Jeg har aldri forstått at når et fly går fra Oslo til Ålesund men kan ikke lande der p.g.a dårlig vær og etter 2 forsøk velger å gå tilbake til Oslo, så skal et nærmest konkursrammet flyselskap betale 100 hotellrom + 150 måltider til de passasjerene som er rammet.
Er folk ute å reiser i dårlig vær så bør de koste ekstra utgifter selv og ta høyde for det.
Det ble kutyme da flybillettene kostet langt mer enn hva man må ut med idag, og sitter i fortsatt. Men folk som hisser seg stort opp over at de ikke blir matet og innkvartert når de er ute og reiser med et billigselskap som er på konkursens rand bør kanskje forberede seg bedre på slike driftsforstyrrelser.
Bambi skriver at et slikt svar som det jeg kom med over var forventet -- men jeg syns man faktisk skal ta ansvar selv, greit å begynne å tenke litt beredskap. Vinterstid har jeg reflektorteppe i bilen, det kan være vi tar med både mat og en termos med noe varmt i, avhengig av strekning og sted jeg skal kjøre i. Da jeg bodde i Valdres hadde jeg snøspade, slepetau, sovepose og snacks i bilen. Og dro en del biler opp på veien igjen, fordi jeg var utrustet til det. (Gode piggdekk og 4x4).
Flyreiser når det er meldt vinterstorm med store vindkast? Tja, enten utsette reisen eller i det minste forberede seg på at det kan bli ventetid og kanselleringer. Og muligens innse at den matbilletten du fikk ikke kan omsettes i mat, siden matserveringen er stengt ned, fordi dagens ulike virksomheter opererer med meget små marginer, underbetalt stab og lite slingringsmonn. Enhetslederen som godkjenner at personalet skal bli gående på overtid, for å gå inn i lageret for å tilberede mat til 200 uventede kunder, sent en kveld, kan kjapt oppleve at rekrutteringsfirmaet som ga ham eller henne jobben drar teppet kjapt vekk under vedkommende, når regningen kommer på bordet. Du får beskjed om å følge instruks og ikke improvisere noe som helst, i dagens catering.
Og med Avinors økonomiske utfordringer tror jeg det å forvente standby beredskap for å hjelpe strandede passasjerer kan bli kilde til skuffelse.
En tangent: Boken "Station 11" var veldig god og tv-serien ble også god. MEN -- jeg har en høne å plukke med forfatterens bruk av en flyplass som et overflødighetshorn som kunne holde liv i et stort antall strandede passasjerer i lang tid, i et samfunn der forsyningslinjer hadde kollapset. Det var ikke en kjeft i hverken bok eller tv-serie som arbeidet med matproduksjon ved eller på den flyplassen, men de hadde godt med mat, og det er et mirakel!