Ja det har jeg lyst til, bor i Halden så det får vi ta en gang når det passer. Jeg er også ølbrygger, som også fungerer godt sammen med musikk. Du og andre er også velkommen innom om dere har lyst til å høre på DIY-konstruksjoner
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
I
Ikke33206
Gjest
Det er virkelig bra informasjon du gir meg.
Det var typisk at denne lyttetrettheten kan komme ved høyere volum og med dårlige innspillinger.
Da dette rommet var helt nakent med stor parkett og ingen demping, var det umulig å lytte ved høyere volum uten å bli stiv i nakken.
Dette gjalt både med Spendor og System Audio høyttalere, eller om det var Rotel eller Exposure forsterkere.
Det skal sies at klasse D forsterker Mytek minimerte denne lyttetrettheten. Problemet var da at lyden var uten liv. Altså en skarpere lyd med Exposure var å foretrekke, så lenge man jobber videre med lyden på andre områder.
Et eldre par med høyttalere fra QLN var heller ikke problematiske, men det er langt dårligere oppløsning på de da.
Nå er det gjort ganske mye med akustikken her, og det fungerer nå med Spendor og Exposure, men det har også vært hjulpet av ny Dac, strømrens og kabler med ulike egenskaper. Det virker for meg likevel som dette er en løsning som har blitt best mulig ut fra rådende forutsetninger, og at det uansett vil være noe fundamentale problemstillinger med akustikken jeg ikke kommer forbi.
Men du mener da man heller bør se på høyttalere og DSP enn ny elektronikk, hvis jeg absolutt vil videre med lyden her?
^ Om min subjektive input betyr noe her, så er det min oppfatning at DSP egner seg absolutt best i bassområdet (under ca. 300 Hz), mens "normal" demping med møbler, gardiner, LP-plater tepper etc., er best for å oppnå en naturlig akustikk i huset. Normal akustikk er noe man behøver enten man lytter til musikk, eller ikke. Spesielt om man har unger i huset!
Det er vanskelig å si noe helt sikkert om før man vet mer om detaljer. Hadde f.eks vært fint og sett en målefil av hver høyttaler, målt i sitteposisjon. Akustiske tiltak varierer for øvrig mye i kvalitet. Kjøp av dyrere elektronikk ville jeg ikke gjort uten hjemlån først.
Resultatet av DSP er veldig avhengig av hvordan det brukes. Det er på ingen måter helt rett frem dessverre. Riktig implementert kan det løfte anlegget og det motsatte ved feile valg. Generelt ville jeg holdt meg unna autokorreksjon av hele frekvensområdet. Bedre å gjøre ting manuelt og lære hva som fungerer.
Dette er jeg VELDIG enig i! Det er generelt slitsomt med mye flutter o.l i vanlige oppholdsrom. Spesielt når man er flere/mange samlet, TV/musikk i bakgrunnen, + noen småtroll og/eller ungdom som diskuterer litt.^ Om min subjektive input betyr noe her, så er det min oppfatning at DSP egner seg absolutt best i bassområdet (under ca. 300 Hz), mens "normal" demping med møbler, gardiner, LP-plater tepper etc., er best for å oppnå en naturlig akustikk i huset. Normal akustikk er noe man behøver enten man lytter til musikk, eller ikke. Spesielt om man har unger i huset!
Benyttet meg av div.romkorrigering tidligere, tighter fort opp bass og kan hjelpe litt oppover, men synes et rom MÅ dempes for å fungere som et behagelig rom å oppholde seg i. Når man stadig må si «Hæ?» selv om hørsel er grei, og blir små-irritert når mange prater samtidig osv. så kan rommet også være synderen.IIkke33206
Gjest
Dette stedet var ganske nyinnflyttet når lydprosjektet startet, og "normal demping" her består blant annet med bokhylle, bilder, gardiner og flere tepper.^ Om min subjektive input betyr noe her, så er det min oppfatning at DSP egner seg absolutt best i bassområdet (under ca. 300 Hz), mens "normal" demping med møbler, gardiner, LP-plater tepper etc., er best for å oppnå en naturlig akustikk i huset. Normal akustikk er noe man behøver enten man lytter til musikk, eller ikke. Spesielt om man har unger i huset!
En stor parkettflate "skriker"ganske mye. Her er det da gjort ytterligere ting med akustikkprodukter.
Det virker for meg som de stedene man kan klare seg uten særlig inngrep utenom "naturlig akustikkdemping", er der man ofte har best lyd.
Kanskje fordi man ikke har grunnleggende problemer med akustikken til å begynne med. Ikke vet jeg, men tillater meg subjektiv synsing her
Vi må skille mellom støy og forvrengning. (THD) og (N). Støy er vel ikke noe noen vil ha uansett(?), og rørutstyr kan ha svært lav støy. Selv om rørforsterkere typisk har lav støy, har de som oftest både høy utgangsimpedans og en del både andre og tredje ordens forvrengning. De vil dermed i mer eller mindre grad farge lyden på forskjellige måter. En del andre harmonisk vil f.eks gjøre at stemmer kommer mer frem i lydbildet. De som mikser lyd i lydstudio bruker dette aktivt.Jeg har ikke selv hørt Vera, men har hørt flere klasse D forsterkere som låter bra. Særlig i bassområdet. Det som forundrer meg etter å ha lest litt på dette forumet er at mange hyller Vera som forsterker, men at det må en rør-forforsterker til for at det skal bli bra totalt sett (for å bruke ditt eget utsagn å tilføre støy - tillegger deg ikke å være enige med de som liker denne kombinasjonen, bare at rør legger til støy). Ellers forsvinner musikaliteten, dynamikken eller hva det nå er som skjer. Støy må altså inkorporeres i signalet før forsterkeren.
Høy dempingsfaktor oppnås med "kraftig" tilbakekobling (mulig jeg tar feil), og dette er med å dempe 2. og 3. harmoniske bidrag fra forsterkeren. Jeg har også hørt (skulle lagt in link om jeg fant den igjen) at bruk av tilbakekobling øker bidraget fra høyere ordens harmoniske (høyere enn 3. ordens), og at det totale bidraget fra disse oppleves som støy i større grad enn 2. og 3. harmoniske med høyere amplitude per frekvens (en slags pest eller kolera). Antar dette bidraget vil bli større ved musikkavspilling kontra enkelttoner. Har du noen tanker eller observasjoner rundt dette?
Jeg synes temaet er interessant, men har hverken erfaring eller bakgrunn for å mene noe seriøst, eller i hvertfall teoretisk/observert/målt, om temaet ;-).
Mye tilbakekobling gir lavere forvrengning. Det gir også høy dempingsfaktor, og derfor henger disse som regel sammen.
Teorier som hvorfor ting er som de er, er seiglivede i Hi-Fi bransjen. Linken din forklarer et problem som var reelt tidligere, men som er gammelt nytt nå. For 40 år siden var tilbakekobling en risikosport. Elektronikken var for treg til at det fungerte godt nok. Mange produsenter falt for fristelsen til å enkelt redusere THD+N ved å dra på med tilbakekobling. Andre og tredje gikk ned, men de høyere gikk opp og man fikk en forsterker som låt ganske rent, men som hadde problemer lengre oppover i frekvens. Mulig det er dette som oppleves som "hardt" eller lignende.
I dag er elektronikken mye mye raskere og ting kan også lages mye mer kompakt med kortere baner på kretskortene etc. Høy tilbakekobling er derfor en helt annen business nå. På Vera forsterkerne har vi så mye (griserask) tilbakekobling både i inngangstrinnet og på utgangstrinnet at alle de høyere ordens forvrengningene også dempes. Resultatet av dette kan enkelt måles med THD og IMD målinger. IMD målingene er laget for å simulere hva som skjer ved musikkavspilling der man spiller flere toner samtidig. På Vera er det lite eller ingenting igjen. På den nye P150/600 er det faktisk så lite at alle overharmoniske - uansett orden - er mindre enn støynivået som er på lave 20uV.
Her er en måling av støynivået på en diskant med følsomhet på 104dB/W som sier litt som støynivået.
Forvrengningen ved alle effektnivåer er altså mindre enn støyen som bare så vidt er hørbar med øret helt inntil en superfølsom diskant.
Resultatet av dette er at man er så nærme en ideell forsterker det er mulig å komme i dag. Hvis man i tillegg brokobler så har man så mye effekt tilgjengelig at forsterkeren kan tas helt ut av ligningen og man kan konsentrere seg om andre tiltak.
At dette er den eneste veien til god lyd eller PRaT er vel alle diskusjonene på HFS et godt bevis på at det er stor uenighet om.
Det er neppe riktig at flertallet mener det. Og tar man med de som bruker forsterkere som er bygget etter samme prinsipp (med lav forvrengning og støy osv.), så er det nok et overveldende flertall som bruker enten en vanlig forforsterker eller DAC med volumkontroll og ikke rør-pre.Jeg har ikke selv hørt Vera, men har hørt flere klasse D forsterkere som låter bra. Særlig i bassområdet. Det som forundrer meg etter å ha lest litt på dette forumet er at mange hyller Vera som forsterker, men at det må en rør-forforsterker til for at det skal bli bra totalt sett (for å bruke ditt eget utsagn å tilføre støy - tillegger deg ikke å være enige med de som liker denne kombinasjonen, bare at rør legger til støy). Ellers forsvinner musikaliteten, dynamikken eller hva det nå er som skjer. Støy må altså inkorporeres i signalet før forsterkeren.
At noen foretrekker det ene framfor det andre har vi allerede vært inne på årsaken av.
Innbydelse til lytt på DIY lar jeg ikke gå fra megMmedlem 31269
Gjest
Takker for grundig svarVi må skille mellom støy og forvrengning. (THD) og (N). Støy er vel ikke noe noen vil ha uansett(?), og rørutstyr kan ha svært lav støy. Selv om rørforsterkere typisk har lav støy, har de som oftest både høy utgangsimpedans og en del både andre og tredje ordens forvrengning. De vil dermed i mer eller mindre grad farge lyden på forskjellige måter. En del andre harmonisk vil f.eks gjøre at stemmer kommer mer frem i lydbildet. De som mikser lyd i lydstudio bruker dette aktivt.
Mye tilbakekobling gir lavere forvrengning. Det gir også høy dempingsfaktor, og derfor henger disse som regel sammen.
Teorier som hvorfor ting er som de er, er seiglivede i Hi-Fi bransjen. Linken din forklarer et problem som var reelt tidligere, men som er gammelt nytt nå. For 40 år siden var tilbakekobling en risikosport. Elektronikken var for treg til at det fungerte godt nok. Mange produsenter falt for fristelsen til å enkelt redusere THD+N ved å dra på med tilbakekobling. Andre og tredje gikk ned, men de høyere gikk opp og man fikk en forsterker som låt ganske rent, men som hadde problemer lengre oppover i frekvens. Mulig det er dette som oppleves som "hardt" eller lignende.
I dag er elektronikken mye mye raskere og ting kan også lages mye mer kompakt med kortere baner på kretskortene etc. Høy tilbakekobling er derfor en helt annen business nå. På Vera forsterkerne har vi så mye (griserask) tilbakekobling både i inngangstrinnet og på utgangstrinnet at alle de høyere ordens forvrengningene også dempes. Resultatet av dette kan enkelt måles med THD og IMD målinger. IMD målingene er laget for å simulere hva som skjer ved musikkavspilling der man spiller flere toner samtidig. På Vera er det lite eller ingenting igjen. På den nye P150/600 er det faktisk så lite at alle overharmoniske - uansett orden - er mindre enn støynivået som er på lave 20uV.
Her er en måling av støynivået på en diskant med følsomhet på 104dB/W som sier litt som støynivået.
Forvrengningen ved alle effektnivåer er altså mindre enn støyen som bare så vidt er hørbar med øret helt inntil en superfølsom diskant.
Resultatet av dette er at man er så nærme en ideell forsterker det er mulig å komme i dag. Hvis man i tillegg brokobler så har man så mye effekt tilgjengelig at forsterkeren kan tas helt ut av ligningen og man kan konsentrere seg om andre tiltak.
At dette er den eneste veien til god lyd eller PRaT er vel alle diskusjonene på HFS et godt bevis på at det er stor uenighet om.. Lærer noe nytt nesten hver dag IIkke33206
Gjest
Armand: Til spørsmål, støy er vel ikke noe noen vil ha uansett(?)
Man kan vel ikke svare annet en nei på det spørmålet,
hvis man noen gang skal kunne nå frem til realismen i musikken.
Jeg gjorde noen tester her hjemme med 3 forskjellige forsterker over noen dager.
Det var med Unison Research Sinfonia, Exposure 3010s2d og Mytek Brooklyn DAC/forfosterker+Brooklyn Amp.
All testing ble gjort med samme forhold med Mytek Brooklyn Dac i bruk.
Jeg tar bare utgangspunkt i det parametre som opplevd lyttetretthet her.
Jeg vet ikke i hvilket frekvensområde vi er mest sensitiv til energi som kan skape skingrende/hard lyd?
Ta en vokalist som Whitney Houston som synger ut i all sin kraft, eller høye trompetlyder.
Dette var da ulike forsterkerteknologi, rør, klasse A/B og D.
Av en grunn forventet jeg at rørforsterkeren skulle låte mest smooth.
Det interessante i forhold til akkurat dette med lyttetretthet var at det var ingen tvil om at kombinasjonen med Mytek forsterkersettet ga klart minst slitsom og skingrende lyd.
Er det slik at klasse D forsterkere generelt har mindre forvrengning, og at det er det som sannsynligvis gjorde at jeg opplevde lyden som mindre hard/skarp med det alternativet. Noen sa tidligere at et mer transparent alternativ kunne avsløre flere problemer, men her virket det til å løse noen grunnleggende problemer i lyden.
Mindre forvrengt lyd, skaper mindre skarp lyd fra refleksjoner fra vegger i lytterommet?
Kan være litt forvirrende dette med forvrengning og støy.
For noen ganger hører jeg at folk snakker om at knivskarp oppløsning skaper utfordringer pga akustikk.
Er transparent lyd og oppløsning ting som følger hverandre?
I det jeg har gjort videre tiltak med anlegget og rommet er tanken at en annen forsterkerløsning,
som både har mindre forvrengning og kan gi samme liv i lyden som Exposure kan være det som gjør at jeg treffer mer planken med lyden her.
Ble dog i tvil når folk begynte å snakke om spredning til høyttalere, romkorreksjon og øvrige tiltak med akustikk.
Generelt så gir klasse D lavest forvrengning.
Når man snakker om transparent lyd, så er det gjerne ufarget man snakker om og at signalet bare blir forsterket og ikke legger til eller trekker fra noe på frekvenser.
Mindre forvrengning kan også ha noe med hard/skarp lyd, men det kommer også mye an på signalet som blir sendt fra kilden. Om det er skarp lyd som sendes fra kilde så vil det signalet også forsterkeres i effektdelen om effekt-forsterker er transparent. Forvrengning så har man gjerne en harmonisk frekvens som blir forsterket, som ikke nødvendigvis er ønskelig og da vil jeg ikke si at forsterker er transparent lengre. På enkelte høyttalere så kan det være at noen harmoniske forsterkninger gjør lyden bedre og på andre verre men da går man bort ifra transparent lyd og heller imot farging av lyd. Om kilden sender en skarp/hard lyd og dette signalet dempes, så er det et fratrekk av signalet og da er heller ikke forsterkning transparent.
Oppløsning bør også være bedre om forsterker er transparent, da den bare forsterker signalet som går igjennom uten å gjøre noe annet med signalet og egentlig bare sender dette videre med høyere effekt (watt). Knivskarp oppløsning vil jeg ikke si har noe med akustikk å gjøre. Om man har knivskarp oppløsning, så vil jeg ikke si dette er noe negativt (tvert imot). Men om diskant-området virker irriterende høyt (oppløsning er hele spekteret og ikke bare diskant), så kan det ha noe med akustikk å gjøre og diskant-området er vel det enkleste å rette opp i (flutter bl.a) mtp. rom.
Jeg vil si at transparent lyd gir bedre oppløsning, ettersom lyden som går ut av eller inn til høyttalere ikke er påvirket/farget (shit in=shit out). Men eldre klasse D sliter med oppløsning etc. da de ikke hadde kjappe nok kretser, men dette er veldig mye forbedret de siste årene da det har vært en stor forbedring på digitale kretser de siste årene og det er der det er mest forbedring sammenlignet med analoge kretser. Digitale og integrerte kretser gir lavere forvrenging enn eksterne moduler, kortere signalvei etc.
Jeg synes det er veldig mye feil bruk av ordet transparent lydmessig, i mitt hode så er da lyden totalt upåvirket av elektronikken og det er bare en forsterking av signalet med 0 farging, dvs. ingen frekvenser har høyere effekt-fordel enn andre frekvenser.
Har man mye støy, og samtidig forvrenging, så kan det komme massevis av harmoniske av støyen. Dette kan ha en negativ eller positiv effekt på totalen som kommer ut av høyttalerne.
Det er ikke alltid ønskelig med en helt transparent forsterkning, mange ønsker en viss grad av farging av lyden til sin egen smak og voicing. Og her er det samspillet med høyttalere kommer inn, noen høyttalere er rett og slett bedre med litt forvrenging, farging eller fratrekk av frekvenser i enkelte deler av frekvenser. Jeg vil hevde at de fleste ønsker en viss farging av lyden uansett, tilpasset sin egen smak.
Eg har prøvd tre-fire klasse D "monsterforsterkarar" med høg utgangseffekt. Tre av dei var ganske ulike klangmessig. Nuforce sine toppmodellar, W4S sine største monotrinn, og Vera 400/1000. Berre ein av desse fann eg brukbar i mitt oppsett. Kva faktorar er det som er ulike, eigentleg, og kva er likt?
Du finner klasse D forsterkere som andre forsterkere både med og uten hørbar forvrengning.
Man kan på sett og vis si det finnes to typer forvrengning her. Den ene er ørevennlig og den andre er ikke det. Eksempler på ørevennlig forvrengning er en dose andre harmonisk forvrengning, avrulling frekvensmessig i toppen eller så høyt støynivå at det legges et teppe over detaljer og alt blir mer innelukket. Den type forvrengning gjør det mer behagelig og du finner også det fra enkelte klasse D forsterkere. Så har du forvrengning som ikke er ørevennlig og behagelig. Eksempler her er oddeharmonisk forvrengning og overgangsforvrengning. Det kan slå ut som hardhet.
En forsterker som måler med svært lav forvrengning har ingen av delene. Den vil ikke dekke over eller tilføre noe ekstra "krydder". Men den har heller ikke den negative forvrengningen og kan derfor også oppleves som mer behagelig hvis den sammenlignes med en forsterker som har forvrengning som slår ut som skarp og pågående.
Dette går med andre ord begge veier. Transparent elektronikk er avslørende først og fremt på innspillingen, resten av kjeden, høyttaler og samspillet med rommet. Den tilfører derimot ikke sin egen forvrengning.
Impedansematching må selvsagt tas med i regnestykker her og kan gjøre at en såkalt transparent forsterker allikevel ikke vil føre til et "korrekt og nøytralt" resultat.IIkke33206
Gjest
Det er så bra svar! Det er akkurat de tingene der jeg funderer over, og lurer på. Slår på dataen på morran, og der ligger svaret.
Er sannelig ikke verst denne hifisentralen
Er selv i området for å kjøpe ny forsterker, så har fulgt med i en del forsterker debatter i det siste. Det jeg ikke fatter er begrepet transparent. For meg høres det mest ut som et begrep fra markedsføringsavdelingen. Ikke en konkret beskrivelse av produktet.
Ta for eksempel Vera, siden de som står bak produktet har engasjert seg i debatten her. Og derfor har anledning til å forsvare merket. Jeg regner med at produsenten vil definere både 150/600 og 400/1000 som transparent. Men låter de likt? Forutsatt en last som begge fint kan klare. Eller vil de oppleves som to forskjellige forsterkere?
Teoretisk sett skal og må forsterkere som jobber uten hørbar forvrengning låte likt, ja.
Den definisjonen av transparent betyr at hele signalet slipper uforstyrret igjennom, og ettersom den typen forsterker også er tilnærmet upåvirket av last, vil resultatet være det samme.IIkke33206
Gjest
I tilfelle jeg hadde med Mytek så spilte jeg med Mytek Brooklyn Bridge og Amp.
Så da var kilde, dac, forfosterker, effektforsterker fra enheter som er designet for å spille i tospann.
Kanskje det var grunnet til at lytteopplevelsen ble mer uanstrengt?
Men så kommer spørsmålet hvorfor oppleves dette mindre tilfredstillende musikalsk?
Man vil på et nivå gjerne ha mer forvrengning likavæl!?
Er man her inne på matching med høyttalerne igjen.
Rognlien forteller blant annet at han ikke får til klasse D med Spendor A-serien.
Hmmm.Jeg har selvfølgelig spilt på begge og for meg høres det likt ut. Forskjellen er i hvert fall liten.
2 stk. P150 koblet som monoblokker ga meg imidlertid mest ståpels, men jeg klarer ikke peke på hva akkurat det skulle være og det kan godt være placebo siden jeg vet at forvrengningen fra disse er en knepp lavere.
Jeg har etterhvert planer om å lage en ABX tester som er slik at jeg kan bytte forsterker frem og tilbake med et tastetrykk. Jeg er avhengig av å kunne spille samme 10 sekunder musikkstykke rett etter hverandre for å kunne peke på subtile forskjeller. Husker for dårlig
Bjørn, trur du har truffet spikeren på hode her:
"En forsterker som måler med svært lav forvrengning har ingen av delene. Den vil ikke dekke over eller tilføre noe ekstra "krydder". Men den har heller ikke den negative forvrengningen og kan derfor også oppleves som mer behagelig hvis den sammenlignes med en forsterker som har forvrengning som slår ut som skarp og pågående.
Dette går med andre ord begge veier. Transparent elektronikk er avslørende først og fremt på innspillingen, resten av kjeden, høyttaler og samspillet med rommet. Den tilfører derimot ikke sin egen forvrengning."
Det er ikke bare elektronikken og høyttalerne som spiller inn, når man er i mål med elektronikken og høyttalerne spiller også signalkablene inn. Særlig phonokabelen (og mye annet), legger det ikke ut for å unngå nedsabling. (Svarer på PM dersom noen er interessert).
Etter å ha sammenlignet Dark Side Of The Moon direkte MFSL og MFSL/UHQR, kom jeg til konklusjonen at jeg er i mål med elektronikk og høyttalere,
Kan banne på at det ikke er samme opptak - så stor er forskjellen. Det er ikke først og fremst lyden - men musikken, hører ting man ikke har hørt før.
Det er programmaterialet som setter begrensinger.
Synes det snakkes/krangles mye om lyd, man hører ikke hører forskjell. Men det snakkes lite om musikk.
Etter ca. 50 år med Hi-Fi er det Bruno Putzeys Mola Mola Makua (RIAA/forforsterker/DAC i samme kabinett) som åpnet opp det musikalske universet. Ulempen er at det måtte tas en del akustikk tiltak.
Dessverre kom Vera for sent på banen for meg Kaluga var allerede kjøpt.
CD platene er rippet til en SSD i Roon Nucleus+ så CD spiller har jeg ikke lenger, men CD platene er beholdt. Bruker Tidal og Qobuz er derfor nysgjerrig på om nettverkskabler/Switch har noen betydning. Et par kabler er i posten. Tviler vel på om jeg gidder å legge noe ut - er rimelig lei av sabelgjengen.
Har stor respekt for folk som uttaler seg ETTER å testet sjøl.
Du skal ikke se bort fra at jeg tar kontakt ang. akustikktiltak.
God Jul til alle musikkelskere.
Transparent elektronikk begrepet kommer fra blindtester hvor man undersøker om de legger til eller fra noe. Svenske LTS har drevet med det mange i år.
Samtidig vil f.eks deres tester ikke være bedre enn rommet, høyttalerne og lytterne. Med andre sier den strengt tatt ikke noe annet om komponenten i det oppsettet med de lytterne er transparent eller ikke. Men den forteller i alle fall de større linjene. Ellers så veies målinger opp mot lyttetester på hvor grensene går for hva som er hørbart og ikke.FE-lyssning – Wikipedia
sv.wikipedia.org
Som Armand har nevnt, så har ikke vi utført en blindtest. Målemessig er P150/600 RS bedre på en del områder. P400/1000 har f.eks en ørlite avrulling som er nede med 0.5 dB ved 20 KHz, men P150 har en perfekt linearitet til 20 KHz. Hørbart? Trolig ikke for de fleste, men kan ikke utelukkes at noen ører hører forskjell. THD+N er f.eks lavere i P150, men det er ikke sikkert det utgjør noe i praksis. Den største målemessige forskjellen ligger på intermodulasjonsforvrengning hvor P150 ligger ganske mye lavere. Det er et området så vidt jeg vet som vi ikke vet så mye om psykoakustisk om per dags dato og det vil åpenbart henge sammen med IMD av høyttalerne.
For de fleste tror jeg at P400 er lydmessig transparent og at samspillet rom og høyttalere vil overdøve den potensielle ulikheten, men kan ikke utelukke at det er en hørbar forskjell i svært gode oppsett med gode ører. Det er folk som har lånt begge og hevder de har hørt forskjell. Et par tilbakemeldinger har vært at det er litt mer piff i toppen med P150. Det stemmer overens med linearitetsmålingene.MMusicBear
Gjest
En annen ting, selv om et anlegg består av flere komponenter, men det er høyttaleren vi bokstavelig talt hører på.
Tenk dere en treveis høyttaler, med 5" mellomtone, men i to versjoner:
A: Mellomtonen spiller opp til 2.000 Hz før domediskanten tar over
B: Mellomtonen spiller opp til 4.000 Hz før domediskanten tar over.
Disse to eksempler, vil de ikke i praksis låte forskjellige (uansett hvor likt de måtte måle)?
Så kan vi si eksempel C, hvor denne mellomtonen er en 6,5" enten den spiller opp til 2.000 eller 3.000 Hz, som igjen vil gi en helt annen klangsignatur (som følge av dens membran størrelse)?!
Disse forskjellige delefilter design, kan de virke inn mer eller mindre på kl D. amper enn A og/eller A/B amper?
Samspillet til høyttaleren, er den viktigere enn noe annet? Undrer jeg meg over.
Jeg tror vi kommer til å se fremover bedre høyttalere, mer bruk av DSP til å fintune responsen og at det vil til dels forandre folks mening om hva som god og "musikalsk" elektronikk.
Det er mye som skjer med lyden når man f.eks mer eller mindre unngår gulvrefleksjonen, har off-axis målinger som nesten identisk med direktelyden, kan integrere en subwoofer sømnløst og kan tune responsen for avstand til nærliggende vegger (ulik forsterkning nedover i frekvens) og lytteavstand. Men ulike fremgangsmåter vil nok leve i beste velgående i mange år og ha sine tilhengere.
Mulig du har rett i dette, Bjørn, men jeg tror i så fall på en enda tydeligere polarisering enn hittil. Dessverre ser polarisering generelt ut til å være trendy for tiden, så hvorfor ikke også innen hifi...?
Noen få ganger i livet har jeg opplevd "å få hele platesamlinga på nytt", og halleluja brødre og søstre, julen 2020 skjedde det igjen! Dette hadde jeg pinadø ikke trodd, etter alt jeg har hørt i mitt liv, full av tinnitus og på full fart mot 60. Denne gangen var det et ekstremt feilkonstruert effekttrinn som gjorde det umulige, og det er bare så moro! 
Og signal støyforhold. Hva sa du det var på på den nye herligheten, Rognlien?
Har litt samme problemstilling selv. Har mer støy i hodet en noen effektforsterker generere. Fokus må legges et annet sted
Sikkert drittdårlig S/N. Men det høres ikke sånn ut, så jeg kunne ikke bry meg mindre. For nå hører jeg min egen musikk på en måte jeg knapt har gjort før.Og signal støyforhold. Hva sa du det var på på den nye herligheten, Rognlien?
Har litt samme problemstilling selv. Har mer støy i hodet en noen effektforsterker generere. Fokus må legges et annet sted
Avhengig av design og konstruksjon, så kan man få de høyttalerne til å låte tilnærmet likt. Men dette kommer mer an på hvor elementene er voicet til å passe inn med frekvensområder, og delefiltrene igjen for å plassere elementet sammen med andre elementer. Også kommer lasten med impedans inn i bildet, og lasten trenger heller ikke å være lineær når man har delefilter inne i bildet.
Personlig så har jeg et par Quad som jeg ikke har fått til med noe annet enn klasse D, det virker som impedansekurven er for vanskelig og jeg har kun fått god oppløsning på diskanten på klasse D. Mener å huske at delefilteret til diskant er på 3500Hz på disse, men her er det kun bånddiskant og ikke dome. Med litt komplekst lydbilde så kollapser det hele når det blandes inn litt diskant og lyttetrettheten kommer med en gang, mer snakk om sekunder enn minutter. Merker spesielt at diskanten blir uklar, så man kan si at oppløsningen her kollapser også. Men usikker på om det er forvrengning eller om det er forsterker som ikke klarer å henge med og kutter pga. For lav Ohm.
Samspillet imellom høyttaler og forsterker er jo viktig, og her kommer matching inn i bildet. Har man et målemonster av en forsterker, så trenger ikke den nødvendigvis å passe sammen med en høyttaler om den blir for "sær" men sjangsen er jo større enn om man har en sær forsterker. Men sær + sær kan jo bli normal om de har motsatte egenskaper av hverandre.
Du har funnet en effekttrinn som spiller i motfase med tinnitusen din. GratulererMulig du har rett i dette, Bjørn, men jeg tror i så fall på en enda tydeligere polarisering enn hittil. Dessverre ser polarisering generelt ut til å være trendy for tiden, så hvorfor ikke også innen hifi...?
Noen få ganger i livet har jeg opplevd "å få hele platesamlinga på nytt", og halleluja brødre og søstre, julen 2020 skjedde det igjen! Dette hadde jeg pinadø ikke trodd, etter alt jeg har hørt i mitt liv, full av tinnitus og på full fart mot 60. Denne gangen var det et ekstremt feilkonstruert effekttrinn som gjorde det umulige, og det er bare så moro!
Det er godt det er takhøyde for at det IKKE er en fasit for ens egen tanke for hvordan god lyd skal være. Uansett topologi vil det bli et blekt gjenskinn av virkeligheten. Isåmåte er det moderne ideal med dsp og nåtidens forsterkere nærmere PA slik jeg hører det, hvor old school rør og vreng liker nærmere det akustiske. Grovt inndelt, men opplevelsen rundt dette er høyst reelt for min del. Feks er hører jeg mange instrument som langt mørkere i klang og struktur enn det jeg stort sett hører på såkalt haifai av 2020. Dette ved akustisk gjengivelse på konsert.IIkke33206
Gjest
Hvordan den polariseringen blir, handler mye om hvordan man ordlegger seg. De kan godt være debatter med trøkk i (gjerne det), men der man bevarer anstendigheten. Hvis man setter den etiske bevissheten til side, kan man miste det man verdsetter.Mulig du har rett i dette, Bjørn, men jeg tror i så fall på en enda tydeligere polarisering enn hittil. Dessverre ser polarisering generelt ut til å være trendy for tiden, så hvorfor ikke også innen hifi...?
Da sitter man igjen med en destruktiv polarisering der de man gjerne vil ha med i diskusjoner forsvinner.Måle kvilitet? Koke det ner til essens av.glede
IIkke33206
Gjest
Send gjerne PM og sammenheng elektronikk, høyttalere og kabling.
Kan sende erfaring med testing av nettverkskabler og switch.
Utelater det i denne tråden så det ikke skal ta fokuset.
Ikke eg og. Med hodet borte blir perfekte målinger. Uten hode... ?
Blasphemy!
Nei, du har rett. Alle er vi vel skyldige i å overstrekke boblen sin til steder den ikke hører hjemme. Flere spørsmålstegn og mindre utropstegn vil nok være bra sånn jevnt over.Ikke det værste i live. 2 veis 3veis 2,5 sveis
Jeg tror ikke nødvendigvis at dårlig støy/signal-forhold bare er negativt. White noise er en foretrukket form for støy som hjelper å lindre tinnitus, og det kan tenkes at dette kan ha positiv effekt også i en hifi-setting.Sikkert drittdårlig S/N. Men det høres ikke sånn ut, så jeg kunne ikke bry meg mindre. For nå hører jeg min egen musikk på en måte jeg knapt har gjort før.
Må bare bemerke at "white noise" ikke er det første som slår meg, når jeg hører nye detaljer, større rom og høyere presisjon enn det meste annet jeg har hatt i hus. Men som nevnt et utall ganger, for meg er musikkens "sjel" viktigere enn det meste annet, så da har jeg for øyeblikket en god løsning på akkurat det.
Er nok mest snakk om forvrengning og placebo, sjø.IIkke33206
Gjest
Placebo må være et av de mest utslitte begrepene som brukes -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…