baluba skrev:
Okidok. Da tar vi det punktvis, slik det sømmer seg.
1: Jeg er både sarkastisk og ironisk hele tiden. Det er å bli for sarkastiske eller ironiske som ikke kler oss. Vi er ikke den utålelige generation X, og bruker slike virkemidler med en smule moderasjon. Vår vanlige omgangstone bør ikke være sarkastisk eller ironisk, for da mister virkemidlene sin effekt og verdi. Vi krydrer språket vårt med det.
2: Å være lakonisk fordrer stor presisjon. Som jeg hevder så er vi kanskje ikke presise nok til å utnytte den språklige effekten så godt at det gir universelt gjennomslag. Korte innlegg i seg selv kan jo inneholde kortfattet vrøvl istedenfor presise formuleringer. Man kan ikke vurdere kvaliteten ved å telle antall ord. Du bommer vel omtrent like mye som de andre av oss, for jeg er ikke imponert over noens evner til å komme med gode, lakoniske utspill. Enhver er sin egen genialitet nærmest, men de fleste av oss prøver så godt vi kan.
Det er nå slik jeg ser oss. Det finnes ikke en eneste som ikke kler beskrivelsen kverulant godt, noen bedre en andre. For meg blir det et forsøk på å tilstrebe seg en smule moderasjon og forståelse i omgang med andre medlemmer, selv de man er sterkt uenige med. Jeg føler at et sted bør jeg bakke ut i en slik utvikling, og når det blir flere sider med diskusjon om medlemmers personlige egenskaper så er det gått et steg for langt (les: en side for langt).
La oss se på to eksempler: LE har i lenger tid brukt mye krefter på å behandle sine traumer fra en mye omtalt bygdefest. Den bearbeidingen gjør han i full offentlighet, og til langt over det stadiet jeg hadde vært villig til å gjøre. Disse åpenbart sterke traumene fører til at jeg tror han projiserer litt egenskaper over på andre, sakesløse personer. Det gjør han fordi de tilsynelatende er like traumatisert av hans adferd som han er av en viss voldskriminell politikers fortsatte tilstedeværelse. Det kan da umulig være sunt for noen av partene?
Eksempel to: Oddgeir og Smorte har på hver sin måte vært svært uenige med meg (+ flere andre) i mangt og mye. Stort sett er vi uenige i diskusjoner der vi opptrer sammen. Og her velger jeg i min grenseløse navlebeskuelse å opphøye det klimaet vi har oss imellom som noe jeg er fornøyd med. Jeg synes at vi behandler hverandre med den nødvendige respekten som trengs, på tross av sterk uenighet om sak. I motsetning til noen av mine mer vanlige meningsfeller synes jeg ikke at de to har noen uspiselige meninger. De er bare veldig uenige med meg.
Det jeg forsøker å si med denne tilsynelatende ukritiske fremhevingen av min egen fortreffelighet er at det er mulig å være uenige om så og si alt uten at man blir en retorisk villmann av det. Alle kan glefse, men når man biter seg fast i leggen til noen side opp og side ned til en tråd nesten blir stengt så oppfører man seg som en retorisk villmann.
Var det en grei utdyping?
Jeg var i tvil om hva jeg skulle gjøre her. Jeg hadde ikke engang fått med meg at den angjeldende tråden var blitt stengt. Men siden du tok deg bryet med å lagre innlegget ditt og legge det ut i denne tråden i stedet, skal jeg danse med deg:
Først må jeg få skrive at jeg finner det litt forundelig å ha en privat polemikk gående med deg, siden jeg faktisk respekterer deg for dine reflekterte meninger. Det betyr ikke at jeg alltid er enig med deg, bevares, men likevel...
Så til punktinndelingen:
1) Sarkasme og ironi er vanskelige øvelser, så langt er vi enige. Når det gjelder din innstilling til bruk av dem, må jeg bare slå fast med at det tydeligvis er en smakssak hvorvidt det er for mye eller for lite av det her inne. Den ene sin ugle er den andre sin nattergal, som det heter. Du har selvsagt rett til å ha din mening om det, og jeg har en like selvsagt rett til å ha min.
2a) Lakonisk betyr iht både Norsk ordbok, Store Norske og Wikipedia "kortfattet , presis". Jeg slo det faktisk opp før jeg skrev mitt første tilsvar til deg, siden jeg ikke helt fikk tak i det du mente. Dette med presisjon er en vanskelig vudrering, siden en jo selv vet presis hva en mener. "Ordknapp" er kanskje en like god definisjon, ihvertfall i dagligtale.
Jeg skal innrømme at jeg bruker HFS for å øve meg i å ordlegge meg. Jeg synes det er gøy å forsøke å koke et innlegg ned til beingrinda, så å si. Du kan forvente at et så langt innlegg som dette vil høre til unntakene fra min side.
2b) Når det gjelder LE sine opplevelser på en trøndersk bygdefest, må jeg melde pass. Jeg har ærlig og redelig ingen anelse hva du snakker om. Jeg ser heller ikke relevansen. Vel har jeg vært på bygdefest både i Hordaland, Telemark og Nordland, men det har ikke preget meg så dypt at jeg er traumatisert. Ei heller har det fått noen innvirkning på mitt partipolitiske ståsted.
Jeg kan heller ikke se at en eventuell traumatisering berettiger en "projisering av egenskaper over på andre, sakesløse personer", som du selv formulerer det. I grunn tror jeg ikke at du mener det heller, for det ville bety at at du aksepterer at noen skal få te seg som "retoriske villmenn" mens andre ikke skal ha samme
Narrenfreiheit, som det heter på tysk.
Håper at dette er oppklarende.