|
Min kunnskap om landbruk er slik at både folk og fe burde verta skremde om eg bestemte meg for å skifta beite (pun intended), så eg spør rett fram:
Du kan bruke inn- og utmark. Målrettet eller planlagt beitebruk har noen opplagte fordeler:
www.nlr.no
En liten historie om No fence-klavene. For en del år siden ble det satt ut en geiteflokk oppe på Fløyen (Bergen), bynært turterreng og utsiktspunkt.Du kan bruke inn- og utmark. Målrettet eller planlagt beitebruk har noen opplagte fordeler:
1. Du beiter ikke ned innmarka. Vanligvis slipper man dyrene ut på denne tidlig i sesongen, når den er beitet ned transporteres dyrene til utmarksbeitet (på fjellet, for eksempel). Innmarka henter seg inn igjen og slås, for å gi fôr gjennom vinteren. Dyrene hentes ned igjen fra fjellet/utmark, og avrunder på innmarka før de går i fjøs over vinteren.
2. Med målrettet beitebruk har du delt opp innmarksbeitet og dyrene bruker dette i seksjoner. Gresset får tid til å hente seg inn igjen og flokken roteres gjennom beitet slik at de hele tiden får optimalt gress og næring. Man unngår at feltet beites ned og reduserer behovet for å sende dyrene på utmark. Avhengig av hvilken rase du arbeider med kan du ha dyrene på innmark året gjennom, men må da ha en gressreserve å gi dem over vinteren.
3. Du får minimal bruk av eksterne innsatsmidler, noe som bedrer økonomien betydelig.
4. Etter introduksjon av No-Fence klavene, der dyrene kan styres med GPS og el-impulser, har man fått veldig bra metoder for å lett flytte flokken også på beite som ligger lenger unna gården.
Målrettet beiting for bedre jord- og økosystemhelse
NLR er bindeleddet mellom forskning og landbruket, og innhenter, utvikler og samordner kunnskap som rådgiverne formidler til næringsutøvere i landbruket.
Jeg var på nippet til å skaffe meg en flokk boergeiter da jeg bodde i Valdres, for å selge slik ryddetjeneste.
www.nrk.no
Ville vel kanskje også vore litt uroleg for nokre av dei svartlista?
Bonde og filosof Tore Stubberud hadde en artikkel der han problematiserer virtuelle no-fence.
Tja. Flere tusen norske bønder anvender nå systemet, som også er blitt en eksportsuksess (og som har fått konkurrenter fra andre land, pga hvor effektivt det er). Det anvendes på inn- og utmark og har gitt bønder store muligheter til mer effektiv beitebruk og gjør også gode innhugg der det er gjengroing. Fordelene oppveier betydelig for eventuelle ulemper.
www.nofence.no
www.nofence.no
Neida, jeg bare refererte til en som hadde noen kritiske bemerkninger.Tja. Flere tusen norske bønder anvender nå systemet, som også er blitt en eksportsuksess (og som har fått konkurrenter fra andre land, pga hvor effektivt det er). Det anvendes på inn- og utmark og har gitt bønder store muligheter til mer effektiv beitebruk og gjør også gode innhugg der det er gjengroing. Fordelene oppveier betydelig for eventuelle ulemper.
Når det gjelder lam skal disse være minst to uker gamle og være trent på systemet, noe som er kurant. NoFence selv gir instruksjon om at lammet må være minst to uker, være i fysisk stand og ha mentalt forstått signalene. Siden søyen med stor sannsynlighet allerede er trent på systemet vil lammene oppfatte hvorfor mordyret trekker vekk fra den virtuelle grenselinjen og følge henne.
Man setter klave på alle dyrene i en flokk. En stor fordel er at bøndene nå vet hvor dyrene befinner seg, til alle tider, og man får varsel om et dyr har vært stille (ikke bevegd seg). Da er det greit å kunne dra ut på beitet og sjekke om noe er galt (dyr med skade, satt seg fast, osv.)
Nofence i praksis | Nofence
Alt du trenger for å vite for å ta valget om at Nofence er rett valg for deg og din gård.
Kurant. De tidlige klavene var tunge og dette var årsaken til at NoFence ikke ble godkjent i Sverige før nå. Videreutvikling har gjort dem lettere og også mer driftsikre, naturlig nok, etterhvert som årene går og man utvikler produktet. Det var også skepsis til bruken av el, inntil man forstod at dyrene etter den første innlæringen kjapt forstår hvordan det skal forholde seg til klavens signaler. Jeg kjøper tanken om at fysiske hindre kan bidra til å beskytte, men det krever sitt å bygge et ulv- eller gaupesikkert gjerde.
www.nofence.no
Litt utafor temaKurant. De tidlige klavene var tunge og dette var årsaken til at NoFence ikke ble godkjent i Sverige før nå. Videreutvikling har gjort dem lettere og også mer driftsikre, naturlig nok, etterhvert som årene går og man utvikler produktet. Det var også skepsis til bruken av el, inntil man forstod at dyrene etter den første innlæringen kjapt forstår hvordan det skal forholde seg til klavens signaler. Jeg kjøper tanken om at fysiske hindre kan bidra til å beskytte, men det krever sitt å bygge et ulv- eller gaupesikkert gjerde.
Selv brukte jeg en god del timer og penger på å overholde gjerdeplikten i allmenningen i Valdres, altså sikre at min del av inngjerdingen var tett og i god stand, og bønder ser at de nå kan fjerne slike fysiske gjerder, som dyrene noen ganger setter seg fast i, og som altså krever en del vedlikehold.
Jeg har sett flokker med NoFence i aksjon og ser også hvordan bønder kan styre flokken gjennom beiteområder hjemmefra, med oppsyn på hvert dyr i fjellet. Gitt at vi hvert år mister 100.000+ sauer i fjellet, der de hittil har gått uten oppsyn og finner på ulike måter å ta livet av seg på (rovdyr står for en meget liten andel av tapene), syns jeg systemet er revolusjonerende i mulighetene det byr på.
Her er en god presentasjon som ikke er laget av NoFence. Om det har noen betydning så er nå Jeremy Clarkson blitt evangelist for systemet i UK.
Jeremy Clarkson tar i bruk Nofence i Clarkson’s Farm | Nofence
Når sesong fire av den populære Amazon-serien Clarkson’s Farm går på lufta, får seerne se noe helt nytt på Diddly Squat Farm: Jeremy Clarkson har tatt i bruk Nofence på geitene på gården.
