Kreativ er greit, men det regnestykket ditt har 2 store feil.
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Bompenger mangler i det regnestykket. Hva mer?
Er du helt sikker på regnestykket ditt (?) eks:
85000 turer x 5 dager x 46 uker = ca. 20 000 000 turer. 60 mill / 20 mill turer blir vel 3,- pr tur (?)
En annen sak er vel at 100 år er vel noe lang avskriving stod (?). Hvis en halverer til 50 år så dobler prisen seg. Men på den andre siden så tok jeg ikke med helgene + ferie, noe trafikk er det vel alltids da også (?)
60 MRD /100 = 600 mil
Også er vel veien åpen mer enn 1 dag i året - så summen må deles på 365. Så resultatet er 36,5 ganger for høyt.Kjekt at de rike kan fly da, når de svipper innom fra Sveits.
En liten advarsel fra USA og en forklaring på hvorfor det kan ha blitt som det har blitt over there:
America’s New Aristocracy
The richest Americans control $46 trillion in wealth—but many pay little or no federal tax.www.ineteconomics.org
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 12.800
- Antall liker
- 14.170
Selvsagt, og jeg så det i det øyeblikk jeg kikket på det gang nr. 2.
Det jeg gjorde der, var innmari kreativt. Og dumt.
Kanskje det hadde vært lurt å etablere arbeidsplasser andre steder ….Og, om vi bryter det ned litt, så tenker vi at veien skal ligge der i minst 100 år. 60 milliarder over 100 år er 60 millioner pr år. Det passerer omtrentlig 85 000 biler der pr. døgn. Hver bil betaler da 705 kroner pr. tur. Eller kr. 41,- for hver kjørte bilkilometer. Hver fordømte kjørte kilometer i 100 år!
Vei er dyrt i Norge, ja. Selvsagt er det mange andre faktorer her, som har å gjøre med samfunnsøkonomi, men jeg tror du skal være ganske kreativ i mattefaget for å finne god økonomi i dette regnestykket.
Jeg ser ikke bort fra at et enormt, gratis kollektivsystem hadde kostet omtrent det samme for samfunnet.
EDIT: Et par idiotfeil i regnestykket. Se neste side.
Noen ganger blir jeg matt av hva folk klager på her i landet. Skoleskyss og avstander til skolen er forståelig nok et tema for mange, fortrinnsvis i mer grisgrendte strøk. Men, når man flytter fra bygda der ungene bor og går på skole til et sted ute i gokk 40 km der i fra for så å klage på at skoleskyss ikke funger???!! Han flytter vekk for å spare penger og tar for gitt at storsamfunnet skal ta kostnaden for avstanden. Siden det er vedtatt at de har krav på skoleskyss er det nå også vedtatt at barna får taxi hele veien til og fra skolen hver dag. 40 km taxi begge veier 5 dager i uken, det blir fort 10 turer à ca. 1000. 10.000 kroner hver uke fordi fyren flytter på landet.
Søskenparet kommer seg ikke hjem fra skolen
De har krav på skyss, men har bare kommet seg hjem én gang i høst med hjelp av den, sier faren.
www.vg.no
Og i andre sammenhenger sies det at det er ingen menneskerett å bo sentralt, finn deg noe billigere usentralt.Noen ganger blir jeg matt av hva folk klager på her i landet. Skoleskyss og avstander til skolen er forståelig nok et tema for mange, fortrinnsvis i mer grisgrendte strøk. Men, når man flytter fra bygda der ungene bor og går på skole til et sted ute i gokk 40 km der i fra for så å klage på at skoleskyss ikke funger???!! Han flytter vekk for å spare penger og tar for gitt at storsamfunnet skal ta kostnaden for avstanden. Siden det er vedtatt at de har krav på skoleskyss er det nå også vedtatt at barna får taxi hele veien til og fra skolen hver dag. 40 km taxi begge veier 5 dager i uken, det blir fort 10 turer à ca. 1000. 10.000 kroner hver uke fordi fyren flytter på landet.
Søskenparet kommer seg ikke hjem fra skolen
De har krav på skyss, men har bare kommet seg hjem én gang i høst med hjelp av den, sier faren.
www.vg.no
Skilte folk må ofte flytte, og det er ikke gitt å finne noe de har råd til overalt.
Men det er klart, skilte uføretrygda får vel bare finne seg i å stå bakerst i køenSist redigert:Norge har ikke sluppet opp for havplass, så her bommet vel Forsvaret?
Forsvaret senka fregatt i fiskefelt: – Det er smått utruleg
Forsvaret senka fregatten KNM «Bergen» i eit viktig fiskefelt. Det får både fiskarane og Raudt til å fyre.
www.nrk.no
Sist redigert:
Mildt sagt umusikalsk... hvis den hadde bitt senket en knapp nm lenger vest hadde den havnet på 400m+ og ikke vært et problem..... men de hadde visst ikke nok ankerkjetting..
Apropos... jeg vet det finnes en oversikt over skipsvrak, men er dette tilgjengelig for allmenheten? Det ble nemlig gjort en annen senking på 80-tallet en gangSist redigert:
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 11.547
- Antall liker
- 29.779
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 7
Øyvind har fått nok: – Det råtner innenfra
På under tre har nesten 2000 leger sluttet på norske sykehus. Nå tar to av dem til orde for et kraftig oppgjør.www.tv2.no
Den måtte ligge helt stille sier forsvaret, for de øver jo ikke på skyting mot bevegelige mål?Mildt sagt umusikalsk... hvis den hadde bitt senket en knapp nm lenger vest hadde den havnet på 400m+ og ikke vært et problem..... men de hadde visst ikke nok ankerkjetting..
Apropos... jeg vet det finnes en oversikt over skipsvrak, men er dette tilgjengelig for allmenheten? Det ble nemlig gjort en annen senking på 80-tallet en gang
Ikke bare her til lands men her også...
Ny trend bekymrer: – Generasjon Z forstår ikke lenger ironi
En ny debatt om bokstavelighet i populærkulturen får forsker til å reagere.www.aftenbladet.no
Er generasjon Z for «dumme» til å lese mellom linjene? Det spør journalist Kirstine Alring i en artikkel publisert i det danske magasinet Heartbeats. Hun frykter at svaret er ja.
«Alt i film og kultur skal dummes ned», sier filmkommentator The Third House i en Tiktok-video. Ifølge ham skal alt være lett å fordøye, helst konsumeres i et raskt sveip – eller pakkes helt ut, slik at man slipper å tolke noe selv.
En annen tiktoker mener at det tydeligste symptomet på generasjon Zs hang til bokstavelighet kom da Sabrina Carpenter slapp albumet «Man’s Best Friend».
Coveret på albumet splittet fansen. Flere mente det ikke bare var seksualiserende, men også objektiviserende. Andre tok til motmæle: Man hadde tatt tolkningen hakket for langt.
Mister sin dybde
Namwali Serpell, forfatter og professor i engelsk litteratur, argumenterer i The New Yorker for at dette handler om et nytt kulturelt språk.
I artikkelen skriver hun at vi har avlet frem et ungt kulturpublikum som ikke lenger evner å «lese, tolke eller oppfatte ironi, subtilitet og nyanser».
– Vi serverer stadig oftere kunstens poeng på et sølvfat, skriver Heartbeats-skribenten Alring.
Hun mener kunsten taper på å bli for tydelig. Det skal ikke lenger finnes rom for å tenke selv.
På Reddit sirkulerer det nå en liste over hva filmskapere må ta hensyn til for å nå dagens publikum:
- Publikum klarer ikke å holde på oppmerksomheten lenge.
- Publikum liker ikke det uklare og tvetydige.
- Publikum har lite kunnskap og vil ofte ikke forstå historiske eller litterære henvisninger.
Hun trekker frem filmer som «Gladiator II», «Megalopolis» og «The Substance» som eksempler på filmer som altfor tydelig hamrer inn poengene sine.
– Kunsten har gitt etter for salgbare generaliteter. Alt må være enkelt nok til å gjenkjennes og kategoriseres, skriver hun.
– Ullen og historieløs analyse
Den danske kulturjournalisten Chris Pedersen mener trenden har vokst frem fordi både publikum og kunstnere frykter å bli misforstått.
– De vil være sikre på at budskapet når frem, og derfor overforklarer de alt. Men i prosessen mister kunsten mye av sin dybde, sier han til det danske magasinet.
Erlend Lavik, professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, stiller seg derimot kritisk til hele premisset.
– Det er lettere å finne eksempler som bekrefter hovedtesen når man allerede vet hva man leter etter. Analysen er rett og slett ullen og historieløs, sier han.
– Snakker vi om de siste par årene? Hele 2000-tallet? Gjelder denne «bokstaveligheten» bestemte sjangre, eller hele filmbransjen generelt?
Lavik mener begrepet brukes så bredt at det mister mening.
Han peker også på en selvmotsigelse i The New Yorker-artikkelen:
– Den hevder både at fenomenet er nytt og samtidig ikke nytt. Er banale «onelinere» virkelig noe nytt? Har hun aldri sett en actionfilm fra 1980-tallet?
dette går nok rett hjem på yttersia
Staten sier nei – 29 hytteeiere mister strømmen for godt
Til tross for protester fra kommunen, fylket og hytteeierne, er konklusjonen fra staten nådeløs: Det koster for mye å sørge for strøm til øysamfunnet på Helgeland.
www.nrk.no
Ta en studietur til Hebridene. Bør kunne ordnes for langt mindre. På Canna er de selvforsynte året rundt.dette går nok rett hjem på yttersia
Staten sier nei – 29 hytteeiere mister strømmen for godt
Til tross for protester fra kommunen, fylket og hytteeierne, er konklusjonen fra staten nådeløs: Det koster for mye å sørge for strøm til øysamfunnet på Helgeland.
www.nrk.no
6
Local power generation in the Hebrides is driven by abundant renewable energy, particularly wind, and a strong community energy sector with over 23MW of community-owned wind power. Other projects include the Outer Hebrides Local Energy Hub (OHLEH), which uses a combination of fish waste and other organic matter to produce biogas for electricity and hydrogen production, and projects on islands like Canna that combine solar, wind, and battery storage. Despite potential, the expansion of new projects is currently limited by the constrained local power grid and low local demand.
Key local power generation projects and activities
- Community Wind:
Over 23MW of community-owned wind generation is spread across the Outer Hebrides, generating over £2 million annually for local projects.
- Outer Hebrides Local Energy Hub (OHLEH):
This is a pioneering project that uses an anaerobic digester to convert fish farm waste and other local organic waste into biogas to generate electricity via a combined heat and power (CHP) plant. The electricity then powers an electrolyser to produce hydrogen and oxygen for local use, such as for a hydrogen-powered bin lorry and a fish hatchery.
- Canna Renewable Energy and Electrification:
The small island of Canna has replaced diesel generators with a system that combines solar, wind, and battery storage to provide a reliable, green energy supply for its 18 residents.
- Hydrogen Economy:
The Outer Hebrides is exploring opportunities for a larger-scale hydrogen economy, leveraging its renewable resources and the existing infrastructure and expertise from projects like OHLEH.
- Grid Constraints:
The local power grid and subsea interconnector to the mainland are a major constraint on developing new, large-scale projects, as they cannot handle the output of new renewable developments.
- Future Opportunities:
Despite current limitations, the islands have vast potential for further renewable energy generation from wind and marine sources. Efforts are focused on finding ways to use locally generated power, such as through hydrogen production and local energy hubs.
Koble fra strømmen i Hafjell og da, regner jeg sterkt med?dette går nok rett hjem på yttersia
Staten sier nei – 29 hytteeiere mister strømmen for godt
Til tross for protester fra kommunen, fylket og hytteeierne, er konklusjonen fra staten nådeløs: Det koster for mye å sørge for strøm til øysamfunnet på Helgeland.
www.nrk.no
For i Norge diskriminerer vi ikke ut fra hvor i landet hyttelandsbyen er, gjør vi vel?
Det er sånn det har blitt her i landet... rett nok har ting blitt dyrere, men profittjaget til nettselskapene er overordnet alt.... Dette er vel å se på som ei hyttegrend... morsomt om det blir strømnekt på nyere hyttefelt i fjellheimen....gyllen anledning til å gjøre seg uavhengig av strømnettet
men hvis man hadde omregulert fra fritidsbolig til bolig er de vel gjerne pliktig til å levere strøm (?)
kommunen er jo fritidsboligeiernes side så det er vel mulig..
Det er et forståelig vedtak.dette går nok rett hjem på yttersia
Staten sier nei – 29 hytteeiere mister strømmen for godt
Til tross for protester fra kommunen, fylket og hytteeierne, er konklusjonen fra staten nådeløs: Det koster for mye å sørge for strøm til øysamfunnet på Helgeland.
www.nrk.no
Her er det snakk om 29 hytter som skal ha strøm, og dette til en kostnad av 30 millioner.
Siden det her er snakk om svært begrenset forbruk, vil det være langt mere kostnadseffektivt å legge opp til off-grid-løsninger med solceller og/eller vindmøller for å forsyne disse hyttene med strøm.
Netteier uttaler jo også at de vil gi en støtte på 65000kr til hver av hytteeierne for å etablere off-grid-system.
Om en baserer seg på gass til koking og ved e.l til oppvarming, så trenger en ikke en alvorlig størrelse på installasjonen.
Johan-Kr
Nei.. det er forsåvidt greit, men det begynner å bli altfor vanlig at først gir man blaffen i vedlikehold i årevis, og så når det går på siste verset argumenterer man med at nå er det altfor dyrt, - for så å få vedtak om oppheving av leveringsplikt.... blir littt i samme leia som att mange distrikskommuner nå omklassifiserer kommunle veier til private for å spare inn på brøytebuddsjettet.....
På den annen side, så hadde man kanskje kommet en vei dersom man aksepterte en egenandel... feks 200.000.. x 30 blir 6 mill...Hytte i Norge uten innlagt strøm hører jo ingen steder hjemme.
Hva med hjemmekinoen, hva med spa-anlegget, hva med microen og og den temperatur styrte vinkjelleren?
Blir jo nesten som Hellbillies "Krasafaren steinbu"
Si det, du.... men det hadde sikkert blitt interessant om nettselskapet hadde avviklet strømleveransen...Kommentar til trådens tittel:
Hvis du virkelig mener at noe er gått galt i Norge er det vel på tide at du får hodet
ut av utedassen og ser hva som skjer i resten av verden.
Nei, vi er ikke fornøyd-
Men - JA - det er ingen land i verden hvor innbyggerne har det bedre enn vi har det i Norge.
(OK; Få land.. )
Om du vil gjøre en verden til et bedre sted fins det en uendelighey av muligheter.
99,9 % av de er i resten av verden.
Hadde jeg vært lakseoppdretts milliardær ville jeg nok vært veldig uenig med deg! Men nå er jeg ikke det så jeg er slett ikke så uenig!
Kommentaren var ikke bare en fleip, men et lite forsøk på å forklare at så meget er avhengig av den enkeltes ståsted i samfunnet!
Jeg fikk tilbud fra en kollega om å gå inn i et oppdrettsanlegg i Porsangerfjorden men bransjen var så ny og jeg hadde minimal kjennskap til den så
jeg gjorde ikke det. Et drøyt halvår senere møttes vi igjen og da var hans investering verd ca 6 mill. OK burde nok ha slått til! Etter nok et drøyt halvår
møttes vi igjen i embeds medfør og da var hans investering sånn ca pluss/(ganske mye) minus null! Kona hans var mildt sagt forbannet!! Og jeg var lettet over at jeg sa nei takk. Men selvfølgelig på neste møte der vi begge deltok kunne han fortelle at det lille oppdrettsanlegget han deltok i hadde blitt kjøpt opp
av en av de store "gigantene" i bransjen. Han hadde hatt en meget god avkastning på investert kapital ved det salget. Hvor mye sa han ikke men han var meget fornøyd!
Så i løpet av et par år ville jeg hvis jeg hadde gått inn i dette prosjektet ha svingt mellom følelsen av at Norge var et kjempeland for investeringer til en
følelse av "Fan i Helvete"
Hol kommune, hvor Geilo ligger, har over 5.000 hytter. Ikke veldig relevant å sammenligne med et øysamfunn med 29 hytter og ingen fastboende.
Nå har jeg akkurat sett på NRK TV et program om dødsstraff. Og jeg må si meg ganske så enig i mye av det du skriver her. Når folk gir opp håp om rettferdighet når de rammes av kriminalitet vil de nok ty til "utenomrettslige" løsninger. Og da mine venner er vi på full fart mot et samfunn som går opp i limingen!
Vel, dette kan komme til å ramme ganske så mange slike «øydrift samfunn» siden man nå får etablert dette som praksis. Vel og merke dersom dette står seg.
hvem definerer hva som er dyrt? Noen vil mene at 50 milliarder for en tunnel er dyrt
Noen, også dagens regjering, mener at en tunnel på 10 milliarder er dyrt…
Man kan jo mene at ethvert lille lokalsamfunn, uansett størrelse og befolkning, skal ha krav på både strøm, bredbånd, svømmehall i Bodø-klassen og eget passkontor. Om utfallet hadde blitt det motsatte ville det, som du påpeker, også ramme mange. Og det ville bli dyrt.
Det er også noko med usikkerheita.
Vanlegvis, trur eg, ligg tilknyting til straumnett inne som ein kostnad ved utbygging, med forventning om at nettselskapa har plikt til å oppretthalda det systemet som er. Det er sjølvsagt delvis urimeleg dyrt for isolerte bladnodar.
Men når det ligg ein vilkårlegheit i om netteigar vil forvalta infrastrukturen som ein er temmeleg avhengig av, så vil det også bidra til meir usikkerheit for framtida. Det same gjeld fsv telenettet og vegnettet.
Heilt sikkert kan ein aldri vera, sjølvsagt.
No bekymrar eg meg litt mindre for ei hytteøy enn dersom det faktisk hadde budd nokon der fast.
Hvorfor ironisere om hva de har krav på, de etterspør hverken passkontor eller svømmehall.
At man i 2025 ikke har råd til å opprettholde noe av det som ble bygget da Norge var langt fattigere er selvsagt bare tull, sentralisering og 15minutters byer er hva det jobbes mot, og selvsagt at vanlige folk ikke skal eie noe.
I perspektiv er disse 30mill bare en tredjedel av hva stormakten Norge årlig gir i u-hjelp til kina så føkk norske politikere og deres prioriteringer.
I praksis ligg vel det operative prinsippet sånn ca. midt mellom dette og ein tanke om knallhard sentralisering, utan at det kan formulerast slik at det krystallklart kvar grensene går. Mao, båe heimlane er gyldige samtidig: 1. «alle bør få tilgang til offentlege tenester og infrastruktur passe nært der dei bur» og 2. «vi skal ikkje bruka urimeleg mykje pengar på små, raskt minkande grender». Legg også merke til orda passe, urimleg, små.
Ingen ved sine fulle fem vil påstå at vi skal gå for det eine eller det andre, så denne typen diskusjonar er sannsynlegvis noko vi må leva med.
Den norske modellen er å klynga dette saman i ulike sekker som alle helst skal gå i null eller pluss (kommunalt, IKS, fylkeskommunalt, statleg, offentlege føretak på alle nivåa som skal driva forretningsmessig) slik at det er tilfeldig kva vi kan setja opp mot kva.
Eg skulle trudd at den relativt låge prisen på kWh i NO4 kunne vera eit argument for å brukta meir pengar på td. «generøs» infrastruktur (nett) i landsdelen, men tydelegvis ikkje. Det er ingen ting som tilseier at vi kan sjå desse to utgiftspostene (som i all hovudsak vert betalt på same faktura) i samanheng. Som Linea skriv på heimesidene sine:
Linea skrev:
Nå er jeg ingen ekspert på leveringsplikten,
men slik jeg forstår så handler det ikke om at du kan få strøm levert hvor som helst,
men i områder hvor det er infrastruktur.
Og infrastruktur til ødeliggende hytteområder tror jeg ikke omfattes.
Er det surt for de som har hatt strøm i 60 år?
Selvsagt.
Er det en opplagt oppgave for et spleiselag fra fellesskapet?
Nei, synes ikke det.
Mon tro
Mye å følge med på når rettferdig skal oppfylles303 hytteeiere har klaget inn Elvia til RME
Elvia avviser norgespris for Lindøya-hytter, som nå har klaget inn avgjørelsen til Reguleringsmyndigheten for Energi (RME).energiwatch.no
Nær der folk bor ja. Her bor det ingen, det er kun snakk om 29 hytter.
For de av oss som har sett og opplevd andre tider. Ta en tur langs kysten, f.eks. i nord. Der ser man ofte en enslig kraftlinje henge i noen gamle stolper innover langs fjorden, og der innerst inne et par hus. Åpenbart ikke bygd i går,,, og hvordan vet man det? Jo, husene har terrasse..
disse linjene ble bygd av vår besteforeldre og foreldre generasjonen lenge før oljefondet og den slags.
da hadde vi råd..
det blir nok ganske enkelt for høyresiden (politisk, men også kartet dersom man holder kartet i hånden med nord opp,,) å få til kommune sammenslåing; det er bare å ikke finansiere utbedring av nettfeil i grisgrendte strøk og Vipps så sparer man helse, skole, vei, vann, kloakk og folk…
den som tror at velle et al vil sponse yttersia,,,, -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…