Det viktige er å distrahere folk - skap en trussel som de fokuserer på, mens det som virkelig foregår tillates å herje fritt. Denne tråden om Finanskrisen detter fort ned et par sider, mens det flittig og over flere tråder diskuteres hvilke fæle konsekvenser "migrasjon" vil medføre, for eksempel. Noen lømler med dårlig skjeggpryd og begrenset teknisk innsikt utgjør for mange en sivilisasjonstrussel, mens den virkelige trusselen overses.
Matt Taibi skriver for Rolling Stone, han har vært på ballen så det holder når det gjelder det store spillet som foregår, spillet om økonomien og eiendomsretten - spillet om avvikling av velferdsstaten. Hans seneste bok anbefales sterkt:
GRIFTOPIA - Bubble Machines, Vampire Squids and The Long Con that is Breaking America
http://www.amazon.com/Griftopia-Machines-Vampire-Breaking-America/dp/0385529953
Taibi skriver, og dette er viktig:
If American Politics made any sense at all, we wouldnt have two giant poltical parties of roughly equal size perpetually fighting over the same 5-10 percent swatch of undecided voters, blues versus reds. Instead the parties should be broken down into haves and have-nots - a couple of obnoxious bankers on the Upper East Side running for office against 280 million pissed-off credit card and mortgage customers.
Derfor har vi fått No Labels og Tea Party Movement. Samtidig som det er seriøse bevegelser på gang på amerikansk venstreside omkring det å ta opp kampen mot den demokratiske partimaskinen, som venstresiden ser er i fanget på kapitalen, mot folket. Valget av Obama har ironisk nok bekreftet dette bedre enn noe. For den som ikke følger med på amerikansk politikk vil venstresidens sinne og frustrasjon over Obamas administrasjon kunne komme som en overraskelse.
Matt Taibi utnevner i boken Alan Greenspan til "Asshole of the Universe," og bruker en del tid på å grunngi dette. Han mener Greenspans ulike "Atlas Shrugged" inspirerte mantraer ligger til grunn for mannens økonomiske strategier - som kjent var Greenspan en disippel av Ayn Rand på meget direkte vis. Jeg minner om at Greenspan styrte Federal Reserve fra 1987-2006 - den tiden det tok å ødelegge USAs velferdsmodell.
Greenspan skrev som følger da han som ung disippel av bokens budskap ønsket å oppsummere det:
Atlas Shrugged is a celebration of life and happiness. Justice is unrelenting. Creative individuals and undeviating purpose and rationality achieve joy and fulfillment. Parasites who persistently avoid either purpose or reason perish as they should.
(Joda, Greenspan skrev dette:
http://www.nytimes.com/2007/09/15/business/15atlas.html?_r=1&pagewanted=2 )
Og Taibi minner oss om hvordan "Atlas Shrugged" slutter. Det er 47 år siden jeg leste den boken, og jeg hadde glemt slutten. Husker du den? Her på HFS har vi folk som linker til et nettsted som heter "Atlas Shrugs" når de skal levere argumenter for sine standpunkter, husker de slutten på boken?
Jeg mener velferdsstaten er menneskehetens største visjon - "vi har ikke råd til den" nikkes det til her inne, når jeg henviser til hva Churchill sa om velferdsstaten som hans etterfølger Attlee skapte.
Distrahér folk. Få dem til å ikke forstå hva som egentlig foregår. For dem den rammer er det en "finanskrise," mens for andre er den et verktøy.
Slik slutter "Atlas Shrugged," manifestet til den mannen som har styrt dereguleringen av amerikansk finans i to tiår:
Bokens helter, menneskene Rand kalte "gigantene," trekker avsted til skjulestedet de har skapt seg mens strømforsyningen svikter i New York, og USA henfaller i anarki. Etter at millioner har omkommet etter omfattende vold, sult og kaos kommer gigantene på banen igjen - nå har de klart å bli kvitt alle som holdt dem tilbake.
Howard Roark - mesterarkitekten i Rands bok "Atlas Shrugged" - leverer et angrep med alt som skyte kan mot grunntanken i velferdsstaten - altruismen - og kaller dem som arbeider for velferd for flertallet parasitter.
Så husk det neste gang dere ser linker til "Atlas Shruggs" her inne, linker som skal støtte standpunkt i en debatt.
Howard Roark - om hvorfor medynk, empati, altruisme, velferd og det å arbeide for andre er latterlig og naturstridig. Denne filosofien er det amerikansk finans arbeider etter i dag.
Nothing is given to man on earth. Everything he needs has to be produced. And here man faces his basic alternative: he can survive in only one of two ways by the independent work of his own mind or as a parasite fed by the minds of others. The creator originates. The parasite borrows. The creator faces nature alone. The parasite faces nature through an intermediary.
The creators concern is the conquest of nature. The parasites concern is the conquest of men.
The creator lives for his work. He needs no other men. His primary goal is within himself. The parasite lives second-hand. He needs others. Others become his prime motive.
The basic need of the creator is independence. The reasoning mind cannot work under any form of compulsion. It cannot be curbed, sacrificed or subordinated to any consideration whatsoever. It demands total independence in function and in motive. To a creator, all relations with men are secondary.
The basic need of the second-hander is to secure his ties with men in order to be fed. He places relations first. He declares that man exists in order to serve others. He preaches altruism.
Altruism is the doctrine which demands that man live for others and place others above self.
No man can live for another. He cannot share his spirit just as he cannot share his body. But the second-hander has used altruism as a weapon of exploitation and reversed the base of mankinds moral principles. Men have been taught every precept that destroys the creator. Men have been taught dependence as a virtue.
The man who attempts to live for others is a dependent. He is a parasite in motive and makes parasites of those he serves. The relationship produces nothing but mutual corruption. It is impossible in concept. The nearest approach to it in reality the man who lives to serve others is the slave. If physical slavery is repulsive, how much more repulsive is the concept of servility of the spirit? The conquered slave has a vestige of honor. He has the merit of having resisted and of considering his condition evil. But the man who enslaves himself voluntarily in the name of love is the basest of creatures. He degrades the dignity of man and he degrades the conception of love. But this is the essence of altruism.
Publishers' Weekly skriver slik om Taibis Griftopia:
Deftly delving deeply into complicated financial history and lingo, Taibbi deftly lays the subject bare, rendering heretofore-dense subject matter simple without being simplistic. Blame for the recent mortgage collapse, commodities bubble, and tech bubble are laid at the feet of a relatively small number of bankers and traders who, in the author's opinion, act without fear of reciprocity from a U.S. government no longer representative of the American people. He begins by awarding the title "Biggest Asshole In The Universe" to former-Fed Chief Alan Greenspan, taking him to task for willfully or stupidly disemboweling what little regulation the financial markets may have had before his tenure. This theme resounds throughout, and Taibbi asserts that the collusion between Wall Street and the White House has effectively turned the United States into a massive casino, in which working Americans are regularly bilked out of their savings and homes while the wealthy are repeatedly rewarded for their graft. It's an important and worthy read, but not for the Randian disciple or Goldman-Sachs alum. 
