Brått innså Høyre at kampen for fjerning av formuesskatten var en klamp om valgfoten.
Karl Alveng Munthe-Kaas oppsummerer:
«Høyresiden har vært like uærlig i debatten om formuesskatt, som venstresiden er om privatisering av velferdstjenester. Sånn, nå har jeg forhåpentligvis irritert folk på begge sider av politikken.»
TL;DR:
Debatten om formuesskatten har blitt mer preget av symbolikk enn realitet. Formuesskatten har klare fordeler, og forskningen gir lite støtte til at den skader økonomien. Snarere enn å avskaffe skatten bør vi diskutere fornuftige justeringer, særlig for gründere og småbedriftseiere som kan havne i likviditetsskvis. Norge er et godt land å starte selskaper i. La oss snakke det opp, ikke ned.
Formuesskatten er ikke et valg om verdiskaping versus fordeling, den gir oss begge deler.
e24.no
Det har vært fascinerende å se hvordan debatten rundt formuesskatt har beveget seg de siste ukene. Fra at “regjeringen erklærer krig mot næringslivet” som blant annet Astrup og Frølich har kjørt knallhardt i alle kanaler, har nå retorikken endret seg. Presumptivt fordi høyresiden taper på det overmodige bykset for å fjerne formuesskatten. Frølich er nå altså lei av å snakke om Høyres egen hovedsak i valget. Interessant. At fakta ikke har støttet krisebeskrivelsen har jo vært litt ubeleilig, men denne dansen har de bydd opp til selv. Går de nå i retrett, fordi de regner med at de allerede har tapt? Vil de også søke kompromiss om de vinner?
https://www.tv2.no/nyheter/peter-frolich-vil-ha-forlik-drittlei-brak-om-formuesskatten/18049655/
Frølich fortjener i det minste honnør for signaler om forlik. Men hvorfor kjørte de denne saken så hardt i utgangspunktet?
Formuesskatten er en skatt som er effektiv samfunnsøkonomisk. Det er riktig at de med store formuer får mindre å investere. Alle skatter på formuende personer (og alle andre i samfunnet) reduserer deres evne til å investere og konsumere. Spørsmålet er om skattene skader økonomien ved å forhindre økonomisk aktivitet utover dette. Formuesskatt gjør ikke at selskaper blir mindre lønnsomme (som selskapsskatt), eller at det blir mindre attraktivt å arbeide (inntektsskatt) eller dyrere å ansette (arbeidsgiveravgift). De siste tre skattene er skadelig for økonomien utover sin direkte effekt. Formuesskatten gjør at andre skatter kan være lavere, som gir andre i samfunnet tilsvarende mer å investere. Bonusen med formuesskatt blir dermed at den reduserer vekst i mindre grad enn andre skatter.
Kommentaren i VG nylig av Øyvind Thomassen, førsteamanuensis ved NHH hadde samme poeng.
https://www.vg.no/nyheter/i/0VmdB6/...-hoeyresiden-er-saa-opphengt-i-formuesskatten
Teorien er klar, men også empirisk forskning av de skandinaviske landene gjengitt i DN for to uker siden viser at formueskatten i liten grad skader økonomien.
https://www.dn.no/kommentar/formues...da-sverige-fjernet-formuesskatten/2-1-1855248
Vi er riktignok ett av få land som har formuesskatt. Eierbeskatning gjennom arveskatt og eiendomsskatt er mer vanlig andre steder. Blant annet kommentaren til Terje Erikstad i DN på mandag viser at norsk økonomi har høy produktivitet og vekst, så vi er vel heller et eksempel til etterfølgelse.
https://www.dn.no/kommentar/norsk-o.../atte-usannheter-om-norsk-okonomi/2-1-1863303
Vi har en høy ranking på innovasjon globalt (9. plass), men lav i nordisk sammenheng. At en stor del av vår verdiskaping kommer fra utvinning av naturressurser og at vi er et lite marked er mye av forklaringen. At vi kan bli bedre er likevel samtidig riktig. Men at det føres en “krig mot norsk næringsliv”… come on.
Formuesskatten har samtidig et potensial for å gi små bedriftseiere og gründere en likviditetsskvis, men dette kan formuesskatten justeres for, blant annet med en økning av bunnfradraget. Mer om det her:
https://e24.no/norsk-oekonomi/i/8q22OA/hvorfor-proever-noen-aa-avspore-debatten-om-formuesskatt
Slike justeringer var også det jeg diskuterte i den opprinnelige saken med Stoltenberg og Brenna.
https://e24.no/naeringsliv/i/kw52BX...ster-formuesskatten-har-ikke-vaert-et-problem
Dette var forøvrig også et konstruktivt innlegg i samme gate.
https://e24.no/norsk-oekonomi/i/KM0qMe/varig-fred-om-formuesskatten-krever-kompromiss
Formuesskatten har likevel én gjenværende uheldig konsekvens: Noen velger å flytte ut av landet.
Det er oppriktig synd om rike mennesker føler seg uønsket i Norge. Jeg tror de er overveldende ønsket. Det vil samtidig alltid finnes et land med lavere skatt. Hvis lave skatter er det eneste symbolet på at samfunnet setter pris på de velstående industrialistene, så vil alle ende på Cayman Islands.
Det er derfor vanskelig å ta slike trusler med i beregningen. Det er åpenbart et nivå på formuesskatt som ville vært urimelig. Men er vi der nå? Toppsatsen er 1,1%, og man bør i mange tilfeller gange den med 1,6 for å ta høyde for utbytteskatt. Likevel er det så mange rabatter i verdsettelsene at den reelle satsen blir mye lavere. En som skal ha ros for ikke å flytte ut, er Witzøe Jr. som har en reell formue på 50 milliarder, og betalte omtrent 300 millioner i formuesskatt. Det er en sats på 0,6% per år. Om man tar en titt på de 400 rikeste har de vanligvis en mye lavere sats. Til sammenligning er renten på sparekontoer rundt 5%, og de fleste formuende er flinkere til å generere avkastning enn det.
Er dette så ille at man må flytte ut? Det får være opptil hver enkelt, men jo mer dette klages over, jo mer akseptert blir det. Svartmalingen som pågår fra noen miljøer er på grensen til sabotasje av norsk økonomi.
Om han taper valget, mener Tor Mikkel Wara gründerspirer bør komme seg ut, før formuesskatten tar dem.
e24.no
Tor Mikkel Wara anbefaler gründere å dra til Sverige? Vel, jeg anbefaler brønnpissere å dra til helvete.
“Norge kunne aldri hatt en Spotify, fordi formuesskatten ville slått gründerne personlig konkurs”. Dette er en type tøv som har fått florere på trykte og sosiale medier. Poenget med Oda som eksempel, var at vi i 2013-2021 var på akkurat den samme type reise som Spotify før sin børsnotering. Vi tok inn rundt 1 milliard frem til 2021, hvor vi hadde en markedsverdi på over 10 milliarder, og hentet ytterligere 3 milliarder etter det. Formuesskatten var ingen hindring. Oda er i så måte et typisk vekstselskap. En annen enkel måte å unngå høy balanse er om vekstselskaper gjør emisjoner som kan trekkes på i flere omganger etterhvert som selskapet bruker opp kapitalen.
Når denne debatten har rast i gründernorge er det et viktig poeng som ofte har vært fraværende: Skattesystemet i Norge gjør det billigere å sette opp vekstselskaper enn i for eksempel Sverige. Arbeidsgiveravgiften, inkludert trygdeavgift, er 31% i Sverige, mot 22% i Norge.
På grunn av dette hadde Oda behøvd flere hundre millioner kroner mer i finansiering om vi hadde vært i Sverige, alt annet like. Om vi hadde blitt børsnotert på topp, og vår ekspansjon i utlandet hadde gått bra, så ville vi gründere til sammenligning betalt kun noen titalls millioner i året i formuesskatt.
Jeg visste at å si noe om formuesskatt ville gi reaksjoner. Det er helt i orden, og en del av det offentlige ordskiftet jeg har meldt meg inn i. Det som var oppsiktsvekkende var likevel hvor mye av reaksjonene som var ren avsporing og fordumming av debatten.
https://e24.no/norsk-oekonomi/i/dRXJ5B/den-vanvittige-hetsen-mot-en-grunder
Her er forresten en link til hvordan forskere på området blir behandlet:
https://www.forskerforum.no/skatteforsker-jeg-har-fatt-hatmeldinger/
Jeg har blitt kritisert for at Arbeiderpartiet har “brukt” meg i sin valgkampanje. Jeg føler meg ikke brukt. Jeg mener dette er viktige nyanser å få opp i debatten. Vær gjerne mot formuesskatt, men helst på riktige premisser. Og vær heller for en justering av skatten, enn at den kastes ut.
I så måte tenker jeg at det snarere er mange andre i gründermiljøet som brukes, i en kamp som vi egentlig ikke behøver å ta. De største investorene får mindre å investere på grunn av formuesskatten, men andre i samfunnet får mer. Investorene får heller ta kampen på egne vegne. Og helst med noe forskning som støtter at det skader økonomien som helhet, og ikke bare dem selv. Spørreundersøkelser har ikke helt den samme vekten som solid empirisk forskning.
Jeg ser også nå at det har blitt en dreining i at det handler mer om “følelsen” av at man overskattes, og ikke settes pris på. Det gir mening at retorikken har endret seg, etter at det ene eksempelet på “ubotelig skade” etter det andre blir avkreftet. Det siste eksempelet i rekken er her:
https://www.dn.no/politikk/skatt/sk...etale-solgte-aksjer-for-millioner/2-1-1861295
Dette er spesielt interessant, for det var kroneksempelet på en skadelig likviditetsskvis for vekstgründere. Jeg har til og med ringt Frederik Haga for en stund tilbake, og sagt at jeg har full forståelse for hvorfor han flyttet. Nå fikk han altså ikke den likviditetsskvisen jeg trodde, men han har rett i at han kunne fått det. Jeg har brukt det selv som et argument for å justere skatten, og det står seg fortsatt.
Avslutningsvis vil si et par ting til vekstgründerne i Norge:
- Alle i Norge elsker dere. Selv Peggy og Bergstø, med sine idiotiske uttalelser om skammens vegg og ryking og reising. Det var patetisk når det ble sagt, men det begynner å bli patetisk å ruge på det enda. Alle skjønner at dere er avgjørende for Norges fremtid. Dere kan likevel måtte betale mer skatt når dere i fremtiden slår ballen ut av stadion (som dere alle selvsagt vil gjøre). Det betyr ikke at dere ikke er satt pris på, men at dere er en del av et skattesystem som også hjalp dere å komme dit. Vær så snill å se helheten.
- Jeg har hørt at det er kjipt å bo i Sveits. Der er alle mye rikere enn dere uansett, og en pizza koster 400 kroner.
- Det er andre problemer som hindrer Norges neste tech-unicorns enn formuesskatt. Først og fremst at norske investorer får så utrolig god avkastning i andre sektorer, og at de mangler kompetanse på lange og dyre tech-reiser.
- Derfor er det utrolig viktig at utenlandske investorer velger å investere og bruke sin kompetanse i Norge. De har sine egne eierbeskatninger i sine hjemland, men så lenge selskapsskatten og kostnadsnivået for selskaper i Norge holdes nede har de all grunn til å investere i norske scaleups.
- Så, please: Slutt å snakke Norge ned. Det gjør alvorlig skade på Norges merkevare. Norge er et fantastisk land å starte selskaper i. Det er billig, kompetent arbeidskraft her og vi har et flott land å bo i. Vi har mange fantastiske gründere og selskaper. Vær forsiktige så dere ikke saboterer det norske gründermiljøet fordi dere (eller andre) må betale formuesskatt en gang i fremtiden. Jeg hører for eksempel ikke at svensker klager over sin høye arbeidsgiveravgift. Der snakker man miljøet sitt opp.
- Vi burde fokusere på justeringer i formuesskatten. Det tror jeg vi kommer til å få. Utover det burde gründer-fokuset være på opsjonsskatt, og justeringer i exit-skatten primært for utlendinger som kommer hit. Om vi skal ta kamper for det generelle næringslivet burde vi kjempe for en bred reduksjon av statsbudsjettet, økt effektivitet i offentlig sektor (som hverken borgerlige eller sosialistiske regjeringer har klart), strammere sykelønnsordninger, og lavere skatter på lave inntekter for å få opp yrkesdeltakelsen.
Jeg får mange meldinger fra gründere som er tilhengere av formueskatt, men som ikke tør å uttale seg i frykt for å bli hengt ut, eller miste gunst blant investorer. Basert på debatten de siste ukene, skjønner jeg det godt.
Med all støy og hets, kan man spørre seg hvorfor jeg gidder å delta i denne debatten. Jeg har lite å tjene på det. Som alle andre gründere vet jeg (selvsagt) at jeg også må betale formuesskatt i fremtiden. Jeg mente dette når aksjene mine var verdt 700 millioner i 2021, og en børsnotering lå i kortene. Jeg er bare så møkk lei av at småbedrifter og vekstgründere dyttes foran i denne debatten. Disse gruppene bør få andre justeringer enn at skatten fjernes på “arbeidende kapital”. Høyresiden har vært like uærlig i debatten om formuesskatt, som venstresiden er om privatisering av velferdstjenester. Sånn, nå har jeg forhåpentligvis irritert folk på begge sider av politikken.
Godt valg!
Det er egentlig ikke så veldig mange hakk over Snickers- og colaautomatene man finner på amerikanske skoler.
