Ikke enkelt eller klokt å generalisere, men egenskaper som sies om gjennomsnittlige rørforsterkere er egenskaper som best signal støyforhold og lavest forvrengning ved den første watten, mens en gjennomsnittlig klasse AB transistoramp yter til sammenligning best ved mer effekt. I siste watten så har man rørenes softklipping.
Ser poenget...men så har man moderne transistorforsterkere som denne (AHB2), hvor det øyensynlig (har ikke hørt den, men brukere er visstnok førnøyde) er så lite støy og uharmoni at det knapt finnes måleustyr som fanger opp kvist- og steinrester i den edle vinen:
Benchmark Media Systems AHB2 power amplifier Measurements | Stereophile.com
Men akkurat nå sitter jeg og hører på Charlie Haden og Pat Metheny i Missouri Sky. Lite bakgrunnsstøy (hos meg nå). Myk innspilling (rør i mikrofonene, kanskje?). Og da kommer magien (nesten...) helt uten at jeg sitter og tenker på hvordan "lyden" går og har gått gjennom den kronglete kjeden. Det er morsomt med en rørdiskusjon, men først og sist kommer nok musikken ;-)