Her blei det stille!
Siden flytting har jeg observert en pulserende brumming fra høyttalerne, kunne det være noe muffens med strømmen eller var det fra sluttrinnet? Sjekka over forsterkeriet og bytta til en annen strømkurs uten å bli kvitt problemet ???
Så forleden kveld hørte jeg en ufyselig lyd; det ene utgangsreleet slo seg ut. Forsøkte å redde utgangen ved å nappe ut nettledning og restarte med blinda innganger, (2xrca inn) lokaliserte problemet mens sikringer gikk i skapet og releet fortsatte å slå ut. Det at sikringene gakk tydet på at forsterkeriet var i ulage, noe trakk strøm. Og som ventet; ved neste opstartsforsøk gikk det galt; et utgangskort gikk opp i røyk.
Og mens jeg plundrer med dette oppdager jeg at den gamle gjennommodifiserte Denonen min har fått seg noe den ikke har tålt; displayet ga uklare meldinger ???
Ulykker kommer i flokk; like før sa bakakslinga på min -64 Ford Fairlane takk for seg og så jeg er fotgjenger intil videre.
Først den gamle tofemtien, her ble jeg advart ved forrige nedsmelting at neste gang ville jeg måtte skifte ut samtlige utgangstransistorer da det var totalt slutt på de gamle Toshibaene. Thomas hos Ecs Holding forteller meg at skal han gjenopbygge forsterkern må jeg regne med 15-16 høvdinger, det tar ikke en fattiglem opp av lomma. Så jeg saumfarer nettet etter originale Toshibaer, bare for å innse at de er historie. Bærre feika Kinesiske att :'(
Mens jeg holder på å lete kommer jeg i kontakt med Roar Malmin, han har vært ute for tilsvarende før og sitter på(?) 900stk. egnede transistorer. Han tilbyr å gjøre jobben langt rimeligere mot å få slå kloa i de 18 Toshibaene som fortsatt er i live.
Dermed durer undertegnede til Hokksund der Malmin kaster seg over tofemtien. Etter å ha oppgradert samtlige utgangstransistorer vil imidlertid forsterkern fortsatt ikke på høyre kanal, og etter litt måling viser det seg at en spenningsregulator på hovedprintet har tatt kvelden. Dette forklarer den pulserende brumminga; her har spenninga vært mildt sagt ustabil inntil dævelskaspet tok kvelden.
Dagen etter, etter å ha bytta regulatoren starta forsterkern nølende, fortsatt noe ustabil. Men nå var Malmin såpass sliten og lei plunderet at han sendte meg hjem med den. Problemet var imidlertid ikke løst; ved ankomst vil ikke høyre kanal. Jeg plukker`n opp og gir meg til å sjekke og måle, finner antakelig feilen men kvier meg for å fullføre uten å ha tegninger å sjekke opp mot. Så jeg ringer Ecs Holding midt i ferien og får tak i Abe himself, han lover å ordne opp så snart ferien er over. Han ville gjerne ha printkorta for både høyre og venstre kanal for dermed å kunne modifisere dem, dette for å kompansere komponentenes høye alder ???
Dermed fikk han et sett utgangsprint av meg som jeg pr. nå venter på, de er i trygge hender.
Men spillern da, det er ikke bare å finne deler til tjue år gammelt utstyr, og den lyden jeg har fått ut av den gamle DCD-3560`en er det ikke lett å erstatte. Fortalte om min nød her på forumet; og jammen hadde Roberten nettopp en sånn gammel høvding stående som han av alle ting ville gi bort

Til sammenligning skumma jeg over Ebay og fant to DCD-3560 på auksjon; den ene med startpris 1000 :
Ettersom jeg ikke med absolutt sikkerhet kunne lokalisere feilen i min spiller valgte jeg å demontere begge spillerne totalt for så å bygge opp min gamle ferdigmodifiserte med all innmaten fra spillern til Roberten. Drivverket var meget velholdt og lasern kvikk og kjekk; en fin bonus!
Etter å ha hatt den et par dager på operasjonsbenken fikk jeg ferdigmontert den i dag, og etter å ha trukket pusten dypt kobla jeg til strømmen. Det er gjort en god del loddinger i spillern foruten bytte av clock, så det behøvde ikke nødvendigvis å gå bra. Men det gjorde det, så det ser ut til at jeg har klart å styre gjennom uværet.
Alt takket være en fislete liten spenningsregulator ???
Foruten å sitte igjen med reservedrivverk til spillern fant jeg et vis å oppgradere strømtilførselen ytterligere. De nye transistorene skal etter sigende gi forsterkern mer skubb i bånn, det ser jeg fram til å etterprøve. Så det er sjelden så galt at det ikke er godt for noe
Mvh. RS