Robin versus matgigantene
Siste nytt fra Oslo og Akershus. Lokale nyheter og utvalgte aktualiteter fra NRK Stor-Oslo.
www.nrk.no
Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?
- Trådstarter Espen R
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
www.nrk.no
Kjenner den lokale Rema-driveren... butikken der skal bygges noe om. Kostnadene må deles mellom driveren og et eget selskap som eier bygget... hvem som eier det selskapet spurte jeg ikke om...
Avhengig av hvordan butikken går kan det være at den kan dekke egenandelen selv, men mest sannsynlig tas det opp et lån i morselskapet. At gårdeier er med på gildet er ganske vanlig, siden denne vil regne med at butikken bidrar til at det er trafikk til bygget. Noen ganger kan man få veldig gunstige betingelser.
Da Backstube etablerte seg i Oslo var det nærmest konkurranse mellom gårdeiere om å få dem "i hus", pga den økte trafikken. (Denne skyldtes at folk syns det er koselig å maule i seg brødmasse tilberedt i Spania og Tyskland, måneder i forvei, som blir tint opp og "bakt" i disse disneybutikkene).
Nå er jo dette ute i provinserne, og denne butikken ble bygd spesifikt for Rema... ingen andre leietakere...
Da lukter det franchise-eier, men det kan være andre forklaringer, dersom dette er et kjøpesenterområde med flere aktører.
Det er fascinerende å dykke ned i kontraktene som inngås omkring handelsbygg, og hvor ulike betingelsene kan være.Jeg skal ikke gå inn på marginer i dagligvarehandelen eller konkurranse situasjonen eller hva politikerne kan gjøre med det (antagelig close to nothing)
Men hadde det vært et forslag om at enhetsprisen kilo/liter måtte være like stor som stykkprisen?
Har følelsen av at man omtrent må fram med både lesebriller og lupe for å få med seg kiloprisen enkelte ganger.
Ref artikkel om Kiwi i Nettavisen nåSkal jakte Normal og tette lekkasjen til Sverige – har tapt 300 mill. på tre år (+)
Norgesgruppens forsøk på å innta nye markeder har gitt giganttap i kjeder som Dollarstore og Gigaboks. Nå har en tidligere sjef i Deli de Luca ryddejobben for å skape lønnsomhet.www.dn.no
"Lånt" fra Anders Nordstads blogg.....
"Om priser..
Siden prisene på verdens største og viktigste jordbruksråvarer nådde toppen i forbindelse med starten på krigen i Ukraina i februar 2022, har prisene på korn (hvete og mais) gått ned med over 50% og prisene på de viktigste oljefrøene (soya og raps) er også nesten halvert. Se figur 1)
- kilde: Trading Economics
Hvete og mais utgjør til sammen over 80% av det kornet som handles på verdensmarkedet. Soya og raps utgjør 95% av verdenshandelen med oljefrø.
- kilde: United States Department of Agriculture
Prisene på de råvarene som inngår direkte eller indirekte i så og si alle matvarer har gått ned med omtrent 50%, altså.
Energiprisene (olje, kull, gass) har også gått kraftig ned - mellom 40-60%
- kilde: World Bank Commodity Price Data)
I samme periode har prisene på mat i Europa økt med 27% og i Norge med 32%. Se figur 2)
- kilder: Eurostat og SSB
Prisene på de største og viktigste råvarene har gått NED med omtrent 50% og matprisene har ØKT med omtrent 30%!
Så må noen gjerne fortsette med å prøve å forklare prisene på mat med endringer i råvarepriser og energipriser, men jeg er redd de ikke vil bli så mye klokere.
Prisdannelsen starter nemlig ikke ute på et jorde. Den starter i butikken.
Der handler det meste om å hente ut mest mulig av kjøpekraften vår og jo mindre konkurranse det er om kjøpekraften vår desto høyere blir prisene.
Men for all del - jeg skal ikke stoppe noen fra å tro på at man finner prisen gjennom å legge sammen kostnadene i verdikjeden, men jeg er redd de kaster bort ganske mye tid og energi.
Jeg sier ikke at råvareprisene ikke har noen betydning for prisene på mat.
Jeg sier bare at råvareprisenes betydning for hva maten faktisk koster er betydelig overdrevet!
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.933
- Antall liker
- 15.802
Her er futures-kontrakten for Arabica-kaffi de siste fem årene oppgitt i NOK / lb.
Med prisen nå på ca 37,50 kroner / lb skulle det tilsi en kilopris på 83 kroner. Selve kontrakten er for et volum på 37500 lbs eller ca 17 tonn så i relativt stor skala.
I butikk i Norge inkl mva og det hele koster en kilo kaffi for de rimeligere typene nå et sted rundt 250 kroner kiloen. Hva synes du den burde koste gitt at du skal ha dekket alle kostnadene i alle mellomleddene på en eller annen måte?
Man har ikke fulgt med i timen hvis man mener at kaffeprisene er på vei ned - punktum! Kvalitetskaffe koster nå godt over 1000 kroner for en kilo ut til forbruker og lite tyder på at den prisen skal noe ned.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.933
- Antall liker
- 15.802
En studiekompis av meg var for noen år siden i ledergruppen i Vinmonopolet. De betalte ikke spesielt mye husleie for å si det slik...Svenskehandelen øker på.... . Stigende matpriser her på berget får skylda.
Mat ?
"Og det er spesielt tre produkter nordmenn er på jakt etter over grensa.
Ifølge Thomas Holm, visedirektør i eiendomsselskapet Svenska Handelsfastigheter, valfarter nordmenn til Sverige for å kjøpe Pepsi, Coca-Cola og Monster.
- Den lille butikken i Strömstad, som ligger rett over grensa, selger mer Monster enn resten av Sverige, sier han"
Nordmenn valfarter: Pekes ut
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.933
- Antall liker
- 15.802
For de mange av dere som har fulgt denne diskusjonen og åpenbart har svært vanskelig for å godta at det er lave driftsmarginer innen dagligvare, her er hva ChatGPT oppsummerer ståa i den europeiske bransjen til.
Og litt brutt ned på land
Eller sagt på en annen måte, dersom norske dagligvarekjeder drev med samme marginer som i det mer kontinentale Europa så ville totalregningen for en familie vært kanskje 1500 kroner lavere i året. Et sted rundt der er altså hva den norske "superprofitten" utgjør for husholdningene her i landet kontra hva som er gjengs marginer i Europa.
Men så er hovedinnvendingen (min i alle fall) heller ikke at vi har så uoverkommelig høye priser, men at bransjen avler oligarker i høyt tempo.
Det har vært henvist til konkurransetilsynet, og at de konkluderer med at bransjen opererer med små marginer. Andre funn fra tilsynets rapport:
Derimot viser Konkurransetilsynets kartlegging at det jevnt over er lønnsomt å produsere og selge
dagligvarer i Norge. For flertallet av aktørene som inngår i kartleggingen, er avkastningen i driften
betydelig høyere enn det en skulle forvente å finne i et marked med få etableringshindringer og hard
konkurranse. Resultatene er med andre ord konsistente med svak konkurranse og betydelige
etableringshindringer i deler av det norske dagligvaremarkedet.
En prosent, eller mindre, lavere priser på dagligvarer ville neppe endret privatøkonomien dramatisk for noen av oss, men det ville formodentlig ha
en innvirkning på summene bransjen sitter igjen med til slutt. Og summene de finner seg i stand til å bruke på markedsførings- og påvirkningskampanjer
for den del.
Det bør ikke være noe viktig mål å avle superrikinger som flytter til Sveits og derfra legger premissene for norsk valgkamp.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.933
- Antall liker
- 15.802
Man får fortsatt til stadighet digitale klapp på skuldrene på dette forum bare man antyder noe i retning av at kundene blir skrudd skikkelig av matbarebaroner og mange synes åpenbart det er stor komikk når noen påpeker at marginene faktisk er små og lavere enn i omtrent alle andre bransjer.
I og med du siterte mitt innlegg, var dette et svar på det jeg skrev?Dagligvare bransjen gjør det jo ikke lett for seg når de er så opake om deres innkjøps betingelser, at prisene er skjult av konkurranse messige hensyn etc etc.
Når varer uten toll koster det dobbelte i Norge iforhold til i Sverige, når fersk laks koster det halve på supern i Spania. Når det er offentlig hva bondens målpris på poteter og turnips er og at prisen 5-10 dobles til forbruker.
Bare Rema med 1/4 av markedet brukte over én milliard på reklame i 2024, itillegg til annonsering på SoMe
Kanskje jern triangelet Rema, NorgesGruppen og COOP hadde tjent litt på Glasnost og Perestrojka?
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.933
- Antall liker
- 15.802
[
Coop må være skikkelig teite side de knappest klarer å tjene penger.
Og allikevel hadde regionsdirektøren i Trøndelag 12 mill i lønn
Tror kanskje bøndenes organisasjoner (Tine, Nortura, Prior etc) har sin del av ansvaret der, de virker ikke spesielt ivrige på innsyn der i gården heller.Tror man skal være ganske glad fordi matkjedene gidder transportere mat rundt omkring i riket, det er en helsikes jobb, og dyr. Dessverre kompenserer de for kostnadene ved å tilby ganske begrenset, kjedelig og sikkert vareutvalg, siden marginene er små. Norge er et mareritt å distribuere mat i. Som nevnt tidligere i tråden har kjedene bidratt til effektivisering, produktivitetsøkning og lavere priser enn hva man ville hatt/sett med mange små distributører.
At de sitter igjen med tilsynelatende mye penger skyldes at folk må spise, drikke og bytte lyspærerer, samt tørke seg i ræva.
Total omsetning for dagligvarehandelen i Norge var 227 milliarder i 2024. Til dette kommer ca. 9 milliarder i grensehandel.
Med en profittmargin rundt 3% (varierer mellom kjedene), ser man at det kanskje ikke er så lønnsomt som mange innbiller seg, når kjedene skal angripes som grisk aktør. Men det blir selvsagt penger av det siden vi snakker milliarder.
Her er Konkurransetilsynets Dagligvarerapport:
Det mest kritikkverdige er vel at kjedene har ulike innpriser ved å utnytte sin markedsmakt, der Norgesgruppen er vinner, fordi den er størst, men prisforskjellen er blitt mindre siden 2017.
Kartlegging av forskjeller i innkjøpspriser
(67) Hvert år siden 2017 har Konkurransetilsynet kartlagt forskjeller i innkjøpsprisene
til Norgesgruppen, Coop og Rema fra et utvalg leverandører. Forskjeller i
innkjøpspriser anses som en etableringshindring, og resultatene er derfor viktige
for tilsynets arbeid i markedet.
(68) Et sentralt funn i kartleggingen er at Norgesgruppen får lavere innkjøpspriser enn
de to andre kjedene. Forskjellene mellom Norgesgruppen og de to andre kjedene
er ikke ubetydelige, men samlet sett er forskjellene betydelig redusert i perioden
fra 2017 til 2023.
(69) Det er stor variasjon mellom leverandørenes prisforskjeller til kjedene. Noen
leverandører har små prisforskjeller, andre har større, og for en del
enkeltleverandører er det stor variasjon i prisforskjellene gjennom perioden.
(70) Innkjøpsprisene er et resultat av forhandlinger mellom leverandør og
dagligvarekjede, der kjedene gir ulike motytelser i bytte mot lavere pris. Slike
motytelser kan være logistikktjenester, varepåfylling, markedsføring og kampanjer
i butikkene. I forbindelse med undersøkelsene for 2022 og 2023 opplyste
Konkurransetilsynet at flere motytelser og kampanjeaktiviteter fra Rema og Coops
side var en årsak til at resultatene for disse årene viste lavere forskjeller i forhold
til året før.Hvis man ser på f.eks. Platekompaniet så pleide de å ha butikker "overalt" for bare noen få år siden, og i dag har de vel bare én fysisk butikk igjen som ligger i Oslo sentrum. Resten er netthandel. Til sammenligning har kjedene i dagligvarebransjen en tetthet på butikkene sine som jeg ikke helt kan skjønne lønner seg når det ofte bare er 5-10 minutters avstand med bil mellom hver filial, og butikkene ofte er nærmest folketomme når man er innom, iallfall her jeg bor. Man kan jo lure på hva dette har å si for kostnadsnivået også, og hva som egentlig er hensikten med å overetablere seg sånn f.eks. Kiwi ser ut til å gjøre?
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.933
- Antall liker
- 15.802
Det er åpenbart at det ville vært mer lønnsomt / billigere å drive med færre butikker og ikke minst kortere åpningstider. Folk spiser jo ikke mer fordi butikkene "alltid" er åpne, i alle fall ikke i vesentlig grad. Problemet i et volumdrevet marked som dagligvare er at det ikke er et ekvilibrium, en konkurrent vil ha sterke incentiver til å ta markedsandeler (og dermed oppnå bedre innkjøpsbetingelser og andre stordriftsfordeler) og da blir det fort som det blir. I tillegg har nordmenn et handlemønster som skiller seg ganske mye fra utlandet med hyppige småturer på butikken, men der kan man kanskje spørre seg hva som kom først av høna og egget. Jeg har et par dagligvarebutikker 1-2 minutters gange unna der jeg bor (Meny og Rema, samt også en Gutta på Haugen (delikatesseforretning, denne filialen går dårlig og jeg tipper de legger ned snart). Jeg bruker det litt som "fjernkjøleskap". Ikke at det ligger noen grandios plan bak det, men det hjelper nok noe på å unngå svinn i vår husholdning.
Med fare for at the usual suspects her i tråden skal le seg i hel så er det overraskende mange dagligvarebutikker som går med underskudd, men holdes kunstig i live av kjedene da åpenbart fordi kjeden ikke ønsker å miste volum samt beholde fortjeneste de har på leverandør- og grossistsiden. Husker ikke helt tallene (det stod for et års tid siden) men tror det var et sted rundt 20% med litt variasjon mellom de ulike kjedene.
Edit:
Advarer Kiwi, Rema og Coop: – En stor del lever farlig
– Sjansen for at de går dukken er definitivt til stede, sier ekspert. Kjedene er rykende uenig.
www.nettavisen.no
Rundt ti prosent av de selvstendige Kiwi-kjøpmennene går i minus. Det viser tall utarbeidet av Prognosesenteret som Nettavisen har fått tilgang til.
Enda verre er det hos Norgesgruppens kjeder Joker og Nærbutikken. Her går henholdsvis 43 og 56 prosent i minus.
Det er også mange i minus i flere av Coops kjeder. Hos Bunnpris går hver tredje kjøpmann i minus og hos Rema 1000 taper hver femte kjøpmann penger.
– Tallene viser at en stor del lever farlig, og sjansen for at de går dukken er definitivt til stede, sier Bjørn Nygaard hos Prognosesenteret. Han har fulgt den norske dagligvarebransjen i en årrekke.
Jeg vet ikke helt, men det føles kanskje ikke helt etisk at en kjede tar opp lokaler og er etablert overalt og godtar butikker som går med tap bare for å hindre konkurrenter i å etablere seg? For jeg antar det er grunnen?Det er åpenbart at det ville vært mer lønnsomt / billigere å drive med færre butikker og ikke minst kortere åpningstider. Folk spiser jo ikke mer fordi butikkene "alltid" er åpne, i alle fall ikke i vesentlig grad. Problemet i et volumdrevet marked som dagligvare er at det ikke er et ekvilibrium, en konkurrent vil ha sterke incentiver til å ta markedsandeler (og dermed oppnå bedre innkjøpsbetingelser og andre stordriftsfordeler) og da blir det fort som det blir. I tillegg har nordmenn et handlemønster som skiller seg ganske mye fra utlandet med hyppige småturer på butikken, men der kan man kanskje spørre seg hva som kom først av høna og egget. Jeg har et par dagligvarebutikker 1-2 minutters gange unna der jeg bor (Meny og Rema, samt også en Gutta på Haugen (delikatesseforretning, denne filialen går dårlig og jeg tipper de legger ned snart). Jeg bruker det litt som "fjernkjøleskap". Ikke at det ligger noen grandios plan bak det, men det hjelper nok noe på å unngå svinn i vår husholdning.
Med fare for at the usual suspects her i tråden skal le seg i hel så er det overraskende mange dagligvarebutikker som går med underskudd, men holdes kunstig i live av kjedene da åpenbart fordi kjeden ikke ønsker å miste volum samt beholde fortjeneste de har på leverandør- og grossistsiden. Husker ikke helt tallene (det stod for et års tid siden) men tror det var et sted rundt 20% med litt variasjon mellom de ulike kjedene.
Edit:
Advarer Kiwi, Rema og Coop: – En stor del lever farlig
– Sjansen for at de går dukken er definitivt til stede, sier ekspert. Kjedene er rykende uenig.
www.nettavisen.no
Rundt ti prosent av de selvstendige Kiwi-kjøpmennene går i minus. Det viser tall utarbeidet av Prognosesenteret som Nettavisen har fått tilgang til.
Enda verre er det hos Norgesgruppens kjeder Joker og Nærbutikken. Her går henholdsvis 43 og 56 prosent i minus.
Det er også mange i minus i flere av Coops kjeder. Hos Bunnpris går hver tredje kjøpmann i minus og hos Rema 1000 taper hver femte kjøpmann penger.
– Tallene viser at en stor del lever farlig, og sjansen for at de går dukken er definitivt til stede, sier Bjørn Nygaard hos Prognosesenteret. Han har fulgt den norske dagligvarebransjen i en årrekke.
Forøvrig er jeg en av de som småhandler ofte og på impuls, og det er sjelden jeg kjøper mat for mer enn to-tre dager av gangen. Siden jeg bor alene lager jeg ofte middag som jeg har to dager på rad uansett, og jeg er vel ikke i tvil om at butikker som alltid er åpne bidrar til at jeg driver sånn og planlegger innkjøp lite fram i tid.
Uansett høres det jo litt ut som at matvarer egentlig kunne vært en del billigere, hvis de store kjedene var tvunget til å bare opprettholde filialer som hadde en sunn omsetning og ikke gikk med tap. Med tanke på hva man kunne spart i lønninger, transport/logistikk, og eiendom/husleie.
Siden jeg åpenbart tilhører "de dumme som ikke vil forstå" ..... ved jordbruksoppgjørene i -24 og -25 har bøndene fått ca 1 kr mer for melka... nå ca 6,50...
Drivstoff og strømpriser er i stor grad uendret, lønnskostnader er noe opp... likevel har i løpet av18mnd smør økt fra 37 til ca 60kr for en pakke, vanlig norvegia har økt fra 89-90kr til ca 145- 150 kr... Nå er det også sånn at jeg har en viss kjennskap til smør og osteprooduksjon, og industriproduksjon av smør og ost er ikke veldig arbeidsintensivt, så...... kanskje noen av "de som vet" kan forklare...??
Jeg registrerer ogsåå at Anders Nordstad lurer på noe av detsamme.. han har jo en fortid som siviløkonom og trader med søya ogfrøoljeprodukter, samt fra styret i Småbrukarlaget... er kanskje han også en av de dumme??
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.933
- Antall liker
- 15.802
Det fremstår også som et ganske tungt hinder mot etablering av konkurrenter, spesielt om man må basere vareutvalget på i stor grad innenlandsprdukter, av flere grunner (toll/logistikkostnader/osv og at folk er vanedyr). Konkurransetilsynet har imidlertid langt på vei innrømmet at tilgang til like innkjøpsbetingelser vil forventes å gi høyere dagligvarepriser enn uten.
Jeg synes det er smått fascinerende at mange ser ut til å tro at bare man får flere og mindre enheter så vil det hele bli så mye billigere for sluttbruker. Denne tråden og samme tema i et par andre tråder her på forumet er strålende eksempler på at det er relativt store sprik mellom hva lønnsomheten faktisk er i dagligvarekjedene og hva folk tror den er. Gjerne belagt med tung forsking på å hva målprisen til bonden er kontra utpris i butikk eller hva enkelte produkter koster i Sverige kontra i Norge. Eller at kraftig økning i dagligvarepriser de siste årene er fordi kjedene skrur folk veldig mye mer - never mind at stort sett det samme har skjedd over hele verden av grunner som ikke har spesielt mye med Rema, Norgesgruppen og Coop å gjøre.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.933
- Antall liker
- 15.802
Litt flåsete sagt så blir melka fra bonde ca dobbelt så dyr etter at den forlater Tine i en eller annen form. Tine selger for litt under 29 milliarder kroner og kjøper inn varer for ca 16 milliarder. Av disse innkjøpene er det nok en del annet enn melk også, men om man ser stort på det så blir det et sted rundt togangeren. Dette fordeler seg helt sikkert utlikt på ulike produkter avhening av omløpshastiget, produksjonsprosess, eventuell lagringstid og mye annet men de selger for ca dobbelt så mye som de kjøper i alle fall.Der har du i alle fall en del av forklaringen.
18 måneder siden vil si januar 2024. Da kostet en havlkilo smør på Rema 51 kroner i følge historikken i appen min så du er nok ganske ute av vater på prisøkningen din på smør. Året før, altså januar 2023 kostet det 47 kroner. Fritt etter hukommelsen kostet det noe rundt du sier før covid sånn ca (Rema og Kiwi har stort sett alltid helt like priser på smør). Basert på enhver.no så er det noen, spesielt Spar, som innimellom dumper prisen på smør i kampanjer, de solgte en pakke for 40 kroner så sent som i mai, i alle fall ett eller annet sted - jeg aner ikke hvor geografisk spesifikke de kampanjene er.Sist redigert:
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.780
- Antall liker
- 3.147
Hvis tenker deg at dette stort sett er gamle gubber som nærmer seg forventet levealder med stormskritt samt ser på "politisk styring' som den hellige gral, så blir det ikke fullt så fascinerende
Det er eitkvart i meg som tenkjer at norske matbutikkar er så keisame at vi kunne regulert etablering, opningstider og pris etter mønster frå annan infrastruktur. «Ja, de kan få butikken i Øvre Sentrum, men då må de også drifta nærbutikken i Fjellbygda»
Men det er vel neppe tidens melodi, ikkje sikkert at det hadde vorte billigare og uansett så indikerer gårsdagen at eit slikt tiltak høgst ville hatt støtte i ca ti prosent av folket.
Så då utgår nok det.
Det er følelsen jeg sitter med iallfall, at nå er kjedene så godt etablert og alt er så fastgrodd og sementert at vi ikke vil se noen forandringer. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…