Fikk en invitasjon til gjensyn med @gismo og @bluesbreaker. Sted og tidspunkt er enn så lenge hemmelig. Men jeg skal ihvertfall gjøre alt for å trigge stemningen til noe slik utpå Røgden:
Fikk en invitasjon til gjensyn med @gismo og @bluesbreaker. Sted og tidspunkt er enn så lenge hemmelig. Men jeg skal ihvertfall gjøre alt for å trigge stemningen til noe slik utpå Røgden: Vis vedlegget 1121135
Det vet vi godt. Ingen av oss vil bytte med den andre.
Så vidt jeg har fått med meg, skal det først feires nasjonaldag og siden ferieres. Så ikke gled dere for tidlig.
Mye kan skje, kanskje blir det digre bølger både på Røgden og Mjøsa nå.
But, -you only live twice, - som gamle Connery sa.
Etter nøye logistikkplanering flere dager tidligere, for å unngå å havne midt oppi korps og skoletog på veien til Ski for å feire 17:e sammen med @soundscape og familie, kan man godt si jeg mislykket dette med bravur.
Når jeg kom ned fra fjellkanten havnet jeg 10 meter foran alle skoler i området. Jeg gikk altså først i toget noen meter, før jeg i krisemodus krysset gata og gjennom Oppegård Janitsjar for å komme til togstasjonen. Følte meg som insekten i Forvandlingen av Kafka. Sånn kan det gå, men da kan jeg si at jeg både har gått i og ledet toget om så bare noen meter.
Turen gikk altså til Montana-mannen, som jeg nå begynner å bli vant til å feire høytider sammen. Dette er vel den 3:e bare i år. Takknemlig for at vi utenom vanlig livsprat både kan nerde oss totalt i hifi og musikk å inspirere hverandre til å prøve nye ting i begge områder.
Her finnes ingen regler om at man har sverget til plassering eller justeringer av anlegget for 20 år siden og nå skal det alltid være slik for tid og evighet. Nei, her er anleggseier fortsatt nysgjerrig på hva som kan forbedres utifra det store potensialet som bor i dette anlegget. For bare noen dag siden ble høyttalerne vridd ut noen centimeter med mindre toe in, som jeg ble informert om som en slags teaser på sms. Så det skulle bli intressant å lytte til hva det resulterte i.
Men kommer tilbake til dette.
Maten var veldig lite norsk-preget, hvilket vi nok alle var takknemlig for. Fantes ikke heller noe ønske om importert surströmming fra Svea Rike, til min store glede.
Til bords var vi vel 12 stykker, varav 3 var tidligere violinister på et høyt nivå, her snakker vi altså spilte konserter av Sibelius, Wieniawski og Beethoven blant annet. 3 andre har gitt ut CDs og spiller frekvent konserter i prog-sjangren og så var det 3 hifi nerder.
Når jeg satt der tenkte jeg på kommentaren at musikere ikke sitter med fasit om god lyd i anlegget, kan sikkert være riktig det, men de kan ihvertfall oftest noe om intonasjon og har en forståelse for hvordan man skaper og former klanger. Det er selvsagt ikke det samme som å bygge et anlegg med forskjellige komponenter og høyttalere. Men jeg vil vel gjerne tro at det heller ikke er et handikap hvis man prøver seg på det. Veldig givende samtaler om hifi og musikk ble det gjennom dagen ihvertfall.
Når en violinist-dame i bunad gråter så tårene triller som en foss til Brahms dobbel konsert med Mutter og Ferrández har man gjort noe riktig i anlegget.
De siste justeringene @soundscape har gjort har hatt en større påvirkning av lyden enn jeg forventet meg. Jeg har hørt dette anlegget mange ganger og mange timer, så det er langt fra fremmed når jeg setter meg i sweetspot. Vi spilte kjente ting til å begynne med, Chopin med Pollini, Mozart med Mackerras, Berlioz med Dudamel, Nik Bärtsch, Hiromi og mye annet.
Det første jeg la merke til er at lyden er litt mer åpen, ting puster bedre og det er ett gjennomgående bedre flow. Før kunne ting bli litt mer trykket ihop. Noe som jeg merket større forskjell kontra hjemme der ting har hatt litt mer space rundt seg. Nå er den forskjellen mindre.
Rominformasjon og utklinging av toner er også mer tydelig med en klarere fremtoning såpass at jeg mener at supertweeter ikke lenger trenger å brukes. Med de aktivert ble det litt for mye for min del.
At ting åpner opp og slipper mer fra høyttalerne er vel en beskrivelse man kan bruke her. Ting får ta sin plass i sin illusjon på scenen. Bedre skille på instrumenter i lydbildet og litt mer luft i mellom de. Lydbildet blir jo også litt bredere og lyden strekker seg horisontalt ut, men på en naturlig måte. Ikke overdrevent og kunstig som jeg også har opplevd noen ganger før andre steder.
Dybde var fortsatt der og god, men jeg flyttet meg også noen centimeter lenger bakover med stolen for å finne en annen balanse i gjengivelsen. Tror ikke anleggseier er helt uenig i det. Jeg liker som kjent hverken bredkjeftige mennesker uten dybde, eller et lydbilde med samme svakheter.
Hva har denne oppgraderingen kostet @soundscape? Ikke noe annet enn litt tid og fysisk anstrengelse, fordi høyttalerne veier noen ton. Men resultatet var i en retning til å plukke frem enda mer av potensialet i det totale anlegget. Tror det finnes mye å hente hos de fleste ute i hifi-miljøet, i dette med plassering og justering, hvis man gidder og vil prøve annet enn å kun kjøpe seneste nytt. Liker man det ikke forendringen er det også enkelt å reversere.
Og ja, det ble spilt Grieg på musikksystemet. Det gjører jeg hver 17:e Mai fordi jeg føler det er et langt bedre kulturarv i Norges historie, enn det å spise pølse i vaffel.
Takk til min gode venn @soundscape for at jeg fikk være med på nasjonallytting i godt selskap frem til midnatt.
Tusen takk @motoren ! Ja det er en opplevelse kan man godt si om dette anlegget. Og cd-teket som finnes er nokså imponerende i tillegg .
Ønsker deg en fortsatt fin helg!
I går treffet jeg også en hifi entusiast som var en ivrig leser av Fidelity i sin tid, og @vim sine anmeldelser og skriverier. Da jeg fortalte at nevnte skribent vært hjemme hos meg og skrevet litt om opplevelsen var det et hyggelig smil som kom frem på vedkommende .
Så da er det på tide med en link til den opplevelsen HER.
Fint å se tilbakemeldingen i forhold til noen cm flytting. Også hyggelig å se at IGran får med seg de litt provokative utsagnene fra snekkeren. At "fjøra" er litt stram når/hvis han eventuelt skulle ta seg en tur, er egentlig veldig bra.
Fint å se tilbakemeldingen i forhold til noen cm flytting. Også hyggelig å se at IGran får med seg de litt provokative utsagnene fra snekkeren. At "fjøra" er litt stram når/hvis han eventuelt skulle ta seg en tur, er egentlig veldig bra.
Syns jo også det er litt fint i etterklangen av det utsagnet, at de litt eldre i hifi-miljøet samler seg sammen i en slags Digital-styrkeklem i ring, i henhold til at man ikke kan sette opp et anlegg ut ifra en sjanger, et opptak, aksept for alles subjektive rettighet og nivå av hørsel og opplevelse. Kanskje dette er toppen av kjærlighet på nett egentlig?
På besøk hos @gismo Mannen som kan tale med spilevegger
Da jeg ble invitert til et besøk hos @gismo sammen med @bluesbreaker var det et klart ja fra min side, da vi hadde det så hyggelig sammen sist hos meg. Det har vært en ganske så travel sommer for meg hittil. Har hatt nesten en måned uten anlegg så det var vel på tide med litt musikk egentlig. Så med noen dager hjemme før neste reise passet det bra med litt hifi- og musikknerding. Dette får da leses som ett slags Reisebrev i Hifi-Ferien.
Reisen og ankomsten
Siden det nå er populært med Tuktuk for Tog så startet jeg reisen mot Kongsvinger etter soloppgang for å være sikker på ankomsttid. 30% av reisen ble å kontemplere over lyd og utsikten fra Tuktuken da dekning av mobilnett ikke fantes lengs strekningen i skogen. Men uten forsinkelser kom jeg frem, og der ventet Gismo i hifi-limousinen som kan frakte alt fra store høyttalere og svære amper til spilevegger i fullformat. Mange broer skulle vi krysse for å komme ut til det vakre stedet der magnestater møter jordbruk og solskinn. Men det var hverken Broen over Kwai eller Madison County, men den over Glomma.
Etter å ha gått husesyn konkluderte jeg med att Gismo er en særdeles ryddig mann, ikke mange støvkorn eller gammel hifi som ligger å råtner rundt i huset. Men et stilfullt hus der han har tatt vare på den gamle estetikken med litt modernere farger og innredning. Huset er stort, og man kunne gått ha åpnet et Hifi-BnB der for å sikre seg middel til oppgraderinger, men mannen som bor her er fornøyd med anlegget sitt og sitter ikke på hifi-karusellen lenger som mange andre snurrer med. Respekt for det. Med vakre områder rundt huset og mange sitteplasser ute koste jeg meg i solen som også hadde stemt treff med oss. Det er noen hundre meter til nærmeste nabo så her kan man spille så høyt man ønsker og ørene klarer.
Når Bluesbreaker ankommet i Hundrtransporten sin satt vi på verandaen med te og kaffe først for å oppsummere litt hva vi drevet med i sommer og alt mellom himmel og jord. Vi kunne nok godt ha spandert dagen slik i gode samtaler, men vi var jo også her for å besøke anlegget.
TV-anlegg
Vi begynte i TV-anlegget som nylig blitt oppgradert med Dynaudio høyttalere i rimelig-serien. Det var morsomt å høre på disse, for jeg har egentlig ikke så mye erfaring i høyttalere i dette segmentet. Med en liten Wiim amp og en sub tilkoblet matet Gismo på med litt forskjellige ting, også noen audiofil orkestermusikk (som var veldig lite interessant egentlig), men som spilte overraskende bra. God mellomtone og godt integrert sub. Man kan få mye lyd for lite penger, hvis det er målet.
Ifølge verten så brukes dette anlegget mye, kanskje iblant mer enn hovedanlegget. Det er enkelt og kjapt å få igang, og krever ikke så mye da man kan slappe av i noen av sofaene eller lenestolen i samme krok. Skal jeg si noe, tror jeg ikke potensialet i Dynaudioene blir helt brukt utifra Wiim ampen, så kan nok bli enda bedre med litt mer krafter bak. Noe vi alle var enig i uten at vi måtte ut på jordet for slåsskamp.
Hovedanlegg
Når hovedanlegget blitt varmt så fikk jeg sette meg først i sweetspot. Rommet er større enn jeg hadde trodd utifra bilder jeg sett, så det er godt om plass for lyden å bevege seg rundt i bølgeform. Jeg trives jo også godt med et vindu ut foran anlegget, der man kan se både natur og få litt dagslys, en lydkompromi vs dedikert rom i kjelleren, men da med økt trivselfaktor istedenfor.
Før Gismo satt på musikken så hørte jeg en veldig svak stemme, ble litt satt ut først men skjønte at det var spileveggene som ønsket meg velkommen. Det er gjort en del akustiske tiltak i rommet i form av spilevegger i refleksjonssoner og litt overalt egentlig. Jeg må innrømme at jeg ofte syns at det ser litt kjedelig og lite personlig ut når folk smeller det opp på stueveggene sine, som at du sitter i et kontorsmiljø eller på et venterom. Spileveggstrenden kommer vi nok å se tilbake på slik vi nå gjør om å bruke amalgam i tennene, tro meg, bare vent. Med det sagt har Gismo vært litt mer aktiv i å få designet litt mer levende med å ramme det inn, vende på spilene horisontalt for å skape mønster og tekstur, det liker jeg. Fargevalget er også passende til resten av anlegget som toppfineret til subbene for eksempel.
Gismo spilte en del musikk han plukket ut, noen sanger men også mye hifi-messe-musikk med pling-plong lyder for å demonstrere litt effekter og plasseringer i lydbildet, som en introduksjon til anlegget.
Anlegget består altså av Diptyque 107 drevet av Michi S5 integrert forsterker med subber fra Sonus Faber og kilde er en Hifi-Rose dac/streamer. Gismo har altså ikke noen platespiller og andre slike treskeverk som jeg driver med. Her går det i digitale strømninger, men heldigvis uten digitalis eller Diggiloo Diggiley med Herreys.
I Can see You from here too Hifi-Rose. Dette med svære displayer er jo noe jeg er litt skeptisk til. Da jeg ønsker så lite skjermtid som mulig foran anlegget. Kunne nesten trodd at det er en slags fetisje, med masse lys og store displayer som lyser opp rommet som en strålkastare. Men jeg ser jo også det prakiske med det når man sitter langt unna og ønsker å følge med på hva som spilles (selvom man kan se det i appen). I dette anlegget som kun har 1 kilde kan jeg gi slipp på min skepsis til det. Særlig da det er så forskjellige lydnivå på forskjellige innspilliger, så hvis man har en spilleliste gir det mening å kunne se når noe tar slutt, slik at man ikke ødelegger ørene eller komponenter. For egen del spiller jeg som oftest hele plater så får ikke helt samme problemstilling der.
Den digre Michi S5 ampen veier nesten 50kg, den imponerte med kontroll på høyttalerne og det var tydelig at det fantes kraftressurser der bak. Dett er er den finere avdelingen til Rotel som jeg har skjønt det. Det finnes også DAC-kort i denne, så den brukes innimellom utenfor dacen i Rose, da de oppleves litt forskjellig ifølge anleggseier. Dette prøvde vi ikke noe med.
Gismo har ikke bare peiling på salat som går å spise, men også på hvordan man rydder i kabelsalaten bak anlegget. Nesten alle kabler er fra tyske In-Akustik, og dette er kabler i de høyere nivåene. Jeg har også den del kabler derfra men langt rimeligere. Den eneste blindtesten som ble gjort gjeldende kabler var at jeg fikk låne en stikkontakt for å lade mobilen min. Men det påvirket ikke lyden mye, unntatt når noen ringte.
De store subwoofers fra Sonus Faber var digre og gjør seg bra estetisk syns jeg, sammenlignet med mange andre som ser ut som boomboxes. De går å styre med app og kalibrere relativt enkelt. De var godt integrert i anlegget og jeg tenkte ikke over at de stod der når jeg lukket øynene mine ved lytting.
Gismo har arbeidet godt med høyttalerplassering og optimering av anlegget i min mening. Med 290cm mellom høyttalerne og sirka samme avstand til lyttestolen trivdes jeg fint der. Men det ble både informert og utpekt hvor iGran posisjonen i rommet er. Det vil da si litt lenger bak, men prøvde det ikke en gang. Med så god plass til alle sider i rommet så var det heller ikke noen slike irritatsjoner av hva jeg opplevde.
Musikk
Gismo og Bluesbreaker som har suttit i sweetspot mange ganger her ga meg masse tid til å lytte til det jeg ønsket. Da de også er åpne for andre sjangre enn det de kanskje ellers lytter til daglig, blir det ekstra hyggelig for meg å vise hva anlegget kan pushes til, men kan også slappe av med at ingen får feber eller utslett av mer utfordrende klassisk musikk. Kvelden før reisen snakket jeg med Gismo som sa at "anlegget kanskje ikke spiller så bra på klassisk", der jeg mer eller mindre svarte at det tror jeg ikke helt på. Man kan ikke alltid ha rett, men dennge gangen hadde jeg det.
Jeg har hatt en forestilling av at magnestater skal spille stort, luftig, kjapt med dynamikk og skyv i store crescendoer. Som en hånd som holder en dirigentpinne der alt bare følger med uten at det blir for hakkete eller for oppstykket i lydbildet. Og jeg må si at mye av disse beskrivelsene ble sannhet i dette anlegget.
Begynte med Bach, av respekt for hele musikkhistoriens mester selvfølgelig. Ton Koopman i "Little Fugue" BWV 578, der jeg ønsket å høre hvordan alle orgelpipene ble plassert i lydbildet. Mye som skjer i denne fuge, og det er barock-rock-n-roll. Det begynte bra og subbene fikk litt arbeid i de laveste oktavene.
Etter blev det de den forsiktige 1:e satsen Mars i The Planets av Holst med Levine og Chicago. Det infinner seg en oppbyggende aggressivitet i musikken som under kontrollerte former utvikles til en lydeksplosjon, og med Michi S5 som holdt et jerngrep om Diptyque var dette mulig. Her ble vi nok alle imponert over hva som skjedde. Slagverkene slog som et lynteppe i musikken. Veldig morsomt.
Fulgt av dette var Medtners Pianokonsert nr.2 med Hamelin og Jurowski med LSO. Nikolai Medtner er en komponist som har havnet litt i skyggen for andre giganter som Rachmaninov for eksempel. Det er ikke mye som mangler i virtousitet og høyden av romantisk musikk i den da ellers avant-garde eran. Fokus i Medtners verk er piano og mye tykk ton-tekstur, det vill si ikke noe i nærheten av minimalisme. Her i anlegget stod pianoet frem tydelig og klart, og med godt samspill med orkesteret uten at det ble før grøtete.
Men det var når jeg satt igang Liszts Paganini Etude no.6 S.141 Med Trifonov som jeg virkelig ble overrasket over både klang og gjengivelsen av flygelet. Ting går veldig raskt og det er mange passasjer som går i Formel 1 fart her. I alle oktavene fløy lyden frem i rommet, og siden det også er akustikkbehandlet til viss del ble det fortsatt veldig klart i fremføringen, og lett å følge med. Lydet av anslaget av tangenter og slipp fra de, og annen rominformasjon var der i mengder, uten masse refleksjonsstøy.
Så over til syngedamen Magdalena Kozena som er en meget kompetent sopran i toppklasse. I Hændels Dixit Dominus HWV 232 - VII. De torrente in via bibet, fikk vi nok alle en sakral opplevelse. Sjeldent har jeg hørt dette verket på denne måten. Er det dette som man kalle for englesang? Ikke vet da jeg, men både Gismo og Blues hade en gloria svevende over hodet når vi lyttet. Ingen høye toner som stakk av eller skjærer deg i ørene her. I for på gående anlegg kan sopraner bli slitsomt, men ikke her.
Ønsket da selvfølgelig mer kor etter denne suksessen av stemmer. Så da fikk det bli Brahms Requiem - II. Denn alles Fleisch, es is wie Gras. En langsom oppbygning til et stort kor-crescendo sammen med orkester. Stort, skyvende og med vekt var vel de ordene jeg satt igjen med her. Subben begynte å dure, så jeg lurte hva som skjedde, men det viste seg at Gismo satt med appen bak og justerte på ting - den luringen. Denne innspillingen av en tyskers dødsmesse er et gjenskapende av premieren i Bremen 1868, for den som liker når alt skal være som før i tiden.
Mat og prat
Gismo som den gode verten han er hadde forberedt med tonfisksalat og baguetter til lunsj. Så vi var ihvertfall ikke sultne under dagen. Med snacks og tilbehør servert under musikklytting og Napoleonskake fra Evensen bakeri følte jeg meg som en gjest på et All-inclusive Hifi-hotell.
Det er godt å kunne gå ut på en terrasse og bryte litt av i den ytterst kritiske musikklyttingen vi drev på med, for å tanke litt sukker i kroppen. Selvom jeg skrevet om hifi og overvekt tidligere, så har jeg det fenomenet at jeg brenner kalorier når jeg lytter aktivt, så da trengs det ekstra kalorier gjerne i form av mat, bakst og brus.
Vi snakket litt om vi hadde noen planer på oppgraderinger eller annet i anleggene våres. Vi aller er nok ganske så fornøyd med hva vi har. Og det handler kanskje mer om å prøve/låne andre ting fordi det er kult og interessant. Noe Gismo var litt nysjerrig på er hvordan min Canor 2.0 DAC med Tesla rør kan spille i anlegget hans. Heldigvis så syns jeg også det kunne vært interessant, så det skal vi få til litt lenger frem. Det ble også mye latter og morsomheter, disse to pensjonist-ungdommene er ganske så kule å henge med skal dere vite.
Reisebrevsavslutt
Som en liten oppsummering kan jeg si att dette infridde mine magnestat-fantasier. Anlegget spiller stort og oppløst, det er altså gode bredde- høyde- og dybdeperspektiv. Jeg hører alt jeg ønsker å høre i et stort orkester, men kanskje litt mer som en helhet enn med skarp pinpointing og indeling av musikere i sine seksjoner. Det finnes krefter til å spille høyt, hvilket jeg utfordret anlegget med uten å brenne høyttalerne. Men uten noen tendenser til å kollapse, bli for hardt eller miste kontrollen over musikken - det var imponerende.
Jeg avsluttet med Dvoraks 9 med Dudamel og LSO, i siste satsen når jeg trodde at anleggets kapasitet på en måte var nådd i et stort crescendo så bare åpnet seg hele blåserrekken og dundret på enda mer, men igjen uten noe tegn til å bli kjørt for hardt. Hadde jeg hatt plass for et anlegg nr 2 så kunne jeg godt tenkt meg disse høyttalerne i kombinasjon med en amp som kan drive dem til fullt potensial for slike orkesterverk. Med min gamle mobiltelefon viste appen 90db-A når jeg målte fra lytteposisjon, pleier ikke å spille så høyt, men der ut på bygda går det helt fint.
Jeg vil si stort takk for all service jag fikk av Gismo i henting/levering, bevertning - you name it. Og takk til Rune for hyggelig gjensyn og gode refleksjoner. Håper vi ses snart igjen!
Ønsker alle som er innom en fortsatt god sommer!
/iGran
Flott "reisebrev" og god presentasjon av Gismodromen. Det er jo synd og skam at alle disse Michi-wattene stort sett brukes til sarte forsiktige kvinnevokaler...
-Særlig når vi hørte hva som går an på store orkesterverk.
Veldig hyggelig gjensyn med deg iGran. Gode, interessante samtaler på flere ulike tema. Dette må vi få til flere ganger.
Mvh.
Takk for en meget underholdende reiserapport med tungt innslag av seriøs lytting til musikk, forspisning og gode samtaler.
Du skriver godt og morsomt med innsikt.
Og takk for musikktipsene
Dette var en storveis rapport iGran, du skriver som en av de beste
Sitter litt opptatt med StHans folk ved Røgeden så ble dessverre bare en lett skumlesing nå, skal gå nøyere til verks i morgen
Men hjertens takk for fine, gode og veloverveide ord og synspunkter
Dette var en storveis rapport iGran, du skriver som de beste forfattere
Sitter litt opptatt med StHans folk ved Røgeden så ble dessverre bare en lett skumlesing nå, skal gå nøyere til verks i morgen
Men hjerte takk for fine, gode og veloverveide ord og synspunkter
Gismoen, jeg er litt bekymret for din kulturelle ballast når du dytter ham opp blant de beste forfatterne Ift haifai-lektyre………knuser han de fleste, inkludert dem som skriver for kulørte magasin
Dagen derpå betraktninger etter en mer inngående lesing av dine reflesjoner etter besøk i Gismodromen
Takk, meget godt skrevet Ibrahim, støtter deg i dine betraktninger ang mitt anlegg uten at jeg kjenner så mye til denne typen musikk så var dette veldig morsomt og en øyeåpner på kapasitet og evne til å formidle sånne komplekse verker!! Så je må bare stole på «fagfolk» innen denne musikksjanger
Michi wattene blir som oftest brukt i noe mere sparsommelig grad til noe roligere musikk, gjerne litt sarte kvinnevokaler, litt jazz og en del nordisk musikksjanger
Så tusen takk for en spennende og kraftfull musikkopplevelse
Støygulv
Det snakkes mye om støygulv innenfor hifi. Vi som ikke har dedikerte lytterom som er godt isolert sliter mer med dette. Støy fra utenifra-verden, andre som bor med oss, kjøkkenmaskiner, kjøleskap eller fra veien utenfor.
I dag har jeg vært midt ute på en sjø som eneste båt. Ikke noen mennesker på flere kilometers avstand. Det eneste jeg kunne høre er vannet og naturen rundt meg, noen fugler og vinden. Men det er bare svakt jeg hører alle disse lyder som omgir meg. Så da begynte jeg å tenke på dette med støygulv.
Noen holder på med Schumann resonators fordi de ønsker å være i et slags lyd og frekvens som kan lignes ved planeten vi går på. Andre ønsker å gå i retning mot et anekoisk kammer.
Jeg ønsker å ha litt liv i rommet uten for mye demping. Et helt dødt rom syns jeg virker litt rart og unaturlig, men også interessant fordi da er det bare den direkte lyden og meg på en måte. Et slags større hodetelefon opplevelse kanskje, hva vet jeg.
Men stille er det her ute i naturen men på en annen måte. En levende stillhet som ikker er kunstig. En fugl kan sikkert høres både riktig og korrekt ut, utifra art og størrelse på et anlegg. Men iblant kan det være godt å gå ut for å høre på den virkelige fuglen, den virkelige vinden og det virkelige vannet sine bølger. En naturlig referanse kan du si.
[SITAT="iGran, innlegg: 4216808, medlem: 37787"]
[VEDLAG=fullstendig]1129306[/VEDLAG] Støygulv
Det snakkes mye om støygulv innenfor hifi. Vi som ikke har dedikerte lytterom som er godt isolert sliter mer med dette. Støy fra utenifra-verden, andre som bor med oss, kjøkkenmaskiner, kjøleskap eller fra veien utenfor.
I dag har jeg vært midt ute på en sjø som eneste båt. Ikke noen mennesker på flere kilometer avstand. Det eneste jeg kunne høre er vannet og naturen rundt meg, noen fugler og finne. Men det er bare svakt jeg hører alle disse lyder som omgir meg. Så da begynte jeg å tenke på dette med støygulv.
Noen holder på med Schumann-resonatorer fordi de ønsker å være i et slags lyd og frekvens som kan lignes ved planeten vi går på. Andre ønsker å gå i retning mot et anekoisk kammer.
Jeg ønsker å ha litt liv i rommet uten for mye demping. Et helt dødt rom syns jeg virker litt rart og unaturlig, men også interessant fordi det er bare den direkte lyden og meg på en måte. Et slags større hodetelefon opplevelse kanskje, hva vet jeg.
Men stille er det her ute i naturen men på en annen måte. En levende stillhet som ikke er kunstig. En fugl kan sikkert høres både riktig og korrekt ut, utifra kunst og størrelse på et anlegg. Men iblant kan det være godt å gå ut for å høre på den virkelige fuglen, den virkelige finne og den virkelige vannet sine bølger. En naturlig referanse kan du si.
[/NETTSIDE]
Jeg vil kort nevne at alt er i orden mellom trådens eier og undertegnede etter en litt uheldig manøver her forleden.
Den ultimate duellen
Sist redigert:
Sist redigert:
Flott innlegg Mr og godt å høre dere har hatt en fin dag hos sound
.
Dette var en storveis rapport iGran, du skriver som en av de beste
Ift haifai-lektyre………knuser han de fleste, inkludert dem som skriver for kulørte magasin 
[SITAT="iGran, innlegg: 4216808, medlem: 37787"]
Sist redigert:
Sist redigert:
