Jeg holder på med den siste boken til Hege Storhaug, og det er interessant og frustrerende lesning.
Dette som vi diskuterte angående statsborgerskap fikk jeg i alle fall bekreftet Honkey, etter å ha vært gift med en norsk statsborger i 4 år, får man selvstendig norsk statsborgerskap, man kan skille seg og importere ny ektefelle om ønskelig, og dette gjøres, i stor stil.
I enkelte miljø sees hver eneste oppvoksende familiemedlem på som et visum til Norge for en slektning i for eksempel Pakistan. Det betyr lite og ingenting hva foreldrene mener, de er så sterke disse storfamiliene, at her er det ingen bønn. Blant 1. generasjonsinnvandrerne hentes nærmere 80 prosent av ektefellene i hjemlandet, dette er også felles i andre Europeiske land, noen gifter seg med landsmenn her og bare noen ytterst få prosent gifter seg med etnisk norske. Når man kommer til 2. generasjon skulle man kanskje tro at ting forandrer seg, den gang ei, faktisk er andelen som her importerer ektefelle enda større. Og sånn fortsetter det.
Og de har mange geniale løsninger. Flerkoneri er f.eks utbredt. En mann skiller seg etter norsk lov fra sin kone etter 4 år, hun blir, han blir, og importerer seg nye kone. Det geniale er at etter muslimsk lov er de ennå gift, det enda mer geniale er at den første konen sees på som alenemor her, hun får støtte, trygd osv. merkelig nok fortseter hun å få barn, disse registreres gjerne med ukjent far, han slipper å betale bidrag. Fire nye år med nye kone, ny skilsmisse, osv. De bor gjerne i samme boligblokk, dette er vi med på å sponse. Er det ikke flott?
En annen vri som praktiseres i enkelte grupper er kryss-skilsmisse. Et par i Norge skiller seg, et par, gjerne slekt f.eks hans bror skiller seg i hjemlandet. Så importerer de i Norge hver sin av de fraskilte i hjemlandet, ingen har oversikt over hvem som lever med hvem uansett, og etter 4 år her så er det tilbake til sine opprinnelige ektefeller.
Mesteparten av innvandringen til Norge skjer nå gjennom familiegjenforening, de utnytter systemet til fulle, dette er tragisk både for alle de unge som utsettes for dette kyniske spillet, og det blir tragisk for oss når vi importerer så mange analfabeter som ikke bidrar særlig i samfunnet. Selv ikke de funksjonshemmede slipper unna, og de er det en del av på grunn av at det er så mye innavl, de gifter seg de og, men en frisk slektning fra hjemlandet, det er så kynisk at man kan reint bli dårlig.
ALLE bør lese denne boken, selv klassekampen anbefaler den, så det er helt trygt.
