Denne tråden er ment som informasjon om forskjellige tresorter, finèr, og platemateriell til medlemmer som kanskje kan bruke noe av dette i sin søken.
For letthetens skyld inndeler jeg treslagene i tre kategorier. En del av bildene nedover er av finèr.
Denne tråden er ment som en opplysnings side, og ikke som et diskusjonstema.
Bartrær, Løvtrær, og Oversjøiske (eksotiske).
Bartrær
Gran:
Brukes mest til byggmateriell, papirproduksjon og panel. Kjennetegnes ved at det ikke har kjerneved (slik som Furu)
Gul/hvit i fargen. Liten motstandsdyktighet mot råte ved fuktige forhold.
Furu:
Furu er svært viktig som bygningsmateriale, og brukes f. eks. til golvbord, veggpaneler, dører og vinduer.
I tillegg bruke det mye til møbelproduksjon.
Furu har en gulhvit yteved og en rødbrun kjerneved. Det er harpiksstoffer i veden som farger kjerneveden. Veden kjennetegnes videre med en tydelig og skarp overgang mellom vårved og sommerved. Furu har synlige harpikskanaler og margstråler.
Lerk:
Utseende: Lerkeved har tydelig markerte årringer, og ligner på furu. Kontrasten mellom den lyse vårveden og den mørke, ofte brede sommerveden gjør år-ringene enda mer utpreget enn hos furu. Kjerneveddannelsen starter ved 10-15 års alder. Hos trær som er 20 år og eldre, opptar kjerneveden 70-90 % av stammevolumet, og utgjør derved nesten dobbelt så stor andel av stammetverrsnittet sammenlignet med furu i tilsvarende alder. Andelen av yteved holder seg konstant gjennom hele treets levetid (Martinsson 2000). Dette er forskjellig fra kjerneveddannelsen man ser hos furu, hvor kjerneveddiameteren vokser med i underkant av en årring i året når treet er blitt 20-40 år. Yteveden er gulhvit, og kjerneveden er rødbrun med store mengder harpiks og høyt oljeinnhold. Harpiksandelen i kjerneved fra europeisk lerk er 4-5 %, og tilsvarer det man finner i kjerneved av furu (Træ-branchens Oplysningsråd 1998). Harpiksandelen i sibirsk lerk er sannsynligvis noe høyere. Oppbygningen av margstråler, harpikskanaler og epitelceller hos lerk, er lik den man finner hos gran. Margstrålene er ikke synlige for det blotte øye. I tverrsnittet er det en skarp overgang mellom vårved og sommerved
Egenskaper: Lerkevirke karakteriseres av følgende egenskaper: Store forskjeller i egenskaper mellom kjerneved og yteved, og mellom vårved og sommerved. Kjerneveden inneholder store harpiksmengder Virkets egenskaper vil variere mye med art og voksested. For eksempel kan lerk fra Skandinavia ikke umiddelbart sammenlignes med virke fra gammel lerkebestand i Sibir
Løvtrær
De mest vanlige løvtrærne i Norge:
Bjørk:
Blir brukt i møbelindustrien, til produksjon av kryssfinèr, dreide gjenstander, treblaserinstrumenter osv.
Hos bjørk er det intet skille mellom yteved og kjerneved. De har begge en lys gulhvit elfenbensfarge, men kan også gå over i det mer brunaktige og røde. De små margstrålene gir radialsnittet en silkeaktig glans.
Bøk:Fagus silvatica
Bøk har meget gode styrkeegenskaper, er slitesterk og har en homogen vedstruktur. Virket har særlig gode bøyeformingsegenskaper og er mye benyttet til møbler, spesielt møbler med bøyde emner. Bøk er også mye benyttet som dekkfinér til møbler og innredninger. Andre anvendelsesområder er kryssfinér, parkett, redskapsskaft, høvelbenker og leketøy.
Utseende: Vedens farge er hvitaktig/grålig/lyserød/brunlig, uten forskjell på yte og kjerneved. Fine, spredte porer. Årringene trer frem ved en porefattig, mørkere høstvedsone. Homogen. Margstrålene synes som karakteristiske speil i radialsnitt, som tynne småstreker på flaten.
alm:Ulmus carpinifolia
Alm har gode styrkeegenskaper, er slitesterk, hard og seig.
Egner seg godt til møbler og innredninger, dreiearbeider og paneler. Almerot har lenge vært et populært innslag i møbeldører og bordplater.
Utseende: Smal grålig yte, gul/rød-brunnyansert kjerne. Tydelige årringer.
Ask:Fraxinus americana
Ask har svært gode styrkeegenskaper, er meget hard og seig, og har samlet de beste tekniske egenskapene av alle våre lauvtreslag. Stor utbredelse kombinert med gode tekniske egenskaper har gjort ask til et treslag som historisk sett hører til de mest anvendte treslagene i verden. Virket er mye brukt til sportsartikler, redskapsskaft, parkett, golvbord, trapper, møbler og dørstokker. Veden har særlig gode egenskaper i forbindelse med dampbøyning. Langs kysten, på Sørlandet og Vestlandet, er ask i stor utstrekning brukt innen skipsbyggingen som spanter,k ribber og lister
Her et bilde av en litt spesiell Ask fra Japan
Eik:
Vi pleier å dele Eika i tre grupper, Japansk, Europeisk, og Amerikansk. Trevirke av eik er sterkt og hardt og brukes mye til bygningskonstruksjoner, gulv og møbler. Eikeveden er meget motstandsdyktig mot råte. Den vakre strukturen og fargen har gjort den til det mest populære treslaget i produksjonen av parkett og laminatgulv. Veden er gylden med nyanser av gult og lyst brunt, noen ganger også med svak antydning av rødt.
Eik har også andre bruksområder: I produksjon av konjakk eller vin, brukes eikefat som setter smak på konjakken, eller vinen
Lønn:
Lønn har gode styrkeegenskaper, er hard og slitesterk. Virket anvendes gjerne til møbler, trapper, parkett, sportsartikler, rekkverk og leketøy og er mye brukt til finérproduksjon, både skrellet og skåret finér. Veden er også brukt som resonansvirke i musikkinstrumenter. Lønn har meget gode bøyeformingsegenskaper
Brukes mye til strykeinstrumenter og gitarer. Mest populær til dette er flammelønn.
Oversjøiske treslag
Her er noen få bilder av finèr med kommentarer på noen av dem:
Finèr er tynne treflak som produseres ved knivskjæring eller skrelling av trestokker.
Ved knivskjæring skjæres lag på lag av stokken, og det bredeste finerflaket tilsvarer således stokkens diameter.
Skrellingen foregår etter ostehøvelprinsippet. Det skjæres en lang kontinuerlig strimmel mens stokken roterer. Bredden tilsvarer da stokkens lengde.
Knivskåret finer brukes gjerne til dekorative formål, mens skrellet finer typisk blir til kryssfiner.
Amboyna:
Kommer fra det sør-østlige Asia. Brukes mest som finèr, men også til gitarer og andre instrumenter. Store farveforskjeller.
Redwood: Verdens høyeste tre
Vanlig i USA. Har også navnet Sequoya semervirens.
Utseende: Smal, gullig yte, lys, klar, rødlig kjerneved som etter hvert blir mer rød/brun. Korte, rette fibre. Tydelige årringer med flinthard, mørk høstvedsone. Ingen harpikskanaler og nesten uten harpiksinnhold, nærmest luktfri
Egenskaper: Lett å kløyve. Vekten og styrken varierer fra tre til tre og innenfor samme tre. Roten har den sterkeste veden og toppen den letteste og bløteste. Styrken bør alstå ikke overvurderes generelt. Stor søylestyrke, liten bjelkestyrke. Noe sprø, meget lettantennelig. Holdbar. Tørker langsomt, men uten å slå seg eller sprekke noe særlig, krymper lite, risiko for kollaps. Stabil også i skiftende fuktighet.
Rosewood:
Brukes i instrumenter, møbler og finèr.
Snakewood:
Valnøtt:
Wenge (kongo palisander)
Mapp burl:
Pau Amarillo:
Satinwood:
Ash Olive Burl:
Birdseye Maple:
Mahogany:
Mahogany fiddleback:
Zebrano:
Cherry:
Her er noen linker til flotte finèr/tre sider:
http://www.hobbithouseinc.com/personal/woodpics/indextotal.htm#letterS
http://www.hobbithouseinc.com/personal/woodpics/beech.htm
http://www.windsorplywood.com/tropical_woodspage.html
Platemateriell
Spon:
Den klassiske sponplaten er den best kjente trebaserte platen, også utenfor industriens sfære. Den består i alt vesentlig av oppdelt spon og sagflis fra bar- eller løvtrær. Sammen med lim presses sponen til plater gjennom høyt trykk og varme. En sponplate har gjerne ulik densitet (tetthet) på overflaten og i lagene inni platen. Man benytter ofte finere spon på overflaten for å få en jevn overflate. I sjiktet innenfor kan sponen være lengre, mens det innerste skiktet består av grovere spon. Benyttes mye blant annet i vegger og himlinger, samt som innmat i visse typer platemøbler.
Det produseres plater med tykkelse fra 6 mm til over 40 mm.
Trefiberplater
Trefiberplater er en fellesbetegnelse på flere produktkategorier som spenner over et stort området både hva gjelder densitet og bruksegenskaper. Ofte inndeles de forskjellige kategoriene etter densitet og produksjonsmetode.
MDF:
Medium Density Fibreboard hører til blant de harde trefiberplatene, selv om densiteten altså betegnes som middels. Platene benyttes mye i laminatgulv, kjøkken og innredninger. MDF er ideelt for maling, finering og belegging av folie, melaminpapir, kunststoffer og dekorer. Platen er i utgangspunktet fresbar, noe som gjør den egnet til f.eks. profilerte fronter. Antageligvis den mest brukte typen til høyttalerbygging her på sentralen.
Standardiserte plater har en tykkelse mellom 1,8 og 30 mm og densitet mellom 500 og 650 kg/m³.
HDF:
Det kan produseres plater med densitet opp til 1000 kg/m³ etter tørrprosessen. Disse høydensitetplatene omtales ofte som HDF (High Density Fibreboard).
High Density Fibreboard hører som navnet forteller også til blant de harde trefiberplatene.
HDF benyttes knapt i møbler og innredning, men er ideell til ulike byggformål hvor man har behov for en stabil plate.
Kryssfiner:
Kryssfiner (plywood) er bygget opp av flere lag krysslimte finerflak som presses sammen under høy temperatur, og det behøver ikke være samme type trefiner tvers igjennom. I Europa benyttes oftest gran, furu og bjørk. Platene leveres med en rekke ulike overflater, og kan for eksempel brukes som forskalingsplater og undergulv. Avhengig av hvilket lim som er benyttet, skiller vi på plater for innendørs og utendørs bruk. Denne type plate burde vært mer brukt i høyttaler konstrukjoner for dens flotte egenskaper.
Komposittplater:
I tresammenheng er en komposittplate en blandingsplate. Det kan være blandinger av tre og gips, tre og plast eller tre og sement, for å nevne noe. Fordelen ved slike plater er at man kan kombinere egenskaper fra ulike materialer. Platene benyttes som oftest i byggesammenheng. Et eksempel på spennende kombinasjoner av tre og plast kan være i terrassegulv. Gulvet kan se ut som tre, bøyes i spennende former og er vedlikeholdsfritt. Burde kanskje også prøves i høyttalerkonstruksjoner pga egenskapene.
Mvh
Lars
For letthetens skyld inndeler jeg treslagene i tre kategorier. En del av bildene nedover er av finèr.
Denne tråden er ment som en opplysnings side, og ikke som et diskusjonstema.
Bartrær, Løvtrær, og Oversjøiske (eksotiske).
Bartrær
Gran:
Brukes mest til byggmateriell, papirproduksjon og panel. Kjennetegnes ved at det ikke har kjerneved (slik som Furu)
Gul/hvit i fargen. Liten motstandsdyktighet mot råte ved fuktige forhold.
Furu:
Furu er svært viktig som bygningsmateriale, og brukes f. eks. til golvbord, veggpaneler, dører og vinduer.
I tillegg bruke det mye til møbelproduksjon.
Furu har en gulhvit yteved og en rødbrun kjerneved. Det er harpiksstoffer i veden som farger kjerneveden. Veden kjennetegnes videre med en tydelig og skarp overgang mellom vårved og sommerved. Furu har synlige harpikskanaler og margstråler.
Lerk:
Utseende: Lerkeved har tydelig markerte årringer, og ligner på furu. Kontrasten mellom den lyse vårveden og den mørke, ofte brede sommerveden gjør år-ringene enda mer utpreget enn hos furu. Kjerneveddannelsen starter ved 10-15 års alder. Hos trær som er 20 år og eldre, opptar kjerneveden 70-90 % av stammevolumet, og utgjør derved nesten dobbelt så stor andel av stammetverrsnittet sammenlignet med furu i tilsvarende alder. Andelen av yteved holder seg konstant gjennom hele treets levetid (Martinsson 2000). Dette er forskjellig fra kjerneveddannelsen man ser hos furu, hvor kjerneveddiameteren vokser med i underkant av en årring i året når treet er blitt 20-40 år. Yteveden er gulhvit, og kjerneveden er rødbrun med store mengder harpiks og høyt oljeinnhold. Harpiksandelen i kjerneved fra europeisk lerk er 4-5 %, og tilsvarer det man finner i kjerneved av furu (Træ-branchens Oplysningsråd 1998). Harpiksandelen i sibirsk lerk er sannsynligvis noe høyere. Oppbygningen av margstråler, harpikskanaler og epitelceller hos lerk, er lik den man finner hos gran. Margstrålene er ikke synlige for det blotte øye. I tverrsnittet er det en skarp overgang mellom vårved og sommerved
Egenskaper: Lerkevirke karakteriseres av følgende egenskaper: Store forskjeller i egenskaper mellom kjerneved og yteved, og mellom vårved og sommerved. Kjerneveden inneholder store harpiksmengder Virkets egenskaper vil variere mye med art og voksested. For eksempel kan lerk fra Skandinavia ikke umiddelbart sammenlignes med virke fra gammel lerkebestand i Sibir
Løvtrær
De mest vanlige løvtrærne i Norge:
Bjørk:
Blir brukt i møbelindustrien, til produksjon av kryssfinèr, dreide gjenstander, treblaserinstrumenter osv.
Hos bjørk er det intet skille mellom yteved og kjerneved. De har begge en lys gulhvit elfenbensfarge, men kan også gå over i det mer brunaktige og røde. De små margstrålene gir radialsnittet en silkeaktig glans.
Bøk:Fagus silvatica
Bøk har meget gode styrkeegenskaper, er slitesterk og har en homogen vedstruktur. Virket har særlig gode bøyeformingsegenskaper og er mye benyttet til møbler, spesielt møbler med bøyde emner. Bøk er også mye benyttet som dekkfinér til møbler og innredninger. Andre anvendelsesområder er kryssfinér, parkett, redskapsskaft, høvelbenker og leketøy.
Utseende: Vedens farge er hvitaktig/grålig/lyserød/brunlig, uten forskjell på yte og kjerneved. Fine, spredte porer. Årringene trer frem ved en porefattig, mørkere høstvedsone. Homogen. Margstrålene synes som karakteristiske speil i radialsnitt, som tynne småstreker på flaten.
alm:Ulmus carpinifolia
Alm har gode styrkeegenskaper, er slitesterk, hard og seig.
Egner seg godt til møbler og innredninger, dreiearbeider og paneler. Almerot har lenge vært et populært innslag i møbeldører og bordplater.
Utseende: Smal grålig yte, gul/rød-brunnyansert kjerne. Tydelige årringer.
Ask:Fraxinus americana
Ask har svært gode styrkeegenskaper, er meget hard og seig, og har samlet de beste tekniske egenskapene av alle våre lauvtreslag. Stor utbredelse kombinert med gode tekniske egenskaper har gjort ask til et treslag som historisk sett hører til de mest anvendte treslagene i verden. Virket er mye brukt til sportsartikler, redskapsskaft, parkett, golvbord, trapper, møbler og dørstokker. Veden har særlig gode egenskaper i forbindelse med dampbøyning. Langs kysten, på Sørlandet og Vestlandet, er ask i stor utstrekning brukt innen skipsbyggingen som spanter,k ribber og lister
Her et bilde av en litt spesiell Ask fra Japan
Eik:
Vi pleier å dele Eika i tre grupper, Japansk, Europeisk, og Amerikansk. Trevirke av eik er sterkt og hardt og brukes mye til bygningskonstruksjoner, gulv og møbler. Eikeveden er meget motstandsdyktig mot råte. Den vakre strukturen og fargen har gjort den til det mest populære treslaget i produksjonen av parkett og laminatgulv. Veden er gylden med nyanser av gult og lyst brunt, noen ganger også med svak antydning av rødt.
Eik har også andre bruksområder: I produksjon av konjakk eller vin, brukes eikefat som setter smak på konjakken, eller vinen
Lønn:
Lønn har gode styrkeegenskaper, er hard og slitesterk. Virket anvendes gjerne til møbler, trapper, parkett, sportsartikler, rekkverk og leketøy og er mye brukt til finérproduksjon, både skrellet og skåret finér. Veden er også brukt som resonansvirke i musikkinstrumenter. Lønn har meget gode bøyeformingsegenskaper
Brukes mye til strykeinstrumenter og gitarer. Mest populær til dette er flammelønn.
Oversjøiske treslag
Her er noen få bilder av finèr med kommentarer på noen av dem:
Finèr er tynne treflak som produseres ved knivskjæring eller skrelling av trestokker.
Ved knivskjæring skjæres lag på lag av stokken, og det bredeste finerflaket tilsvarer således stokkens diameter.
Skrellingen foregår etter ostehøvelprinsippet. Det skjæres en lang kontinuerlig strimmel mens stokken roterer. Bredden tilsvarer da stokkens lengde.
Knivskåret finer brukes gjerne til dekorative formål, mens skrellet finer typisk blir til kryssfiner.
Amboyna:
Kommer fra det sør-østlige Asia. Brukes mest som finèr, men også til gitarer og andre instrumenter. Store farveforskjeller.
Redwood: Verdens høyeste tre
Vanlig i USA. Har også navnet Sequoya semervirens.
Utseende: Smal, gullig yte, lys, klar, rødlig kjerneved som etter hvert blir mer rød/brun. Korte, rette fibre. Tydelige årringer med flinthard, mørk høstvedsone. Ingen harpikskanaler og nesten uten harpiksinnhold, nærmest luktfri
Egenskaper: Lett å kløyve. Vekten og styrken varierer fra tre til tre og innenfor samme tre. Roten har den sterkeste veden og toppen den letteste og bløteste. Styrken bør alstå ikke overvurderes generelt. Stor søylestyrke, liten bjelkestyrke. Noe sprø, meget lettantennelig. Holdbar. Tørker langsomt, men uten å slå seg eller sprekke noe særlig, krymper lite, risiko for kollaps. Stabil også i skiftende fuktighet.
Rosewood:
Brukes i instrumenter, møbler og finèr.
Snakewood:
Valnøtt:
Wenge (kongo palisander)
Mapp burl:
Pau Amarillo:
Satinwood:
Ash Olive Burl:
Birdseye Maple:
Mahogany:
Mahogany fiddleback:
Zebrano:
Cherry:
Her er noen linker til flotte finèr/tre sider:
http://www.hobbithouseinc.com/personal/woodpics/indextotal.htm#letterS
http://www.hobbithouseinc.com/personal/woodpics/beech.htm
http://www.windsorplywood.com/tropical_woodspage.html
Platemateriell
Spon:
Den klassiske sponplaten er den best kjente trebaserte platen, også utenfor industriens sfære. Den består i alt vesentlig av oppdelt spon og sagflis fra bar- eller løvtrær. Sammen med lim presses sponen til plater gjennom høyt trykk og varme. En sponplate har gjerne ulik densitet (tetthet) på overflaten og i lagene inni platen. Man benytter ofte finere spon på overflaten for å få en jevn overflate. I sjiktet innenfor kan sponen være lengre, mens det innerste skiktet består av grovere spon. Benyttes mye blant annet i vegger og himlinger, samt som innmat i visse typer platemøbler.
Det produseres plater med tykkelse fra 6 mm til over 40 mm.
Trefiberplater
Trefiberplater er en fellesbetegnelse på flere produktkategorier som spenner over et stort området både hva gjelder densitet og bruksegenskaper. Ofte inndeles de forskjellige kategoriene etter densitet og produksjonsmetode.
MDF:
Medium Density Fibreboard hører til blant de harde trefiberplatene, selv om densiteten altså betegnes som middels. Platene benyttes mye i laminatgulv, kjøkken og innredninger. MDF er ideelt for maling, finering og belegging av folie, melaminpapir, kunststoffer og dekorer. Platen er i utgangspunktet fresbar, noe som gjør den egnet til f.eks. profilerte fronter. Antageligvis den mest brukte typen til høyttalerbygging her på sentralen.
Standardiserte plater har en tykkelse mellom 1,8 og 30 mm og densitet mellom 500 og 650 kg/m³.
HDF:
Det kan produseres plater med densitet opp til 1000 kg/m³ etter tørrprosessen. Disse høydensitetplatene omtales ofte som HDF (High Density Fibreboard).
High Density Fibreboard hører som navnet forteller også til blant de harde trefiberplatene.
HDF benyttes knapt i møbler og innredning, men er ideell til ulike byggformål hvor man har behov for en stabil plate.
Kryssfiner:
Kryssfiner (plywood) er bygget opp av flere lag krysslimte finerflak som presses sammen under høy temperatur, og det behøver ikke være samme type trefiner tvers igjennom. I Europa benyttes oftest gran, furu og bjørk. Platene leveres med en rekke ulike overflater, og kan for eksempel brukes som forskalingsplater og undergulv. Avhengig av hvilket lim som er benyttet, skiller vi på plater for innendørs og utendørs bruk. Denne type plate burde vært mer brukt i høyttaler konstrukjoner for dens flotte egenskaper.
Komposittplater:
I tresammenheng er en komposittplate en blandingsplate. Det kan være blandinger av tre og gips, tre og plast eller tre og sement, for å nevne noe. Fordelen ved slike plater er at man kan kombinere egenskaper fra ulike materialer. Platene benyttes som oftest i byggesammenheng. Et eksempel på spennende kombinasjoner av tre og plast kan være i terrassegulv. Gulvet kan se ut som tre, bøyes i spennende former og er vedlikeholdsfritt. Burde kanskje også prøves i høyttalerkonstruksjoner pga egenskapene.
Mvh
Lars
