Israel i sin fulle rett

[Komponenten]

Jeg leste hele boka; jeg syntes den var f... så oppskrytt!

Hva angår kronikken har jeg leste den noen ganger, jeg forstår at den kan virke provoserende. Han balanserer på kniveggen hva angår skillet mellom folket - jødene, og den Israelske nasjon. Muligens gjør han det med vilje. Men det ser ut for meg som at folk som er i mot hans syn på stridens kjerne ikke klarer å lese at han faktisk ønsker det israelske folket alt godt! Hans poeng er jo at en hver er sin egen lykkes smed. Så vel Israel som nabostatene gjør jo så godt de kan for å lage livet så miserabelt som overhodet mulig for både sine egne og andres innbyggere!
Jeg synes ofte pro-Israel siden  får sånne angstbiterske rykninger hver gang de ser kritikk av Israel at de bare klarer lese halve setninger. Jeg blir så ked af det!

Honkey

Nå vet ikke jeg hva ked betyr faktisk, men det er vel ikke så veldig positivt vil jeg tro...
Vel når man stadig får høre bare halve sannheten, så blir man en tanke frustert. For det er merkelig hvor mange sannheter som er ute og går om de fleste detaljer fra dette området, Israel får stadig skylden for både det ene og det andre, og når de tilbakeviser dette, vel da er det ikke så veldig interessant å frem det i lyset. En innarbeidet løgn er vanskelig å fjerne, og ingen ser ut til å ville høre så mye til den israelske versjonen av saken, i alle fall ikke her til lands.


"Den jødiske oppfatning av uttrykket " det utvalgte folk", betyr ikke å være bedre eller hevet over andre. Den er derfor verken rasistisk eller arrogant. Det ligger verken en nedvurdering av andre i forståelsen av uttrykket eller en opphøying av jøder og det jødiske. Det betyr at det jødiske folk er utvalgt av Gud til å følge den skriftlige og muntlige Torahens bud og leveregler"

(sitat fra linken under)--^

Muslimene, hva tror de at de er da? De er vel Allahs utvalgte de og.

Hvorfor sier han vi, hvem snakker han for? Jeg skriver da aldri vi, når jeg uttaler meg om mitt syn på saker, det får da være måte på arroganse.
Jeg synes også det er respektløst å kalle andres hellige ting for morsomme steintavler.
Og når han kaller barnemordere for barnemordere, vel da bør han kanskje ta med også de andre barnemorderne, de som fakisk er grunnen til at disse barna dør.
Han overser også elegant grunnen til at Israel gang på gang har havnet i krig, de er blitt angrepet, og når de nå atter er gang kjemper for sin rett til å eksistere, da får man inntrykk av at han i likhet med Israels naboland ønsker landet fjernet.
Han burde vel prøve å leve som jøde i et muslimsk land en stund, eller kvinne kanskje, så skulle han fått se på apartheid.

Når det gjelder verdien av liv bør vel de fleste gå i seg selv. Det er viktigere å få frem i en nyhetssak at en nordmann er drept, enn 50 kinesere, eller hva det nå måtte være.

Når det gjelder dette med øye for øye, er dette en vanlig feiltolkning. "Øye for øye, tann for tann" betyr at det du taper skal du få erstattet."

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1414473.ece

Det er forståelig å være fortvilet over denne krigen og over uskyldige mennesker som dør, men når han så entydig legger skylden på bare den ene siden virker han faktisk både historieløs og delvis uvitende.

 

[JE]

Det er vel mulig han Gaarder hadde lus og lopper da han skreiv Vi i ogmed han har sagt at dette var hans mening/innspill  :.

 

[Ivar_Loekken]

Ikke vri spørsmålet over på noe annet: Du vet utmerket godt at jeg mener selve ordrene, krigføringen og metodene per se. Jeg har gjentatte ganger sagt at "sitte og vente" er det mest meningsløse man kan gjøre. At du har bestemt deg for at det finnes kun en vei og at den veien er dekket med bomber får nå så være, det er uansett det umuliges kunst å vise at slikt handlingsmønster virker begrensende på folks terrorlyst.

Det er mye om og men med deg. Det er et beviselig faktum at Hizbollah skyter raketter på sivile israelere, det er et beviselig faktum at Hizbollah (såvel som Hamas) vil utrydde staten Israel og alle jøder (og etterhvert alle vantro skal man tro talene til mullahene). Det er et beviselig faktum at tross diplomati, våpenhviler og FN-resolusjoner så har de aktivt armert sin milits fortløpende, med støtte fra deler av den libanesiske befolkning. Det er et beviselig faktum at Libanon og andre araberstater ikke vil/tør gjøre noe som helst med disse militsene. Det er et beviselig faktum at alle gode intensjoner fra FN ikke har hjulpet det minste. Hva ville DU gjort, hvis du var israelsk forsvarsminister? Bare sittet og ventet? Ventet på at de ruster opp til et nytt holocaust? Fordømmelsen sitter løst, men alternativene snakkes det ikke mye om. Diplomati har blitt prøvd, over mange år, uten noen effekt. Hva mener DU at Israel bør gjøre?

 

[realist]

den 08/08/06 klokken 23:53:20, skrev realist :

Rune, uansett hva det er du røyker, slutt med det!

Her bygger du bro av samme materiale som Rune. Dere får slå dere sammen, og ta en real fredspipe.

Budskapet er vel greit nok, sympati med Israel, noe som jeg deler, men denne misjonerende språkføringen synes jeg er irriterende, hører vel egentlig mere hjemme på indremisjonsforumet....

 

[Honkey_Chateau]

Det er mye om og men med deg. Det er et beviselig faktum at Hizbollah skyter raketter på sivile israelere, det er et beviselig faktum at Hizbollah (såvel som Hamas) vil utrydde staten Israel og alle jøder (og etterhvert alle vantro skal man tro talene til mullahene). Det er et beviselig faktum at tross diplomati, våpenhviler og FN-resolusjoner så har de aktivt armert sin milits fortløpende, med støtte fra deler av den libanesiske befolkning. Det er et beviselig faktum at Libanon og andre araberstater ikke vil/tør gjøre noe som helst med disse militsene. Det er et beviselig faktum at alle gode intensjoner fra FN ikke har hjulpet det minste. Hva ville DU gjort, hvis du var israelsk forsvarsminister? Bare sittet og ventet? Ventet på at de ruster opp til et nytt holocaust? Fordømmelsen sitter løst, men alternativene snakkes det ikke mye om. Diplomati har blitt prøvd, over mange år, uten noen effekt. Hva mener DU at Israel bør gjøre?

Klart det er mye om og men med meg! Jeg kom da ikke hit for å tygge drøv!
Israel burde innkalle til toppmøte I FN med USA, EU og Den Arabiske Liga og gjøre noe totalt uventet:
De skulle spørre: Finnes det noen måte vi kan skape en felles framtid på? Som et utgangspunkt tenkte vi oss å gå tilbake til FN's offisielle grenser. Vi tenkte å skape et pan-arabisk handelssamarbeid, et MØU (Midt-Østen-Unionen). Vi tenkte å bringe hele regionen opp å stå. Vi tenkte oss et overgangssystem på f.eks 50 år, kortere om det går slik vi ønsker oss, med en større internasjonal stabilseringsstyrke, vi tenkte oss ikkeangrepsavtaler og tvangsmessig avvæpning av alle gerilajer som ikke forstår at dette er regionens eneste mulige fremtid. Vi tenkte oss avtaler om vann. Vi tenkte oss å sette mål for økonomisk vekst og arbeidsutvikling. Vi tenkte oss et felles og meget offensivt utdannelsessystem. Vi tenkte å bygge på turisme, olje, teknologi, jordbruk. Vi kan, og vi vil. Vel, hva er den arabiske ligas reaksjon på dette?

Sånn, Løkken. Jeg har foreslått noe som ikke har vært testet før. Bomber har vært testet. Det har ikke virket.

Honkey

 

[Rune S]

Israel burde innkalle til toppmøte I FN med USA, EU og Den Arabiske Liga og gjøre noe totalt uventet:
De skulle spørre: Finnes det noen måte vi kan skape en felles framtid på? Som et utgangspunkt tenkte vi oss å gå tilbake til FN's offisielle grenser. Vi tenkte å skape et pan-arabisk handelssamarbeid, et MØU (Midt-Østen-Unionen). Vi tenkte å bringe hele regionen opp å stå. Vi tenkte oss et overgangssystem på f.eks 50 år, kortere om det går slik vi ønsker oss, med en større internasjonal stabilseringsstyrke, vi tenkte oss ikkeangrepsavtaler og tvangsmessig avvæpning av alle gerilajer som ikke forstår at dette er regionens eneste mulige fremtid. Vi tenkte oss avtaler om vann. Vi tenkte oss å sette mål for økonomisk vekst og arbeidsutvikling. Vi tenkte oss et felles og meget offensivt utdannelsessystem. Vi tenkte å bygge på turisme, olje, teknologi, jordbruk. Vi kan, og vi vil. Vel, hva er den arabiske ligas reaksjon på dette?

Honkey

Det der hørtes seriøst koselig ut ;D
Såg plutselig en masse narkotiske stoffer foran meg,blomstrete klær og en litt søtlig røykduft i luften!

 

[OKA]

Marvin i BT hadde en fantastisk morsom tegning etter Gaarders kronikk.

Tittel: "Gaarder får nye lesere" og tegning av Irans president som tar frem "Sofies verden" og sier:

Jeg får gi den en sjangse til...

 

[bber]

Marvin i BT hadde en fantastisk morsom tegning etter Gaarders kronikk.

Tittel: "Gaarder får nye lesere" og tegning av Irans president som tar frem "Sofies verden" og sier:

Jeg får gi den en sjangse til...

Ja, en nokså treffende tegning. Liten tvil om at Gaarder og Amadinejad er på bølgelengde når det gjelder jødehat.

Jødehat og antijudaisme har lang tradisjon i Norge. Jøder var nektet adgang til riket inntil 1851 (eneste land i Europa med en slik lovparagraf). Kjente norske forfattere som Knut Hamsun, Trygve Guldbrandsen og Øvre Richter Frich la i sine forfatterskap ikke skjul på et sterkt rasistisk syn på jøder, og ble i sin samtid i liten grad kritisert for dette. Under okkupasjonen ble lite gjort for å hjelpe jøder til å unslippe tysk fangenskap og forsendelse til gasskamrene. Svært få norske jøder overlevde derfor okkupasjonen. Kontrasten til Danmark er her meget stor: I Danmark ble det gjort en stor folkelig innsats med å frakte jødene i sikkerhet til Sverige, og kun noen ganske få danske jøder ble sendt i til utryddelse hos vennene til Affa. Først etter krigen ble det mindre korrekt med antijødiske holdninger. På den ytterste venstresiden (AKP og lignende) har jødehatet hele tiden vært holdt i hevd. Vi ser nå at folk i SV stadig står frem og bekjenner sitt krystallklare jødehat (senest Lysbakken). På dette forumet finnes det flere debatanter som i det minste tangerer eklatant jødehat. Det er trist i 2006.

 

[Ivar_Loekken]

Israel burde innkalle til toppmøte I FN med USA, EU og Den Arabiske Liga og gjøre noe totalt uventet:
De skulle spørre: Finnes det noen måte vi kan skape en felles framtid på? Som et utgangspunkt tenkte vi oss å gå tilbake til FN's offisielle grenser. Vi tenkte å skape et pan-arabisk handelssamarbeid, et MØU (Midt-Østen-Unionen). Vi tenkte å bringe hele regionen opp å stå. Vi tenkte oss et overgangssystem på f.eks 50 år, kortere om det går slik vi ønsker oss, med en større internasjonal stabilseringsstyrke, vi tenkte oss ikkeangrepsavtaler og tvangsmessig avvæpning av alle gerilajer som ikke forstår at dette er regionens eneste mulige fremtid. Vi tenkte oss avtaler om vann. Vi tenkte oss å sette mål for økonomisk vekst og arbeidsutvikling. Vi tenkte oss et felles og meget offensivt utdannelsessystem. Vi tenkte å bygge på turisme, olje, teknologi, jordbruk. Vi kan, og vi vil. Vel, hva er den arabiske ligas reaksjon på dette?

Sånn, Løkken. Jeg har foreslått noe som ikke har vært testet før. Bomber har vært testet. Det har ikke virket.

Honkey

Ikke testet før? Israel har inngått våpenstans vis-a-vis Libanon, Libanon har fått bedre økonomiske tider (turismesektoren var fremadstormende), internasjonale styrker har stått i sør-Libanon i en mannsalder. Har dette ført til avvæpning? Nei, Hizbollah har fortsatt tusenvis av raketter. Har dette ført til gjensidig anerkjennelse? Nei, turister med israelsk stempel i passet har fortsatt blitt nektet adgang til Libanon. Har det ført til visjoner fra den andre siden om å se fremover? Nei, Libanon har fortsatt latt Hizbollah regjere i grenseområdene. Dette har blitt prøvd mange ganger. Israel har historisk ikke vist seg diplomatisk uvillige. De har inngått fredsavtaler med Egypt og Jordan. Likefullt smugler Egypt våpen til Hamas, likefullt er islamister fremtredende i Jordan. De facto status er at mange av de arabiske landene hverken er interessert i våpenhvile, gjensidig anerkjennelse eller fred. Iran og Syria væpner en gerilia med uttalt mål om å rydde Israel av kartet, Irans president har sågar uttalt at landet bør utslettes. Det er ingen tilsvarende føringer andre veien, Israel har anerkjent araberstatene, de har sågar 20% arabere boende i eget land (mens islamske stater nekter jøder adgang til riket). Din "plan" forutsetter at islamistene er fornuftige og rasjonelle, noe de historisk sett har vist seg ikke å være. Gang på gang.

 

[Honkey_Chateau]

Israel har IKKE forholdt seg til FN's grenser, Israel ga stor sett katta i FN's ikkestridende fredsstyrker i Libanon, Israel har bombet all infrastruktur sønder og sammen flere ganger i flere nabostater, Israel har fremtvunget fredsavtaler etter trusler om mer krig, det har aldri eksistert noen sstyrke med mandat og evne til å avvæpne Hizbollah, Israel har konsekvent holdt Palestina under jærnhelen.
Reelle forslag lik de jeg her forslo har ALDRI vært i nærheten av å bli forsøkt. Jegf er ikke så dum at jeg tror dette omvender de mest ekstreme (som Irans hatefule president), men det skisserte forslaget er faktisk den ENESTE muligehten de har for en varig fred.

Den beste måten å være sikker på fortsatt krig er å si: Nei, det går ikke. "De andre" er for pill råtne. Den eneste veien fram er derimot å tro det går an. Perspektivet er ikke måneder, det er flere tiår. Jeg innser vi aldri kan bli enige om dette Løkken, våre verdenssyn er for langt fra hverandre. Du ser på mitt syn som naivt og uforstandig, jeg ser på ditt som kynisk og uforstandig.
Fett nok. Vi to lager i det minste ikke krig!

Honkey

 

[Paal_Iksom]

Kjente norske forfattere som Knut Hamsun, Trygve Guldbrandsen og Øvre Richter Frich la i sine forfatterskap ikke skjul på et sterkt rasistisk syn på jøder, og ble i sin samtid i liten grad kritisert for dette. .

Hamsuns antisemittisme er vel noe omdiskutert?

 

[Ivar_Loekken]

1. Israel har IKKE forholdt seg til FN's grenser.
2. Israel ga stor sett katta i FN's ikkestridende fredsstyrker i Libanon.
3. det har aldri eksistert noen sstyrke med mandat og evne til å avvæpne Hizbollah.
4. Reelle forslag lik de jeg her forslo har ALDRI vært i nærheten av å bli forsøkt. Jeg er ikke så dum at jeg tror dette omvender de mest ekstreme.
5.  men det skisserte forslaget er faktisk den ENESTE muligehten de har for en varig fred.
6. Du ser på mitt syn som naivt og uforstandig, jeg ser på ditt som kynisk og uforstandig.

1. Israel tilbød under Camp David Arafat 97% av området FN skisserte, han sa blankt nei. Og hvordan kan Israel trekke seg ut nå, når Hamas styrer Palestina? Hvordan kan de overlate sitt eget lands vitale vannforsyning til de som i sitt charter har som uttalt mål å utrydde jødestaten? Israel trakk seg ut av Gaza, avviklet bosettingene, nå har de blitt tvunget til å gå inn (militært) igjen. Før Israel kan avstå fra militær intervensjon MÅ de ha en garanti fra araberne som sikrer landet innenfor anerkjente grenser. Det er uendelig langt igjen dit.
2. Tror du det hadde blitt fred om Israel hadde stått i Libanon? Libanon fikk selvstyre, de fikk fred, de ble pålagt å avvikle Hizbollah. De har tatt alt de fikk, men overhodet ikke gitt noe tilbake.
3. Et mandat har eksistert jo, det foreligger en FN-resolusjon om avvæpning av Hizbollah. Styrken har ikke vært der nei, og når Israel nå setter den inn skjer det til ville protester. Så lenge araberne ikke vil, måtte en avvæpning i regi FN krevd samme bombing og krigføring som vi nå ser. Da tipper jeg du ville protestert igjen.
4. Så hva skal man gjøre med de mest ekstreme?
5. Andre verdenskrig viste at militær seier også kan gi fred. Tyskland og Japan ble slått, bombet, knust. De reiste seg igjen som fredlige land. Israels seier over Egypt og Jordan har også vist det samme. De ble slått, de inngikk fred. Alle kriger har endt i fred. Hva er annerledes nå? Islamsk fanatisme må overvinnes, med mitt kyniske sinn ser jeg ingen annen løsning.
6. Erkjennelsen av fiendens (islamistenes) kynisme har fått meg til å innse at godord og roser ikke fører frem, ja. Dessverre må kynisme møtes med kynisme. Berlin ble teppebombet, en humanitær katastrofe, men det fikk slutt på krigen.

 

[Espen R]

Ivar har noe rett, og Honkey har noe rett. Araberne er noen krigerske folk, det ligger i blodet. Isralerne har opp gjennom årene fått altformye goodwill og penger fra vesten (USA), og dette skaper harme.

Men nå klarer jeg ikke mer Israel/palestina nyheter i media. Jeg klarer bare ikke mer. Grensen er nådd. Jeg blir kvalm..grrr.. For meg virker det som at hver eneste dag i mitt voksne liv har jeg blitt pådyttet nyheter fra den delen av verden. ..krig..selvmordsbombere..Arafat..fattigdom...Sharon..alle valgene til de styrende organer..appelsinboikott... Hvorfor kan ikke nyhetene fra den del av verden bli byttet ut mot f.eks. Afrika. Det er jo mange kriger og mye elendighet der som kan dekkes av media. Ikke virker det området av verden spesielt nært på meg, men det gjør heller ikke midtøsten.

 

[omholt]

Fredsforhandlinger er ikke altid veien å gå. Det er har historien vist oss. Kan jo nevne da den engelske statsministeren (Chamberlain?) kom viftende ut av flyet med en fredskontrakt. Ikke lenge etter startet 2. verdens krig.
Jeg har svært liten tro på fredsforhandlinger med visse stater og grupper som f.eks Hizbollah. Jeg tror desverre å sette hardt mot hardt kan være veien å gå.

 

[Rojoh]

Følelser. Vi mennesker er utstyrt med følelser. Følelser er vanskelige å kontrollere, desverre. Men slik er det. Ingen slipper klar, men lidelsen følelsene påfører oss er ujevnt fordelt. Følelser er medfødt, men formes selvsagt underveis. (Konflikter, trumatiske hendelser mm vil selvsagt sette dype spor)Utopia er en drøm. Våre følelsesliv er for sammensatte til det. Selvsagt kan hvert enkeltmenneske lære seg å mestre disse følesene til en viss grad, men denne beherskelsen tar man med seg i graven. Den kan ikke overføres direkte til neste generasjon. Ikke før har et klokt og behersket menneske gått i graven, så kommer det en ny lømmel som trenger en mannsalder for å komme frem til menneskets mål av føleseskontroll og forståelse.

Kanskje vi skulle se på dette fenomenet som den ene part i denne konflikten? Menneskeindividet med sitt menneskeverd som den andre?

Kriser forårsaker selvsagt ekstreme mengder emosjonell smerte, men jeg vil anta at også andre følelser har veldig god grobunn i deler av befolkningen. De som av natur trenger store følelsesmessige doser av mening. Noe å kjempe for. Føle seg nyttige. Jobber man for selveste Gud, så yter man gjerne litt ekstra. Felleskap. Stå sammen mot et felles mål. Man kjenner liksom at man virkelig lever. Hvis noen skulle true min Gud, mitt eksistensgrunnlag, min grunn for å leve - ja, det kan nok noen og enhver tenke seg å virkelig løpe linjen ut i forsvar. Blindhet for andres frykt, smerte og katastrofe. Den følelsesmessige rusen døver all smerte for egen del. På seg selv kjenner man andre, er det noen som sier.

Joda, religionen, læren, idèene har sitt å si. (Tredjepart i konflikten). Følelsesregisteret ligger laglig til. Her er det bare å forsyne seg. Alle mennesker har sine "guder". Sin tro. Kall det hva du vil: Fornuft, familie, sin egen buk (for å ta i bruk litt bibelsitat) karriere og hvem vet hva. Dette lever man for. Dette brenner man for. Dette ofrer man for. Dette avgjør mine valg og prioriteringer. Retning. Ja men, kan vi ikke bare bli enige om en felles vei, da? Jo, det kan vi alltids gjøre. My way.

Snipp snapp snute, så var desverre ikke dette et eventyr. (Slik jeg ser det, da)

Nå tror jeg at jeg tar ferie. Samle meg litt.

 

[rolfozzy]

På dette forumet finnes det flere debatanter som i det minste tangerer eklatant jødehat. Det er trist i 2006.

Går det ikke an å ha et litt større perspektiv på det, enn å tolke alt som er i mot Israels måte og løse problemer på som jødehat. Jeg kan ikke se at det er uttrykt noen form for jødehat her. Men det er vel øya som leser som avgjør etter eget forgodtbefinnende kanskje.

 

[Honkey_Chateau]

1. Israel tilbød under Camp David Arafat 97% av området FN skisserte, han sa blankt nei. Og hvordan kan Israel trekke seg ut nå, når Hamas styrer Palestina? Hvordan kan de overlate sitt eget lands vitale vannforsyning til de som i sitt charter har som uttalt mål å utrydde jødestaten? Israel trakk seg ut av Gaza, avviklet bosettingene, nå har de blitt tvunget til å gå inn (militært) igjen. Før Israel kan avstå fra militær intervensjon MÅ de ha en garanti fra araberne som sikrer landet innenfor anerkjente grenser. Det er uendelig langt igjen dit.
2. Tror du det hadde blitt fred om Israel hadde stått i Libanon? Libanon fikk selvstyre, de fikk fred, de ble pålagt å avvikle Hizbollah. De har tatt alt de fikk, men overhodet ikke gitt noe tilbake.
3. Et mandat har eksistert jo, det foreligger en FN-resolusjon om avvæpning av Hizbollah. Styrken har ikke vært der nei, og når Israel nå setter den inn skjer det til ville protester. Så lenge araberne ikke vil, måtte en avvæpning i regi FN krevd samme bombing og krigføring som vi nå ser. Da tipper jeg du ville protestert igjen.
4. Så hva skal man gjøre med de mest ekstreme?
5. Andre verdenskrig viste at militær seier også kan gi fred. Tyskland og Japan ble slått, bombet, knust. De reiste seg igjen som fredlige land. Israels seier over Egypt og Jordan har også vist det samme. De ble slått, de inngikk fred. Alle kriger har endt i fred. Hva er annerledes nå? Islamsk fanatisme må overvinnes, med mitt kyniske sinn ser jeg ingen annen løsning.
6. Erkjennelsen av fiendens (islamistenes) kynisme har fått meg til å innse at godord og roser ikke fører frem, ja. Dessverre må kynisme møtes med kynisme. Berlin ble teppebombet, en humanitær katastrofe, men det fikk slutt på krigen.

Jeg er vel kommet til å bare akseptere at jeg er uenig med deg om det meste....
Vil bare poengtere (for n'te gang) at det er IKKE det at Israel aksjonerer i en for dem totalt uholdbar situasjon som er problemet; det er metodene, det er massedrapene av sivile, uskyldige mennesker. Jeg vil bare ikke akseptere det. Selv om det slett ikke er ensidig skyld her.

Honkey

 

[Affa]

Ja, en nokså treffende tegning.  Liten tvil om at Gaarder og Amadinejad er på bølgelengde når det gjelder jødehat.  

Jødehat og antijudaisme har lang tradisjon i Norge.  Jøder var nektet adgang til riket inntil 1851 (eneste land i Europa med en slik lovparagraf).  Kjente norske forfattere som Knut Hamsun, Trygve Guldbrandsen og Øvre Richter Frich la i sine forfatterskap ikke skjul på et sterkt rasistisk syn på jøder, og ble i sin samtid i liten grad kritisert for dette.  Under okkupasjonen ble lite gjort for å hjelpe jøder til å unslippe tysk fangenskap og forsendelse til gasskamrene.  Svært få norske jøder overlevde derfor okkupasjonen.  Kontrasten til Danmark er her meget stor: I Danmark ble det gjort en stor folkelig innsats med å frakte jødene i sikkerhet til Sverige, og kun noen ganske få danske jøder ble sendt i til utryddelse hos vennene til Affa.  Først etter krigen ble det mindre korrekt med antijødiske holdninger.  På den ytterste venstresiden (AKP og lignende) har jødehatet hele tiden vært holdt i hevd.  Vi ser nå at folk i SV stadig står frem og bekjenner sitt krystallklare jødehat (senest Lysbakken).  På dette forumet finnes det flere debatanter som i det minste tangerer eklatant jødehat.  Det er trist i 2006.

Pisspreik. Hamsun var ikke jødefientlig. Ref. Samtlige bøker og skuespill.

 

[Komponenten]

Følelser. Vi mennesker er utstyrt med følelser. Følelser er vanskelige å kontrollere, desverre. Men slik er det. Ingen slipper klar, men lidelsen følelsene påfører oss er ujevnt fordelt. Følelser er medfødt, men formes selvsagt underveis. (Konflikter, trumatiske hendelser mm vil selvsagt sette dype spor)Utopia er en drøm. Våre følelsesliv er for sammensatte til det.  Selvsagt kan hvert enkeltmenneske lære seg å mestre disse følesene til en viss grad, men denne beherskelsen tar man med seg i graven. Den kan ikke overføres direkte til neste generasjon. Ikke før har et klokt og behersket menneske gått i graven, så kommer det en ny lømmel som trenger en mannsalder for å komme frem til menneskets mål av føleseskontroll og forståelse.

Kanskje vi skulle se på dette fenomenet som den ene part i denne konflikten? Menneskeindividet med sitt menneskeverd som den andre?

Kriser forårsaker selvsagt ekstreme mengder emosjonell smerte, men jeg vil anta at også andre følelser har veldig god grobunn i deler av befolkningen. De som av natur trenger store følelsesmessige doser av mening. Noe å kjempe for. Føle seg nyttige. Jobber man for selveste Gud, så yter man gjerne litt ekstra. Felleskap. Stå sammen mot et felles mål. Man kjenner liksom at man virkelig lever. Hvis noen skulle true min Gud, mitt eksistensgrunnlag, min grunn for å leve - ja, det kan nok noen og enhver tenke seg å virkelig løpe linjen ut i forsvar. Blindhet for andres frykt, smerte og katastrofe. Den følelsesmessige rusen døver all smerte for egen del. På seg selv kjenner man andre, er det noen som sier.

Joda, religionen, læren, idèene har sitt å si. (Tredjepart i konflikten). Følelsesregisteret ligger laglig til. Her er det bare å forsyne seg. Alle mennesker har sine "guder". Sin tro. Kall det hva du vil: Fornuft, familie, sin egen buk (for å ta i bruk litt bibelsitat) karriere og hvem vet hva. Dette lever man for. Dette brenner man for. Dette ofrer man for. Dette avgjør mine valg og prioriteringer. Retning. Ja men, kan vi ikke bare bli enige om en felles vei, da? Jo, det kan vi alltids gjøre. My way.

Snipp snapp snute, så var desverre ikke dette et eventyr. (Slik jeg ser det, da)

Nå tror jeg at jeg tar ferie. Samle meg litt.

Joda følelser er helt klart viktige. Jeg hørte en gang et foredrag av Karsten Isachsen hvor han snakket om nettopp dette. Vi får så ofte høre at nå må vi ikke la følelsene ta overhånd, vi stenger følelsene ute. Vå får beskjed om å være saklige og setter følelsene på gangen. Men som han sa : “en følelse blir til når en begivenhet berører ditt verdisystem” Man kan ikke tenke seg glad, man føler seg glad. Man føler seg deprimert, og uansett hvor mye man prøver å tenke seg glad, vel det hjelper lite. Og det skal så lite til for at en omveltning kan komme. En liten kommentar, god eller dårlig og ditt følelsesliv kan plutselig være helt snudd på hodet. Ditt “verdisystem” er noe man får av sine foreldre, sin oppvekst og sine erfaringer. Det skapes over lang tid, og når det først er etablert er det vanskelig å forandre.
Det er viktig hva et menneske føler, følelser er det meste i et menneske. Følelser er fulle av informasjon, følelser er ikke usaklige, følelser er viktige og man må ta hensyn til dette. Man må jobbe med sitt eget følelsesliv, om noe irriterer deg så må du gå i deg selv og se hva det er som gjør deg så irritert og prøve å gjøre noe med dette. Ikke forandre på de/den som irriterer deg, men på måten du selv reagerer på. Om noen alltid kommer for sent, vel, så avtal å treffes en halvtime før, og legg det inn i dine planer, uten å informere den andre om dette. Så blir du ikke så irritert når dette skjer, og så har du ryddet det problemet av veien…


Forslaget til Honkey var bra det. Veldig bra, om begge parter tenker og føler noenlunde likt. Men jeg tror at bakgrunnen og “verdisystemet” til disse menneskene er som på to helt forskjellige planeter. Jeg tror rett og slett ikke at alle der nede først og fremst ønsker fred, for hatet er så stort og innebygget, at det er dette som prioriteres. Av alt for mange. Dessverre. Når følelsene tar overhånd og hatet dominerer, så er det ikke lett å tenke rett. Som Isachsen også sa, dette uttrykket med at det er dråpen som får begeret til å flyte over er dumt. For det er ikke dråpen som er problemet, den er jo nettopp kommet, problemet er at begeret allerede var fullt. Og der nede er det mange fulle beger, og mange mennesker som må jobbe med sitt følelsesliv og verdier før det kan bli fred. Men vi kan jo alltids håpe…

 

[Affa]

Ja, en nokså treffende tegning.  Liten tvil om at Gaarder og Amadinejad er på bølgelengde når det gjelder jødehat.  

Jødehat og antijudaisme har lang tradisjon i Norge.  Jøder var nektet adgang til riket inntil 1851 (eneste land i Europa med en slik lovparagraf).  Kjente norske forfattere som Knut Hamsun, Trygve Guldbrandsen og Øvre Richter Frich la i sine forfatterskap ikke skjul på et sterkt rasistisk syn på jøder, og ble i sin samtid i liten grad kritisert for dette.  Under okkupasjonen ble lite gjort for å hjelpe jøder til å unslippe tysk fangenskap og forsendelse til gasskamrene.  Svært få norske jøder overlevde derfor okkupasjonen.  Kontrasten til Danmark er her meget stor: I Danmark ble det gjort en stor folkelig innsats med å frakte jødene i sikkerhet til Sverige, og kun noen ganske få danske jøder ble sendt i til utryddelse hos vennene til Affa.  Først etter krigen ble det mindre korrekt med antijødiske holdninger.  På den ytterste venstresiden (AKP og lignende) har jødehatet hele tiden vært holdt i hevd.  Vi ser nå at folk i SV stadig står frem og bekjenner sitt krystallklare jødehat (senest Lysbakken).  På dette forumet finnes det flere debatanter som i det minste tangerer eklatant jødehat.  Det er trist i 2006.

Dessuten, siden du kobler meg inn her:


Deportering av de norske jøder skjedde utelukkende på initiativ fra Terboven og Rediess. Den norske regjering var ikke klar over hva som skjedde med dem verken da eller senere.

Quisling behandlet selv 1000vis av benådningssaker for norske fanger. Han søkte aktivt informasjon om jødenes skjebne, men fikk bare tåkelegging som svar. Han gjorde alt i sin makt for å få dem og andre deporterte hjem. Søknadene med anbefalinger fra Quisling ble imidlertid, nesten uten unntak, avslått av Terbovens overordnede i Berlin.

Quisling trodde faktisk at de norske jødene levde i beste velgående i bla arbeidsleire i Ukraina. Det hadde han selv sett på en av sine reiser. Forholdene der er, sett i lys av krigen, gode sa han til Fritt Folk etter reisen. Han trodde på opprettelsen av en selvstendig jødisk stat etter krigen.

NS innførte en masse antijødiske tiltak som stempling i pass, yrkesforbud og adgangsnekt til riket. Men, selve deporteringen var de som sagt fullstendig uten skyld i.

Gjennom Jonas Lies erfaringer i Øst med bla Einsatzgruppe D, ledet av Otto Ohlendorf i 1943. ble den grusomme sannheten imidlertid klar for flere norske NS ministere. Quisling mistrodde imidlertid Lie og trodde fast og helt på det hans egne venner i Berlin forsikret han om.

Quisling ble uten tvil antisemitt de senere årene av sitt liv, men han ønsket jødene ut av landet, ikke døde. Slik krigen utviklet seg hvor folk stupte i 10000 vis ble det en selvfølge at jødespørsmålet havnet i skyggen. Det ble ikke tatt opp før under rettsoppgjøret i 45.

Når det gjelder Waffen SS så var det regulære stridende enheter som var alt for verdifulle til at de kunne benyttes i folkemord.

 

[Rojoh]

Joda følelser er helt klart viktige. Jeg hørte en gang et foredrag av Karsten Isachsen hvor han snakket om nettopp dette. Vi får så ofte høre at nå må vi ikke la følelsene ta overhånd, vi stenger følelsene ute. Vå får beskjed om å være saklige og setter følelsene på gangen. Men som han sa : “en følelse blir til når en begivenhet berører ditt verdisystem” Man kan ikke tenke seg glad, man føler seg glad. Man føler seg deprimert, og uansett hvor mye man prøver å tenke seg glad, vel det hjelper lite. Og det skal så lite til for at en omveltning kan komme. En liten kommentar, god eller dårlig og ditt følelsesliv kan plutselig være helt snudd på hodet. Ditt “verdisystem” er noe man får av sine foreldre, sin oppvekst og sine erfaringer. Det skapes over lang tid, og når det først er etablert er det vanskelig å forandre.
Det er viktig hva et menneske føler, følelser er det meste i et menneske. Følelser er fulle av informasjon, følelser er ikke usaklige, følelser er viktige og man må ta hensyn til dette. Man må jobbe med sitt eget følelsesliv, om noe irriterer deg så må du gå i deg selv og se hva det er som gjør deg så irritert og prøve å gjøre noe med dette. Ikke forandre på de/den som irriterer deg, men på måten du selv reagerer på. Om noen alltid kommer for sent, vel, så avtal å treffes en halvtime før, og legg det inn i dine planer, uten å informere den andre om dette. Så blir du ikke så irritert når dette skjer, og så har du ryddet det problemet av veien…


Forslaget til Honkey var bra det. Veldig bra, om begge parter tenker og føler noenlunde likt. Men jeg tror at bakgrunnen og “verdisystemet” til disse menneskene er som på to helt forskjellige planeter. Jeg tror rett og slett ikke at alle der nede først og fremst ønsker fred, for hatet er så stort og innebygget, at det er dette som prioriteres. Av alt for mange. Dessverre. Når følelsene tar overhånd og hatet dominerer, så er det ikke lett å tenke rett. Som Isachsen også sa, dette uttrykket med at det er dråpen som får begeret til å flyte over er dumt. For det er ikke dråpen som er problemet, den er jo nettopp kommet, problemet er at begeret allerede var fullt. Og der nede er det mange fulle beger, og mange mennesker som må jobbe med sitt følelsesliv og verdier før det kan bli fred. Men vi kan jo alltids håpe…

Synes du sier mye fint her. Håpet ligger jo åpent forsåvidt, og det må vi gripe fatt i. Forandring er mulig, men er vanskelig, tar tid, må bearbeides og er en til tider smertefull prosess. Og da snakker jeg om de små forandringer. Enkle løsninger finnes ikke. Tror man det, så har man allerede kommet veldig skjevt ut.

Rart med det; at en forballtrener med et konkret mål, en nokså homogen gruppe av mennesker rundt 20 i tallet og felles sak, i virkeligheten har vist seg å være en for vanskelig situasjon å håndtere for mange proffesjonelle trenere. Man skulle jo tro at en forballtrener var oppmerksom på oppgavens utfordringer, og hadde litt kompetanse med å lede et team med felles sak mot et felles mål? Enkelt? Hvorfor heter det seg at fotballdiskjon på engelsk pub er forbudt? For høye egenandeler på pubens forsikring? Følelser, synspunkter, skråsikkerhet, og uenighet.

Håpet ligger vel i at det er faktisk noen fotballtrenere og lag som lykkes bedre enn andre. Kanskje du og jeg bare må innse at det ikke er vi som er oppgaven voksen, selv om vi riktignok påberoper oss både retten til å mene noe, og også retten til å tro at vi faktisk kunne gjort jobben bedre enn den dusten som har trenerjobben i dag...

 

[bber]

Dessuten, siden du kobler meg inn her:


Deportering av de norske jøder skjedde utelukkende på initiativ fra Terboven og Rediess. Den norske regjering var ikke klar over hva som skjedde med dem verken da eller senere.

Quisling behandlet selv 1000vis av benådningssaker for norske fanger. Han søkte aktivt informasjon om jødenes skjebne, men fikk bare tåkelegging som svar. Han gjorde alt i sin makt for å få dem og andre deporterte hjem. Søknadene med anbefalinger fra Quisling ble imidlertid, nesten uten unntak, avslått av Terbovens overordnede i Berlin.

Quisling trodde faktisk at de norske jødene levde i beste velgående i bla arbeidsleire i Ukraina. Det hadde han selv sett på en av sine reiser. Forholdene der er, sett i lys av krigen, gode sa han til Fritt Folk etter reisen. Han trodde på opprettelsen av en selvstendig jødisk stat etter krigen.

NS innførte en masse antijødiske tiltak som stempling i pass, yrkesforbud og adgangsnekt til riket. Men, selve deporteringen var de som sagt fullstendig uten skyld i.

Gjennom Jonas Lies erfaringer i Øst med bla Einsatzgruppe D, ledet av Otto Ohlendorf i 1943. ble den grusomme sannheten imidlertid klar for flere norske NS ministere. Quisling mistrodde imidlertid Lie og trodde fast og helt på det hans egne venner i Berlin forsikret han om.

Quisling ble uten tvil antisemitt de senere årene av sitt liv, men han ønsket jødene ut av landet, ikke døde. Slik krigen utviklet seg hvor folk stupte i 10000 vis ble det en selvfølge at jødespørsmålet havnet i skyggen. Det ble ikke tatt opp før under rettsoppgjøret i 45.

Når det gjelder Waffen SS så var det regulære stridende enheter som var alt for verdifulle til at de kunne benyttes i folkemord.

Merkelig at nordmenn visste så lite, når danskene visste hva som ventet jødene, og tok konsekvensene av det (fikk dem over til Sverige). Norsk politi var forøvrig behjelpelig med å fange inn jødene for tyskerne.

 

[bber]

Vedr Gaarders skriv, sjekk denne linken:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1416240.ece

 

[bber]

Lie statuen rives av fanatiske muslimer
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=126068

Terrortrusselen:
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=126109

Det er liten grunn til å stole på muslimer for tiden.

 

[omholt]

Hentet dette fra en avis.

Bristen i Gaarders research

Jostein Gaarder gjør et nummer av at han vil godta staten Israel fra 1948 og ikke etter 1967. Et merkelig utsag fra en forfatter som man skulle tro gjennomførte en grundig research før han skriver.

Israelske ledere med David Ben Gurion i spissen godtok nemlig FN’s merkelig delingsplan av 1947 og proklamerte sin stat i 1948 basert på denne planen. Den arabiske verden sa imidlertid unisont nei til dette og gikk til angrep på Israel dagen etter statsdannelsen.

Det var altså arabisk aggresjon som førte til grensene (våpenhvilelinjene) som stod i 19 år frem til 1967. Dette året ble igjen Israel angrepet av de omkringliggende arabiske nasjoner med det uttalte mål å kaste det jødiske folk på havet og utslette staten Israel. Israel hadde i alle disse årene hverken gjort krav på Judea og Samaria (”Vestbredden”) eller Gaza eller opptrådt aggresivt i disse retninger.

 

[Honkey_Chateau]

Forslaget til Honkey var bra det. Veldig bra, om begge parter tenker og føler noenlunde likt. Men jeg tror at bakgrunnen og “verdisystemet” til disse menneskene er som på to helt forskjellige planeter. Jeg tror rett og slett ikke at alle der nede først og fremst ønsker fred, for hatet er så stort og innebygget, at det er dette som prioriteres. Av alt for mange. Dessverre. Når følelsene tar overhånd og hatet dominerer, så er det ikke lett å tenke rett. Som Isachsen også sa, dette uttrykket med at det er dråpen som får begeret til å flyte over er dumt. For det er ikke dråpen som er problemet, den er jo nettopp kommet, problemet er at begeret allerede var fullt. Og der nede er det mange fulle beger, og mange mennesker som må jobbe med sitt følelsesliv og verdier før det kan bli fred. Men vi kan jo alltids håpe…

Det ovenstående er jeg udelt enig i. Det er for tiden en urovekkende stor (og stadig voksende) del av befolkningene med et emosjonelt hat mot alt Israel og dets innbyggere står for. Disse virker ikke barnehagespråket på. Derfor må det en massiv internasjonal styrke (ikke såkalt fredsbevarende, men en potensielt stridende styrke) inn også i min versjon av verden. Men denne styrken må ha et klart mandat som har sitt grunnlag også fra araberlandene. Det er slett ingen "yellow brick road" jeg skisserer, akkurat, min påstand er at det finnes ingen bedre vei.
Det er sannnsynlig å anta at lederne i midøsten, samt en majoritet av befolkningen ønsker : Trygghet, økonomi, sikker og forutsigbar tilgang til mat og vann.
Idéen om et fremtidig MØU er ikke nødvendigvis så på trynet som den høres ut til. Det vil virke fullstendig søkt innledningsvis, mens det faktisk vil bidra til å samle tømmene ettersom resultatene oppnås og fokuset endres fra mord til uttelling på andre fronter.

Honkey

 

[knutinh]

Det eneste langsiktige verktøyet som fungerer (og er innenfor de rammene vi legger på oss selv) er vel å inkludere muslimske land størst mulig i vår handel.

Ved å bygge opp en økonomisk sterk middelklasse som har alt å tape på prestestyre får man en opplyst og moderat majoritet som ønsker tilnærming til vesten, men på egne premisser (dvs beholder religion og kultur).

Ved å bombe land sønder og sammen sikrer man at majoriteten er lut fattige, uten håp, uten utdanning og grobunnen for mørke-menn er perfekt...

-k

 

[Affa]

Merkelig at nordmenn visste så lite, når danskene visste hva som ventet jødene, og tok konsekvensene av det (fikk dem over til Sverige).  Norsk politi var forøvrig behjelpelig med å fange inn jødene for tyskerne.

Danskene hadde en helt annen grad av selvstyre enn Norge og således en langt større handlefrihet. Deporteringsforsøket skjedde dessuten mye senere, ikke før i oktober 43. I Norge skjedde dette ett år tidligere. Den Danske Riksbefullmektig Dr. Best var også en helt annen menneske type enn Terboven.

Norsk politi ble beordret av tyskerne til dette. De ante ikke hva som ventet annet enn at de var opplyst at jødene skulle ut av landet. Da sannheten demret for Norsk politi begynte også treneringen her. I midten av 43 ble politimannen Gunnar Eilifsen henrettet på ordre fra Quisling (med en ny tilbakevirkende lov som var like juridisk tvilsom som de lover NS medlemmene selv ble dømt for i 45) som satt med trusler fra Terboven om henrettelse og deportering av store mengder polititjenestemenn hvis Quisling nektet.

 

[Affa]

Det eneste langsiktige verktøyet som fungerer (og er innenfor de rammene vi legger på oss selv) er vel å inkludere muslimske land størst mulig i vår handel.

Ved å bygge opp en økonomisk sterk middelklasse som har alt å tape på prestestyre får man en opplyst og moderat majoritet som ønsker tilnærming til vesten, men på egne premisser (dvs beholder religion og kultur).

Ved å bombe land sønder og sammen sikrer man at majoriteten er lut fattige, uten håp, uten utdanning og grobunnen for mørke-menn er perfekt...

-k

Det triste er at mange av dem ser ut til å like det.

 

[Rune S]

Hentet dette fra en avis.

Bristen i Gaarders research

Jostein Gaarder gjør et nummer av at han vil godta staten Israel fra 1948 og ikke etter 1967. Et merkelig utsag fra en forfatter som man skulle tro gjennomførte en grundig research før han skriver.

Israelske ledere med David Ben Gurion i spissen godtok nemlig FN’s merkelig delingsplan av 1947 og proklamerte sin stat i 1948 basert på denne planen. Den arabiske verden sa imidlertid unisont nei til dette og gikk til angrep på Israel dagen etter statsdannelsen.

Det var altså arabisk aggresjon som førte til grensene (våpenhvilelinjene) som stod i 19 år frem til 1967. Dette året ble igjen Israel angrepet av de omkringliggende arabiske nasjoner med det uttalte mål å kaste det jødiske folk på havet og utslette staten Israel. Israel hadde i alle disse årene hverken gjort krav på Judea og Samaria (”Vestbredden”) eller Gaza eller opptrådt aggresivt i disse retninger.

Bra flere trekker frem dette.Forstår ikke hvorfor noen velger å overse dette.......

 

[Affa]

Hvorfor hisser Jødene seg opp? Gaarder kan lite om saken, men er oppriktig opprørt over de faktiske hendelsene han selv har sett på TV. Det må være lov for han å ytre seg da. Det faktum at han som barnebokforfatter vektlegges i debatten er en helt annen.

 

[omholt]

Lie statuen rives av fanatiske muslimer
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=126068

Terrortrusselen:
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=126109

Det er liten grunn til å stole på muslimer for tiden.

Er overbevist at konfrontasjonen mellom Islam og den vestlige verden vil bare eskalere. Den ene part står for undertrykkelse, moralisme og ønske om verdens herske. Den andre part står for frihet, demokrati og løssluppen moral.

At muslimene er drevet av mye hat er jo ikke vanskelig å se. Demonstrasjonene deres og ikke minst reaksjonene deres mot fredelige demonstrasjoner for Israel er preget av vold og trusler.
Noen som tar utfordringen å bære et Israelsk flagg gjennom Oslos gater? Går nok ikke lenge før man er i livsfare. Forteller noe om holdninger og det kan ikke skyldes på fattigdom.

 

[omholt]

Dette er det jeg mener med skjev media dekning:

Ny falsk-rapportering fra Reuter om Israel
Reuter har ikke før gått ut å beklaget at foto fra Libanonkrisen var forfalsket til Israels disfavør, før de igjen må erkjenne ny desinformasjon. Denne gangen har de korrigert, uten å be om unnskyldning, en feil-rapporteringen tirsdag, om at Israels luftvåpen skulle ha beskutt et begravelsesfølge i Libanon.

- Luftstyrkene var ikke i nærhet av begravelsesfølge, erkjenner Reuter, i følge IsraelNN.com

 

[Ivar_Loekken]

Det er sannnsynlig å anta at lederne i midøsten, samt en majoritet av befolkningen ønsker : Trygghet, økonomi, sikker og forutsigbar tilgang til mat og vann.

I så fall er det bare for arabiske land å bevege seg den veien. Men gjør de det? Nei. Dessverre tror jeg hjernevaskingen og hatpropagandaen fra moskéene og de åndelige lederne er så sterk at en stor andel av befolkningen heller vil fortsette sin hellige krig mot Israel (og vesten). Islamismen i sin radikale form ligner slående på nazismen, å snakke forstand med dem går ikke an, bevegelsen må overvinnes.

Jeg er vel kommet til å bare akseptere at jeg er uenig med deg om det meste....

Den er god.

 

[Back_Door]

Hvorfor hisser Jødene seg opp? Gaarder kan lite om saken, men er oppriktig opprørt over de faktiske hendelsene han selv har sett på TV. Det må være lov for han å ytre seg da. Det faktum at han som barnebokforfatter vektlegges i debatten er en helt annen.

Er det mindreverdig å være barnebokforfatter?

 

[wotg]

Dette er det jeg mener med skjev media dekning:

Ny falsk-rapportering fra Reuter om Israel
Reuter har ikke før gått ut å beklaget at foto fra Libanonkrisen var forfalsket til Israels disfavør, før de igjen må erkjenne ny desinformasjon. Denne gangen har de korrigert, uten å be om unnskyldning, en feil-rapporteringen tirsdag, om at Israels luftvåpen skulle ha beskutt et begravelsesfølge i Libanon.

- Luftstyrkene var ikke i nærhet av begravelsesfølge, erkjenner Reuter, i følge IsraelNN.com

Ja det kan virke som at subjektiv jornalestikk ikke lenger er nok for venstresiden, nå må man i tillegg pynte på fakta og photochoppe bilder for å skaffe Palestinerene og hizballah sympati.

 

[Komponenten]

Det eneste langsiktige verktøyet som fungerer (og er innenfor de rammene vi legger på oss selv) er vel å inkludere muslimske land størst mulig i vår handel.

Ved å bygge opp en økonomisk sterk middelklasse som har alt å tape på prestestyre får man en opplyst og moderat majoritet som ønsker tilnærming til vesten, men på egne premisser (dvs beholder religion og kultur).

Ved å bombe land sønder og sammen sikrer man at majoriteten er lut fattige, uten håp, uten utdanning og grobunnen for mørke-menn er perfekt...

-k

På sikt er nok dette en løsning når eller om de får det til å fungere med noenlunde demokrati i disse landene, men et eksempel fra i dag er jo Saudi-Arabia. Det er ikke pengemangel der, men det er et av de mest ekstremt islamske landene, så penger alene får ikke bort fanatismen.
Det vi bør gjøre, som vi ikke gjør i stor nok grad er å istedenfor å forholde oss til de ekstreme lederne og håpe at de på sikt skal ta til vet, så bør vi støtte og hjelpe frem de mer moderate. De sliter, og de trenger støtte, det får de i liten grad i dag.


Gaarder er kanskje "bare" en barnebokforfatter Affa, men bøkene hans selger stort over hele verden, han er vel ganske annerkjent. Han er også filosof, og går vel under den fine benevnelsen "intellektuell", og det er jo disse som har "svaret". Så det er mange som har tillit til hans ord.
Det mest uheldige i hans innlegg er vel det at han blander sammen en smørje av kritikk mot Israels politikk, en ønske om at Israel ikke bør eksistere mer, med kritikk av jødiske helligdommer og jøder generelt. Hadde han holdt seg til det første på en saklig måte tror jeg det ikke hadde blitt bråk.


Vi får håpe at ønske om trygghet, økonomi, sikker og forutsigbar tilgang til mat og vann på sikt kan overskygge hatet mot jøder Honkey, men jeg har ikke så veldig stor tro på det, for det stikker dypt, og bunner i islam, minst like mye som i staten Israel og deres gjerninger.

 

[knutinh]

Vi får håpe at ønske om trygghet, økonomi, sikker og forutsigbar tilgang til mat og vann på sikt kan overskygge hatet mot jøder Honkey, men jeg har ikke så veldig stor tro på det, for det stikker dypt, og bunner i islam, minst like mye som i staten Israel og deres gjerninger.

Jeg mener at dette er helt feil. Hvor mange jøder blir utsatt for hat i Norge? På lik linje med alle andre minoriteter går jeg ut ifra at de møter liberale og fornuftige holdninger.

Ut fra dette kan vi konkludere at den overveldende majoriteten (99.9%?) av Nordmenn og sikkert andre vestlige slett ikke har noe imot folkeslaget. De er mennesker på lik linje med oss andre. Gode og dårlige sider.

Det er staten sin politikk de fleste av oss reagerer på. I tillegg reagerer jeg på at enhver kritikk blir møtt med påstander om antisemittisme. Jeg er svært kritisk til Bush men vil ikke ha på meg at jeg er anti-amerikansk?

-k

 

[Affa]

Er det mindreverdig å være barnebokforfatter?

Nei, bevares, men Klaus Hagerup og Anne-Cath Vestly er like store kapasiteter på området. Hvorfor spør vi ikke dem?

 

[Back_Door]

Nei, bevares, men Klaus Hagerup og Anne-Cath Vestly er like store kapasiteter på området. Hvorfor spør vi ikke dem?

Ja, hvorfor ikke? De som satser på barna, har kanskje forstått hvem som skal bygge fremtidens verden