Min ærlighet og mine motiver er blitt trukket i tvil, ned til påstander i PM og mail om at jeg ønsker å skade Audiofreaks.
Så litt om meg selv.
Jeg arbeider med merkevarer, og har hatt sentralt ansvar for utvikling av merkeplattformene til B&O, Lexus Europa, Helly-Hansen, iittala, og en rekke andre, inklusive Saab International over en rekke år.
Merkerelasjonen mellom kunde - produkt - offentlighet - avsender er av stor interesse for meg. Hvordan oppstår merkeverdi? Hvordan ødelegges den? Hvordan kan man forsvare og utvikle den? Slikt holder jeg på med.
Da Edge-caset dukket opp her, var jeg i gang med en artikkel rundt temaet "Brands have become empty shells." Jeg tuller ikke - min motivasjon til den kom fra å ha fulgt GM tett helt fra jeg først arbeidet med Saab på tidlig 90-tall. I forrige kvartal tapte GM 15 milliarder dollar -- det har mange årsaker, men en viktig er at de sluttet å utvikle individuelle merker, og heller konsentrerte seg om "cross-platform synergies" og "badge engineering" -- to uting som har ødelagt merkene i GMs stall.
Vi ser dette på mange områder, der outsourcing, produksjon i Asia og generiske komponenter ødelegger stort. Electrolux, som jeg også har vært involvert med, hadde på et tidspunkt 53 forskjellige merker -- mange av disse med identisk innmat og ulike skall.
Innen HiFi pågår en kamp mellom dem som ønsker å være mest mulig tro mot sin produsentfilosofi, og dem som ikke klarer å holde unna mot fordelene ved outsourcing. Grunnleggeren av Dyson støvsugerfabrikken, James Dyson, prøvde i det lengste, han mente det var av stor betydning å ha produksjon i England. Til slutt måtte han gi seg, og har nå design og utvikling i England, mens produksjonen foregår i Asia -- om ikke, ville han gått konkurs.
Det er mulig å få utført fantastisk arbeid i Asia, høykvalitets arbeid.
Men det skjer også mye underlig. (VW opplevde at byggetegningene deres for en bilfabrikk ble brukt til å bygge "ghost plants" i andre provinser i Kina, uten at VWs protester fikk noen effekt. Mustad, som jeg også har vært involvert med, bevarte hemmeligheten omkring sine krokmaskiner så effektivt at selv Kong Olav ikke fikk se dem da han kom på bedriftsbesøk i Gjøvik. Men Mustad visste at i samme sekund som krokmaskinene deres kom på kinesisk jord, så ville de bli kopiert. De flyttet likevel produksjonen sin, hadde ikke råd til annet, om de skulle konkurrere internasjonalt.)
Det at noe lages i Asia betyr ikke at det er dårlig. I mange tilfeller ser man at lavere pris på håndarbeid muliggjør prosesser man forlengst har forlatt her hos oss, fordi de er for kostnadskrevende. Så ting kan faktisk bli bedre ved at produksjonen blir lagt ut.
Og enkelte produsenter benytter seg av dette, innen mange ulike områder, fordi de ønsker å gjenskape ekstremkvalitet.
Poenget?
Det er mulig å likevel levere ekstremt velbygde komponenter, eller man kan ta tilsynelatende snarveier. Jeg tok kontakt med John Atkinson (og andre) fordi jeg ville ha klarhet i hvorvidt jeg var urimelig, som følte innmaten ikke stod i stil med prisen, og fordi jeg mener at denslags er merkeundergravende.
I artikkelen jeg skriver på vil jeg også bruke Edge-eksemplet, og samtidig påpeke at det er mange som mener lydkvaliteten fra denne komponenten er ekstremt god, til tross for hva man måtte mene om man kikker under lokket.