Jeg var på konsert i dag/går!

[KJ]

Sannhet på boks! Fordi de/han fortjener det!

Kveldens evenement på Rockefeller var en rikholdig opplevelese til ære for Raga Rockers & Michael Krohn.

Det gikk opp for meg at Raga på speed fungerer helt glimrende, spesielt Oslo Ess / Åsmund Lande sin versjon av Forbudte Følelser. Det var en overflod av flotte musikere på scenen, bra oppvarming med Blakk og verdens beste bakcing band og et naturligvis entusiastisk publikum. Joddski'en har ei suveren omskriving av Ingen Adgang på en litt annen kant av det musikalske universet. Jeg vil også ta fram Mannskoret sin utgave av Forbudte følelser. Det hele ble avsluttet med Norges eneste kultur(minisiter) - Åse Kleveland, med ei ustø men absolutt fornøyelig og hederlig framføring av Fritt Liv!

God Raga med Raga på galleriet! Det var mange smågeniale tolkninger og jeg storkoste meg.

All heder til Christer Falck, Thomas Robsham & co for å dra denne unike og monumentale hyllesten til Raga og Michael.
NewJelly

mvh
KJ

 

[TCR]

Så sant så sant.

Sannhet på boks! Fordi de/han fortjener det!
Vis vedlegget 349288

Kveldens evenement på Rockefeller var en rikholdig opplevelese til ære for Raga Rockers Michael Krohn.

Det gikk opp for meg at Raga på speed fungerer helt glimrende, spesielt Oslo Ess / Åsmund Lande sin versjon av Forbudte Følelser. Det var en overflod av flotte musikere på scenen, bra oppvarming med Blakk og verdens beste bakcing band og et naturligvis entusiastisk publikum. Joddski'en har ei suveren omskriving av Ingen Adgang på en litt annen kant av det musikalske universet. Jeg vil også ta fram Mannskoret sin utgave av Forbudte følelser. Det hele ble avsluttet med Norges eneste kultur(minisiter) - Åse Kleveland, med ei ustø men absolutt fornøyelig og hederlig framføring av Fritt Liv!

God Raga med Raga på galleriet! Det var mange smågeniale tolkninger og jeg storkoste meg. glimrende tolkninger.

All heder til Christer Falck, Thomas Robsham & co for å dra denne unike og monumentale hyllesten til Raga og Michael.
NewJelly

mvh
KJ

Enig i det du beskriver, men ønsker å trekke frem Harald Tusberg JR, en fremdragende tolkning av en ellers bortgjemt Raga skatt.

 

[KJ]

^ Veldig enig, det var en unik nerve og mye levd liv i den framføringa.

mvh
KJ

 

[OAlex]

Casa Murilo med Evolution&Vik som support på Familien i Trondheim.

Har lenge hatt lyst til å se Evolution&Vik, og jeg ble ikke skuffet. I en verden med så mange sarte, følsomme damevokaler er Viktoria Winge et deilig pusterom. Her var attitude. Bildet er lånt av V. Lundberg.

Til Casa Murilo var jeg skeptisk. Klippene som finnes på youtube viser et slags sjarmerende boyband som spiller Coldplay-pop. Og lyden har grusom loudness war -karakteristikk. Jeg sto bakerst blant publikum og drakk øl med avmålt mine. Men jeg måtte etterhvert legge bort den blaserte kynismen. En utrolig entusiasme og humør. De vet hvilke partyknapper de skal trykke på. Tight spilt også.

 

[GlennW]

Seid med oppvarmingsbandet Black Moon Circle på Munkehaugen scene.

 

[Utgatt24668]

Leftfield på Sentrum Scene!

 

[Hakons]

Nils Petter Molvær

Nils Petter Molvær med band hadde turneavslutning på Terminalen i Ålesund på fredag. Han er av mine favoritter gjennom mange år og farges av det, men for en konsert! Fantastisk prestasjon av Molvær selv og utrolig dyktige medspillere!

 

[weld77]

Young Niels på et smekkfullt Rockefeller i går kveld. Det var stort sett som året før og året før det igjen og årene før det igjen - dvs ganske så tøft. Fikk ikke "Like a Hurricane" i år, men med en fin blanding av de største schlägerene og mer obskure saker.

2. juledag blir det Backstreet Girls.

 

[equilibrium]

Django 2016 - Cosmopolite

Fredag

Adrien Moignard/Jon Larsen/Olli Soikkeli (F/N/FI)
Grei start, men fikk ikke helt fot her. Teknisk oppegående gjeng, men det hele føltes litt usammenhengende.
Amati & Dorado Schmitt Quartet (F)
Amati hadde en veldig fin nerve og tone i sitt gitarspill, god storytelling. Bandet duvet avgårde med høy fransk sjarmfaktor. Applaus. Datt dog noen hakk for min del når far Dorado entret halvveis og tok all oppmerksomhet. Hver sin smak det selvsagt, falt i andres lot det til.
Nitcho Reinhardt Trio (F)
Snakket vel høyt opp av konferansier Larsen i mine øyne. Dette kjedet meg, enkelt og greit. Igjen masse teknikk, men lite sammenheng og ikke et fnugg av den musikalske sjarmen til forrige band.


Lørdag

Hot Club de Norvege (N) + Noé Reine(F)
Var i grunn som det pleier. Flinke folk og alt det der, men jeg får av en eller annen grunn alltid en følelse av se på filmavisen Mangler litt spenning/eget uttrykk. Hyggelig start okke som.
Stian Carstensen & sønn
Stod egentlig ikke på programmet, men slapp etter eget ønske til med en kort druser. Stian er som kjent en helt rå multi-instrumentalist, og det er sjelden kjedelig i hans musikalske univers. Gøy også denne gang.
Stian Vågen Nilsen & Gildas Le Pape + Jeremie Arranger (N/F)
Slett ikke verst dette, Nilsen er et ukjent norsk blad for min del. Artig kuriositet med Gildas Le Pape som tidligere var gitarist i Satyricon.
Angelo Debarre quartet (F)
Det er bare å bøye seg i støvet og hatten etc. Fantastisk instrumentalist! Har sett Debarre 3 ganger nå, og blir i grunn mest inspirert til å legge gitaren på hylla, hver gang. Hadde forøvrig med seg en knallgod fiolinist. Ikke mitt favorittinstrument utenfor den klassiske verden, men dette var usedvanlig bra.
Biel Ballester Trio (ES)
Det var sikkert noe dritt å hoppe etter Wirkola, men det er jaggu ikke enkelt å gå på scenen etter Debarre heller. Hadde en ganske fin sviske i reportoaret, men forbandt egentlig lite av det som skjedde på scenen med string swing.


Har nok vært på en jevnt over mer spennende Django-festival enn dette, men arti lell.

 

[soundscape]

The Watch på Buckleys i Oslo i går. Italiensk progband som går for å være ett av de beste Genesis tribute bandene der ute (for de som har greie på sånt).
Fullt hus og kjempestemning. Nursery Crime var tema for kvelden , men de rakk å spille en del annet Genesis materiale også - og avsluttet med en fabelaktig versjon av Suppers Ready. En meget trivelig aften.

 

[otare]

Barokkfest i Trondheim i dag. Jean-Philippe Rameaus Pygmalion med Trondheim Barokk og Vox Nidarosiensis ledet av Christoph Rousset i Nidarosdomens steinhuggerverksted. Fantastisk! Hvor skulle det bedre arrangeres i og med at stykket omhandler en som blir forelsket i en statue som så blir levende.
Bare plass til ca 50 publikummere som satt 1 m fra utøverne. Flott framføriing - gode sangere og strålende ledet av Rousset.

Om en time - Rolf Lislevand og Ensemble Kapsberger i aulaen på NTNU. Gleder meg.

 

[weld77]

Helloween på Rockefeller i går. Skikkelig fett - full gass fra start med "Eagle fly free" og "Dr. Stein". Fin blanding av materiale fra et langt liv som rockere, unorsk allsangstemning på den nye "My god-given right". Største ankepunktet mitt var at de ikke spille hele "keeper of the seven keys", men kun et lite utdrag som del av en medley før ekstranummerene.

Absolutt noe av det tøffere jeg har sett i Oslo på en stund.

 

[HoJ]

Bo Kaspers Orkester i Stavanger konserthus i går kveld. Der hadde de fått med seg Christel Alsos.

Jeg har aldri vært på Bo Kaspers konsert før selv om jeg har hørt mye på de. Nå angrer jeg bare på hvorfor jeg ikke har gitt meg den opplevelsen før. Fy som det svingte. Det eneste jeg har å utsette på er enkelt topper i lydbildet som godt kunne dratt litt ned. Da snakker vi om tilsammen 3 sekunder på en konsert som varte i litt over to timer.
En av de beste konsertene jeg har vært på.
Og Alsos da. Ho synger som en gudinne.
6 på terningen fra meg.

 

[otare]

Madame Butterfly i Olavshallen. Flott oppsetning. Fantastisk stemme på hun som sang Butterfly. De drar visst til Bergen i neste uke. Jeg anbefaler virkelig et besøk.

 

[GlennW]

Mark Olson på Munkehaugen Scene.

 

[Bartesam]

Toto på Sentrum Scene i går. Full brakke, allsang og stormende jubel

 

[room]

Me too..
låt tight igår..

 

[Bartesam]

Var god lyd oxo

 

[room]

Jeg fikk sansen for Shannon Forrest, minner meg litt om Jeff til tider.
Men samtidig sin egen stil. (Deilig bakpå)..

 

[Frikken]

Ingebjørg Brattland i Bølgen kulturhus var en særdeles flott konsert i går kveld

 

[weld77]

Øl er godt mens det ventes på satyricon

 

[Slubbert]

Winery Dogs i Warszawa. Hysterisk bra.

 

[Karmana]

Paradiso i Amsterdam, legendarisk konsertlokale i en gammel kirke som mange storheter har svingt innom opp gjennom årene.

Hovedscenen har plass til 1500 mens lillescenen, som var mitt mål for kvelden, bare har plass til 250. Helt greit, jeg liker meg definitivt best på små intime klubbkonserter.

Dette var det første som traff netthinnen da jeg entret lokalet. Helt ok lokale, men mer skeptisk til fyren i gøyal skjorte foran scenen som skålte mot meg etter at jeg hadde tatt bildet. Veldig skeptisk!

Presis kl 20 entret Ezra Furman med band scenen. Et fyrverkeri av en konsert! Her var hele variasjonen fra be-bop- og shubidua-koring, til fete soloer på sax og gitar til rett i trynet punk. Jevnt over et mye mer rocka lydbilde enn jeg er vant til fra platene hans, krydret med skikkelig spilleglede. Ezra selv stilte ulastelig antrukket i kjole og perlekjede og kokketerte tidvis som en liten jente mellom låtene. Vokalen hans var som en intens kråke (mest beskrivende jeg kommer på i farten), og gav en liten "farlighet" til musikken og en inderlighet som viste at han sang med hjertet. Definitivt en spesiell personlighet, og hadde jeg truffet ham og John Olav Nilsen på fest sammen, tror jeg at jeg ville holdt meg stille i bakgrunnen En skikkelig kanonkonsert hvor også publikum tok skikkelig av de siste 45 minuttene. Folk bør kjenne sin besøkelsestid. Jeg er helt sikker på at den godeste Ezra kommer til å lage en kanonkonsert på John Dee i slutten av måneden, en scene som passer dette bandet ypperlig.

På hovedscen spilte Kula Shaker samtidig med Ezra Furman. Kula Shaker konserten hadde vært utsolgt lenge, noe som forundret meg da Ezra Furman konserten hadde plass til flere. Jeg er kanskje over 50, Men det ekskluderer ikke at jeg snek meg inn på Kula Shaker da Ezra var ferdig Fikk med meg et par låter i et smekkfullt lokale med introverte artister og publikum som forholdt seg helt rolig. En bekreftelse på at jeg hadde valgt rett, og at klubbscener er det som gjelder for de beste opplevelsene

Bildene mine fra hovedscenen ble til og med mye dårligere enn bildene fra Ezra Furman konserten. Dette bildet er fra en annen konsert, men viser i hvert fall hvordan det ser ut når det er smekkfullt, slik det var med Kula Shaker.

 

[GlennW]

Hedvig Mollestad Trio

 

[room]

Ingen som så DT i går?

 

[weld77]

Ingen som så DT i går?

Skal i morgen, de spiller tre kvelder.

 

[weld77]

Ingen som så DT i går?

Skal i morgen, de spiller tre kvelder.

Da har jeg sett Dream Theater i konserthuset. Episk. Så mye mer er det ikke å si om saken. Kveldens stjerne var trommisen, selvsagt med sterk konkurranse fra petrucchi på gitar.

 

[Geir Kristiansen]

Ingen som så DT i går?

Skal i morgen, de spiller tre kvelder.

Da har jeg sett Dream Theater i konserthuset. Episk. Så mye mer er det ikke å si om saken. Kveldens stjerne var trommisen, selvsagt med sterk konkurranse fra petrucchi på gitar.

Var på lørdagens konsert og det er liten tvil om bandets dyktighet. Det er noe med konserter basert på et konseptalbum der hele greia er så regissert at det ikke kan avvike den minste tøddel. Etter hvert ble jeg rimelig frustrert over bandmedlemmer som kom og gikk. Skiva holder rett og slett ikke mål og når den i tillegg skal dras ut så ble følelsen av sviskeparade litt for fremtredende.

Når de er på sitt mest progressive så sitter det, men de øyeblikkene blir for korte. Lyden var eksemplarisk og når teknikeren fikk skrudd ned LaBrie to hakk så kunne hørselvernet pakkes bort.

Med denne konserten er jeg nok ferdig med DT og skal jeg hente de frem igjen må de nok tøffe seg opp litt. Pianoklimpring fra Ruddes klarer jeg kun i små doser. Mangini er like god som Portnoy på trommer. På meg virker det som Portnoy var et bedre filter i låtskrivingen enn det som Mangini har bragt inn.

 

[weld77]

Var på lørdagens konsert og det er liten tvil om bandets dyktighet. Det er noe med konserter basert på et konseptalbum der hele greia er så regissert at det ikke kan avvike den minste tøddel. Etter hvert ble jeg rimelig frustrert over bandmedlemmer som kom og gikk. Skiva holder rett og slett ikke mål og når den i tillegg skal dras ut så ble følelsen av sviskeparade litt for fremtredende.

Når de er på sitt mest progressive så sitter det, men de øyeblikkene blir for korte. Lyden var eksemplarisk og når teknikeren fikk skrudd ned LaBrie to hakk så kunne hørselvernet pakkes bort.

Med denne konserten er jeg nok ferdig med DT og skal jeg hente de frem igjen må de nok tøffe seg opp litt. Pianoklimpring fra Ruddes klarer jeg kun i små doser. Mangini er like god som Portnoy på trommer. På meg virker det som Portnoy var et bedre filter i låtskrivingen enn det som Mangini har bragt inn.

Jeg skjønner delvis poenget ditt, men er samtidig uenig. Når hele forutsetningen for konserten er at de skal spille det nye albumet "The Astonishing" så synest jeg det er noe malplassert å kritisere de for å gjøre akkurat det. Om man liker andre deler av materialet deres bedre så er jo det en personlig sak (og jeg er personlig ikke uenig i det), men med de gitte forutsetningene for konserten så synest jeg det var en maktdemonstrasjon av de sjeldne av DT. Det er teknisk perfeksjon på et nivå jeg sjelden eller aldri har sett fra et rockeband live (Tool var i samme klasse da jeg så de på Øya for ørten år siden).

Da Roger Waters spillte "The Wall" i sin helhet i Oslo for noen år siden så var mesteparten av Dagbladets anmeldelse av konserten viet at The Wall låt utdatert, ikke like aktuell tematisk osv osv. I min bok er det merkelig å kritisere en konsert hvis utgangspunkt er at "The Wall" skal spilles med at "The Wall" faktisk spilles på konserten. Ingen ville finne på å basere en anmeldelse av Beethovens 8. symfoni med at den 7. eller 9. er sterkere verker.

Enig ang. lyden, vokalen var vond i børjan, men de skrudde seg inn. Noe man skulle tro de hadde klart på de to foregående konsertene med akkurat samme band i akkurat samme lokale på fredagen og lørdagen.

 

[montesi]

Var på DT på fredag, men da synes jeg lyden var litt grå. Lå liksom et teppe over lydbildet. Vi hadde fin plass, rad 11 og ca midt på. Utover det var det jo flott regissert. Men er nok enig at det ble kanskje litt tamt, med noen flotte høydepunkter innimellom

 

[weld77]

Jeg synest det er kult med velregisserte konserter når det gjøres så profesjonelt og gjennomført som dette, og settingen med en ganske intim konsert i konserthuset med sitteplasser støttet opp om den opplevelsen.

Det er også ganske mye som fremstår som spontant på konserter som strengt tatt ikke er det, mange band kjører nøyaktig samme setliste på alle konsertene de spiller eller bytter ut kun et veldig lite antall låter mellom de ulike showene og kjører nøyaktig det samme publikumsfrieriet på de samme stedene fra konsert til konsert. Men det finnes selvsagt unntak fra det også, og det er veldig kult når det funker. Las at på en av de senere turneene til Springsteen så hadde de et reportoar på over 300 låter de kunne velge fra, og de to konsertene de spillte i Oslo var temmelig ulike så man fikk godt betalt for å gå på begge to.

 

[sandecker]

Midnight Choir på Rockefeller mandag 7 mars

Flott konsert med god lyd ;-)

 

[utgatt25555]

Midnight Choir på Rockefeller mandag 7 mars

Flott konsert med god lyd ;-)
Vis vedlegget 370012

Veldig bra konsert!!

mvh

 

[KvennaMekaniske]

Spidergawd Kongsberg 10 mars

Jeg hadde ikke hørt Spidergawd før, verken live eller hermetisk. Men jeg fikk lurt med meg kona, en sønn og noen venner på konsert. Utgangspunktet var at et band som har tatt navn etter en sang av Jerry Garcia må være bra. Og det var det! En ganske uvanlig besetning med sax, steelgitar, bass, trommer og gitar. Og trommisen satt fremst på scenen. En meget energisk fyr.
Beklager bildekvaliteten, jeg hadde ikke med det ordentlige kameraet.

Det gjelder jo å støtte slike tiltak, så jeg dro hjem med cdboks og t-skjorte. Og en opplevelse rikere. Anbefales!

 

[KvennaMekaniske]

Helge Lien / Tommy Smith / Arild Andersen / Paolo Vinaccia på Kongsberg

Som vel de fleste er klar over, er vi så heldige å ha vi en veldig bra jazzklubb i Kongsberg, Jazz Evidence. I går var det herrene Helge Lien / Tommy Smith / Arild Andersen / Paolo Vinaccia som spilte på Mølla. Når Vinaccia er i Kongsberg, da er vi på konsert. Det samme gjelder for Andersen. Ergo måtte vi på Mølla i går. Vi ble ikke skuffet. En nydelig konsert. Ca 50 var møtt fram og det var, i følge arrangørene, ganske bra frammøte en onsdagskveld.

 

[BeetleBug]

Chris Cornell var i storform i går på Folketeateret!

 

[KvennaMekaniske]

Krokofant i Kongsberg 13.4

Hørte Krokofant for første gang i går. De er snart i gang med sin tredje plate og to av tre musikere er fra Kongsberg og omegn. Ergo er dette noe man bare må få med seg når de spiller i hjembyen.

Beklager (manglende) bildekvalitet. Tror jeg skal begynne å ta med kameraet på konserter igjen...

Artig jazz. En konsert til å bli glad av. Vi (kameraten og jeg) satt og lo litt av alle de artige musikalske påfunnene.

Jeg skal ikke begi meg inn på noen dypsindig anmeldelse, men noen har sammenlignet dem med King Crimson, og jeg kan forstå hvorfor. Samspillet med sax og gitar kan minne litt om noe fra den kanten. Men mye av de andre de gjorde minnet ikke om noe som helst, det var bare originalt, bra spilt og artig.

 

[bluesbreaker]

Ane Brun m.band. Hamar Kulturhus i går.
Energisk, fabelaktige musikere. Lyd og lys i toppklasse.
Som å være inne i et kunstverk.

 

[Skrotnisse]

Kvelden var så purung og festivalen hadde så vidt begynt; The Boogietraps og Rotvelt hadde vist oss at punkrocken fortsatt levde i beste velgående og seinere på kvelden hadde vi både Klovner I Kamp og Raga Rockers å se frem i mot. Den lille scenen ville uansett være en bonus for hadde man flaks så oppdaget man noe nytt og hadde man uflaks så så ble det par «meh-opplevelser»som i så fall hadde resultert i ei velfortjent ølpause for fotografer så vel som publikummet. Det har seg imidlertid slik at alle festivaler har sitt eget WTF-øyeblikk og det skulle komme i det Kalandra entret scenen.

Norsk folkerock er vel strengt tatt ikke noe vi er i manko på og jeg skal ærlig innrømme at jeg synes det er en tidvis rar sjanger som jeg sliter med å få taket på. Grunnet tidspress rakk jeg aldri å sjekke ut Kalandra på Spotify før festivalen og tenkte at jeg fikk gi de en fair kjangs; hadde jeg flaks så kunne jeg jo endelig få høre folkerock som var til å overleve.
Og………………. så skjedde det som måtte skje en eller annen gang.

Haka traff gulvet med en forrykende hastighet, pupillene vitnet nok om et heftig inntak av kjemiske substanser og beina føltes som gele mens det ble mer en litt utfordrende å faktisk jobbe med å ta bilder.

Fra første strofe var det klart at vi burde stålsette oss for en teatralsk og trolsk reise i det norske musikklandskapet vi neppe hadde vært på før. Lydbildet var like storslagent som det var ømt og bombastisk; som musikkens svar på den norske fjellheimen var det et musikalsk landskap som kunne ta pusten fra noen og enhver. Man kan – om man absolutt vil – dra frem enkeltdetaljer som trommer, gitarer, bass osv, men sjelden har jeg blitt utsatt for et så komplett band hvor alle spiller så godt sammen at ingenting stikker seg frem og setter annet i skyggen. Det skal imidlertid sies at det er en sannhet med en bitteliten modifikasjon for i front sto Katrine Stenbekk for en vokal kunne ha gjort selv den stauteste bikeren til en pusekatt. Antrukket i lang kjole åpnet hun konserten med en dans som tro tankene til norske eventyrs huldre, dog med litt mer sjarm. Hakesleppet kom imidlertid i det hun tok mikrofonen for om lydbildet var imponerende så var vokalen på grensen til skremmende jaw dropping.

Det var ett spenn og en kraft i vokalen som jeg faktisk ei tidligere har blitt utsatt for. Det var en vokalmessig fremføring som får hifi-fanatikere til å bruker årslønner på hjemmeanlegget! På det sarteste hadde ingen reagert om publikumet hadde felt en tåre, på det kraftigste hadde ingen reagert om samtlige hadde opplevd at beina sviktet under de; som vokalen var lydbildet like storslagent, vakkert og så forførende at Kalandra endte opp en av de mer sjelsettende og minneverdige (musikalske) reisene jeg har hatt så langt i mitt liv. Kveldens høydepunkt? Definitivt!

Flere bilder kan sees ved å klikke på bildet.

 

[OAlex]

I helga var det Musikkfest Oslo, og slumpa innom Revolver og fikk høre Succuba. Det var knalltøft.

Her er en illustrerende video: