Eufori er en mulig reaksjon på det som kommer ut av høyttalerne. Og den er betraktelig lettere å oppleve med rør på forsterkersiden. At rørforsterkere pr definisjon låter farget, er mildest talt sprøyt. Det er sånt man hører fra folk som har hørt altfor få rørforsterkere. Magien ligger i rørenes evne til å gjengi instrumentklang, nerve, rom, perspektiv og mikrodynamikk. Med rør er man tettere på fremførelsen. Transistor blir i mye større grad en ren avspilling.
Kjører rein transistor og mener det jeg hører er meget nærme det jeg opplever som en virkelighet. Når jeg leser slike innlegg som dette blir jeg faktisk litt nysgjerrig provosert, noe som er bra for og utvikle sin horisont. Har du noen gode tips på rør oppsett som har mye av det du er inne på med instrumentklang, nerve, rom, perspektiv og mikrodynamikk. Kunne gjerne tenke meg å oppleve noe slikt. Åpner du dørene for en sitter fast i transistorhelvete og som er klar for en åpenbaring?
Dette er ikke ment som tull, jeg vil bare skjønne hva dere snakker om
Hvis du skal oppleve rørmagi i tillegg til å drive litt tyngre laster på høye volum uten å knele, noe som nok favoriserer ditt oppsett:
1) Rogue M-180 mono amper (KT120)
2) Bruk Ultralinær drift
3) Vurder tuberolling til Mullard NOS
En artig observasjon gjort i en dobbeltest mot en Pass labs solid state amp var at Rougen låt som ss i bassen og Pass låt som rør, noe som røsker litt tak i forutinntattheten/stereotype oppfatninger rundt forskjeller.