Bli med på en unik musikalsk reise med Deerhoof, det legendariske bandet som etter 29 år endelig har spilt inn sitt første studioalbum - og det hele på japansk! Med sitt 19. album, "Miracle-Level," tar Deerhoof deg med på en mystisk og kreativ reise som utfordrer konvensjonene og feirer de
AC/DC på Bjerke Travbane i går. De holder fortsatt koken og med unntak av en nær katastrofal versjon av "Thunderstruck" så var det svært solid levert. De ha spillt de eksakt samme 21 låtene på alle konserter i over et år nå og sånn sett burde man forvente at alt sitter. Lyden var såder, i alle fall der jeg stod ganske langt bak. Det var vel mye vind og det er sjelden en høydare for lyd utendørs. Katalogen til AC/DC er nær bunnløs av monsterhits og et godt knippe av de største av sorten er med på denne turneen - Back in Black (som 2. låt ut(!)), Hells Belles, Thunderstruck, You Shook me all Night Long, Highway to Hell, TNT osv. Og som alltid "For Those About to Rock" som siste ekstranummer.
Usikker på om jeg gidder å dra på konsert på Bjerke igjen - det er rett og slett altfor mye folk. Fant riktignok en oase der man kunne kjøpe seg øl uten kø i det hele så akkurat den biten gikk greit. Lite kø på dass når konserten først var i gang. Visstnok store problemer med transport opp før konserten også. Jeg og et par kompiser tok en taxi så nærme sjåføren fant det forsvarlig å kjøre og gikk siste minuttene til Bjerke så for vår del var det ikke noe problem. Gikk også like før det var ferdig for å unngå kaoset etterpå.
Null kø inn så fikk med meg Khruangbin. Fin musikk, men lite engasjerende. Elektrisk stemning da Beth Gibbons dro i gang en Portishead låt. Hen er så sky at hun sto vent med ryggen til publikum hver gang hun ikke sang og ellers med høy mikrofonstang og alltid hendene foran ansiktet. Viste seg litt mot slutten. Svarig strev med å få et ordentlig bilde av henne. Hun spiller så få konserter at det var stats å få hørt og sett. Så fin stemme fortsatt. Rakk dessverre bare såvidt The Chats. Virkelig fest stemning med Chapell Roan. Hun kan å gi et godt show og det fenger selv om det ikke er helt min musikk. Mer min gate var Refused. Rå og energisk hard core. Så øyanatt på John Dee med Alan Sparhawk fra Low. Konserten med Low som jeg skulle på ble avlyst grunnet tilbakekomst av kreft av kona og trommeslager. Så gikk hun bort. Flott å se og høre han. Både det eksperimentelle med vill dansing, rocka instrumentalt og lavmælt. Veldig bra første dag!
Så på lineupen til Øyafestivalen for noen måneder siden og det er knapt noen der jeg en gang har hørt om. Queens of the Stone Age var enste jeg umiddelbart kunne tenke meg å se. Sikkert mye som er kult der altså, men det er tydelig at jeg begynner å bli gammel og heller ikke følger så mye med. Neste uke er planen å dra på en dagstur til Midgardsblot for å se på The 3rd and the Mortal (de var aktive på 90-tallet og har inntil i år ikke spillt live på 30 år) og Hypocracy eventuelt (de har vel holdt på i 40 år eller så...) sånn bare for å illustrere poenget.
Det ble mye halv tid på hver konsert i dag, men sånn blir det på festivaler. Ikke så bra dag som i går. Først M J Lenderman også gitarist i Wednesday som spilte på øya i fjor. Absolutt bra så lenge det ikke ble for americana for min del. Så Wet Leg som jeg har sett før. Mye folk. Fikk ikke stått nærme nok synes jeg, og siden jeg ikke hadde sett Montell Fish så dro jeg over dit også. Det skulle jeg nok ikke gjort. Ikke helt min greie. Så Florence Adooni fra Ghana. Fint med litt vest afrikansk musikk selv om det ikke var helt det store. Så over til kveldens og kanskje festivalens største stjerne Charlie xcx. Jeg har aldri opplevd så stor trengsel foran Amfiet såpass lenge før konsertstart før. Hun er en kul dame som lager god musikk selv om det heller ikke er helt meg. Men hun er råflink. Veldig gøy å få sett henne, selv om det ikke var helt nærme. Så til dagens høydepunkt: Honningbarna! Å, det var jækla bra! Må vel være norges beste band? Så kult og artig live med plenty av trøkk. Skulle ønske jeg fikk sett hele konserten, men kunne ikke gå glipp av Charlotte Emma Aitchison.
Begynte med søte, smilende Cassandra Jenkins. Vakkert. Nydelig. Fikk med Sondre Lerche på en låt. Så over på det som ble mitt høydepunkt i dag, japanske Envy. Det svingte som f…! Dynamisk og særdeles samspilte. Det er et band dere må få med dere en gang om sjansen byr seg. Så Kneecap og det var folksomt og høy stemning på Vindfruen. Og det var enda bedre og gøyere å oppleve enn jeg trodde. Meget bra underholdt med både god musikk, spøk og politikk. Så så jeg litt av Brenn., men ikke min greie. Bedre med britiske Nilüfer Yanya. Så endret jeg planene og delvis droppet Fontains DC. Ikke helt fornøyd med retningen de tok på siste album og knall bra konsert sist de var i Norge. Dro innom Gundelach og det angret jeg ikke på. Nydelig! Og så dukket ARY opp på noen låter også. Vakkert. Så Geordie Greep fra Black Midi. En karakteristisk vokalist med eksperimentell stil og det funker som bare det. Meget bra. Så bra at jeg egentlig burde ha hørt alt fremfor å bruke tiden på god plassering på Queens Of The Stone Age. Veldig artig på deres kjente sanger, men mistet interessen etter hvert. Ante meg nok. Flott å ha sett dem, selv om det var litt under mine forventninger.
Var på kaizer i går i Trondheim.
12.000 fans gjorde det til en meget bra konsert.
I praksis en slagerparade av dimensjoner. Fikk lyst til å følge med de til Danmark nå de skal holde konsert der. Ka2 som oppvarming var helt greit, men ikke min sjanger.
Fin balansert lyd på Kaizer, men Ka2 hadde litt overdrevet trykk i bassen.
Sikkert pga. sjangeren.
Vel, det ble en kort dag da det var lite interessant for min del. Amenra fra Belgia leverte tung atmosfærisk metal med rolige partier i mellom. Meget bra, veldig gjennomført. Man ble virkelig dradd inn i musikken deres. Topp! Daniel Romano’s Outfit var også bra, men låtene var veldig like. Så kom vind og styrtregn midt i konserten. Verraco var siste jeg hadde tenkt å se, men ble avlyst så da var det bare å komme seg til Blå hvor Thurston Moore Group spilte. Veldig bra musikk med mye jamming, men håpløs smalt lokale utendørs for en så kjent artist. Stort sett bare de aller fremst som så noe. Og folk pratet mye. Faktisk var det bedre å stå helt utenfor. Ser han gjerne igjen i bedre lokaler med bedre lyd.
The 3rd and the Mortal på Midgardsblot i går. Nok temmelig ukjent for mange, men de var banebrytende innen progressiv doom-metal med kvinnevokal (Kari Ruseslåtten først). Komponisten i Nightwish oppgir en av platene deres som hans største inspirasjonskilde. De holdt på noen få år midt på 90-tallet, i et intervju med en av musikerene sa han at det var akkurat på denne tiden datamaskiner og software ble kraftig nok til at man kunne eksperiementere mye uten å måtte betale dyrt for studiotid. Mulig jeg er i overkant nostaligisk av meg, men dette var ren magi. Kari Ruseslåtten var riktig nok aldri en veldig stor vokalist og stemmen har ikke blitt bedre med årene, men minnene fra da jeg hørte mye på de da jeg var 18-20 år kom i alle fall tilbake. Det var ganske dårlig vær i går kveld, men de spillte fra 18-19 og da var det om ikke opplett så i alle fall kun duskregn. Liten og intim scene, ikke veldig mye publikum og ekstremt god lyd, noe det forsåvidt var på alle konsertene denne kvelden.
Første konsert på norsk jord på 30 år med den opprinnelige besetningen og det klassiske materialet før de ble for avant-garde for min del.
Ligger et usedvanlig godt videopptak av en av låtene her
Jeg tok turen fra Oslo ene og alene for denne konserte,n beste 1000-lappen jeg har brukt på lenge (+300 for parkering, 150 for en enkelt øl, 250 for veldig god festivalmiddag). Kom i prat med en fyr som hadde kjørt fra Bergen i samme ærend så han vant der.
Ellers var det jo annet der. Neste var et mindre norsk Blackmetal band, Jordsjuk, på den lille klubbscenen. Var innom, men ikke for meg. Var fullt så en inn/en ut så tenkte at noen andre kunne få sett det også så gikk etter noen få låter.
Deretter franske Ornassi Panzuzu på den "store" scenen. Hva skal man kalle det? Eksperimentell Blackmetal? JazzBlackMetal? Litt for sært for meg, de virket også litt uengasjerte i begynnelsen, men tok seg opp.
Så Lili Refrain på klubbscenen. Litt mye shamanfakter og slikt (vi er tross alt på Midgardsblot) men et enkvinnesorkester på tromme (entall), trommestikker, synth, gitar, tamburin og vokal. Spillte ett og et instrument og byde opp låtene lag på lag ved å sample seg selv og så loope. Begynte litt svakt men tok seg kraftig opp da hun endelig la på trommer. Suggererende og kult. Normalt ganske langt unna min stil, men jeg ble i alle fall revet med.
Så Hypocracy utendørs igjen. Svensk Death Metal som har holdt på i 30+ år. I utgangpsunktet ukjent for meg men hadde sjekket det litt ut og hadde høye forventninger. Dette var tight, tøft tungt og brutalt. En pofesjonalitet som gjerne kun folk som har drevet på i årtier har. Åpenbart solid katalog å plukke fra og det timeslange settet var fullstendig uten dødpunkter. Igjen perfekt lyd. Publikum var også helt med med moshpit og det hele.
Det er første gang jeg er på Midgardsblot og selv om regnet la en viss demper på ting så er stemningen spesiell. Steder er flott, det er lite og intimt. Om kvelden og utover natten fyres det visstnok opp svært bål nede på stranden og festen fortsetter der. Jeg kjørte tilbake til Oslo etter siste konsert så fikk ikke med meg noe av det. Men en ting de virkelig kan er i alle fall festivalmat. En stand med profesjonelle kokker hvor man kunne velge mellom en seks-syv retter hovedsaklig på lokale råvarer. Ikke ofte man kan få en middagstallerken med røykt kveite på festival akkurat. En av standene hadde pizza stekt i ordentlig vedfyrt pizzaovn.
Klubbscenen, Gildehallen, var også veldig kul. Navnet sier jo hva det er men publikum på tre sider av scenen, intimit og høyt under taket. Også veldig god lyd.
For full pakke var det en som sa at det er førte dagen (onsdag) med åpningblotet som gjelder, samt fredag/lørdag. De har en større scene som ikke blir tatt i bruk før i kveld. Vurderte en stund å overnatte for å se Mayhem der i kveld, men med mat, hotell, godt med øl++ så blir det vel mye for å se Mayhem som jeg har sett en god del ganger før. Men i motsetning til f.eks Tons of Rock så blir det i det minste ordentlig mørkt på denne tiden av året når headlineren går på scenen og det hjelper mye på stemningen.
Drar definivt i alle fall på en dagstur neste år om det er noe jeg vil se.
Laura Misch fra London. Likte det best når hun spilte sax. SYML fra Seattle var veldig vakkert og sårt, flott stemme. Smak på dig selv fra København var noe jeg ikke har sett før. Saxofon rock. Det var gøyalt, lekende og spennende. Groovy! Uforglemmelig. Ásgeir fra Island var kjedelig. Ry X fra Australia var veldig bra. Fin kveld…
Yin Yin fra Nederland var veldig groovy, men kunne gjort seg med mer vokal. Uansett vi ble alle revet med etter hvert. Night Tapes fra England var kanskje min beste konsert fra hele festivalen og det mest fordi vokalisten utmerket seg med meget god stemme og spesielt god kontakt med publikum. Virket som hun så på hver enkel også meg. Spilte på overtid, så rett på Kristi Brud fra Bergen. Bra band. Todd Terje er mest for å danse til, ikke helt min greie. Da var Kite fra Sverige en morsommere og mer spennende opplevelse. Fin dag igjen .
Jeg dro egentlig til Goldie for å se Car Bomb, men det var det andre bandet Imperial Triumphant som ble den desidert største opplevelsen. De var sykt bra. Variert, veldig stemningsfulllt, veldig visuelt og spesielt trommeslageren Kenny Grohowski som importerte med teknisk brillianse. Litt jazz aktig tromming. Avant-garde metal? Car Bomb var bra, men ikke noe mer.
Ane Brun med KORK i Konserthuset, ikke helt min gate grunnet påfallende mangel på fuzzgitar og lignende men kjøpte billetter for en stund siden for å få med min bedre halvdel på konsert.
Før pausen var det Fieh med KORK. Dette er muligens det mest intetsigende jeg noen gang har betalt penger for å se. I alle fall langt oppe på den listen. Det var fascinerende uinteressant å se noe så gjennomført dårlig samtidig som de var svært så høye på seg selv. Dørgende kjedelig.
Klasseforskjellen før og etter pause var, la oss si "påfallende". Jeg har aldri sett Ane Brun live før og har ikke noe forhold til katalogen hennes men det var gjennomført top notch. Ikke så ofte man får en cover av Monteverdi, men det var det også plass til her. Arrangementene for fullt orkerester var også i en helt annen liga enn hva som var tilfelle for Fieh. Uten at jeg skal påstå å kunne noe om komponering eller arrangerig så kan man jo anta noe i retning av at det var en del mere å jobbe med i materialet. Dessverre kom frontdama i Fieh og to kordamer derfra på for det obligatoriske ekstranummeret så de klarte å ødelegge det også og burde definitivt holdt seg unna.
Siden det nå var dette fjaset først og pause så varte seansen med Ane Brun kun rett i underkant av en time. Hadde det bare vært full konsert med henne så kunne dette vært en rett så trivelig kveld i konserthuset.
Herlig konsert med Matt Berninger på Rockefeller i kveld! Spilte to låter fra The National og den ene blant publikum og helt inntil meg. Pluss en New Order cover. For en publikumskontakt han har!
Ingen som vil å innrømme at det var på Lerkendal en av de siste tre dagene? Jeg var der på den siste, siste, siste, siste avskjedskonserten på lørdag! Og må innrømme at det var en stor opplevelse. Lyden, der vi sto, ble noe av det beste jeg har hørt på denne type arenaer. Lys og bilde det beste sett. Og masse hyggelige folk som kunne de eldre sangene på rams. Magisk! Mulig jeg skal konvertere til trønder om mulig …..
Og resten av historien har dere sett, lest om, eller får sett i opptak.
Dynazty med support Art Nation på John Dee i går. Utsolgt, men bare såvidt, tror det først ble tomt et par dager før konserten.
Svensk helaften med melodisk heavy metal, det har de jo dreisen på i nabolandet. Basert på litt lett sondering er de ikke veldig kjente her i Norge, ingen i min omgangskrets hadde hørt om de og jeg selv oppdaget Dynazty en gang Spotify begynte å leve sitt eget liv og foreslo ting selv.
Supportbandet visse jeg ingen verdens ting om, men det var forsåvidt helt kurante saker. Flinke musikere, catchy materialet og god frontfigur så til oppvarming å være var det absolutt godkjent. De spillte vel 30-40 minutter eller noe slikt. Schangertreu nok fikk gitaristen innimellom briljere med noen drøye gitarsoloer.
Dynazty gikk på litt etter kl 21 og det var tydeligvis en stor happening for mange av de fremmøtte. Mye Dynazty-tskjorter i publikum og til norsk publikum å være var folk veldig med på notene. Det hjelper også at vokalisten fremfor alt er en metal-vokalist av klasse med stort register, men han hadde også mer scenekarisma enn de fleste.
Største ankepunkt er rett og slett at konserten var litt kort. De spillte litt over 70 minutter og det inkluderer å dra siste låt og største hit "Heartless Madness" ganske så lenge med dele publikum i to og få publikum til å synge mye med osv. Kunne godt spillt 20 minutter til i alle fall. De har gitt ut en god del plater så det er nok av materiale å ta av i alle fall.
John Dee er et kult lokale, kapasiteten er vel 4-500 personer eller noe slik så bli intimt. Lyden på begge konsertene var litt såder i begynnelsen i går men de skrudde seg kjapt inn. Og så får man valget mellom å drikke 0.4 Ringnes i plastglass til 120 kroner eller få en halvliter Ayringer (riktig nok hellt over i plastglass) for 160 kroner.
Ingen som vil å innrømme at det var på Lerkendal en av de siste tre dagene? Jeg var der på den siste, siste, siste, siste avskjedskonserten på lørdag! Og må innrømme at det var en stor opplevelse. Lyden, der vi sto, ble noe av det beste jeg har hørt på denne type arenaer. Lys og bilde det beste sett. Og masse hyggelige folk som kunne de eldre sangene på rams. Magisk! Mulig jeg skal konvertere til trønder om mulig …..
Jeg var der alle tre dagene. Sto på scenen og sang med Svartlamon Hardkor på Bilde tån Ivers. Jeg er med på det nest nederste bildet ditt. Du valgte rett dag. Stigning fra konsert til konsert. (men alle tre kveldene var bra)
Jeg var der alle tre dagene. Sto på scenen og sang med Svartlamon Hardkor på Bilde tån Ivers. Jeg er med på det nest nederste bildet ditt. Du valgte rett dag. Stigning fra konsert til konsert. (men alle tre kveldene var bra)
Da må jeg takke deg som en av de mange som bidro til denne flotte opplevelsen. Seansen med dere på scenen og Åge, Arve og resten på scenen rett foran oss, ble en magisk trønderhyllest, selv for en telemarking. Vi var litt spente på om stemmen til Åge ville holde tre dager på rad etter en lang turnerunde. Det gjorde den.
På søndag fikk jeg anledning til å slå av en prat med Arve, viste ham bilde med ham og Åge, og takker for en flott opplevelse. Han takket så mye tilbake for gode ord. En litt morsom sak: Var sammen med en god venn på Lerkendal på lørdag, som var på konsert i Nidarosdomen for mer enn 60 år siden og hørte på Arve Tellefsen. Etter konserten gikk vennens far, som selv spilte fiolin, og takket Arve for en flott konsert den gangen. Vennen vår som da var 12 år, syntes det var en flau opplevelse da. Nå tenker vi på at Arve fikk kred tidlig i karrieren, og nå så langt i karriere han er nå.
Ensemble Allegria spilte Tjøgersen’s Petrichor på Sentralen i dag. Veldig spennende og flott musikk. Kristine Tjøgersen hadde etterpå en samtale med Jenny Hval om dufter i forhold til musikk. Så Bruckners 9. symfoni på konserthuset med den 98 år gamle legenden Herbert Blomstedt. Avsluttet dagen med garasjerock på John Dee. Black Lips..
Skien Jazzfest er ikke over, så i går ble det en fin fin kveld med Gard Nilssen Acoustic Unity og elever fra Skien Videregående som oppvarming.Før konserten har elevene øvd med Mattis Kleppen på bass og Andre Kassen på sax.
Gard Nilssen Acoustic Unity med en »stand in» på bass jeg ikke husker navnet på i farta….
Med Thomas Johanson på trompet
«Some more friends…» Mattis Kleppen på bass og Andre Kassen på sax
Ayeron 30 årsjubileum i Tilburg. Full trøkk på bl.a. "Everybody dies", " Looser" og flere klassikere.
Best bass og dynamikk var det dog da vi kom ut av hallen: Tordenskrall og haglvær jaget skaren inn på diverse vannhull....