IRAN OG ISRAEL – HVEM VANT?
Krigen varte i 12 dager. Utvilsomt påførte Israel Iran langt større skader enn omvendt. Den amerikanske intervensjonen med presisjonsbombing av tre iranske atomanlegg, bidro til de samlede ødeleggelsene. Hva betyr så dette, særlig når vi ser disse landenes situasjon i et bredere perspektiv?
Iran er under press fra, og regimet svekket av, omfattende økonomiske sanksjoner. I tillegg har regimets viktigste allierte, som har gitt en viss strategisk dybde eller skjerming mot angrep, blitt svekket: Hamas er svært alvorlig svekket i Gaza, Hizballah har fått sin militære kapasitet kraftig redusert og det syriske regimet under Bashar al-Assad er fjernet og erstattet av et Iran-uavhengig regime. I tillegg har israelske angrep – med særlig drap på militært og vitenskapelig personell – over lang tid, svekket regimet. De omfattende bombeangrepene både i 2024 og i nå i juni, har ødelagt både defensive og offensive iranske kapasiteter.
Vi vet foreløpig ikke hvor store skadene er på atomanleggene og dermed atomprogrammet til Iran. Kanskje er programmet satt år tilbake, kanskje bare noen måneder. Dette vil vise seg.
Det som imidlertid er klart, er at regimet igjen har utvist en svært rasjonell holdning i møte med disse angrepene. Framfor å «kjempe til siste mann», har regimet akseptert Trumps krav om våpenhvile. Siden Iran også fikk avfyrt raketter og sendt droner mot Israel, som førte til noe skade der, framstilles våpenhvilen som en seier overfor hjemmepublikum.
I realiteten sto regimet overfor en situasjon hvor det kunne falle. Resultatet ville trolig blitt kaos i Iran. Det hadde ikke vært Israel imot, men kunne true stabiliteten i regionen, noe USA definitivt ikke ønsker.
Angrepene på Iran har svekket regimet på flere måter, men neppe når det gjelder oppslutning. Selv om denne ikke har vært stor, har den trolig økt noe under de israelske og amerikanske angrepene. For det er en forutsigbar reaksjon at når et land er under angrep, styrkes oppslutningen om styresmaktene. Her hjelper regimet til ved å vri noe av sin propaganda fra (regimets tolkninger av) islam til nasjonalisme.
Regimet har dermed handlet rasjonelt, for å sikre sin videre eksistens, ved å gå med på våpenhvilen. De har derfor også behold en militær kapasitet, og særlig av den typen som trengs for å undertrykke opposisjonen på hjemmebane: hemmelig politi, overvåkningskapasitet, vanlig politi, moralpoliti og Basiji – bøllene som banker opp opposisjonelle og protestanter på gata. I tillegg foreligger mulighetene for å gjenoppta produksjonen av raketter og droner. Og selv om det er tidlig å si sikkert, kan også atomprogrammet gjenopptas på noe sikt.
I sum viser regimet – igjen – betydelig fleksibilitet, eller opportunisme, for å overleve. Dermed foreligger også en mulighet til en langsiktig avtale om begrensninger i atomprogrammet til kun fredelige formål, med streng kontroll og internasjonal inspeksjon.
Trolig vil regimet heller ikke oppgi målet om å være en regional stormakt. Derfor vil vi – på sikt – også se forsøk på å reetablere de tidligere alliansene, blant annet ved å forsyne disse allierte og eventuelt nye allierte med ressurser, inkludert våpen.
Israel har således vunnet noen klare militære seire i løpet av de siste to årene. Dette har styrket landet militært, men ikke nødvendigvis når det gjelder politisk innflytelse i Midtøsten. Denne innflytelsen kan sies å være svekket ved at flere arabiske land åpenbart ser med skepsis på Israel aggressive bruk av militærmakt, særlig mot Iran, i strid med folkeretten. Internt har Netanyahu styrket sin stilling gjennom den folkelige oppslutningen om angrepet på Iran. Hvis denne oppslutningen vedvarer, vil folkemordet i Gaza fortsette inntil videre.
Kanskje vil Trump benytte anledningen til også å presse Netanyahu til en våpenhvile i Gaza. Han demonstrerte at amerikansk press faktisk virker da han fikk Netanyahu til å avslutte det siste flyangrepet mot Iran før bombelastene var sluppet. På den annen side kan prisen for dette være fortsatt frie hender for Israel i Gaza.
Uansett, det blir ikke fred i regionen på lenge.