Forsterkere og feedback. Er det hørbart?

[Snickers-is]

Det ser jo ikke ut som noe som er bygget for 100% strømdrift, men burde være en ressurs for de som føler en trang til å ha sære rørforsterkere.

Men, som jeg skrev en annen plass nylig, de prosjektene som har endt opp i noe som helst har stort sett endt opp i spenningsdrift allikevel, og de som har gjort noe videre utover dette har utelukkende endt opp med enten forbedrede drivere, feed forward korreksjon eller loop feedback. Jeg tror ikke det er uten grunn at dette ser ut til å være en nedoverbakke som ender på omtrent samme sted for alle som prøver seg.

 

[Elmer]

I desse digitale tider så er det nok ikkje lenge til vi kan digitalt korrigera forsterkar og høgtalar overføringsfunksjoner (transfer-functions), det vil sei forhåndskorrigering. Det opner for å tenka annleis angåande egenskapene ein bygger inn i forsterkar og høgtalar. Ser allerede noen eksemper på dette i Devialet sin SAM for eksempel, sjølv om denne tar for seg bare ein "liten" del av det som bør korrigerast.

Det er vel noe slikt Powersoft (Pro audio) gjør i enkelte av sine forsterkere for sub,, eller tar jeg feil. Noe de de kaller Virtual Speaker Model Operation Mode, hvor man kan gå inn å "endre" høyttalerens (elementet) parameter. Beskrevet bl.a i kap 2.1 og 3.1 i dette AES kvitpapiret fra 2011. Holder DPC servokretsen utenfor.

Audio Engineering Society (powersoft.com)

Dr.E

 

[Snickers-is]

NHT snakket vel om korreksjon av overføringsfunksjon i deres samarbeidsprosjekt med DEQX i sin tid. Mener det het XD Active/XDA, og bestod vel egentlig av en enkel DEQX med 4 effektkanaler og en subutgang, samt 2-veis stativhøyttalere og en sub.

 

[Snickers-is]

Jeg har lyst til å legge til at feed forward, selv om det er interessant nok, er veldig forskjellig fra feedback. Spesielt i systemer som er situasjonsbetingede, slik som høyttalere og forsterkere er. Med situasjonsbetinget mener jeg at de er begge svært lett påvirket av hva som nettopp skjedde. Om PSU i en effektforsterker akkurat er tømt vil den oppføre seg annerledes enn om den er full. En driver som skal gjengi noe vil være svært avhengig av temperatur og magnetisk tilstand. Om man ikke kan få bort dette helt med dimensjonering vil gevinsten av feedback være mye større enn gevinsten av feed forward, gitt at man får det til å fungere.

Men siden vi allikevel er på feed forward. Man kan kombinere feedback med feed forward. Man legger da feed forward inne i loopen slik at jobben for feedback blir mindre. @Asbjørn er det ikke noe slikt dere gjør for å utvide loopbåndbredden i Bifrost? Det er vel samme teknikk som Hypex Ncore og Purifi...?

 

[Asbjørn]

Nope, den har en ren NFB-løsning med en høyereordens loop, omtrent som NCore og Purifi. Forskjellen fra disse er at Bifrôst er klasse AB og ikke har det induktive utgangsfilteret i en klasse D, og at den helst ikke skal oppfylle Barkhausen-kriteriet for selvoscillering like over audiobåndet. (Selv om den enkelte dager påstår at den gjerne vil bli en klasse D-forsterker når den blir stor.) Derfor lander den på unity loop gain med passe stor fasevinkel litt under 1 MHz, omtrent som en vanlig LM3886 chipamp. Loopen i Bifrôst er sjetteordens, mens den i NCore/Purifi er fjerdeordens etter hva jeg mener å vite. Hele historien ligger i denne grafen:

Tilsvarende for NCore, kun amplitude:

Benchmark AHB2 bruker derimot en liten klasse A feed-forward-løsning. I prinsippet lar den drivertrinnet i klasse A drive høyttalerlasten direkte ved tilstrekkelig lavt signalnivå, kobler inn utgangstrinnet i klasse AB som strømbuffer når det blir litt mer nivå, og regulerer forsyningsspenningen etter behov når det begynner å gå en kule varmt. Enslags klasse AABH eller noe. Jeg synes det er litt unødvendig komplisert, men da kan man jo skryte av "feed forward" ovenfor de som har bestemte oppfatninger om trådens tema.

 

[Snickers-is]

@Asbjørn, kan du forklare hva du mener med orden i en feedbackloop?

 

[Asbjørn]

Tja, kanskje ikke veldig pedagogisk, men kan forsøke: Formelt er det høyeste eksponent i polynomet som beskriver transferfunksjonen for loopen. Hvis det er noe slikt som U(s) = 1/(s^2 + 2 s +1) er det en andreordens. Poler er under brøkstreken, nuller over. Mer intuitivt er det antall reaktive komponenter i loopen, hvor hver reaktive ting legger til en "orden". Man kan også se det nokså direkte av fasevinkelen eller stigningen av loop gain-kurven. Hver "orden" legger til eller trekker fra 90 grader fase, eller 20 dB/dekade.

En enkel opamp har en dominant pol ved ganske lav frekvens. Open loop gain er først flatt til den frekvensen, så knekker det nedover med 20 dB/dekade og -90 grader fasevinkel i et bredt frekvensområde, og ved en MHz eller så er det en eller flere nye poler som gjør at den knekker brattere nedover igjen. Det gjør opampen til en andreordens dings hva feedbackloopen angår. Det er to poler å ta hensyn til. En rent resistiv feedback som setter gain slik at den passerer 0 dB loop gain i frekvensbåndet med -90 grader fase tilfører ingen reaktive poler eller nuller, og hele feedbackkretsen er andreordens. Snill som et lam. Det er også slik en typisk diskret forsterkerkrets ser ut. En dominant pol ved forholdsvis lav frekvens, -20 dB/dekade i loop gain i et bredt frekvensbånd og -90 grader fase ved unity gain før den treffer neste pol og knekker ned mot -180 grader. Andreordens, ihvertfall i det frekvensområdet vi er interessert i. Men hvis man setter en opamp inni feedbackloopen for en annen opamp har man brått en krets med mengder av gain og -90-90 = -180 grader fasedreining, og da blir det jo mer interessant.

Avgrensningen til det frekvensbåndet vi er interessert i er litt viktig her. Ved tilstrekkelig høye frekvenser er det et utall poler og nuller, men vi er ikke interessert i hva som skjer der. Den enkle komposittforsterkeren er kanskje strengt tatt fjerdeordens, men den er andreordens i det aktuelle båndet og vi må kompensere den med en reaktiv komponent for å vri fasevinkelen tilbake til -90 grader rundt unity gain, altså en tredjeordens feedbackkrets der. Over det blir den etterhvert femteordens, og deretter enda mer, men vi er ikke lenger interessert.

Mer her:

https://www.ti.com/lit/an/sboa015/sboa015.pdf

 

[kkj]

Som eg forstår det så oppnår ein med feks "2-pole-compensation" at ein kan tyna open-loop båndbredda lenger opp i frekvens (eller meir gain med samme båndbredde) fordi ein i eit "mellomområde" har meir avrulling enn med "vanlig" kompensasjon uten av ein overstiger grensa til ustabilitet. Og meir open-loop forsterkning gir mulighet for meir tilbakekobling, ergo mindre forvrengning.

 

[Snickers-is]

Ah, så antall poler altså. Rettere sagt, loopens båndbreddebegrensning. Men der vil jo Q spille en helt avgjørende rolle. Er det derfor dere får en faseinvertering ved 10kHz? Og skaper ikke det umiddelbart ustabilitet?

 

[Asbjørn]

Som eg forstår det så oppnår ein med feks "2-pole-compensation" at ein kan tyna open-loop båndbredda lenger opp i frekvens (eller meir gain med samme båndbredde) fordi ein i eit "mellomområde" har meir avrulling enn med "vanlig" kompensasjon uten av ein overstiger grensa til ustabilitet. Og meir open-loop forsterkning gir mulighet for meir tilbakekobling, ergo mindre forvrengning.

Eksakt, men du mente nok loop gain, ikke open loop gain. Legg merke til den lille peaken i loop gain for Bifrôst ved 7-8 kHz, og den tilsvarende for NCore ved ca 12 kHz. Legg også merke til at loop gain dras ned så bratt det bare går over audiobåndet, for så å flate ut, passere 0 dB med -90 grader fasevinkel eller så, for så å rause utfor igjen over det. Det er egentlig bare det som gjelder: Å maksimere loop gain (og dermed NFB) så høyt opp i audiobåndet som man greier, dra det ned så bratt som man bare får til over det, for så å flate ut og passere 0 dB (unity gain) med ca -90 grader fasevinkel selv om det er komponentvariasjon, parasittiske kapasitanser som gir ekstra poler, reaktiv last, og fanden og hans moster.

 

[Asbjørn]

Ah, så antall poler altså. Rettere sagt, loopens båndbreddebegrensning. Men der vil jo Q spille en helt avgjørende rolle. Er det derfor dere får en faseinvertering ved 10kHz?

Poler og nuller. Hvis man slenger inn et reaktivt element som gir en null i feedbackloopen, drar stikka hardt tilbake og bender fasen opp igjen ved å kansellere en pol eller to er det også et ledd i transferfunksjonen, som får formen av en brøk med polynom over og under brøkstreken. Faseinverteringen kommer når vi skyver stikka forover og skal ned fra 80 til 0 dB loop gain fortest mulig, men så drar vi den jo tilbake før det hele treffer bakken. Båndbredden av loopen er til den treffer 0 dB. Man kan forestille seg en enkel andreordens opamp med 1 MHz båndbredde, eller en litt fancy høyereordens komposittforsterker med samme båndbredde. På veien dit kan det skje mye rart. Hele gamet med Bifrôst er å makse ut loop gain (NFB) så høyt opp i audiobåndet som mulig ved å legge inn en peak der (som i NCore), og så balansere loop gain og fasevinkel på veien ned slik at man treffer den lille landingsstripa rundt 1 MHz med -90 grader fasevinkel når man passerer unity gain. NCore skal oscillere, det skal ikke Bifrôst.

Og skaper ikke det umiddelbart ustabilitet?

Heldigvis ikke. Det ser litt scary ut med -180 grader fasevinkel og 50 dB loop gain, men gainet stabiliserer loopen. Det er når loop gain når 0 dB at det blir kritisk. Der vil man helst passere med trygg fasemargin og holde den fasevinkelen til man er såpass langt under unity gain at man ikke kommer opp igjen.
https://en.wikipedia.org/wiki/Barkhausen_stability_criterion

It states that if A is the gain of the amplifying element in the circuit and β(jω) is the transfer function of the feedback path, so βA is the loop gain around the feedback loop of the circuit, the circuit will sustain steady-state oscillations only at frequencies for which:

1. The loop gain is equal to unity in absolute magnitude, that is, {\displaystyle |\beta A|=1\,}
   
   and
2. The phase shift around the loop is zero or an integer multiple of 2π: {\displaystyle \angle \beta A=2\pi n,n\in \{0,1,2,\dots \}\,.}
   

Barkhausen's criterion is a necessary condition for oscillation but not a sufficient condition: some circuits satisfy the criterion but do not oscillate.[5]

https://www.ti.com/lit/an/sboa015/sboa015.pdf

'

Og det er ca her jeg tør mene at ganske mange hifi-konstruktører slipper opp for personlig loop gain, med unntak av Bruno Putzeys og en håndfull andre. Ikke at det er noe nytt med det. Baxandall beskrev dette og litt til i 1978. Han siterer Bode (1945):

http://hifisonix.com/wordpress/wp-content/uploads/2017/10/Baxandall_Audio-Power-Amplifier-Design.pdf

Se s 454-529 i denne. Flere av Bodes forsterkerdesign fra 1940-tallet har i prinsippet samme form på loop gain-kurven som Bifrôst, bare med radiorør og spoler i stedet for opamper og kondensatorer.

Network Analysis and Feedback Amplifier Design : Bode W. Hendrik : Free Download, Borrow, and Streaming : Internet Archive

Source: Digital Library of IndiaScanning Centre: C-DAC, NoidaSource Library: Central Library, Bits- PilaniDate Accessioned: 6/24/2015 1:25The Digital Library...

archive.org

 

[Snickers-is]

Men hvor kommer faseinverteringen ved 10k fra?

 

[Asbjørn]

Det er det samme som å spørre hvor peaken ved 8 kHz kommer fra, eller ved 13 kHz for NCore's del.

Okey, da: Det er et dobbeltintegral inni der et sted. Det gir en dobbel pol med tilhørende peak og fasedreining. Det tror jeg bestemt det også er i NCore, men i den er også utgangsfilteret i feedback-kretsen, så det er også en dobbel null rett over audiobåndet. Derfor en notch med tilsvarende faserotasjon motsatt vei (selv om Hypex ikke viser fasevinkelen i sitt NCore White Paper).

Det er hva kkj kalte 2-pole compensation litt lenger oppe. Doug Self beskriver det også i "Audio Power Amplifier Design Handbook". Det er dette som er den store forskjellen mellom UcD og NCore. Det tillater fort 20-30 dB mer NFB rundt 10 kHz.

(PDF) Analysis of Two-Pole Compensation in Linear Audio Amplifiers

PDF | An analysis of the two-pole compensation technique used in three-stage linear audio amplifiers is presented. An expression for the loop gain of a... | Find, read and cite all the research you need on ResearchGate

www.researchgate.net

Og så lekte vi litt med Q-verdier, slik at det er forholdsvis slakke fasedreininger og en loop gain-kurve som er litt mindre brutal i svingene enn hva antall reaktive elementer kunne tilsi. Vi kunne nok greid oss med et par nuller mindre i transferfunksjonen, men vi satte av plass til såpass mange poler og nuller, og syntes det ville være litt synd å ikke bruke dem. Tilsammen seks reaktive elementer i loopen, to poler for å maksimere loop gain og fire nuller for å guide loop gain nedover, så det er en sjetteordens feedback-loop. I tillegg kommer polene og nullene fra opampene, hvor begge har et par poler, men drivertrinnet også en litt uheldig plassert null som har det med å dra opp loop gain på eksakt feil sted.

Legg forresten merke til at den faseinverteringen gjelder loop gain. Closed loop gain, det som audiosignalet ser, er spikrakt. -3 dB ved ca 100 kHz.

 

[Armand]

Håper jeg finner tid til denne forsterkeren igjen snart. Har jo til og med investert i fire kanals scop for å kunne se litt på disse fasedreiningene når kretsen kjører. Men det ligger fremdeles litt frem i tid.

 

[Asbjørn]

Det hadde vært veldig kult om du fant tid til det. Jeg tror fortsatt ikke du vil greie å måle forvrengningen i den. Jeg estimerer -140 dB THD+N ved 1 kHz og -120 dB ved 20 kHz. Stort sett bare den termiske støyen hele veien, tilsvarende en 2,4 kOhm motstand med 10x gain.

Jeg tror også det ville vært litt interessant for diskusjoner som i denne tråden. Den ville kanskje kunne klare opp i en del oppfatninger om klasse D vs AB, rør vs transistor, osv. Den er jo en klasse AB med hysteriske mengder NFB, samtidig med at den har en loop gain-kurve som forsøker å implementere Bodes "ideelle" (rør)forsterker fra 1945. Min hypotese er at den vil låte tilnærmet likt Vera eller NCore med matchet gain. I så fall kan vi se bort fra påstander om at klasse D låter slik og klasse AB låter sånn. Om det skulle vise seg at den låter forskjellig, f eks "raskere" eller mer "dynamisk" er det også interessant.

For denne trådens tema vil det også være interessant om de som mener å kunne høre en bestemt lydkarakteristikk av NFB mener å høre samme karakteristikk av en forsterker med 80 dB NFB som av en med 20 dB. Hvis 100 ganger mer eller mindre NFB ikke endrer denne opplevelsen, så er det kanskje en rimelig hypotese at den karakteristikken man mener å høre i stedet er frekvensavhengige avvik i en forsterker med høy utgangsimpedans som følge av lite eller ingen NFB rundt utgangstrinnet, og at den fargingen forsvinner når NFB er tilstrekkelig høyt til å få ned utgangsimpedansen tilstrekkelig mye til at det ikke lenger er noen hørbar eq-profil som følger høyttalerens impedansekurve. Jeg estimerer at Bifrôst har ca 0,05 ohm utgangsimpedans ved 20 kHz, 0,01 ohm ved 10 kHz, og mindre enn 1 milliohm ved 1 kHz. Mesteparten av utgangsimpedansen, og hele økningen med frekvens, kommer fra Zobel-filteret på utgangen, ikke fra selve forsterkeren. Bifrôst vil ikke la seg affisere av høyttalerimpedans.

 

[Thomasd]

Et eller annet med microdynamikk og timing med lav fb. Mulig frekvensrespons, forvregning og flere parametere blir dårligere uten mye feedback. Vet ikke om det er slik eller bare er at det jeg har hørt med lav feedback er forsterkere som har sine sterke sider på nettop dette. Gjør i hvertfall forsterkerne veldig engasjerende på mye musikk. Er det derfor mange sverger til rør? Microdynamikken gjør mellomtonen veldig levende.

Eller er det den dårlige frekvensresponsen som subjektivt gjør at man opplever mellomtonen så levende og frigjort? Uansett spiller nok disse opplevde parametere på følelsene til mange vil jeg tro, meg selv inkludert på mye musikk.

Fint om det ikke er slik det henger sammen. Da er det håp for å få enda bedre bass med den samme frigjorte lyden oppover. Må i så fall ut å lytte på flere forsterkere.

 

[Asbjørn]

Et eller annet med microdynamikk og timing med lav fb. Mulig frekvensrespons, forvregning og flere parametere blir dårligere uten mye feedback. Vet ikke om det er slik eller bare er at det jeg har hørt med lav feedback er forsterkere som har sine sterke sider på nettop dette. Gjør i hvertfall forsterkerne veldig engasjerende på mye musikk. Er det derfor mange sverger til rør? Microdynamikken gjør mellomtonen veldig levende.

Eller er det den dårlige frekvensresponsen som subjektivt gjør at man opplever mellomtonen så levende og frigjort? Uansett spiller nok disse opplevde parametere på følelsene til mange vil jeg tro, meg selv inkludert på mye musikk.

Fint om det ikke er slik det henger sammen. Da er det håp for å få enda bedre bass med den samme frigjorte lyden oppover. Må i så fall ut å lytte på flere forsterkere.

Et enkelt eksempel, en to-veis trykkammerhøyttaler. La oss si at vi prøver med effektforsterkere med hhv 1.0, 0.1, 0.01 og 0.001 ohm resistiv utgangsimpedans. Da blir frekvensgangen (spenningen over høyttalerterminalene) slik, kurver nedenfra og opp:

Detaljene er her:
https://www.hifisentralen.no/forumet/threads/hvilke-egenskaper-må-apparatene-ha-for-å-avsløre-forskjeller-mellom-kabler.64045/post-1387656

Konvensjonell visdom er vel at vi kan høre forskjeller i klangfarge ved så små avvik som +/- 0,1 i dB i frekvensbånd som er en oktav brede eller deromkring. Det er ingen bombe i det hele tatt at "eq-profilen" som følger av høy utgangsimpedans er hørbar, og at den fremhever et frekvensbånd rundt delefrekvensen for diskanten og ett eller to frekvensbånd i bassen. Det er heller ingen bombe at du skal høre uvanlig godt etter for å høre forskjell på en forsterker med 0,01 ohm utgangsimpedans og en med 0,001 ohm. Man kommer til et punkt som er mer enn godt nok.

Litt av poenget med Bifrôst er å bygge noe som er så avsindig langt forbi det "godt nok"-punktet at det bare ikke kan farge lyden på noe tenkelig vis. En "referanseforsterker" i betydningen etslags labinstrument andre konstruksjoner kan sammenlignes med. Og en 80-90 dB NFB gjennom audiobåndet bør gjøre nettopp det.

 

[Drossel]

Så tillykke med "Verdens Bedste".

 

[Thomasd]

Et enkelt eksempel, en to-veis trykkammerhøyttaler. La oss si at vi prøver med effektforsterkere med hhv 1.0, 0.1, 0.01 og 0.001 ohm resistiv utgangsimpedans. Da blir spenningen over høyttalerterminalene slik, kurver nedenfra og opp:

Vis vedlegget 725837
Detaljene er her:

Hvilke egenskaper må apparatene ha for å "avsløre" forskjeller mellom kabler?

Kabler var liksom den siste "fronten" der man kunne slippe unna med kun synsing og mening og likevel komme ut av det med iallefall et skinn av tilsynelatende innsikt. Å imøtegå fakta med kun luftige beskrivelser som, ja "luftighet", "løft i toppen (eller bånn)", "smalt", "bredt" osv., osv. blir...

www.hifisentralen.no

Konvensjonell visdom er vel at vi kan høre forskjeller i klangfarge ved så små avvik som +/- 0,1 i dB i frekvensbånd som er en oktav brede eller deromkring. Det er ingen bombe i det hele tatt at "eq-profilen" som følger av høy utgangsimpedans er hørbar, og at den fremhever et frekvensbånd rundt delefrekvensen for diskanten og ett eller to frekvensbånd i bassen. Det er heller ingen bombe at du skal høre uvanlig godt etter for å høre forskjell på en forsterker med 0,01 ohm utgangsimpedans og en med 0,001 ohm. Man kommer til et punkt som er mer enn godt nok.

Litt av poenget med Bifrôst er å bygge noe som er så avsindig langt forbi det "godt nok"-punktet at det bare ikke kan farge lyden på noe tenkelig vis. En "referanseforsterker" i betydningen etslags labinstrument andre konstruksjoner kan sammenlignes med. Og en 80-90 dB NFB gjennom audiobåndet bør gjøre nettopp det.

Skjønner du utvikler Bifrost, som DIY eller en utvikling som konversielt produkt? Er ikke allerede verdens beste forsterker utviklet gjennom Vera? Mer å gå på?

 

[Asbjørn]

Så tillykke med "Verdens Bedste".

Etter våre kriterier, så er eksakt det designkriteriet. Om den lever opp til simuleringer og foreløpige resultater ville den plassere seg på en førsteplass i ASR's ranking, like over AHB2, Purifi osv.

 

[Drossel]

Så vil dere præsentere den for diverse hifi klubber i nær fremtid?

 

[Asbjørn]

Skjønner du utvikler Bifrost, som DIY eller en utvikling som konversielt produkt? Er ikke allerede verdens beste forsterker utviklet gjennom Vera? Mer å gå på?

DIY, i samarbeid med Armand. Jeg gjør bare kretsdesignet i Scilab og Spice, Armand designer strømforsyningen, gjør kortlayout, lodder kortene, får det til å fungere i praksis, og måler resultatene. Vi har fått opp et par prototyper, og så langt har Armand måttet oppgradere både signalkilde og måleinstrument for å være i nærheten av å kunne måle THD+N i prototypene.

Neste iterasjon er tenkt på en ny kortlayout med et par ekstra tweaks. Utfordringen er å ha nok sikkerhetsmarginer til å sikre stabilitet helt til klipping i diverse laster. Der kommer man ut i et landskap som ikke er så lett å modellere. Spice-modellene av opampene inneholder rett og slett ikke en god modell av hva som skjer der, så det blir dessverre en iterativ prosess. Det er ikke ment å bli et kommersielt produkt, og får ta den tiden det tar.

All ære til Vera. Det er nok også en seriøs kandidat til "verdens beste". Pr i dag ser topplisten hos ASR slik ut:

Jeg har ikke eksakte sammenlignbare tall for Vera, men jeg vil tro den havner på en god andreplass her rundt 110 dB, og dermed beste klasse D-forsterker. Kjernen i Vera og de andre på topplisten (unntatt AHB2 og Mod-286) er alle klasse D-forsterkere basert på Bruno Putzey's NCore og Purifi-moduler, som i sin tur er basert på uvanlig god forståelse av det temaet vi diskuterer i denne tråden. Veras fordel er at Armand har utviklet en uvanlig god frontend til den, som gjør at Vera bør havne et hestehode foran andre implementeringer.

Det er selvsagt mer å gå på. 113 dB SINAD er «bare» 18,5 bits oppløsning. Det er flere ting som er interessante, inkludert hva som skjer hvis vi setter omtrent samme type feedback-loop rundt en klasse AB-forsterker som de beste klasse D. I simuleringene burde Bifrôst havne enda et stykke foran disse, av forskjellige grunner som er diskutert over. Jeg har simuleringer som tilsier 120 dB SINAD under ASR’s testbetingelser, dvs 7 dB bedre enn AHB2. Litt bedre enn dobbelt så bra som verdens beste vil i så fall ikke være så aller verst.

Under den mest krevende testen, intermodulasjon ved 19+20 kHz ved 100 W effekt, målte Armand 24 dB (!) bedre resultater i Bifrôst-prototypen enn for AHB2. Det er, helt ubeskjedent, ingen audioforsterker på planeten som kan matche dette måleresultatet. Ikke i nærheten engang.

https://www.hifisentralen.no/forumet/threads/hva-med-noen-chipamper.84378/page-11#post-2925874

Armand er også tungt involvert i Vera, så jeg skjønner godt at den har tatt all tilgjengelig tid og enda litt til. Det er helt OK.

 

[Asbjørn]

Så vil dere præsentere den for diverse hifi klubber i nær fremtid?

Neppe nær fremtid, men kanskje vi kommer så langt en gang.