Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[Tweedjakke]

Uten bruk av innsatsmidler, altså uten å kjøpe inn fôr fra Felleskjøpet, uten å gjødsle med mineralgjødsel, uten å bruke tid på å slå gress og samle rundballer. Alt han gjorde var å ta seg en halvtime, hver dag midt på sommeren når beitet er mest aktivt, og annenhver dag ellers, for å flytte elstengslet til en ny kvadrant. Dyrene stod og trippet av iver for å komme over på nytt, fett gress.

Min kunnskap om landbruk er slik at både folk og fe burde verta skremde om eg bestemte meg for å skifta beite (pun intended), så eg spør rett fram:

Betyr slik drift at dyra ikkje går på fjellbeite med begrensa oppsyn heile-halve sumaren, men beitar på inngjerda (eller på andre måtar avgrensa) innmark frå dei slepp ut til dei skal slaktast?

 

[Mar-a-Lago Club]

Min kunnskap om landbruk er slik at både folk og fe burde verta skremde om eg bestemte meg for å skifta beite (pun intended), så eg spør rett fram:

Betyr slik drift at dyra ikkje går på fjellbeite med begrensa oppsyn heile-halve sumaren, men beitar på inngjerda (eller på andre måtar avgrensa) innmark frå dei slepp ut til dei skal slaktast?

Du kan bruke inn- og utmark. Målrettet eller planlagt beitebruk har noen opplagte fordeler:

1. Du beiter ikke ned innmarka. Vanligvis slipper man dyrene ut på denne tidlig i sesongen, når den er beitet ned transporteres dyrene til utmarksbeitet (på fjellet, for eksempel). Innmarka henter seg inn igjen og slås, for å gi fôr gjennom vinteren. Dyrene hentes ned igjen fra fjellet/utmark, og avrunder på innmarka før de går i fjøs over vinteren.

2. Med målrettet beitebruk har du delt opp innmarksbeitet og dyrene bruker dette i seksjoner. Gresset får tid til å hente seg inn igjen og flokken roteres gjennom beitet slik at de hele tiden får optimalt gress og næring. Man unngår at feltet beites ned og reduserer behovet for å sende dyrene på utmark. Avhengig av hvilken rase du arbeider med kan du ha dyrene på innmark året gjennom, men må da ha en gressreserve å gi dem over vinteren.

3. Du får minimal bruk av eksterne innsatsmidler, noe som bedrer økonomien betydelig.

4. Etter introduksjon av No-Fence klavene, der dyrene kan styres med GPS og el-impulser, har man fått veldig bra metoder for å lett flytte flokken også på beite som ligger lenger unna gården.

Målrettet beiting for bedre jord- og økosystemhelse

NLR er bindeleddet mellom forskning og landbruket, og innhenter, utvikler og samordner kunnskap som rådgiverne formidler til næringsutøvere i landbruket.

www.nlr.no

 

[Elmer]

Du kan bruke inn- og utmark. Målrettet eller planlagt beitebruk har noen opplagte fordeler:

1. Du beiter ikke ned innmarka. Vanligvis slipper man dyrene ut på denne tidlig i sesongen, når den er beitet ned transporteres dyrene til utmarksbeitet (på fjellet, for eksempel). Innmarka henter seg inn igjen og slås, for å gi fôr gjennom vinteren. Dyrene hentes ned igjen fra fjellet/utmark, og avrunder på innmarka før de går i fjøs over vinteren.

2. Med målrettet beitebruk har du delt opp innmarksbeitet og dyrene bruker dette i seksjoner. Gresset får tid til å hente seg inn igjen og flokken roteres gjennom beitet slik at de hele tiden får optimalt gress og næring. Man unngår at feltet beites ned og reduserer behovet for å sende dyrene på utmark. Avhengig av hvilken rase du arbeider med kan du ha dyrene på innmark året gjennom, men må da ha en gressreserve å gi dem over vinteren.

3. Du får minimal bruk av eksterne innsatsmidler, noe som bedrer økonomien betydelig.

4. Etter introduksjon av No-Fence klavene, der dyrene kan styres med GPS og el-impulser, har man fått veldig bra metoder for å lett flytte flokken også på beite som ligger lenger unna gården.

Målrettet beiting for bedre jord- og økosystemhelse

NLR er bindeleddet mellom forskning og landbruket, og innhenter, utvikler og samordner kunnskap som rådgiverne formidler til næringsutøvere i landbruket.

www.nlr.no

En liten historie om No fence-klavene. For en del år siden ble det satt ut en geiteflokk oppe på Fløyen (Bergen), bynært turterreng og utsiktspunkt.

Disse landskapsarkitektene skulle fjerne tilgroingen i landskapet som bla hindrer utsyn fra turveiene. Tiltaket var umåtelig populært blandt folk og geitene var nok norges mest fotograferte. Prata mye med han som dreiv dette prosjektet og de ville teste ut dette No fence-systemet som var under utvikling/utprøving, for da kunne de flytte flokken med "et knappetrykk". Gjerdeflytting i det terrenget var meget arbeidskrevende.

Men NEI, Mattilsynet i Bergen godkjente ikke det prosjektet pga av hensyn til dyrehelse - påførte dyrene unødig lidelse/smerte. Dette på tross av at det forelå solid vitenskapelig dokumentasjon fra Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet på Ås som viste noe helt annet .

Saksbehandleren hadde bare bestemt seg ! Og hun nektet å begrunne avgjørelsen utover dette. BASTA !

Heldigvis kom andre instanser på banen senere og Mattilsynet (Ikke i Bergen !!!!) har generelt godkjent systemet.

Men det var slutten for geitene på Fløyen.

 

[Mar-a-Lago Club]

En liten historie om No fence-klavene. For en del år siden ble det satt ut en geiteflokk oppe på Fløyen (Bergen), bynært turterreng og utsiktspunkt.

Disse landskapsarkitektene skulle fjerne tilgroingen i landskapet som bla hindrer utsyn fra turveiene. Tiltaket var umåtelig populært blandt folk og geitene var nok norges mest fotograferte. Prata mye med han som dreiv dette prosjektet og de ville teste ut dette No fence-systemet som var under utvikling/utprøving, for da kunne de flytte flokken med "et knappetrykk". Gjerdeflytting i det terrenget var meget arbeidskrevende.

Men NEI, Mattilsynet i Bergen godkjente ikke det prosjektet pga av hensyn til dyrehelse - påførte dyrene unødig lidelse/smerte. Dette på tross av at det forelå solid vitenskapelig dokumentasjon fra Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet på Ås som viste noe helt annet .

Saksbehandleren hadde bare bestemt seg ! Og hun nektet å begrunne avgjørelsen utover dette. BASTA !

Heldigvis kom andre instanser på banen senere og Mattilsynet (Ikke i Bergen !!!!) har generelt godkjent systemet.

Men det var slutten for geitene på Fløyen.

Jeg var på nippet til å skaffe meg en flokk boergeiter da jeg bodde i Valdres, for å selge slik ryddetjeneste.
Så det demonstrert på "feil side" av Langfjella, formidabelt effektivt.

Dette er faktisk blitt en god inntektskilde for dem som har satset. Boergeiter skreller unna alt som er av kratt og syns småtrær også kan gomles. En i Østre Slidre satset og driver fortsatt med dette. Er fullbooket.

Nå utprøves de i naturvernområder, fordi de er så effektive med å få unna kratt. Og vedkommende i Bergen som mente det var dyreplageri hadde ikke satt seg inn i hvordan de virker, tydeligvis. Hun burde vært veldig positiv til hva man kan gjøre vha beitende dyr. (Hytteområder der det nå gror igjen pga at skoggrensen beveger seg oppover er garantert en solid inntektskilde for den som vil ha mye friluft og gode inntekter).

«Digitaliserte» geiter ryddar naturen for raudlista fuglar

Usynlege gjerde og geit frå Sør-Afrika reddar rasteplassane til langvegsfarande fuglar. Eit prøveprosjekt kan opne opp for meir omfattande bruka av geit i verneområde.

www.nrk.no

 

[Pink_Panther]

Bare pass på at det ikke er noen rødlistede blomster der det beites.