|
www.vg.no
I sin tid har jeg opplevd dette selv, riktignok ikke i sykehusbransjen. Dette var innen eiendom og drift: Jeg ble langtidsssykemeldt, min mellomleder sammen med ukjent representant fra innleid bedriftshelsetjeneste hevdet at min sykemelding ikke var gyldig og dette var i mitt møte sammen med min fastlege. Det viser desverre at hvis arbeidsgiver ser på deg som et problem så opponerer dem.Koselig.
«Aggressiv tilnærming»: Finnmarkssykehuset har kurs i å opponere mot sjukmeldingar
Mens sjukefråværet stig, vil Finnmarkssykehuset sende leiarane sine på kurs i å opponere mot sjukmeldingar. Legeforeininga meiner det er ei aggressiv tilnærming til problemet.www.nrk.no
Kjenner folk som framleis fordeler arbeidet slik, men det går berre for ei lita stund. Det fungerer til viss det er ein stor barneflokk. og foreldra har god inntekt/økonomi, betalt heim og transportmiddel. Elles er det vekkasta å halde damene borte frå arbeidslivet når ungane vert større enn bleiestadiet. For kva skal Mamma finne på når det eine (eller begge) avkomet flyttar på hybel? Vaske golvet dobbelt så ofte?
No har eg ein kronisk sjukdom som gjer meg alderdomssyntom ganske kvikt, men eg har prioritert slik;
Eg tenkjer denne «tradwife»-trenden, forstått som livsstil, er uproblematisk. Ok, ikkje heilt, men iallfall ikkje verre enn alle andre moglege trendar influensarar på TikTok og Instagram promoterer.
Kona var delvis hjemme med ungene da de var små. Jeg reiste mye, og tjente greit så vi prioriterte slik, barnehage var også kostbart, og ikke alltid like lett å få.
Eg gjerne moderera meg sjølv.
Den store fordelen med å vera historikar er at når folk seier at «det var betre før», så kan eg i dei aller fleste tilfelle med tyngd slå fast at det var det ikkje.
Kona min var også hjemme til ungene begynte i barnehage. På den tiden begynte de mye senere i barnehage, vår var +/- 2 år. Men i tilligg var hun dagmamma for 3-4 unger (ikke så lett å få barnehageplass på 80-tallet). Så jeg vil si at det kvalifiserer til fulltidsjobb og vel så det. Hun tok seg av huset, laget mat, passet andre sine unger i tillegg til våre 3 og ei bikkje. Respekt, ikke mange som hadde orket det i dag.Kona var delvis hjemme med ungene da de var små. Jeg reiste mye, og tjente greit så vi prioriterte slik, barnehage var også kostbart, og ikke alltid like lett å få.
Men hun er ikke på noe sett og vis noen «tradwife», selv om er solid kvalifisert på alle hvis.
Ikke så langt unna mine planer det der!
www.nrk.no
Høres kjent ut det der.
I det store landet utlandet er det ganske vanlig at offentlig/peivat barneomsoeg/-oppbevaring er så dyrt at det, med mindre man tjener veldig godt, ikke lønner seg for begge foreldrene å jobbe siden den reelle inntekten til den ene, ofte moren, fort blir nærme null eller negativ.
Det er heilt sant at førestillinga om kva som er «normalt» er ein sosial konstruksjon, og også at det påverkar våre syn på kva som er «best for ungane».
(Frøbelhave, etter den tyske pedagogen Friedrich Fröbel)
Mest av praktiske årsaker (tilgang på barnehageplass) så hadde min samboer et halvår ulønnet perm med begge barna våre. Var temmelig mange «unge» mødre den gang som sa de ville gjort det samme. Men som ikke hadde råd til det. Den monetære kostnaden var faktisk overraskende lav viste det seg (skattefri kontantstøtte + ikke betale for barnehage + lav skatteprosent to påfølgende år) spiste opp ganske mye av hva det kostet i rene penger kontra hva man vanligvis gjør.
Då nærmar vi oss den gamle britiske landadelen (jf Downton Abbey-referansane); barnepike (og etter kvart huslærar) fram til dei vart gamle nok til kostskule.
www.nrk.no
Kanskje jeg får drømmen oppfylt ?Les denne og du vil se at det er en liten teoretisk mulighet for at det kan skje. Og det hadde vært utrolig moro for meg som er republikaner.
En melaninrik, bifil sjaman som konge. Kan det bli bedre?
Norli Bokhandel
www.norli.no
www.seher.no
For ei vekes tid sidan skreiv eg, optimistisk:
Det var etter at jentungen (9) kom heim frå speidaren frå møte om kart og kompass, og sat i timesvis over kjøkenbordet med kart etterpå. Eg kan ha vore for optimistisk.
I speidern og via foreldre lærte jeg bruk av kart og kompass.
Hvis jeg hadde fått det som jeg ville skulle Mærtha og Durex blitt tiet i hjel av media, med unntak for kriminaljournalistikken.
Disse 10 soldatene var med på en s.k. escape-øvelse. Dette er øvelser hvor man skal forflytte seg enkeltvis, eller i små grupper gjennom "fiendtlig område", uten å bli sett. Øvelsene strekker seg over over en distanse på flere mil, gjennom svært variert terreng. Innebærer selvfølgelig også forflytning i mørke med lysdisiplin. Det er lagt inn momenter/hinder som gjør øvelsen svært utfordrende. De har også ofte sparsomt med utstyr.
Heilt einig. Men å idyllisere gode, gamle dagar er ein føresetnad for romantikken, som gjer oss i stand til å vere optimistar. Det er ikkje sunt å grave seg ned i dystopiar.
Har vi ikke alle en tendens til å huske det gode og glemme det mindre gode?
