Man prioriterer ulikt og man har forskjellige referanser.
For å være et stuenanlegg, men de kompromiss det innebærer, så tror jeg dette fungerer bra. Sideveggene slipper bass ut til større rom eller ut av vinduene. Høyttalerne er vinklet ganske godt inn og avstanden til motstående sidevegg er god som forsinker refleksjonene noe. Bakveggen har også vinduer som slipper ut bass. I tillegg ser det ut som deler av bakveggen skrår og det reduserer tidlige refleksjoner ved å sende en del forbi lytterens hode. Takhøyden er også god i rommet. Det er god avstand til frontvegg og åpning til annet rom. Trolig er det veldig lite sene refleksjoner her med for høyt nivå. Og mest sansynlig slipper man unna de verste bassresonansene p.g.a. åpninger til større rom og vinduer som fungerer som bassfeller. Kanselleringer er kanskje en større utfordring her enn peaker.
Så alt i alt ville jeg tro dette fungerer over gjennomsnittet enn hva som er vanlig i stuer. Samtidig er er det vel liten tvil om at stuenanlegg aldri vil låte som dedikert lytterom med store akustiske tiltak på en del områder. De som har slike referanser eller har bedre plasserte høyttalere med kontrollert direktivitet ville sikkert ikke bli like imponert og vil savne en del.
De ulike tilbakemeldinger kan skyldes både ulike referanser, dagsform, volum og hvilke musikk man spiller. Treffer man på en problemfrekvens så blir det veldig tydelig. Gjør man ikke det, så merker man ikke nødvendigvis problemområdene til anlegget.
Anlegget og stuen er i alle fall meget stilfull og innbydende.
Når jeg først skal ytre noe så velger jeg å bruke sitat (innlegget til orso)
Det gjør jeg fordi de står mye fornuftig der som jeg kan dele, særlig det rødmerkede.
Selv om jeg sjøl ikke føler at hukommelsen er min sterkeste side, så husker jeg godt at også jeg for mange år siden var skeptisk til lydgjengivelse slik Ht. var plassert i dette rommet (og rommet forsåvidt) før jeg første gang opplevde det (skrev til og med om det på HFS)
Det begynner å bli en del år siden første gang jeg spiste boller i denne stua og lyttet.
Jeg måtte raskt for min egen del bare innrømme at det slettes ikke er ueffent å spille musikk over anlegg i den stua langt derifra.
For å si litt om mitt inntrykk fra sist gang kontra nest siste gang (de mindre Martens), så er min konklusjon at jeg likte det best sist gang, for mitt vedkommende så går det på at det imo helt klart var mer kropp sist gang.
Dette er noe som er av betydning for meg, da jeg syntes det var "alt" for lite av det nest siste gang.
Resultatet av at bassen ikke gir nok tyngde, blir fort at eier pøser på med volum for å oppnå
nettopp det.
Resultatet for mine ører blir da at det blir
for høyt i øvre mellomtone/diskant, der jeg helt klart har størst følsomhet 2-3 kHz.
Jeg får ved slike volumer som det ble spilt på ved de mindre Martens faktisk litt problemer med å nyte, dette husker sikkert Knut skjedde.
Nå sist syntes jeg det var mer balanse og dermed så gir det meg et inntrykk av bedring rent klangmessig.
Før jeg glemmer det, Pink Floyd låta(ene) synes også jeg var lite godt å lytte til, det tror jeg det var stor enighet om.
I tillegg til det orso skrev om rommet, så kan det nevnes at det er høyere under taket enn kanskje enkelte greier å forestille seg, og i tillegg til det så er møtet vegg/tak
meget avrundet noe jeg også vil mene er et gode samt (om jeg ikke husker feil) karnapp/avskjæring i hjørnene bak "sweetspot".
Det ble (heldigvis) for mine ører ikke spillt så høyt denne gang som nest siste, og volum kan være av betydning på hvordan det hele oppfattes.
Det er et rom uten det vi vanligvis oppfatter som med akustikktiltak, noe verten sjøl bemerket ved besøket, dog er det møblert og med litt her og der av ting og tang som diffuserer, at Impulse da kaller OASere for diffusorer får stå til han, men jeg har problemer med å se for meg Powerpoint som en diffusor........da heller en bassabsorbent
Utstyret brukt skal jeg ikke ha noen formeninger om, men har likevel lyst til å nevne en aldri så liten ordveksling rundt (spørsmål reist) om diskantgjengivelse fra Magico Q5 (også prøvet der) mot omtalte Martens.
Litt nedslått ble vel spørsmålstilleren, da Håkon tok ordet og nærmest slo fast at diskanten i Magico ikke hadde sjans mot Martens sin.
Et kjent uttrykk om DP utstyr fra litt tilbake i tiden, var "at den (diskanten) bare er der", her sitter jeg for min del og føler at diskanten i Martens samt en annen populær ht. for tiden.....ikke bare er der men er noe fremtreden (les overdreven) og (les videre i
mine ører).
Når dette da skal gjengis i et ikke spesielt dempet rom
og med høyt volum..............ja så kan det godt tenkes at noen blir fascinert mens andre ikke blir.
Dette sett sammen med den eventuelle frekvensresponsen som ingen? kjenner (ihvertfall ikke utenforstånde) så ser jeg ikke bort i fra at div. forskjellig musikk vil kunne være anderledes gjengitt enn i andre anlegg og rom.
Siden mange tester gjøres i det rommet og trykkes i bladet, så ville jeg for min del hatt glede av å vite litt om den generelle frekvensresponsen med referanseanlegget for (kanskje) lettere å kunne danne meg et bilde av hvorfor div. beskrives å lyde som de gjør.
Vil det være negativt på noen måte med en slik visning av nevnte fr.respons?
Når jeg nå først er inne på diskantgjengivelsen, så vil jeg legge til at den for meg virker å være ren og forvrengningsfri selv på tildels svært høye volum, det er mer nivået i forhold til resten jeg ikke helt er like fascinert av som en del (kanskje til og med mange) er.
Hadde det vært mer tyngde nede så ville det hele balansert et hakk bedre for meg og mine preferanser og ikke minst smak.
Slik sett litt synd jeg ikke var der når Q5 var innom, jeg har en magefølelse for at jeg ville likt den..........bedre.
Bare mine enkle tanker.
Jeg avslutter med å si at stua til Vadseth trolig er mer egnet enn stuer flest til denne aktiviteten det dreier seg om.
Mvh.KW
