kns  skrev:
			
		
	
	
		
		
			Til Lille_Adam; Slik jeg leser denne tråden, er det jo ingen andre enn du selv, som er en av de aller største bidragsyterne til å lese mellom linjene.
Du har ved flere tidligere innlegg her, bevist elle ubevist fremstått som den aller største profeten selv, i å beherske denne svært sjeldne egenskapen, det er å kunne lese andres tanker og følelser.
Jeg har tidligere i denne tråden stilt deg flere spørsmål, angående din argumentasjon, på det som går på din tolkning (tankelesing) av hva andre debattanter måtte mene eller personlig skulle stå for.
Med denne argumentasjons linje du her benytter, fremstår du for meg som en av de mest partiske, useriøse, og unyanserte av alle debattanter her. ( helt uavhengig av dine eventuelle faktakunnskaper ).
Du har enda ikke besvart flere av spørsmålene jeg tidligere i denne tråden har stilt direkte til deg.
Har du i det hele tatt noen fornuftig begrunnelse på hvorfor du ikke har "tatt deg bryet" med å svare.
Vil til slutt nevne at jeg personlig har svært "sansen" for Komponenten sine gode og fint balanserte bidrag, både i denne tråden, og i de fleste andre diskusjoner, denne fornuftig argumenterende jenta finner seg bryet verdt å engasjere seg i.
		
		
	 
Veldig enig med deg, og takk for hyggelige ord
 

 :-*
Registrerer ellers at Adam leser det han vil lese ut av innleggene mine, og at jeg nå er blitt en slags lesestandard han finner det best å heve seg over. Ham om det. ;D
Kan du avkrefte eller bekrefte dette Lille_Adam?:
FNs definisjon på en palestinsk flyktning er en araber som var i Israel-Palestina i tiden juni 1946-mai 1948.
870 000 jødiske flyktninger ble kastet ut av arabiske land etter 1948, ingen fikk status som flyktninger av FN.
330 000 arabiske flyktninger ble et resultat av araberstatenes krig mot Israel.
De fleste arabiske flyktningene kom opprinnelig fra Egypt, Syria, Libanon, Sudan, Algerie og Libya i tiden 1830-1947. Titusenvis av arabiske arbeidere ble importert av det ottomanske imperiet og Storbritannia til byggeprosjekter, jøders innreise var forbudt.
30-36000 syrere emigrerte til Israel-Palestina i 1936.
Ellers fant jeg en oversikt som ikke akkurat bekrefter at jødene er blitt så godt behandlet av muslimene.
Antijødiske forfølgelser i araberverden  noen datoer
Kilde: Judarna från arabvãrlden, 1985, Institutet fõr Judisk Kultur, Lund, Sverige 
625-627	De jødiske stammene Bantu Nadhir og Banu Qainiqa fordrives fra Badr på den arabiske halvøyen. Stammen Banu Qraiza utryddes helt.    
634	Jødene fordrives fra Hijaz i Arabia.
800-820	Jødene i Irak blir formål for konfiskatorisk ekstrabeskattning, bevegelses- og bostedsbegrensninger og tvinges i tillegg til å bære merker på klærne, for at de skulle skilles ut som jøder.
1012-1019	Jødene i Egypt og Irak utsettes for forfølgelser inklusivt straffebeskattning, av kalifen Al-Hakkim.
1016	Jødene i Kairuwan, Tunis, forfølges og tvinges til å forlate landet. Etter tilbakekomsten forvises de igjen.
1033	Over 6 000 jøder massakreres i Fez, Marokko.
1066	Over 5 000 jøder myrdes ved et oppløp i Granada, Spania.
1145	Jødene i Tunis stilles overfor valget å konvertere til islam eller forlate landet.
1150-1270	Voldsomme antijødiske forfølgelser i hele Nordafrika.
1232	Jødene i Marrakech massakreres i løpet av en bølge av forfølgelse i hele Marokko.  
1250	Jødene i Tunis tvinges til å bære spesielle merker festet på klærne.
1291	Antijødiske oppløp i Irak. Mord på fremstående jøder.
1333	Synagogen i Bagdad, Irak ødelegges og omfattende plyndring av jødisk eiendom finner sted.
1465	Opprør i Marokko. Den jødiske vesiren Ibn Batash myrdes, massakrer skjer på jøder i Fez og andre steder.
1588	Store grupper libyske jøder gjennomgår påtvunget konvertering til islam.
1750-1830	Store jødiske grupper flyr unna økende antijødisk vold i Irak (som befinner seg under tyrkisk styre) til Persia og India.
1785	Ali Gurzi Pascha forfølger jøder i Libya. Flere hundrede drepes.
1840	Jødene i Damaskus anklages for ritualmord.
1844	Jødene i Alexandria, Egypt, anklages for å bruke menneskeblod til ritualer.
1860	Harde antijødiske forfølgelser i Libya. Jøder som forlater Libya (utenom til Palestina) tvinges til å betale høye utreiseavgifter.
1864	I Jerba, Tunis, plyndres den jødiske forsamlingen, synagogen brennes ned, kvinner voldtas i mennenes påsyn.
1864-1880	I løpet av 16 år myrdes over 500 jøder i Marokko, ofte på offentlige plasser på dagtid.
1869	I løpet av noen få måneders tid myrdes 18 jøder i Tunis.
1875	20 jøder myrdes i Deurnat, Marokko.
1880	Jødene i Damaskus anklages falskt for deltagelse i massakre på kristne.
1880	7 jøder myrdes i Nabel, Tunis.
1881	Jødene i Alexandria, Egypt, anklages igjen for å bruke menneskeblod ved ritualer.
1884	Flere jøder myrdes ved antijødiske oppløp i Demnat, Marokko.
1890	              Jødiske kvarteret i Sefrou, Marokko, plyndres.
1897	              Synagogene i Libya plyndres og flere jøder myrdes.
1897	Synagogen i Mostananem, Algerie, plyndres. Antijødiske oppløp startes i hele Egypt.
1902	Jødene i Alexandria, Egypt, anklages for tredje gang for å bruke blod til ritualer.
1903-1907	Flere jøder myrdes i Setttat, Marokko.
1905	I Jemen setter man igjen i verk tidligere gjeldende lover som forbyr jøder å bygge hus høyere enn muslimenes, å høye røsten overfor muslimer, å delta i religiøse diskusjoner og å virke innenfor alle yrker regnet som tradisjonelt muslimske.
1907	30 jøder myrdes i Casablanca, Marokko; 200 barn og kvinner kidnappes, misshandles, voldtas og frigis senere mot løsepenger.
1912	Ved begynnelsen av det franske styret i Marokko skjer det voldsomme oppløp i Fez, der 60 jøder myrdes og det jødiske kvarteret plyndres.
1917	Tunisiske tropper plyndrer jødiske kvarter i flere byer i Tunis.
1920	Jødene tvinges bort fra tekstil og såpebransjer i Jemen og ilegges at de skal trene opp muslimer som skal overta plassene deres.
1922	En lov om at alle faderløse jødiske barn under 13 års alder må konvertere til islam, selv om moren fremdeles er i live, gjeninnføres i Jemen.
1924	Jødene i Alexandria angripes ved oppløpene mot utlendinger på samme måte som ved tidligere oppløp 1921, 1919 og 1882.
1929	De jemenittiske jødene forbys å emigrere til Palestina; visse flyr til Aden. Flere jøder stenes og knivskjæres.
1932	Antijødiske oppløp i Sfax, Tunis.
1933	Antijødiske oppløp i Aden. Flere jøder stenes og knivskjæres.
1933	20 jøder myrdes i Mossul, Irak.
1934	25 jøder myrdes og eiendom ødelegges ved oppløp i Constantine, Algerie, den 5. august.
1935	Jødene i Irak avsettes fra statlige tjenester.
1936	10 jøder myrdes i oppløpene i Bagdad og Basra, Irak. Undervisning i hebraisk forbys i Irak.
1936-1939	Damaskus, Syria, blir sentrum for antijødiske propaganda som stimuleres av de tyske nazistene.
1937	Voldsomme antijødiske demonstrasjoner i Bagdad, Irak. Jødisk eiendom ødelegges.
1938	Flere jøder knivskjæres på Damaskus gater.
1938-1939	I åtte egyptiske byer finner det sted voldsomme antijødiske oppløp og demonstrasjoner mot jødisk immigrasjon fra Nazityskland finner sted.
1941	Etter at den pronazistiske offiseren Rashid Ali al-Jibani utfører et kuppforsøk, faller regjeringen i Irak. Samtidig bryter det ut oppløp. Minst 175 jøder myrdes og 1 000 såres. Jødisk eiendom plyndres og ødelegges, 900 jødiske hus raseres.
1945	Store synagogen i Aleppo, Syria, plyndres den 18. november og bønnebøker brennes på gatene.
1945	Antijødiske oppløp i hele Libya. Den 4-7 november myrdes over 150 jøder, og av disse brennes en del på bål, i Bengazi, Rawarga, Kussabat, Amrus, Tripoli, Zanzur og Zavia.
1945	På Balfour-dagen den 2. november bryter oppløpene ut i ulike egyptiske byer. 10 jøder myrdes, 350 såres. Jødiske butikker og synagoger plyndres, Torah-ruller brennes på gatene.
1947	Antijødiske oppløp i Aleppo, Syria. Flere jøder drepes, 150 jødiske hjem, 50 butikker, 18 synagoger og 5 skoler settes i brann.
1947	Ingen jødiske barn antas ved statlige skoler i Irak.
1947	I desember bryter 3 dager lange antijødiske oppløp ut i Aden. 82 jøder myrdes, 110 butikker plyndres, 222 hus ødelegges og 4 synagoger settes i brann.
1947	En jøde i Ramadi, Irak, anklages for forsøk på å forgifte vannet til arabiske barn, med kolerabakterier.
1947	En irakisk jøde myrdes av pøbelen som anklager ham for å gi forgiftede søtsaker til arabiske barn.
1947	Etter oppløp i Falludja, Irak, hvor en stor del av jødisk eiendom blir ødelagt, tvinges jødene der til å flytte til Bagdad.
1948	Antijødiske oppløp i Aleppo, Syria i april.
1948	12 jøder drepes ved antijødiske oppløp i Tripoli, Libya i juni. 280 jødiske hus ødelegges.
1948	Den 15. mai arresteres 2 000 jøder i Egypt. To uker senere vedtas en lov hvor deres eiendom beslaglegges.
1948	Mobben plyndrer jødiske hjem i Egypt. Ved en eksplosjon i det jødiske kvarteret i Kairo drepes 34 jøder og 60 såres.
1948	I juni og juli myrdes over 50 egyptiske jøder og flere jødiske hjem ødelegges.
1948	Flere velstående jøder arresteres i Basra, Irak. En av dem henges og formuen hans beslaglegges, en annen dør i fengsel. Alle anklages for å forsyne sionistene med våpen.
1948	Sionismen (sammen med nazismen, kommunismen og ateismen) erklæres som kriminell forbrytelse i Irak. Flere jøder fengsles, noen henges.
1948	De jødiske forsamlingene i Irak og Egypt tvinges til å betale store frivillige bidrag til krigen mot Israel.
1948	Antijødiske oppløp i Jemen etter rykter om at seks jøder har blitt arrestert for rituelt mord på to arabiske jenter.
1948	44 jøder myrdes og over 60 såres ved oppløpene i Dudja og Djerada i Marokko.
1949	Den 5. august kastes en bombe inn i synagogen i Damaskus, Syria, 11 jøder drepes, 26 såres.
1949	Antijødiske oppløp over hele Irak.
1950	I og med at Libya blir en selvstendig stat, forbys alle kontakter mellom de jødiske forsamlingene der og jødiske organisasjoner i utlandet.
1952	En politisk krisesituasjon i Marokko utløser voldsomme antijødiske oppløp i hele landet.
1954	Jødisk eiendom plyndres og flere skole ødelegges i Marokko.
1955	Antijødiske oppløp i Mazagan, Marokko. Flere jøder myrdes i Safi og Oned Zem.
1956	Jødiske butikker i Oran plyndres. Flere tilfeller av brannattentat mot jødiske butikker og synagoger.
1956	Som resultat av arabisk boikott, tvinges de algeriske jødene til å overgi forretningene sine og yrkene, som overtas av arabere.
1956	4 000 jøder utvises fra Egypt. En del av de utviste tillates å ta med seg kun de personlige eiendeler som rommes i en koffert. De utviste må avsi seg retten til å kreve tilbake eiendommen sin eller begjære økonomisk kompensasjon.
1956	Alle egyptiske jøder som ikke har vært kontinuerlig bosatt i Egypt siden 1900 blir fratatt egyptisk statsborgerskap.
1957	Alle jøder som har statlig eller kommunal ansettelse i Egypt avskjediges. 500 jøder arresteres, flere tortureres (noen holdes fengslede i 13 år), visse utvises og får eiendommen beslaglagt.
1957	De rabbinske domstolene forbys i Tunis og sivilrettslige spørsmål som jødisk giftemål og skilsmisser overgår til lekmannsdomstoler.
1957	Utreisevisum for jøder i Marokko dras inn. 
1958	De jødiske forsamlingsrådene i Tunis og Sfax, Tunis, oppløses.
1958	Antallet jøder i statlig tjeneste i Marokko begrenses. Sionistiske aktiviteter forbys ved lov.
1958	Den urgamle jødiske gravplassen i Tunis, Tunis, raseres i samband med et byggeprosjekt.
1958	De jødiske forsamlingene i Irak oppløses. All forsamlingseiendom samt alle skoler og sykehus overtas av regjeringen.
1960	Flere synagoger i Egypt stenges. Et jødisk hjem for foreldreløse, og alderdomshjemmet i Kairo blir tvunget til å stenge. Et jødisk sykehus konfiskeres og det medisinske personalet arresteres.
1960	Under antifranske demonstrasjoner og oppløp i Alger, Algerie, skjendes og ødelegges byens store synagoge og gravplass.
1960	Flere jødiske skoler i Algerie nasjonaliseres.
1962	I det uavhengige Algerie innføres ekstremt følbare begrensninger for jødisk forretningsvirksomhet.
1963	Jødene fratas stemmeretten i Libya. Massearresteringer finner sted. Jødene forbys å ha offentlige embeter.
1965	Synagogen i Aden plyndres og settes i brann. 
1965	All jødisk forretningsvirksomhet boikottes i Algeria.
1967	Jødiske forretninger plyndres og settes i brann i Tripoli, Libya, i juni. 18 jøder myrdes. De jøder som vill emigrere til Israel får tillatelse til å ta med kun en koffert samt 20 pund per person.
1967	Seksdagerskrigen etterfølges av oppløp og ødeleggelse av jødisk eiendom i Bengazi, Libya. Synagoger, forretninger og hjem plyndres og settes i brann. 100 jøder myrdes.
1967	Flere synagoger i Algerie skjendes.
1967	En granat kastes inn i en jødisk kafé i Constantine, Algerie, i mai. 13 mennesker såres.
1967	I Aden myrdes i juni flere jøder, tre synagoger ødelegges og jødisk eiendom plyndres. Under brittisk overvåkning evakueres de siste 132 jødene til Israel.
1967	Antijødisk lovstiftning og antijødiske tiltak skjerpes i Syria: 
  1.	Jøder forbys å emigrere. 
  2.	Jødenes bevegelsesfrihet begrenses til 3km fra deres hjemsted. For lengre reiser kreves det spesielle tillatelser. 
 3.	Identitetskort for jøder stemples med Mussawi (jøde) i rødt. 
 4.	Utgangsforbud for jøder etter kl. 22.00. 
 5.	Skolegangen for jødiske barn begrenses til 6-årig grunnskole. 
 6.	Jøder forbys ansettelse i offentlig tjeneste og i banker. 
 7.	Ansatte i stat og armé forbys å handle i jødisk eide butikker. 
 8.	Utlendinger forbys å besøke det jødiske kvarteret uten eskorte. 
 9.	Jøder forbys å eie radio- og telefonapparater og å opprettholde brevkontakter med utlandet. 
 10.	Avdøde jøders eiendom konfiskeres av regjeringen. Arvtagerne må betale leie for å kunne bruke eiendommen. I andre tilfeller overføres den til palestinske arabere. 
 11.	Bare to jødiske skoler tillates i Damaskus. Skolenes rektorer og de fleste lærerne re muslimer. 
1967	I antijødiske oppløp i Tunis myrdes en jøde og den store synagogen settes i brann (oppløpene fordømmes av president Bourguiba, oppviglerne straffes og synagogen istandsettes).
1968	De irakiske jødene forbys ved lov (lov nr. 10, 3.3.1968) å ta imot mer enn 100 dinarer for salg av fast eiendom.
1970	All jødisk eiendom i Libya konfiskeres av staten uten kompensasjon.
1971	Minst femti jøder arresteres i Syria. Flere tortureres alvorlig. Misshandel av jøder på gater er et dagligdags syn i Damaskus.
1973	I april myrdes fem jøder i Bagdad, Irak.
1974	Fire unge jødinner myrdes bestialsk ved et forsøk på å flykte fra Syria.
Er alt dette bare oppspinn og propaganda?