Bli med på en unik musikalsk reise med Deerhoof, det legendariske bandet som etter 29 år endelig har spilt inn sitt første studioalbum - og det hele på japansk! Med sitt 19. album, "Miracle-Level," tar Deerhoof deg med på en mystisk og kreativ reise som utfordrer konvensjonene og feirer de
AC/DC på Bjerke Travbane i går. De holder fortsatt koken og med unntak av en nær katastrofal versjon av "Thunderstruck" så var det svært solid levert. De ha spillt de eksakt samme 21 låtene på alle konserter i over et år nå og sånn sett burde man forvente at alt sitter. Lyden var såder, i alle fall der jeg stod ganske langt bak. Det var vel mye vind og det er sjelden en høydare for lyd utendørs. Katalogen til AC/DC er nær bunnløs av monsterhits og et godt knippe av de største av sorten er med på denne turneen - Back in Black (som 2. låt ut(!)), Hells Belles, Thunderstruck, You Shook me all Night Long, Highway to Hell, TNT osv. Og som alltid "For Those About to Rock" som siste ekstranummer.
Usikker på om jeg gidder å dra på konsert på Bjerke igjen - det er rett og slett altfor mye folk. Fant riktignok en oase der man kunne kjøpe seg øl uten kø i det hele så akkurat den biten gikk greit. Lite kø på dass når konserten først var i gang. Visstnok store problemer med transport opp før konserten også. Jeg og et par kompiser tok en taxi så nærme sjåføren fant det forsvarlig å kjøre og gikk siste minuttene til Bjerke så for vår del var det ikke noe problem. Gikk også like før det var ferdig for å unngå kaoset etterpå.
Null kø inn så fikk med meg Khruangbin. Fin musikk, men lite engasjerende. Elektrisk stemning da Beth Gibbons dro i gang en Portishead låt. Hen er så sky at hun sto vent med ryggen til publikum hver gang hun ikke sang og ellers med høy mikrofonstang og alltid hendene foran ansiktet. Viste seg litt mot slutten. Svarig strev med å få et ordentlig bilde av henne. Hun spiller så få konserter at det var stats å få hørt og sett. Så fin stemme fortsatt. Rakk dessverre bare såvidt The Chats. Virkelig fest stemning med Chapell Roan. Hun kan å gi et godt show og det fenger selv om det ikke er helt min musikk. Mer min gate var Refused. Rå og energisk hard core. Så øyanatt på John Dee med Alan Sparhawk fra Low. Konserten med Low som jeg skulle på ble avlyst grunnet tilbakekomst av kreft av kona og trommeslager. Så gikk hun bort. Flott å se og høre han. Både det eksperimentelle med vill dansing, rocka instrumentalt og lavmælt. Veldig bra første dag!
Så på lineupen til Øyafestivalen for noen måneder siden og det er knapt noen der jeg en gang har hørt om. Queens of the Stone Age var enste jeg umiddelbart kunne tenke meg å se. Sikkert mye som er kult der altså, men det er tydelig at jeg begynner å bli gammel og heller ikke følger så mye med. Neste uke er planen å dra på en dagstur til Midgardsblot for å se på The 3rd and the Mortal (de var aktive på 90-tallet og har inntil i år ikke spillt live på 30 år) og Hypocracy eventuelt (de har vel holdt på i 40 år eller så...) sånn bare for å illustrere poenget.
Det ble mye halv tid på hver konsert i dag, men sånn blir det på festivaler. Ikke så bra dag som i går. Først M J Lenderman også gitarist i Wednesday som spilte på øya i fjor. Absolutt bra så lenge det ikke ble for americana for min del. Så Wet Leg som jeg har sett før. Mye folk. Fikk ikke stått nærme nok synes jeg, og siden jeg ikke hadde sett Montell Fish så dro jeg over dit også. Det skulle jeg nok ikke gjort. Ikke helt min greie. Så Florence Adooni fra Ghana. Fint med litt vest afrikansk musikk selv om det ikke var helt det store. Så over til kveldens og kanskje festivalens største stjerne Charlie xcx. Jeg har aldri opplevd så stor trengsel foran Amfiet såpass lenge før konsertstart før. Hun er en kul dame som lager god musikk selv om det heller ikke er helt meg. Men hun er råflink. Veldig gøy å få sett henne, selv om det ikke var helt nærme. Så til dagens høydepunkt: Honningbarna! Å, det var jækla bra! Må vel være norges beste band? Så kult og artig live med plenty av trøkk. Skulle ønske jeg fikk sett hele konserten, men kunne ikke gå glipp av Charlotte Emma Aitchison.
Begynte med søte, smilende Cassandra Jenkins. Vakkert. Nydelig. Fikk med Sondre Lerche på en låt. Så over på det som ble mitt høydepunkt i dag, japanske Envy. Det svingte som f…! Dynamisk og særdeles samspilte. Det er et band dere må få med dere en gang om sjansen byr seg. Så Kneecap og det var folksomt og høy stemning på Vindfruen. Og det var enda bedre og gøyere å oppleve enn jeg trodde. Meget bra underholdt med både god musikk, spøk og politikk. Så så jeg litt av Brenn., men ikke min greie. Bedre med britiske Nilüfer Yanya. Så endret jeg planene og delvis droppet Fontains DC. Ikke helt fornøyd med retningen de tok på siste album og knall bra konsert sist de var i Norge. Dro innom Gundelach og det angret jeg ikke på. Nydelig! Og så dukket ARY opp på noen låter også. Vakkert. Så Geordie Greep fra Black Midi. En karakteristisk vokalist med eksperimentell stil og det funker som bare det. Meget bra. Så bra at jeg egentlig burde ha hørt alt fremfor å bruke tiden på god plassering på Queens Of The Stone Age. Veldig artig på deres kjente sanger, men mistet interessen etter hvert. Ante meg nok. Flott å ha sett dem, selv om det var litt under mine forventninger.
Var på kaizer i går i Trondheim.
12.000 fans gjorde det til en meget bra konsert.
I praksis en slagerparade av dimensjoner. Fikk lyst til å følge med de til Danmark nå de skal holde konsert der. Ka2 som oppvarming var helt greit, men ikke min sjanger.
Fin balansert lyd på Kaizer, men Ka2 hadde litt overdrevet trykk i bassen.
Sikkert pga. sjangeren.
Vel, det ble en kort dag da det var lite interessant for min del. Amenra fra Belgia leverte tung atmosfærisk metal med rolige partier i mellom. Meget bra, veldig gjennomført. Man ble virkelig dradd inn i musikken deres. Topp! Daniel Romano’s Outfit var også bra, men låtene var veldig like. Så kom vind og styrtregn midt i konserten. Verraco var siste jeg hadde tenkt å se, men ble avlyst så da var det bare å komme seg til Blå hvor Thurston Moore Group spilte. Veldig bra musikk med mye jamming, men håpløs smalt lokale utendørs for en så kjent artist. Stort sett bare de aller fremst som så noe. Og folk pratet mye. Faktisk var det bedre å stå helt utenfor. Ser han gjerne igjen i bedre lokaler med bedre lyd.
The 3rd and the Mortal på Midgardsblot i går. Nok temmelig ukjent for mange, men de var banebrytende innen progressiv doom-metal med kvinnevokal (Kari Ruseslåtten først). Komponisten i Nightwish oppgir en av platene deres som hans største inspirasjonskilde. De holdt på noen få år midt på 90-tallet, i et intervju med en av musikerene sa han at det var akkurat på denne tiden datamaskiner og software ble kraftig nok til at man kunne eksperiementere mye uten å måtte betale dyrt for studiotid. Mulig jeg er i overkant nostaligisk av meg, men dette var ren magi. Kari Ruseslåtten var riktig nok aldri en veldig stor vokalist og stemmen har ikke blitt bedre med årene, men minnene fra da jeg hørte mye på de da jeg var 18-20 år kom i alle fall tilbake. Det var ganske dårlig vær i går kveld, men de spillte fra 18-19 og da var det om ikke opplett så i alle fall kun duskregn. Liten og intim scene, ikke veldig mye publikum og ekstremt god lyd, noe det forsåvidt var på alle konsertene denne kvelden.
Første konsert på norsk jord på 30 år med den opprinnelige besetningen og det klassiske materialet før de ble for avant-garde for min del.
Ligger et usedvanlig godt videopptak av en av låtene her
Jeg tok turen fra Oslo ene og alene for denne konserte,n beste 1000-lappen jeg har brukt på lenge (+300 for parkering, 150 for en enkelt øl, 250 for veldig god festivalmiddag). Kom i prat med en fyr som hadde kjørt fra Bergen i samme ærend så han vant der.
Ellers var det jo annet der. Neste var et mindre norsk Blackmetal band, Jordsjuk, på den lille klubbscenen. Var innom, men ikke for meg. Var fullt så en inn/en ut så tenkte at noen andre kunne få sett det også så gikk etter noen få låter.
Deretter franske Ornassi Panzuzu på den "store" scenen. Hva skal man kalle det? Eksperimentell Blackmetal? JazzBlackMetal? Litt for sært for meg, de virket også litt uengasjerte i begynnelsen, men tok seg opp.
Så Lili Refrain på klubbscenen. Litt mye shamanfakter og slikt (vi er tross alt på Midgardsblot) men et enkvinnesorkester på tromme (entall), trommestikker, synth, gitar, tamburin og vokal. Spillte ett og et instrument og byde opp låtene lag på lag ved å sample seg selv og så loope. Begynte litt svakt men tok seg kraftig opp da hun endelig la på trommer. Suggererende og kult. Normalt ganske langt unna min stil, men jeg ble i alle fall revet med.
Så Hypocracy utendørs igjen. Svensk Death Metal som har holdt på i 30+ år. I utgangpsunktet ukjent for meg men hadde sjekket det litt ut og hadde høye forventninger. Dette var tight, tøft tungt og brutalt. En pofesjonalitet som gjerne kun folk som har drevet på i årtier har. Åpenbart solid katalog å plukke fra og det timeslange settet var fullstendig uten dødpunkter. Igjen perfekt lyd. Publikum var også helt med med moshpit og det hele.
Det er første gang jeg er på Midgardsblot og selv om regnet la en viss demper på ting så er stemningen spesiell. Steder er flott, det er lite og intimt. Om kvelden og utover natten fyres det visstnok opp svært bål nede på stranden og festen fortsetter der. Jeg kjørte tilbake til Oslo etter siste konsert så fikk ikke med meg noe av det. Men en ting de virkelig kan er i alle fall festivalmat. En stand med profesjonelle kokker hvor man kunne velge mellom en seks-syv retter hovedsaklig på lokale råvarer. Ikke ofte man kan få en middagstallerken med røykt kveite på festival akkurat. En av standene hadde pizza stekt i ordentlig vedfyrt pizzaovn.
Klubbscenen, Gildehallen, var også veldig kul. Navnet sier jo hva det er men publikum på tre sider av scenen, intimit og høyt under taket. Også veldig god lyd.
For full pakke var det en som sa at det er førte dagen (onsdag) med åpningblotet som gjelder, samt fredag/lørdag. De har en større scene som ikke blir tatt i bruk før i kveld. Vurderte en stund å overnatte for å se Mayhem der i kveld, men med mat, hotell, godt med øl++ så blir det vel mye for å se Mayhem som jeg har sett en god del ganger før. Men i motsetning til f.eks Tons of Rock så blir det i det minste ordentlig mørkt på denne tiden av året når headlineren går på scenen og det hjelper mye på stemningen.
Drar definivt i alle fall på en dagstur neste år om det er noe jeg vil se.
Laura Misch fra London. Likte det best når hun spilte sax. SYML fra Seattle var veldig vakkert og sårt, flott stemme. Smak på dig selv fra København var noe jeg ikke har sett før. Saxofon rock. Det var gøyalt, lekende og spennende. Groovy! Uforglemmelig. Ásgeir fra Island var kjedelig. Ry X fra Australia var veldig bra. Fin kveld…
Yin Yin fra Nederland var veldig groovy, men kunne gjort seg med mer vokal. Uansett vi ble alle revet med etter hvert. Night Tapes fra England var kanskje min beste konsert fra hele festivalen og det mest fordi vokalisten utmerket seg med meget god stemme og spesielt god kontakt med publikum. Virket som hun så på hver enkel også meg. Spilte på overtid, så rett på Kristi Brud fra Bergen. Bra band. Todd Terje er mest for å danse til, ikke helt min greie. Da var Kite fra Sverige en morsommere og mer spennende opplevelse. Fin dag igjen .
Jeg dro egentlig til Goldie for å se Car Bomb, men det var det andre bandet Imperial Triumphant som ble den desidert største opplevelsen. De var sykt bra. Variert, veldig stemningsfulllt, veldig visuelt og spesielt trommeslageren Kenny Grohowski som importerte med teknisk brillianse. Litt jazz aktig tromming. Avant-garde metal? Car Bomb var bra, men ikke noe mer.