjer mye spennende der.Så du denne?
Norsk mathvete: Fra 100 prosent import til 75 prosent selvforsyning - Nibio
I løpet av 30 år har forskning bidratt til at Norge har gått fra 100 prosent import, til en stor grad av selvforsyning av norsk mathvete. Et forsiktig overslag av gevinsten ved å dyrke mathvete framfor bygg og havre til fôr, gir en årlig merverdi for norske bønder på 300 millioner kroner...
www.nibio.no
"Vi forventer at mye av hveten som høstes i disse dager (2021) har god bakekvalitet med høyt proteininnhold og sterk glutenkvalitet. Slik var også hveten som ble høstet i fjor. Tidligere har vi hatt sesonger der glutenkvalitet av norsk hvete var svak på grunn av hyppig regn under kornmodning."
Men Norge er langt, langt fra selvforsynt med mat og har også politiske krefter som ønsker å legge ned landbruket, fordi vi skal kjøpe alt utenfra.
Civita: – Åpne grensene, legg ned landbruket
Den liberalistiske tankesmia Civita skriver i et nytt notat at frihandel, ikke minst ved nedlegging i norsk jordbruk, vil skape velstand. – Forvirret analyse, sier Christian Anton Smedshaug (bildet).
www.abcnyheter.no
Vi gjør klokt i å sette oss inn i hvordan vi faktisk bedriver matproduksjon i Norge. Merk at arealbeslaget under er ren matjord.
"Stort arealbeslag Gjennom sitt soyaforbruk la oppdrettsnæringa beslag på eit areal i Brasil tilsvarande 1506 km2 og landbruket la tilsvarande beslag på eit areal på 377 km2. Det arealet norsk matindustri legg beslag på i Brasil gjennom sitt soyaforbruk tilsvarar storleiken til 9 414 brasilianske småbruk og nesten ein tredjedel av det territoriet urfolksgruppa Guarani-Kaiowa gjer krav på i den store soyadelstaten Mato Grosso do Sol."
Matindustrien i Noreg sitt vanvitige arealbeslag i Brasil - Framtiden i våre hender
Temaside for vårt arbeid med bærekraftig mat.www.framtiden.no
Beklager, men for meg blir det litt knute på argumentasjonen din. Jeg vokste opp på småbruk under relativt marginale klimatiske forhold. Selv bygg var ganske risikabelt, så det var mest grovfor til melkeproduksjon, poteter og kålrabi. Når klimaet blir varmere tilsier det at norske avlinger blir større, at vi kan dyrke en større andel av produktene som etterspørres, og at selvforsyningsgraden derfor vil øke. Oppvarming kan knapt være noe annet enn positivt for norsk landbruk, inntil havstigningen etterhvert begynner å bli et stort problem i fjordbygdene. Om klimaet i Østerdalen og Gudbrandsdalen blir mer som i Rhindalen er det til å leve med, isolert sett.
Avhengigheten av soya er velkjent, og det jobbes med å erstatte importert soya med mer lokale erte- og bønnevekster. Varmere klima tilsier også bedre forhold for å dyrke erter og åkerbønner, planteslag som vanligvis trives litt lengre sør. Dette er også planter som binder nitrogen fra luft, slik at de reduserer behovet for kunstig nitrogentilførsel. I en noenlunde kontrollert omstilling over noen år, inkludert økt konsum av vegetabilsk protein uten at det må gå gjennom en ku først, bør det også gå seg til ganske greit. Å tviholde på den subsidiedrevne driftsformen med kraftfôrmatet storfe på marginale bruk er ikke spesielt bærekraftig. Jordbruksarealet i Norge er ca 10000 kvadratkilometer, forresten, eller 10 millioner dekar.
Vil erstatte soya med andre belgvekster
Stadig flere tar til orde for at kjøttforbruket må ned og at dyreprotein må erstattes med planteprotein. Kan økt produksjon av belgvekster bidra bidra til en slik utvikling?
forskning.no
For meg er det nokså opplagt at dette totalt sett går til helvete, i form av dødelige hetebølger i tettbefolkede områder, tørke i områder som nå er produktiv landbruksjord, og etterhvert 70-80 meter havstigning når vi har greid å smelte ned all is på planeten, men det virker også som om du maner frem kriser der det er forholdsvis lite grunn til å gjøre det.Sist redigert:
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.119
- Antall liker
- 9.429
...eller at naturen hevner seg på denne måten: Menns fertilitet synker kraftig - hvorfor? - Funksjonellmedisin
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.119
- Antall liker
- 9.429
Dansk kommune bruker millioner på å fjerne plast – dumper det i havet igjen – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer
Pytt,pytt litt fra eller til spiller ingen rolle. Maken til idioti.
Og på meg virker det som om du har behov for å knytte en rapport fra forskere, gjennomgått og fagfellevurdert av PNAS, formidlet med link til World Economic Forum her, som om det er noe jeg har diktet opp.Beklager, men for meg blir det litt knute på argumentasjonen din. Jeg vokste opp på småbruk under relativt marginale klimatiske forhold. Selv bygg var ganske risikabelt, så det var mest grovfor til melkeproduksjon, poteter og kålrabi. Når klimaet blir varmere tilsier det at norske avlinger blir større, at vi kan dyrke en større andel av produktene som etterspørres, og at selvforsyningsgraden derfor vil øke. Oppvarming kan knapt være noe annet enn positivt for norsk landbruk, inntil havstigningen etterhvert begynner å bli et stort problem i fjordbygdene. Om klimaet i Østerdalen og Gudbrandsdalen blir mer som i Rhindalen er det til å leve med, isolert sett.
Avhengigheten av soya er velkjent, og det jobbes med å erstatte importert soya med mer lokale erte- og bønnevekster. Varmere klima tilsier også bedre forhold for å dyrke erter og åkerbønner, planteslag som vanligvis trives litt lengre sør. Dette er også planter som binder nitrogen fra luft, slik at de reduserer behovet for kunstig nitrogentilførsel. I en noenlunde kontrollert omstilling over noen år, inkludert økt konsum av vegetabilsk protein uten at det må gå gjennom en ku først, bør det også gå seg til ganske greit. Å tviholde på den subsidiedrevne driftsformen med kraftfôrmatet storfe på marginale bruk er ikke spesielt bærekraftig. Jordbruksarealet i Norge er ca 10000 kvadratkilometer, forresten, eller 10 millioner dekar.
Vil erstatte soya med andre belgvekster
Stadig flere tar til orde for at kjøttforbruket må ned og at dyreprotein må erstattes med planteprotein. Kan økt produksjon av belgvekster bidra bidra til en slik utvikling?
forskning.no
For meg er det nokså opplagt at dette totalt sett går til helvete, i form av dødelige hetebølger i tettbefolkede områder, tørke i områder som nå er produktiv landbruksjord, og etterhvert 70-80 meter havstigning når vi har greid å smelte ned all is på planeten, men det virker også som om du maner frem kriser der det er forholdsvis lite grunn til å gjøre det.
Om noen skjer med neste soyaskip til Fredrikstad er helsike løs for kyllingprodusenter, svineprodusenter og oppdrettsbransjen. Just-In-Time logistikk gjelder også der. Det kommer 13 slike skip i året og det skal vi være glade for, men det illustrerer også hvor avhengige vi har gjort oss av dem. At man nå begynner å ta dette alvorlig betyr ikke at man har løst forsyningsproblematikken.
Vi har enorme selvforsyningsutfordringer i Norge. Regjeringen Solberg presterte å ikke ta dem alvorlig, vi får se hva som skjer med Regjeringen Støre. Sp har som mål å reetablere kornlagrene og man er i gang med å studere finsk beredskap.
Fra DSB i 2017. Slikt bør man kjenne til. Jeg har uthevd en setning som er helt utrolig.
Muligheten for å importere matvarer er en sentral forutsetning for norsk matsikkerhet, og DSB har derfor foreslått at ansvaret for å overvåke denne forutsetningen plasseres som en oppgave hos Landbruksdirektoratet. DSB foreslår ikke å etablere nye ordninger for lageroppbygging av matkorn, men anbefaler at myndighetene utreder hvilke tiltak som er nødvendig for å kunne reetablere lagring ved endret vurdering av behovet.
DSB mener ut fra en beredskapstankegang at det kan være nyttig å få kvantifisert hvor stor Norges evne til selvforsyning er, og i så fall hvor lang tid
en slik omstilling vil kunne ta. Siden Norge har en liten andel dyrket og dyrkbar jord mener vi det er naturlig at jordvernpraksis også blir en del av en slik vurdering.
Tiltakene under denne problemstillingen er i hovedsak innrettet på å styrke evnen til å håndtere større usikkerhet og hendelser lengre fram i tid. Flere trender på verdensbasis vil kunne føre til mer usik- kerhet og mer variasjon i markedet for matvarer på sikt. De foreslåtte tiltakene er:
• Styring av risiko knyttet til tilgangen av korn og fôrråstoffer: Landbruksdirektoratet har et ansvar for administrasjon av importvernet. Direktoratet bør også få i oppdrag å overvåke risiko for interna- sjonal tilbudssvikt.
• Planer for lageroppbygging av korn: Myndighetene bør utrede hvilke tiltak som er nødvendig for å kunne reetablere lagring av matkorn ved endret vurdering av behovet.
• Kvantifisere potensial for omlegging: Produksjons- og forbruksmønsteret kan legges om i krisetider. Potensialet for omstilling av produksjon og forbruksmønster bør kvantifiseres.
• Restriktiv jordvernpraksis: Av beredskapshensyn bør det utvises tilbakeholdenhet med å godkjenne omdisponering av dyrket og dyrkbar jord i områder som er gunstige for landbruksproduksjon.
Nei, jeg sier ikke at det er noe du har diktet opp, men stiller et lite spørsmål ved om denne artikkelen utgjør så godt argument som du muligens trodde. Artikkelen er legit, konklusjonen dramatisk (og ikke uventet), men for Skandinavias og Nord-Europas del er det ikke like dramatisk. Ganske langt ifra, egentlig.
Hvis vi har gått fra 0 % til 75 % selvforsyning på mathvete mellom 1990 og 2020, og deretter får enda noe lengre vekstsesong og kan bruke enda større andel av jordbruksarealet til mathvete, så er vi ikke så langt fra å være selvforsynt og muligens netto eksportør av mathvete om ytterligere 15-20 år. Krisen lyser ikke mot meg (for Norges del).
Det er nok av krise å ta fatt i, så jeg ser ikke helt behovet for å overdramatisere det som tross alt beveger seg i riktig retning.
Apropos Denofa i Fredrikstad:
Pronofa vil produsere 50 000 tonn larver i 2025
Hva skal maten vår spise? Denofas plan er å produsere 50 000 tonn larver i 2025. – Interessen fra potensielle kunder er stor, sier adm. dir.www.bondebladet.no
Soldatfluer og tunikater skal komplettere soyaprotein til dyrefôr
Ett gram egg fra en soldatflue kan bli til 2,6 gram protein på tre uker.www.tu.no
Sist redigert:
Må være i Molbo.
Hva FAO mener.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 20.740
- Antall liker
- 13.230
Det spørs vel om den er fanget på havet eller er oppdrett. Oppdrettsnæringen baserer seg i stor grad på importert fôr så alt det er det da mest korrekt å trekke fra siden den ikke kan opprettholdes basert på nasjonale resssurser.
Fra fiskeri, altså eks havbruk, så eksporterte Norge i 2020 1.5 millioner tonn fisk, noe som skulle tilsi ca 275 kilo pr innbygger. Det er en god del fisk det også. Sleggeregnet tilsvarer det fiskemengde til i underkant av to måltider pr person pr. dag i et år.
En annen sak er at i en eventuell global matkrise så ville det fort kommet noen for å fange fisk i norske farvann og det er i praksis begrenset hvor mye man kunne gjort med det med mindre man er villig til å gå til noe som begynner å ligne veldig på krig.Sist redigert:
Det er jo alltid litt interessant å se på hvilke forutsetninger man legger til grunn her.
Så man skal ta høyde for at internasjonal handel faller bort. Sist jeg sjekket - så var det dårlig egenproduksjon av såmaskiner, traktorer, treskere - eller oljefilter/kulelager/smøreolje for den saks skyld.
Jeg vil vel også tro - at det er større endringsevne i befolkningen hvis skulle havne i en av disse dommedagsscenariene til fela - hvor det da åpenbart ikke finnes verdenshandel. Det er ganske mye areal i Norge som kan brukes til feks grønnsaksdyrking, mer eller mindre for hånd - om det faktisk er slik at vi begynner å nærme oss sultkatastrofe.
Og som Asbjørn er inne på - i disse dommedagsscenariene - så blir det ikke så mye verre her - det blir i grunn mye bedre klimaforhold.
Og vi dyrker ganske mye hvete i Norge. Avhengig av sesong så er det ikke alt som blir matkvalitet - jo tørrere vær, jo bedre matkvalitet. Men selv om kornet ikke har matkvalitet - så er det jo ikke ubrukelig av den grunn. Ja, det har gjerne litt mindre protein, og det er vel noe med gluten og at deigen skal få riktig konsistens til maskinene i store bakerier - men du kan garantert bruke det til å bake gode og sunne brød på kjøkkenbenken hjemme.
Igjen, problemet er jo reelt, men det som begrenser norsk selvforsyning er klimatiske forhold vs hva folk ønsker å spise. Vi kunne fint hatt veldig høy selvforsyningsgrad hvis folk valgte å spise bygg, poteter og kålrabi med spekesild til. Det var hva folk i Norge faktisk levde av for 100 år siden, og selvforsyningen var 100 % minus kaffe, sirup og tobakk, stort sett.
Men selv min generasjon kunne styre oss for vassgraut og spekesild, og latte-generasjonen ser ikke ut til å ha stort høyere appetitt på kålrabi enn hva vi hadde. Så vi importerer mye av råvarene til det folk faktisk ønsker å spise. Relativt fri handel med matvarer har gitt oss langt høyere levestandard, selv om det er nokså opplagt at en ny 1802-type handelsblokade ville ført til bortfall av veldig mye fra dagligvarehyllene. Den risikoen har vi valgt å ta. Som skalden sa: Drep meg, herre konge, men ikkje med graut.
Og da er vi i den interessante situasjonen at klimaendringene både vil føre til mer turbulens på internasjonale markeder og til at vekstforholdene vil bli bedre i Norge og Sverige. Det bør jo tilsi at skandinavisk jordbruk kan gå mot en mindre gullalder ved å plutselig kunne produsere varer som folk er villige til å betale ganske mye for. Krise, javisst, men ikke på Toten.
Generelt tenker jeg at det begynner å bli bra åpenbart at verden ikke kommer til å gjøre noe som monner for å kunne møte målsettingen om 1,5 grader oppvarming. Vi kan like gjerne slutte å fabulere om magisk teknologi for karbonfangst. Det skjer ikke, det heller, siden det vil kreve ufattelige mengder energi å stappe ånden tilbake på flasken igjen. Da er det bare «gilla läget» som står igjen, dvs å finne måter å tilpasse seg en verden på vei mot +3,5 grader på, mens man forsøker å bremse såpass at det ikke ender enda mye høyere enn det. Det er mye som vil bli veldig annerledes ganske fort. Men sammenlignet med stort sett alle andre steder på planeten vil Skandinavia komme ganske pent utav det, som vanlig.Sist redigert:
Net Fucked by 2050. Litt humor tåler man sikkert.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 20.740
- Antall liker
- 13.230
Jeg synes vel at snakket om global snittemperatur er noe i nærheten av en pedagogisk brøler. Det gir jo mening for spesielt interesserte og innvidde, men om man tenker seg at hver dag i snitt var f.eks 1 grad varmere enn året før så fremstår ikke det som særlig dramatisk, spesielt ikke om dette skal spres utover noen tiår før dette faktisk skjer. At det ikke er helt slik det funker i praksis er en annen skål, men det hele fremstår som noe temmelig udramatisk og ikke noe å lage spesielt mye fuzz om. Det er det forsåvidt, men å kommunisere dette via en tilsynelatende marginal endring i snittemperatur over flere tiår er neppe den ideelle måten å formidle budskapet på dersom målet er å engasjere massene.
I Norge var forsjellen på snittemperatur gjennom året fra 2010 til 2011 3 grader ift normalen (1 under i 2010 og 2 over i 2011). Det er vel neppe veldig mange som husker dette som en svært dramatisk tid med voldsomme omveltninger i levekår her i landet.
Det tror jeg du kan ha rett i, men er vel også i tråd med vitenskapelig objektivitet. Det er målet man har og målet man ser i historiske temperaturvariasjoner. (Ikke så stort utslag mellom da det var over to kilometer is over Oslo og nå).
Tror at målet på CO2-andel i atmosfæren er like akademisk.
Problemet handler vel om at man ikke forstår at man har igangsatt irreversible prosesser. Vi får ikke tilbake isbreene i fjellområdene, flerårs-sjøisen i Arktis, osv.
I løpet av seneste tiår ser vi et taktskifte som legges merke til. Konservative partier, som av en eller annen grunn har gått i skyttergraven på området, får tilbakemeldinger fra sine velgere om at det må handles. Fulgte en debatt i Glasgow der verdens finanstopper var samlet, en meldte at "for fem år siden ville påstander om klimarelatert investeringsrisiko fått snau påmelding, både på scenen og i salen. Nå er dette blitt et emne vi diskuterer 24-7.
Selvsagt liten trøst for forskerne å kunne påvise at "vi har hatt rett, hele tiden". En svensk og en dansk folkevalgt som deltok i en annen diskusjon meldte begge tørt at "det er helt usannsynlig at vi klarer 1,5 eller 2-gradersmålene". De ønsket å planlegge for overgangsperioden, men fant det politisk nær umulig å ta tak i. Det er ikke å lenge siden jeg var på klimakonferanse med Solberg og Elvestuen som verter, undertittel: Veien mot 1,5 grader C.
Det var tider.
Næringslivets klimakonferanse – Energi og Klima
Regjeringens konferanse om klimaomstilling og norsk næringsliv. Med bl.a. Thina Saltvedt, Idar Kreutzer, Hanne Thornam, Kikki Kleiven, Erna Solberg, Ola Elvestuen.energiogklima.no
Selvsagt går det rett åt skogen, men det mest interessante må jo være hvem man skal skylde på når ingen lenger kan være i tvil om at det faktisk har gått til helvete. Fossilindustrien vil selvsagt få på pukkelen, lenge etter at det spiller noen rolle og politikerne vil få kjipe ettermæler, lenge etter at de har gått av eller er døde, men hva med oss "vanlige folk"? Har det sunket inn hvor ille det kan bli og er vi villige, per i dag, til å ofre noe for å unngå at det går helt gærnt? Det må det ha gjort og det må vi da være?
Ikke det nei...
The Guardian: Few willing to change lifestyle to save the planet, climate survey finds.
Link til studien fra Kantar Public
“Citizens are undeniably concerned by the state of the planet, but these findings raise doubts regarding their level of commitment to preserving it,” the study said. “Rather than translating into a greater willingness to change their habits, citizens’ concerns are particularly focused on their negative assessment of governments’ efforts.”Sist redigert:
^Fra linken:
Det er tydeligvis bred oppslutning om at politikere og myndigheter bør "gjøre noe", men politikere i et demokratisk system er nå engang valgt av folket for å gjennomføre det flertallet synes er viktig. Og flertallet vil helst ikke at politikerne skal gjøre mer enn sånn passe med noe som kan gå utover den enkeltes levestandard. Selv vil de helst gjøre enda mindre enn det, bare såpass at de kan føle god samvittighet for å ha "gjort noe". Kildesortering av melkekartonger, for eksempel.
Og, om noen trodde dette var simsalabim:
CO₂-fangstanlegg sprekker med nær én milliard
Økt risiko og økte priser gjør det dyrere å fange CO₂ ved Norcems sementfabrikk i Brevik. En sprekk på 912 millioner kroner øker kostnadsanslaget til over fire milliarder kroner.e24.no
Bare å tilpasse seg den vidunderlige nye verden med vinranker på Gol. Synd med India og Bangladesh, da.Sist redigert:
Ingen grunn til å synes synd på dem, for etterhvert vil svært mange av dem være naboene våre. Vi kan se frem til et svært mye mer multikulturelt Europa.
En trenger kanskje ikke å dra mye lengre enn Danmark for å finne noen å synes synd på. Det er vel en viss risiko for at vadehavet etterhvert får en noe større utstrekning i retning nordøst.^Fra linken:
Det er tydeligvis bred oppslutning om at politikere og myndigheter bør "gjøre noe", men politikere i et demokratisk system er nå engang valgt av folket for å gjennomføre det flertallet synes er viktig. Og flertallet vil helst ikke at politikerne skal gjøre mer enn sånn passe med noe som kan gå utover den enkeltes levestandard. Selv vil de helst gjøre enda mindre enn det, bare såpass at de kan føle god samvittighet for å ha "gjort noe". Kildesortering av melkekartonger, for eksempel.
Og, om noen trodde dette var simsalabim:
CO₂-fangstanlegg sprekker med nær én milliard
Økt risiko og økte priser gjør det dyrere å fange CO₂ ved Norcems sementfabrikk i Brevik. En sprekk på 912 millioner kroner øker kostnadsanslaget til over fire milliarder kroner.e24.no
Bare å tilpasse seg den vidunderlige nye verden med vinranker på Gol. Synd med India og Bangladesh, da.
Mvh
KJ
Har faktisk bare vært i Køben en eneste gang. Kanskje jeg bør ta en tur igjen snarlig, mens leken fremdeles er god.
Danmark? Doggerland 2.0?
Danmark drukner i havet, hvis vi bruger al fossilt brændstof
Nedsmeltning af Antarktis, havstigninger på 60 meter og et druknet Danmark. Sådan vil virkeligheden se ud i fremtiden, hvis vi brænder al Jordens kendte fossile brændstof af over de næste 500 år.
videnskab.dk
Det ligger vel bare an til en meter eller så med havstigning i Køben de neste 80 årene, så du rekker opptil flere turer før vannet står over Havfruen. Jeg mistenker at en viktig grunn til at mange tall for havstigning oppgis som "i løpet av århundret" eller "innen 2100" er at dette er langsomme prosesser som tar mange hundre år, men som er totalt ustoppelige når de først har kommet i gang. Og da er både Nørrebro og Jomfru Ane gade mest steder for reketråling. Det har man fortsatt ikke lyst til å tenke for mye på.
Doggerland - Wikipedia
en.wikipedia.org
Sant nok, jeg avblåser panikkjøpet av en billett til danskebåten.
Ellers er vel tapet av grønlandisen, som forskerne nå ser ut til å avskrive som fortapt uansett hva man skulle komme frem til i Glagow, i seg selv nok til å utradere halve byen på sikt.
Grønlandsisen tilsvarer vel en 5-7 meter, og da er nok Kastrup kun anvendelig for sjøfly, ja.
Nå stiger havet med ca 3,0-3,5 mm pr år. Det kommer til å akselerere ganske kraftig etterhvert som Grønlandsisen kommer lavere og ser mer ut som skitten snø i vårsol, men det skjer ikke over natten. Mer som en tusenårsprognose. Selv har jeg hytte på ca 20 m.o.h. og med 1,5 mm/år fortsatt landheving etter istiden, så det tar forhåpentligvis noen år før havsutsikten blir plagsomt nærgående.
Men det var jo synd med Bangladesh og Seychellene.Sist redigert:
Du får redde deg opp i et av tårnene. København er en flott by som fortjener mer enn ett besøk. Mye å oppdage og utforske og oppleve. Har bodd der i flere år og ble glad i både by og folk.
Sant nok, selvsagt. Det er bare så fryktelig mange steder en skulle ha sett og dermed så vanskelig å dra til steder en har vært innom allerede.
Vi får se; kanskje blir langreiser så uglesett og så dyrt om noen år at Køben er det beste man kan unne seg.
Alt som er sikre konsekvenser av 2 graders global oppvarming, blir svært mye verre ved 3 grader
Les innlegget.www.aftenposten.no
Bl.a.
2 graders global oppvarming er ansett for å være terskelen mellom farlige og ekstremt farlige klimaendringer for natur og mennesker.
Her er noen av de viktigste sikre konsekvensene av 2 graders global oppvarming:
- Det blir problematisk mye mer ekstremvær og hetebølger i alle land.
- Allerede tørre områder får mye mer problemer med tørke. Allerede våte områder får enda mer regn.
- Det blir mer jordras, flom og skogbranner i de fleste land.
- Havstigningen blir på 0,5-1 meter pr. århundre, opp mot 6 meter.
- Hvis dagens produksjonsformer og kosthold videreføres, vil verdens matproduksjon bli redusert med rundt 20 prosent. Vi er mellom ni og ti milliarder mennesker i 2050. Selv med redusert matsvinn blir det for lite mat til veldig mange.
- Det blir svært vanskelig å produsere mat og leve i store deler av tropiske land: Fra Mexico til Chile, fra Egypt til Sør-Afrika, og fra India til Nord-Australia.
- I områdene sør og nord for tropene, slik som Sør-Europa, sør i USA og Kina, blir det periodevis ubehagelig på grunn av hete og tørke. Den eneste måten å sikre nok mat til ni milliarder mennesker på er å endre kostholdet til mer plantemat og mindre kjøtt.
Det som er usikre konsekvenser av 2 graders global oppvarming, er hva som skjer med mennesker og land i tropene.
Hvor mange vil dø? Hvor mange hundre millioner klimaflyktninger blir det ved 2 graders global oppvarming? Får vi mange destabiliserte stater?
Vil landene i nord, de med de beste livsbetingelsene, dele sine gode landområder med andre, eller vil de stenge sine grenser?
Vil ledere i tropiske land godta at millioner av deres innbyggere dør eller får svært miserable liv, eller vil de forsøke å presse rike land i nord med terror eller krig?
Det er også usikkert hva mennesker i land som Spania, Hellas eller andre land i det subtropiske beltet kommer til å gjøre når det drar seg til med mye mer varme, tørke, skogbranner og hetebølger. Hvor mange vil prøve å tilpasse seg, og hvor mange vil flytte nordover?
Betydelige problemer for alle
En annen usikkerhet ved 2 graders global oppvarming er om de store naturlige tilbakekoblingsmekanismene kommer i gang for fullt med ekstra utslipp og varmepådriv, eller om de fortsatt holder seg i ro.
Det er skremmende at én av disse store tilbakekoblingene, nemlig økt oppvarming av hav og atmosfære på grunn av mindre havis i Arktis og Antarktis, er i gang allerede.
Konklusjonen fra artikkelen:
"Oppsummert: Å stanse global oppvarming på to grader er mulig. Vi berger da et vanskelig, men levelig klima for alle mennesker – forutsatt av vi klarer å leve i fred og dele på mat og ressurser.
Får vi 3 graders global oppvarming, vil antall mennesker i verden bli betydelig lavere enn i dag. Livsbetingelsene for dem som er igjen, vil være svært begrenset."
Rekk opp hånda alle som tror at vi klarer å leve i fred og dele på mat og ressurser.Asbjørn: Når var det vi skulle begynne med vinranker i Gudbrandsdalen? Det stod noe om det i en avisartikkel for ganske mange år siden, før vi skjønte hva global oppvarming egentlig er for noe. Da var det fransk klima som skulle komme, tenk det! Stort sett bare positivt med varmere vær i kalde Norge....du argumenterer omtrent på samme måte som i den artikkelen.
Du har litt overdreven tro på at oppveksten i potetåkeren gir deg det fulle bildet. Bortsett fra bønder i Finnmark som foreløpig har noen fordeler av lengre vekstsesong er det overveiende negative effekter for norske bønder. Vi trenger ikke lengre vekstsesong, vi trenger en stabil, forutsigbar vekstsesong. Vi vil ha tilbake vinteren, med tele. Norske skadeinsekter er utstyrt med en vanvittig overkapasitet på reproduksjonen da 99% av egg og larver frysel ihjel på en normal norsk vinter. Når det ikke skjer får vi smake på den sjuende landeplage vi også. Se på hva som skjer med skogene i subarktiske og arktiske områder, de etes opp av insekter mye oftere enn før. Manglende tele gir også økt erosjon, matjorda renner på sjøen. Her i området sprøytes det nå ikke lenger bare mot ugras, men også insekter som eter gras. Skjedde aldri før. Tørkesommeren 2018 var et frampek om ting vi kommer til å få mer av. Matproduksjon ser ut til å bli en stadig mer usikker sak i framtida. Du finner ikke mange bønder som liker utviklinga.15 spørsmål og svar om klimaendringer
Forvirret? Overveldet? Du skjønner at klima er viktig, men har ikke satt deg inn i alt sammen? Her er noen enkle spørsmål og svar.
Fin gjennomgang av forskjellene mellom 1,5 og 2,0 graders g.o.
Langskip har gått på et skjær. Kostnadene skyter i været, fangstkapasiteten er lav. Denne skribenten sitter nok og arbeider med en ny kronikk.
Forøvrig en meget god gjennomgang av hvorfor hele Langskip-opplegget er på trynet. For spesielt interesserte er dagens Politisk Kvarter på ballen, med Ketil Solvik-Olsen som sterkt kritisk røst, noe han har helt rett i.
(Koster allerede godt over 25 milliarder)
CCS-prosjektet Langskip er dyrt og risikabelt
KOMMENTAR: Hva får vi for 25,1 milliarder kroner, og hvor mye koster det per tonn med CO2 vi fanger og lagrer?
enerwe.no
Ny teknologi er dyrt - og selv om det er mye penger, så er det småepenger i den store sammenhengen.
Det blir masse ringvirkninger av et slikt prosjekt - spesielt mye å lære hvis ting ikke går etter planen! -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…