Classical Notes - Messiaen: Quatuor pour la fin de Temps (Quartet for the End of Time), by Peter Gutmann. Classical record reviews and commentary by a passionate fan.
Etter et besøk i tråden til @Dire Wolf i går fikk jeg lyst til å ta frem Dag Solstad-bøkene igjen. Genanse og verdighet, nærmere bestemt. Men det ledet til at jeg først leste Vildanden av Ibsen, som jeg avsluttet for noen minutter siden.
Damn. Ibsen, altså. Jeg må si det ga mersmak. Har ikke tatt i Ibsen siden videregående for 30 år siden, og det angrer jeg på. Kanskje måtte jeg bli en middelaldrende mann først for å kunne virkelig verdsette det?
Selv gyver jeg nå løs på tredje og siste bok om Bjørn Hansen. For tredje gang. Bøkene til Dag har jeg lest utallige ganger og det er alltid noe nytt. Kun hos Thomas Mann finner jeg personlig den samme graden av økt innsikt som funksjon av antall gjennomføringer.
Her går det i lettare underhaldning, reint fjas, faktisk.
Har bestemt meg for å lesa Blandings-bøkene meir eller mindre kronologisk. Har vore svak for forviklingskomediar heile livet, og det er grovt sett det som skjer på Blandings.
Men, med unnatak av gode kommentarar og Psmiths vidd, er denne litt nedtur etter Uncle Fred in Springtime.
Selv gyver jeg nå løs på tredje og siste bok om Bjørn Hansen. For tredje gang. Bøkene til Dag har jeg lest utallige ganger og det er alltid noe nytt. Kun hos Thomas Mann finner jeg personlig den samme graden av økt innsikt som funksjon av antall gjennomføringer.
Ja, du skjønner du har med en litterær kjempe å gjøre. Også er det ålreit at han evner å si mye på et svært håndgripelig antall sider. Leste Forbrytelse og straff i sommer, og jeg er nesten halvveis i Les Miserables, så et par gode «hvileskjær» innimellom gjør godt.
Har bestemt meg for å lesa Blandings-bøkene meir eller mindre kronologisk. Har vore svak for forviklingskomediar heile livet, og det er grovt sett det som skjer på Blandings.
Men, med unnatak av gode kommentarar og Psmiths vidd, er denne litt nedtur etter Uncle Fred in Springtime.
Stiller her på en stund. Har mellom annet lest litt om arbeidslivet. Først denne som har vært en slags snakkis, om enn ikke i samme skala som "Landet som ble for rikt"
Selv om problemstillingen, altså hvorfor han mener offentlig sektor dyrker systemet, ingen reell ledelse finnes og folk står i systemet til det er deres tur å lede ved å ikke-lede fremfor å se individene er interessant nok så lider denne boken av at den er, om man skal være diplomatisk, helt grønnforjævlig dårlig skrevet. Hva redaktøren(e) i forlaget har røyka aner jeg ikke, men dette er så dårlig skrevet at det ville vært i overkant selv for de hardeste S/M - miljøene på de mest lugubre klubbene på kontinentet. Jeg gav opp rundt side 70 da orket jeg ikke mer.
En annen i samme sjanger, og sånn sett det stikk motsatte er denne
Nå mener sikkert folk mye rart om Ørjasæter, men her er hun faglig på hjemmebane. Medforfatterinnen er også arbeidslivsakademiker men nå i en fagorganisajon(?). Dette er interessnt og velskrevet, spesielt siden det tar for seg en del av arbeidslivet de fleste av oss ikke forholder oss direkte til eller kjenner noen som er en del av. De langt fleste i Norge er fast ansatte ett eller annet sted og det er også ens kollegaer og omgangskrets. men det finnes mange tilknytningsformer til arbeidslivet med sine pro og contra avhenging av hvor man befinner seg. Det er eksempelvis veldig stor forskjell på å være selvstendig næringsdrivende som høyt kvalisiert IT-spesialist og å være det samme som budbilsjåfør for et spedisjonsfirma i Oslo selv om begge deler de facto minner veldig mye om en fast jobb.
Boka til ørjasæter og eldrig er også noe såpass uvanlig som tung på referanser til arbeidslivsforkning uten at at det forstyrrer helheten. Den er mer eller mindre eksakt på det punktet der det er åpenbart at de ikke dikter eller mener (forsøfatterinnene har temmelig ulikt utgangspunkt) uten at det forstyrrer progresjonen.
Selv har jeg et lite, om enn fånyttes håp, om at folk skal skjønne hva som faktisk skjer når man bestiller «gratis» frakt eller ansetter noen svart men det er nok vel mye forlangt siden billig er bedre enn dyrt.
Gjennomgangen av byggebransjen er forbilledlig. alle mener at ståa er et problem (forvitring av fagkunnskap) men ingen gjør noe med det siden pris er den dominerende faktor på anbud for jobber og da tar man alle snarveier man kan.
Nattskolen av Knausgård. Likte den! Om livet og kunsten og valgene man tar og alt det der. På godt knausgårdsk. Skal følge litt med på denne tråden for inspirasjon!
Jeg har nettopp lest ferdig Richard Herrmanns "Livet med Elizabeth". Sikkert fordi jeg har en svigersønn som er halvt waliser og Tudorene kom fra Wales. Veldig lettlest gjennomgang av Tudorenes tid på den engelsk tronen.
Herrmann var NRK-korrespondent i London 1964-1977 og jeg husker brevene hans fra London som ble sendt på radio rundt 1970. Han skriver på en lettbent og underholdende måte.
Det var litt av et liv i det engelske kongehuset i perioden 1450 - 1603. Fra 1603 var det Stuartene som tok over.
Jeg leser den opprinnelige utgaven fra 1986 (som har stått i hyllene siden den kom ut og som jeg har lest før), men den er gjenutgitt i 2015.
Selv om man bør være skeptisk til å dele verden, eller i fall USA inn i to - "The river" (gamblere, risikotagere, venture-kapitalister, gründere, folk på Wall Street) og "The village" (media, politikere, akademia) som to fundamentalt ulike personlighetsklasser som skjønner hverandre temmelig dårlig så er det en god del interessant her. Kanskje spesielt første del som handler mye om gambling, spesielt poker (Silver har vært profesjonell pokerspiller på veldig høyt nivå), odds, sannsyneligheter, tenke veldig mye i retning av positiv og negativ forventningsverdi, hvor mye man skal vedde i en gitt sammenheng, hvordan casinoene i Las Vegas ble datadrevne og mye mer profesjonelle og denslags, samt hvor mye informsjon som ligger i ymse betting-markeder. Deretter går det en del nedoverbakke med kjennetegn på risikotagere, en lengre sekvens om Sam Bankmann-Fried og hans spekakulære krypto-blowup/fraud, effecive altruism - bevegelsen, det er så langt jeg har kommet og de siste kapitlene ser ut til å handle en del om AI og så en slags oppsummering til slutt.
Den overordnede tesen er at "The river" er i ferd med å vinne og får stadig større innflytelse over livene til folk flest, samfunnet og politikken mens "the village" fremstår stadig mer som en lukket sirkel opptatt av status innad i sirkelen. Mangel på forståelse av sannsyneligheter og denne klubbtenkningen mener han er grunnen til at demokratene kunne ende opp med så elendig presidentkandidater (da målt i "electability") som Hillary Clinton, nok et forsøk med Biden og senere Kamela Harris.
Ikke overraskende ble boken rimelig slaktet i The Guardian, sånn litt for å illustrere poenget.
Som et lite eksempel på hvor mye tilfeldigheter kan ha å si så var Elon Musk og Peter Thiel begge nærme å bli drept i en bilulykke (de satt i samme bil, Musk kjørte men begge kom uskadet fra ulykken) og Elon Musk selv var muligens kun en til mislykket rakettoppskyting i SpaceX fra å gå konkurs.
The crash could have killed Elon Musk and Peter Thiel and also destroyed PayPal — the company that revolutionized e-commerce — before it even began.
nypost.com
It was March 2000, one year after the 28-year-old Musk sold his first start-up for $22 million. He’d dropped $1 million of it on the silver sports car, then pumped most of the rest into a grandiose business scheme: X.com, an internet-based megabank that aimed to remake the global financial system.
But his plans had been blocked by Confinity, a company led by Thiel. The two were about to discuss a “shotgun marriage” merger to end their destructive competition. Musk, pulling rank, had offered Thiel a lift. “I didn’t really know how to drive the car,” he tells author Jimmy Soni in “The Founders: The Story of PayPal and the Entrepreneurs Who Shaped Silicon Valley” (Simon & Schuster), out now.
Musk gunned the McLaren’s gold-plated engine. The force was more than he could handle. The car spun out on the busy Silicon Valley road, hit an embankment, went airborne and smashed on the roadside. Glass shattered, tires burst and the vehicle’s suspension snapped.
The crash could have killed both men and also destroyed PayPal — the company that revolutionized e-commerce and gave rise to YouTube, LinkedIn, Yelp, Tesla and SpaceX — before it even began.
But miraculously, Thiel and Musk were unhurt. They dusted themselves off, stuck out their thumbs and hitchhiked off to change internet history.
