Diverse Hvilken egenskap ved anlegget ditt er viktigst?

[ole]

At musikken høres akustisk og organisk ut, slik den gjør det fra midt i salen i Operaen. Mellomregisteret er desidert viktigst. Gøy med punch i bass og ekstrem oppløsning, men det er kun for demoformål og har lite med musikk jeg hører å gjøre. Dessverre er ikke dette en billig smak som det kanskje høres ut til...

 

[Xtrike]

Gåsehudfaktoren står høyt her hos meg, jeg er glad i trykk og høytalere som gir meg det lille ekstra!

 

[Distinctive]

Gåsehudfaktoren står høyt her hos meg, jeg er glad i trykk og høytalere som gir meg det lille ekstra!

Helt enig i dette, men samtidig så blir jo den eneste faste referansen som alle kan forholde seg til 'nøytralitet og høy troverdighet'
Hvordan holde fast ved dette når man ikke engang kjenner innspillingen, studioet og masteringen blir jo ikke lett.....

 

[ufo]

mer nøytrale høyttalere er ikke så vanskelig å oppdage om man lyttet til mange ulike typer.

 

[marius markusen]

At det låter så bra i mine ører at jeg begynner å interessere meg for for musikkstiler og artister jeg ikke brydde meg om tidligere....

Vill føye meg i denne rekka
Har oppdaget den del musikk jeg aldri ville hørt på, hvis det ikke var for denne hobbyen.


En ting jeg har lurt litt på når mange her snakker om natur tro/korrekt lyd gjengivelse.
Ofte syntes jeg at det høres bedre med endel musikk spilt over anlegg en når det er spilt live...
Og man er sjeldent i studioet hvor det er spilt inn, så det å ha en formening om hvordan det høres ut der er jo litt rart?

Og enkelte ting høres jo veldig rart ut i rommet hvor det spilles inn i men magisk når det har kommet igjennom mic'en og til miksebordet.
Det finnes jo sefølggelig unntak feks klassisk?men klassisk har jeg ikke greie på ;-)

Men det er kanskje jeg som er rar?


Mvh Marius Markusen

 

[Distinctive]

Det er jo en del musikk som også er mikset for formålet.
Jeg har et anstendig anlegg i bilen og på enkelte album synes jeg jaggu de låter bedre der enn på hovedanlegget, hvor det hele bare blir for avslørende og man hører hvor 'prosessert' lyden egentlig er.

 

[marius markusen]

Hehe da er du ikke alene :-D
sprsielt om jeg kjører alene, ingen å ta hensyn til, bare å guffe opp og kose seg

 

[Trondmeg]

Dette er veldig subjektivt. Jeg liker når lyden engasjerer og man ikke lytter etter feil, men spiller mer musikk. Jeg har observert at min preferanse ikke nødvendigvis er nøytral da det altfor ofte oppleves som kjedelig.

 

[E.I.A.]

Og da inviterer man gjester - og forventer at de sier at det er den beste suppen de har smakt!

Noen lager suppe for og tilfredstille andre

 

[E.I.A.]

Gåsehudfaktoren står høyt her hos meg, jeg er glad i trykk og høytalere som gir meg det lille ekstra!

Helt enig i dette, men samtidig så blir jo den eneste faste referansen som alle kan forholde seg til 'nøytralitet og høy troverdighet'
Hvordan holde fast ved dette når man ikke engang kjenner innspillingen, studioet og masteringen blir jo ikke lett.....

Er det anlegget eller musikken som gir gåsehud?
Sinns stemning og generell innstilling er det viktigste for opplevelsen, får ofte gåsehud av orginal anlegget i arbeidsbilen med lyd fra DAB 8)

 

[Distinctive]

Gåsehudfaktoren står høyt her hos meg, jeg er glad i trykk og høytalere som gir meg det lille ekstra!

Helt enig i dette, men samtidig så blir jo den eneste faste referansen som alle kan forholde seg til 'nøytralitet og høy troverdighet'
Hvordan holde fast ved dette når man ikke engang kjenner innspillingen, studioet og masteringen blir jo ikke lett.....

Er det anlegget eller musikken som gir gåsehud?
Sinns stemning og generell innstilling er det viktigste for opplevelsen, får ofte gåsehud av orginal anlegget i arbeidsbilen med lyd fra DAB 8)

Mitt inntrykk er at musikken og anlegget ofte er sammenfiltret, altså man får ikke det ene uten det andre.
Jeg liker å spille HØYT uten at det lyder presset på noen måte (spesielt club jazz) og da det blir det vanskelig å avkoble det ene fra det andre i de fleste anledninger.

Du får ta deg en tur bortom ved anledning, E.I.A - Sandnes er ikke langt fra Stavanger

 

[Steinar_Lund]

At det låter så bra i mine ører at jeg begynner å interessere meg for for musikkstiler og artister jeg ikke brydde meg om tidligere....

Vill føye meg i denne rekka
Har oppdaget den del musikk jeg aldri ville hørt på, hvis det ikke var for denne hobbyen.


En ting jeg har lurt litt på når mange her snakker om natur tro/korrekt lyd gjengivelse.
Ofte syntes jeg at det høres bedre med endel musikk spilt over anlegg en når det er spilt live...
Og man er sjeldent i studioet hvor det er spilt inn, så det å ha en formening om hvordan det høres ut der er jo litt rart?

Og enkelte ting høres jo veldig rart ut i rommet hvor det spilles inn i men magisk når det har kommet igjennom mic'en og til miksebordet.
Det finnes jo sefølggelig unntak feks klassisk?men klassisk har jeg ikke greie på ;-)

Men det er kanskje jeg som er rar?


Mvh Marius Markusen

Tiltredes! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har opplevd akkurat dét.
Og jeg har en følelse av at det kan skyldes oppløsningen jeg skrev om i åpningsinnlegget. At jeg finner ting der som gjør musikken mer interessant enn før. "Jøss, det er jo mussikk ​jo!" Hehe.

 

[joneinar]

En novice's vei til lyd-nirvana... (Ikke helt fremme enda.. men koser meg på turen)

Som relativt fersk hva angår lydkvalitet, finner jeg denne tråden meget interessant.

For ikke lenge siden hadde jeg bare ett krav til "lydkvalitet". Og det var bass. Jeg så meg blind på store kasser med store elementer og nesten like store refleksporter. Og joda, det var jo morro på Metallica's album 'Kill 'em all' og lignende. Etterhvert som årene gikk ble jeg omsider også jeg litt mer "voksen". Og etter å ha hørt litt mindre høyttalere med større lyd, åpnet det seg en helt ny verden hva musikk angår. Det var jo nå det ble gøy å høre på musikk.

Bassen behøvde jo ikke nødvendigvis bli borte med mindre kasser, den ble strammere og mer "riktig". Og ikke minst viste de meg hva jeg hadde gått glipp av videre oppover på frekvens-skalaen(?). Plutselig ga liksom ord som; oppløsning, luftig og tilstedeværelse mening. Så dette er jo da også kriterier jeg begynner å lete mer etter i lydbilde. Men ikke minst må det gi meg lytteglede, følelsen av å bare ville gå ned å høre på album etter album. Timer virker som minutter og det blir vanskelig å skru av anlegget for natten, for noen få nødvendige timer med søvn. Kort oppsummert; ståpels faktoren er viktig for meg.

Beklager hvis dette ble litt for mye babbel for dere skikkelige hi-fi guruer, men som tittelen i innlegget mitt hinter om er jeg en novice med stor interesse for å lære mye mer. Koser meg med masse god lesning her på hfs.

 

[BT]

At det kommer musikk ut av høyttalerne.

 

[jonas]

Enig. Klangbalansen er viktigst.

Klangbalanse og rytmiske egenskaper er kanskje noe av det som er viktigst for meg, jeg orker ikke lyd som er for skarp og mangler fylde, samtidig som hurtighet og timing er det som gir musikken liv og driv.

Oppløsning og transparens er også noe jeg setter pris på, det er alltid gøy når man oppgraderer noe og hører ting på velkjente plater man ikke har lagt merke til før.

Men bottom line, det viktigste er at det svinger og groover. Treg og gompete lyd som ikke henger med i svingene gir meg magesår.

Stereoperspektiv og sånn er også gøy, men det får man som regel en del av selv med de enkleste oppsett IMO.

 

[Xtrike]

At det kommer musikk ut av høyttalerne.

Til syvende og sist så er det nok dette som er det viktigste for veldig mange

 

[marius markusen]

Tiltredes! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har opplevd akkurat dét.
Og jeg har en følelse av at det kan skyldes oppløsningen jeg skrev om i åpningsinnlegget. At jeg finner ting der som gjør musikken mer interessant enn før. "Jøss, det er jo mussikk ​jo!" Hehe.[/QUOTE]

Det er jo alltid morro å oppdage ny musikk :-D

 

[Harald HM]

At jeg tror på illusjonen, lener meg tilbake og lytter til musikken.

Flott initiativ Mr. Lund. Gode diskusjoner. Tror tross alle innlegg at kanskje Atle T gir meg best svar. Hvis jeg bare visste hvordan man definerte begrepet illusjon i HiFi-sammenheng. Noen som vil prøve seg?

Verre er det ikke - definisjonen finner du i denne tråden!

Fra grunnmur til godlyd - Via Dolorosa med Sluket som Jesus

Her kommer en liten epistel om trådstarters forhold til verden generelt og reprodusert lyd spesielt. Eller "Illusjonsgjenskapning" (c) Sluket som jeg gjerne kaller det.
​

http://www.hifisentralen.no/forumet...godlyd-via-dolorosa-med-sluket-som-jesus.html​

Kjære, vene, takk for linken. Men hvor blandt de 10000 sidene skal jeg begynne å lete? Setter alltid pris på et godt tips og en god link, sluket. Eller kanskje rett og slett et sitat

 

[Andy]

Dynamikk og detaljer er viktig for meg. Og det har jeg.

 

[bambi]

Enig. Klangbalansen er viktigst.

Klangbalanse og rytmiske egenskaper er kanskje noe av det som er viktigst for meg, jeg orker ikke lyd som er for skarp og mangler fylde, samtidig som hurtighet og timing er det som gir musikken liv og driv.

Oppløsning og transparens er også noe jeg setter pris på, det er alltid gøy når man oppgraderer noe og hører ting på velkjente plater man ikke har lagt merke til før.

Men bottom line, det viktigste er at det svinger og groover. Treg og gompete lyd som ikke henger med i svingene gir meg magesår.

Stereoperspektiv og sånn er også gøy, men det får man som regel en del av selv med de enkleste oppsett IMO.

Og de rytmiske egenskapene (herunder må jeg også legge til dynamikk).

 

[Sluket]

Verre er det ikke - definisjonen finner du i denne tråden!

Fra grunnmur til godlyd - Via Dolorosa med Sluket som Jesus

Her kommer en liten epistel om trådstarters forhold til verden generelt og reprodusert lyd spesielt. Eller "Illusjonsgjenskapning" (c) Sluket som jeg gjerne kaller det.
​

http://www.hifisentralen.no/forumet...godlyd-via-dolorosa-med-sluket-som-jesus.html​

Kjære, vene, takk for linken. Men hvor blandt de 10000 sidene skal jeg begynne å lete? Setter alltid pris på et godt tips og en god link, sluket. Eller kanskje rett og slett et sitat

"Seek and ye shall find" - eller quaerite , et invenietis som det selvsagt heter på latin! Hva den/de viktigste egenskapene jeg synes mitt anlegg besitter finnes ikke som noen oppskrift banket ned som en evig sannhet. Men du kan eksempelvis begrense søket til siste femtedel av tråden så er du spart for en mengde arbeid...

Men den viktigste egenskapen ved anlegget er at det har spart meg for uendelige sjaueøkter med bytting av utstyr i alle retninger, og reddet meg fra unødvendige blingtransaksjoner som ikke ville gitt det samme resultatet lydmessig. Musikkopplevelsen, foten, engasjementet, nerven osv. - den har jeg hatt hele tiden. Og når det spilles så er det musikken som er greia, anlegget bare står der og leverer. Tenker ikke på det en gang.

 

[Håkon_Rognlien]

Som relativt fersk hva angår lydkvalitet, finner jeg denne tråden meget interessant.

For ikke lenge siden hadde jeg bare ett krav til "lydkvalitet". Og det var bass. Jeg så meg blind på store kasser med store elementer og nesten like store refleksporter. Og joda, det var jo morro på Metallica's album 'Kill 'em all' og lignende. Etterhvert som årene gikk ble jeg omsider også jeg litt mer "voksen". Og etter å ha hørt litt mindre høyttalere med større lyd, åpnet det seg en helt ny verden hva musikk angår. Det var jo nå det ble gøy å høre på musikk.

Bassen behøvde jo ikke nødvendigvis bli borte med mindre kasser, den ble strammere og mer "riktig". Og ikke minst viste de meg hva jeg hadde gått glipp av videre oppover på frekvens-skalaen(?). Plutselig ga liksom ord som; oppløsning, luftig og tilstedeværelse mening. Så dette er jo da også kriterier jeg begynner å lete mer etter i lydbilde. Men ikke minst må det gi meg lytteglede, følelsen av å bare ville gå ned å høre på album etter album. Timer virker som minutter og det blir vanskelig å skru av anlegget for natten, for noen få nødvendige timer med søvn. Kort oppsummert; ståpels faktoren er viktig for meg.

Beklager hvis dette ble litt for mye babbel for dere skikkelige hi-fi guruer, men som tittelen i innlegget mitt hinter om er jeg en novice med stor interesse for å lære mye mer. Koser meg med masse god lesning her på hfs.

Dette er slett ikke babbel, derimot hadde det vært flott om flere unge hadde tatt seg bryet med den samme dannelsesreisen! Musikk er sjeleføde.

Mvh
Håkon Rognlien

 

[Dolbytor]

Det er vanskelig å beskrive med få ord syns jeg, men jeg har aldri blitt kvitt 18-åringen inni meg. Han vil spille høyt og ha mengder av "fet" bass. 18-åringen er heldigvis ikke fremme hele tiden, men når han dukker opp er han ganske dominerende. Skal jeg plukke ut noe så er kanskje dette det viktigste for min del. 18-åringen liker å dra på skikkelig inn i mellom og ingen ting irriterer ungdommen mer enn når anlegget kaster inn håndkleet i det man hadde lyst til å vri på litt ekstra....

 

[Audiophile-Arve]

Plutselighet har sammenheng med decay, altså hvordan lyden klinger ut tidsmessig i rommet. Er den kort og da snakker vi gjerne helst om lavfrekvent informasjon, så oppleves det som kjapt, impulsivt og "plutselig". Det skal si bang og ikke booom.

Såg dette ordet. Kva heiter det på nynorsk?

 

[Bjørn ("Orso")]

Plutselighet har sammenheng med decay, altså hvordan lyden klinger ut tidsmessig i rommet. Er den kort og da snakker vi gjerne helst om lavfrekvent informasjon, så oppleves det som kjapt, impulsivt og "plutselig". Det skal si bang og ikke booom.

Såg dette ordet. Kva heiter det på nynorsk?

Decay?
Det må bli fårfal. Fungerer dårlig på norsk.

 

[Håkon_Rognlien]

Det er vanskelig å beskrive med få ord syns jeg, men jeg har aldri blitt kvitt 18-åringen inni meg. Han vil spille høyt og ha mengder av "fet" bass. 18-åringen er heldigvis ikke fremme hele tiden, men når han dukker opp er han ganske dominerende. Skal jeg plukke ut noe så er kanskje dette det viktigste for min del. 18-åringen liker å dra på skikkelig inn i mellom og ingen ting irriterer ungdommen mer enn når anlegget kaster inn håndkleet i det man hadde lyst til å vri på litt ekstra....

Jo, har stort sett en del 18-åring i meg, jeg også. Men jeg merker til min store skrekk at han er i ferd med å forlate meg!! Vurderer i fullt alvor å trappe ned fra Aurum Vulkan's brutale verden, til Spendor A6R's sivilserte, levende og elegante gjengivelse.... Hm.

Mvh
Håkon Rognlien

 

[Dolbytor]

Det er vanskelig å beskrive med få ord syns jeg, men jeg har aldri blitt kvitt 18-åringen inni meg. Han vil spille høyt og ha mengder av "fet" bass. 18-åringen er heldigvis ikke fremme hele tiden, men når han dukker opp er han ganske dominerende. Skal jeg plukke ut noe så er kanskje dette det viktigste for min del. 18-åringen liker å dra på skikkelig inn i mellom og ingen ting irriterer ungdommen mer enn når anlegget kaster inn håndkleet i det man hadde lyst til å vri på litt ekstra....

Jo, har stort sett en del 18-åring i meg, jeg også. Men jeg merker til min store skrekk at han er i ferd med å forlate meg!! Vurderer i fullt alvor å trappe ned fra Aurum Vulkan's brutale verden, til Spendor A6R's sivilserte, levende og elegante gjengivelse.... Hm.

Mvh
Håkon Rognlien

NEI OG NEI OG NEI!!!!!

 

[baluba]

Musikkinteressen har ført meg så på randen av konkurs at jeg ikke har råd til lyspærer lenger. Derfor er jeg glad for at KT88 lyser mer opp enn EL84 slik at jeg ikke snubler over alt mulig på min vei fra alteret til sofaen.

 

[Auditor]

Joneinar: Du har skjønt det! Noe så veldig også! Fortsetter du med den tankegangen der, har du store sjanser for å kunne komme svært langt innen Hi-Fi.
Stjerner i boka herfra!!

Håkon: Attenåringen er der, men det er også et kvalitetstegn at du vurderer mer "siviliserte veier". "Dynamikk-Harry" lever, men legger om litt? Er det så skremmende?

 

[slowmotion]

Håkon: Attenåringen er der, men det er også et kvalitetstegn at du vurderer mer "siviliserte veier". "Dynamikk-Harry" lever, men legger om litt? Er det så skremmende?

Jeg er litt usikker på om "kvalitetstegn" er det riktige ordet her?

Det er helt greit at noen vil nedgradere, kanskje ikke ønsker å ta den helt ut lengre, eller kanskje har forandret smak, men det er da en ærlig sak?

Å si at det er et kvalitetstegn synes jeg er merkelig.

Det blir litt som da det var populært å si på '70 og '80-tallet at små skoeskehøyttalere holdt fint til "kvalitetslytting".
Dvs "pent", udynamisk og uten nerve.

 

[Audiophile-Arve]

"Kvalitetstegn" høyrest endå dummare ut enn «kommunereform» og «robustifisering»

 

[Steinar_Lund]

"Kvalitetstegn" høyrest endå dummare ut enn «kommunereform» og «robustifisering»

Hva slags fisering er dét?

 

[Distinctive]

Musikkinteressen har ført meg så på randen av konkurs at jeg ikke har råd til lyspærer lenger. Derfor er jeg glad for at KT88 lyser mer opp enn EL84 slik at jeg ikke snubler over alt mulig på min vei fra alteret til sofaen.

Jeg går KT120 Lucia

 

[Dolbytor]

Den dagen 18-åringen reiser fra meg kjøper jeg anlegg på El-kjøp....

 

[baluba]

Musikkinteressen har ført meg så på randen av konkurs at jeg ikke har råd til lyspærer lenger. Derfor er jeg glad for at KT88 lyser mer opp enn EL84 slik at jeg ikke snubler over alt mulig på min vei fra alteret til sofaen.

Jeg går KT120 Lucia

Oh, I wish. Isteden må jeg nok akseptere min skjebne som en hifi-ens piken med fyrstikkene mens jeg varmer meg på mine puslete, små rør. Drømmen er et hjem med innlagt 845 til å også varme meg samtidig som jeg får lys til å se forskjell på platecoverne om natten.

 

[Håkon_Rognlien]

Håkon: Attenåringen er der, men det er også et kvalitetstegn at du vurderer mer "siviliserte veier". "Dynamikk-Harry" lever, men legger om litt? Er det så skremmende?

Ja, det er dritskremmende. Jeg ser for meg inngangen til gamlehjemmet der borte et sted. Speller jo nesten bare jazz og chill for tiden, også. På den annen side har jeg tross alt hatt dynger med dynamikk og storhet i mine dager, så kanskje er det bare en liten pause i galskapen, det er lov å håpe. Tror jeg blir nødt til å kjøpe meg et par Klipsch av en eller annen modell, bare for å få litt kunstig åndedrett....

Mvh
Håkon Rognlien

 

[Distinctive]

Håkon: Attenåringen er der, men det er også et kvalitetstegn at du vurderer mer "siviliserte veier". "Dynamikk-Harry" lever, men legger om litt? Er det så skremmende?

Ja, det er dritskremmende. Jeg ser for meg inngangen til gamlehjemmet der borte et sted. Speller jo nesten bare jazz og chill for tiden, også. På den annen side har jeg tross alt hatt dynger med dynamikk og storhet i mine dager, så kanskje er det bare en liten pause i galskapen, det er lov å håpe. Tror jeg blir nødt til å kjøpe meg et par Klipsch av en eller annen modell, bare for å få litt kunstig åndedrett....

Mvh
Håkon Rognlien

Forslag til ny footer, Håkon:
'No-one was more black than Blackmore! But now he's just black as Night... I hope sometime he will be back!'

 

[joneinar]

Som relativt fersk hva angår lydkvalitet, finner jeg denne tråden meget interessant.

For ikke lenge siden hadde jeg bare ett krav til "lydkvalitet". Og det var bass. Jeg så meg blind på store kasser med store elementer og nesten like store refleksporter. Og joda, det var jo morro på Metallica's album 'Kill 'em all' og lignende. Etterhvert som årene gikk ble jeg omsider også jeg litt mer "voksen". Og etter å ha hørt litt mindre høyttalere med større lyd, åpnet det seg en helt ny verden hva musikk angår. Det var jo nå det ble gøy å høre på musikk.

Bassen behøvde jo ikke nødvendigvis bli borte med mindre kasser, den ble strammere og mer "riktig". Og ikke minst viste de meg hva jeg hadde gått glipp av videre oppover på frekvens-skalaen(?). Plutselig ga liksom ord som; oppløsning, luftig og tilstedeværelse mening. Så dette er jo da også kriterier jeg begynner å lete mer etter i lydbilde. Men ikke minst må det gi meg lytteglede, følelsen av å bare ville gå ned å høre på album etter album. Timer virker som minutter og det blir vanskelig å skru av anlegget for natten, for noen få nødvendige timer med søvn. Kort oppsummert; ståpels faktoren er viktig for meg.

Beklager hvis dette ble litt for mye babbel for dere skikkelige hi-fi guruer, men som tittelen i innlegget mitt hinter om er jeg en novice med stor interesse for å lære mye mer. Koser meg med masse god lesning her på hfs.

Dette er slett ikke babbel, derimot hadde det vært flott om flere unge hadde tatt seg bryet med den samme dannelsesreisen! Musikk er sjeleføde.

Mvh
Håkon Rognlien

Jeg koser meg inn i min siste uke som 34-åring med å bli omtalt som en av de unge. Lever lenge på den.

Joneinar: Du har skjønt det! Noe så veldig også! Fortsetter du med den tankegangen der, har du store sjanser for å kunne komme svært langt innen Hi-Fi.
Stjerner i boka herfra!!

Takk takk, jeg storkoser meg i min nye hverdag. Stadig ny musikk oppdages også med den nye "filosofien". Eneste som ikke trives med dette er bankkontoen og fruen.

 

[Kabeldragern]

plutselighet er absolutt det mest korka fornorskede ord jeg vet om

Plutselighet eller suddenness på engelsk og plutseleghet på nynorsk beskriver livet i musikken bedre enn å snakke om dynamikk, imho. Plutselighet inneholder mer en det dynamiske aspektet; rytme, timing, osv (PRaT), men også det involverende følelsesmessige i musikken. Kall det gjerne også ektehet. Plutselighet finnes mye mere av i live-inspillinger enn i studio-opptak - selv om et studio-opptak kan være dynamisk så det holder.

At LMC synes ordet er korka for stå for hans regning.

 

[Auditor]

Fruen vil trives med det, Joneinar. Fordi dere ender med et par velmatchede små kjemper av noen monitorer som ikke bare rundspiller søylene, men glir rett inn i hennes visjon om interiørmessig stil og storhet også! Hu kommer til å kravle opp i sofaen, velge den fineste plata hu vet om i samlingen deres og bli ekstra kosete..vent og se

Håkon: Du, om noen, veit at dynamikkbomber kommer i små pakker også Feks har Klipsch de nye RP160M..Ingen vits i å være skremt. Det ordner seg for den som kan sin match..