svart-hvitt
Hi-Fi freak
GLM ble introdusert for over 15 år siden, men som du ser har de jobbet mye lenger med problemstillinger knyttet til EQ enn dette. De ventet en stund med å gå inn for «digitale» høyttalere - pga. tap i kvaliteten på lyden - men det begynner å bli lenge siden digital vs analog var en problemstilling.Nå har jeg lest gjennom. Takk!
Dette var moro å lese. Det meste samsvarer og bekrefter mye av det AudioLense er bygget på og måten jeg jobber på med kalibrering.
Genelec og jeg blir ikke enige om flat respons eller helling her heller og savner studiet som virkelig problematiserer nøytral avspilling i bass og diskant, men men…. De skriver jo at 2-3db tilt kan foretrekkes ved lange økter eller avspilling av høyt volum så vi er nærme
De argumenterer for hvorfor singelpunktsmåling foretrekkes og det var fint å få det bekreftet enda et sted. De skriver også at høyttaler+ rom med fordel kan EQes. Det er vel det treble-tilten er til, slik at de kjører FIR korreksjon opptil «higmodes området» og treble-tilt over det. Det virker fornuftig og solid. Vil si det kan bli enda bedre med EQ eller detaljert targetjobbing, men når man ser kundesegmentet til Genelec ser jeg fordelene ved den løsningen absolutt.
Det jeg ikke fant var hvordan GLM skal utnytte den nye høyttaleren. Hvordan bestemmer den seg for delefiltre osv? GLM virker som en solid FIR-filter korreksjon gjennom schroeder. Det er mange psykoakustiske valg som skal tas når man lager en autokorreksjonssoftware. Det er der AudioLense har lykkes så godt der de fleste andre feiler. Har ikke lyttet til GLM så kan ikke uttale meg mer enn at paperene gir bekreftelse på det man vet fra før.
PS: Schroeder er forresten frekvensområdet der bølgelengene gradvis blir kortere enn romdimensjonene. Dette skjer gjerne først i lengderetningen siden den retningen gjerne er lengst og området varer helt til bølgelengdene er kortere enn høyderetningen som oftest er den korteste.
Fordelen til Genelec er at de etter innføringen av cloud-kalibering kan studere rombidragene i hundrevis eller tusenvis av kontrollrom. Dermed får de innsikt i vanlige og spesielle problemer, samt en oversikt over hvordan deres egen algoritme løser problemer. Det er ikke slik at anekdoter jeg trekker frem i denne tråden er problemstillinger de aldri har sett før - og som algoritmen løser på klønete og naivt vis. Man kan spørre seg om Genelec etter hvert har mer erfaring med romrelatert EQ enn andre fordi de sitter med full innsikt i høyttalerne som inngår i målingene.
Den nye 8381 har en bassmodul som går opp til ca. 250 Hz. Dvs. at den er reservert for «Schroeder», slik også W371A er. Toppmodulen ser ut til å være en akustisk løsning, dvs. at den løser utfordringer på fysisk, ikke digitalt vis. Fasekorreksjonen skjer imidlertid gjennom DSP. Genelec setter som krav til design at latens skal være lav; 8,6ms med fasekorreksjon og 4,2ms uten.
Delefiltrene i 8381, samt i W371A, settes av GLM-algoritmen basert på rombidrag.
Hva angår diskusjonen nøytral=flat, har jeg forstått den slik at Genelec tenker som Harry F. Olson og de «gamle» ingeniørene som bl.a. satte standarder for lyd i kinoer. Ironisk nok er det etter Toole - som er en så sterk forkjemper for anekoisk flate høyttalere - at en helning i basskurven (i rommet) etter hvert ble en «standard». Og det kan være like greit for hjemmebruk, men ikke når man diskutere nøytralitet som idé fra mikrofon til elektronikk og transdusere.
Mitt inntrykk av folk som jobber i Genelec, er at de er fascinert av ting som naturlige opptak av natur i nærheten av urbane området, slik at opptak fanger opp fugler, vind, men også motorlyder osv. De gjør også forsøk på å ta opp lyden av høyttalere i anekoisk rom, slik at mikrofonen fanger opp lyden av artefakter i ulike høyttalere. Det er mange diskusjoner på HFS, og en del slike diskusjoner skjer nok internt i Genelec også - hvor jeg oppfatter at de ansatte har et lekent forhold til lyd samtidig som de har et motto om å være «modige», ikke «redde» i jakten på naturlig lyd. Enn så lenge er de ikke eid av et større selskap eller et oppkjøpsfond, som altfor ofte gjøre gode selskaper om til «cash cows» og hvor fokuset på finansielle problemstillinge innfører frykt blant ansatte og gjør lek om til arbeid.