Fakta om Heltre, Plater og Finèr

sclalars

Hi-Fi freak
Ble medlem
01.05.2006
Innlegg
2.367
Antall liker
1.587
Sted
Skedsmokorset
Torget vurderinger
1
Denne tråden er ment som informasjon om forskjellige tresorter, finèr, og platemateriell til medlemmer som kanskje kan bruke noe av dette i sin søken.

For letthetens skyld inndeler jeg treslagene i tre kategorier. En del av bildene nedover er av finèr.
Denne tråden er ment som en opplysnings side, og ikke som et diskusjonstema.


Bartrær, Løvtrær, og Oversjøiske (eksotiske).


Bartrær

Gran:

Brukes mest til byggmateriell, papirproduksjon og panel. Kjennetegnes ved at det ikke har kjerneved (slik som Furu)
Gul/hvit i fargen. Liten motstandsdyktighet mot råte ved fuktige forhold.





Furu:

Furu er svært viktig som bygningsmateriale, og brukes f. eks. til golvbord, veggpaneler, dører og vinduer.
I tillegg bruke det mye til møbelproduksjon.
Furu har en gulhvit yteved og en rødbrun kjerneved. Det er harpiksstoffer i veden som farger kjerneveden. Veden kjennetegnes videre med en tydelig og skarp overgang mellom vårved og sommerved. Furu har synlige harpikskanaler og margstråler.




Lerk:

Utseende: Lerkeved har tydelig markerte årringer, og ligner på furu. Kontrasten mellom den lyse vårveden og den mørke, ofte brede sommerveden gjør år-ringene enda mer utpreget enn hos furu. Kjerneveddannelsen starter ved 10-15 års alder. Hos trær som er 20 år og eldre, opptar kjerneveden 70-90 % av stammevolumet, og utgjør derved nesten dobbelt så stor andel av stammetverrsnittet sammenlignet med furu i tilsvarende alder. Andelen av yteved holder seg konstant gjennom hele treets levetid (Martinsson 2000). Dette er forskjellig fra kjerneveddannelsen man ser hos furu, hvor kjerneveddiameteren vokser med i underkant av en årring i året når treet er blitt 20-40 år. Yteveden er gulhvit, og kjerneveden er rødbrun med store mengder harpiks og høyt oljeinnhold. Harpiksandelen i kjerneved fra europeisk lerk er 4-5 %, og tilsvarer det man finner i kjerneved av furu (Træ-branchens Oplysningsråd 1998). Harpiksandelen i sibirsk lerk er sannsynligvis noe høyere. Oppbygningen av margstråler, harpikskanaler og epitelceller hos lerk, er lik den man finner hos gran. Margstrålene er ikke synlige for det blotte øye. I tverrsnittet er det en skarp overgang mellom vårved og sommerved

Egenskaper: Lerkevirke karakteriseres av følgende egenskaper: Store forskjeller i egenskaper mellom kjerneved og yteved, og mellom vårved og sommerved. Kjerneveden inneholder store harpiksmengder Virkets egenskaper vil variere mye med art og voksested. For eksempel kan lerk fra Skandinavia ikke umiddelbart sammenlignes med virke fra gammel lerkebestand i Sibir






Løvtrær

De mest vanlige løvtrærne i Norge:

Bjørk:

Blir brukt i møbelindustrien, til produksjon av kryssfinèr, dreide gjenstander, treblaserinstrumenter osv.
Hos bjørk er det intet skille mellom yteved og kjerneved. De har begge en lys gulhvit elfenbensfarge, men kan også gå over i det mer brunaktige og røde. De små margstrålene gir radialsnittet en silkeaktig glans.




Bøk:Fagus silvatica

Bøk har meget gode styrkeegenskaper, er slitesterk og har en homogen vedstruktur. Virket har særlig gode bøyeformingsegenskaper og er mye benyttet til møbler, spesielt møbler med bøyde emner. Bøk er også mye benyttet som dekkfinér til møbler og innredninger. Andre anvendelsesområder er kryssfinér, parkett, redskapsskaft, høvelbenker og leketøy.

Utseende: Vedens farge er hvitaktig/grålig/lyserød/brunlig, uten forskjell på yte og kjerneved. Fine, spredte porer. Årringene trer frem ved en porefattig, mørkere høstvedsone. Homogen. Margstrålene synes som karakteristiske speil i radialsnitt, som tynne småstreker på flaten.




alm:Ulmus carpinifolia

Alm har gode styrkeegenskaper, er slitesterk, hard og seig.
Egner seg godt til møbler og innredninger, dreiearbeider og paneler. Almerot har lenge vært et populært innslag i møbeldører og bordplater.

Utseende: Smal grålig yte, gul/rød-brunnyansert kjerne. Tydelige årringer.




Ask:Fraxinus americana

Ask har svært gode styrkeegenskaper, er meget hard og seig, og har samlet de beste tekniske egenskapene av alle våre lauvtreslag. Stor utbredelse kombinert med gode tekniske egenskaper har gjort ask til et treslag som historisk sett hører til de mest anvendte treslagene i verden. Virket er mye brukt til sportsartikler, redskapsskaft, parkett, golvbord, trapper, møbler og dørstokker. Veden har særlig gode egenskaper i forbindelse med dampbøyning. Langs kysten, på Sørlandet og Vestlandet, er ask i stor utstrekning brukt innen skipsbyggingen som spanter,k ribber og lister
Her et bilde av en litt spesiell Ask fra Japan




Eik:

Vi pleier å dele Eika i tre grupper, Japansk, Europeisk, og Amerikansk. Trevirke av eik er sterkt og hardt og brukes mye til bygningskonstruksjoner, gulv og møbler. Eikeveden er meget motstandsdyktig mot råte. Den vakre strukturen og fargen har gjort den til det mest populære treslaget i produksjonen av parkett og laminatgulv. Veden er gylden med nyanser av gult og lyst brunt, noen ganger også med svak antydning av rødt.
Eik har også andre bruksområder: I produksjon av konjakk eller vin, brukes eikefat som setter smak på konjakken, eller vinen




Lønn:

Lønn har gode styrkeegenskaper, er hard og slitesterk. Virket anvendes gjerne til møbler, trapper, parkett, sportsartikler, rekkverk og leketøy og er mye brukt til finérproduksjon, både skrellet og skåret finér. Veden er også brukt som resonansvirke i musikkinstrumenter. Lønn har meget gode bøyeformingsegenskaper
Brukes mye til strykeinstrumenter og gitarer. Mest populær til dette er flammelønn.






Oversjøiske treslag

Her er noen få bilder av finèr med kommentarer på noen av dem:

Finèr er tynne treflak som produseres ved knivskjæring eller skrelling av trestokker.
Ved knivskjæring skjæres lag på lag av stokken, og det bredeste finerflaket tilsvarer således stokkens diameter.
Skrellingen foregår etter ostehøvelprinsippet. Det skjæres en lang kontinuerlig strimmel mens stokken roterer. Bredden tilsvarer da stokkens lengde.
Knivskåret finer brukes gjerne til dekorative formål, mens skrellet finer typisk blir til kryssfiner.

Amboyna:
Kommer fra det sør-østlige Asia. Brukes mest som finèr, men også til gitarer og andre instrumenter. Store farveforskjeller.







Redwood: Verdens høyeste tre

Vanlig i USA. Har også navnet Sequoya semervirens.

Utseende: Smal, gullig yte, lys, klar, rødlig kjerneved som etter hvert blir mer rød/brun. Korte, rette fibre. Tydelige årringer med flinthard, mørk høstvedsone. Ingen harpikskanaler og nesten uten harpiksinnhold, nærmest luktfri

Egenskaper: Lett å kløyve. Vekten og styrken varierer fra tre til tre og innenfor samme tre. Roten har den sterkeste veden og toppen den letteste og bløteste. Styrken bør alstå ikke overvurderes generelt. Stor søylestyrke, liten bjelkestyrke. Noe sprø, meget lettantennelig. Holdbar. Tørker langsomt, men uten å slå seg eller sprekke noe særlig, krymper lite, risiko for kollaps. Stabil også i skiftende fuktighet.





Rosewood:

Brukes i instrumenter, møbler og finèr.





Snakewood:




Valnøtt:




Wenge (kongo palisander)





Mapp burl:




Pau Amarillo:




Satinwood:




Ash Olive Burl:




Birdseye Maple:




Mahogany:




Mahogany fiddleback:




Zebrano:




Cherry:




Her er noen linker til flotte finèr/tre sider:

http://www.hobbithouseinc.com/personal/woodpics/indextotal.htm#letterS

http://www.hobbithouseinc.com/personal/woodpics/beech.htm

http://www.windsorplywood.com/tropical_woodspage.html


Platemateriell

Spon:

Den klassiske sponplaten er den best kjente trebaserte platen, også utenfor industriens sfære. Den består i alt vesentlig av oppdelt spon og sagflis fra bar- eller løvtrær. Sammen med lim presses sponen til plater gjennom høyt trykk og varme. En sponplate har gjerne ulik densitet (tetthet) på overflaten og i lagene inni platen. Man benytter ofte finere spon på overflaten for å få en jevn overflate. I sjiktet innenfor kan sponen være lengre, mens det innerste skiktet består av grovere spon. Benyttes mye blant annet i vegger og himlinger, samt som innmat i visse typer platemøbler.
Det produseres plater med tykkelse fra 6 mm til over 40 mm.



Trefiberplater

Trefiberplater er en fellesbetegnelse på flere produktkategorier som spenner over et stort området både hva gjelder densitet og bruksegenskaper. Ofte inndeles de forskjellige kategoriene etter densitet og produksjonsmetode.


MDF:

Medium Density Fibreboard hører til blant de harde trefiberplatene, selv om densiteten altså betegnes som middels. Platene benyttes mye i laminatgulv, kjøkken og innredninger. MDF er ideelt for maling, finering og belegging av folie, melaminpapir, kunststoffer og dekorer. Platen er i utgangspunktet fresbar, noe som gjør den egnet til f.eks. profilerte fronter. Antageligvis den mest brukte typen til høyttalerbygging her på sentralen.
Standardiserte plater har en tykkelse mellom 1,8 og 30 mm og densitet mellom 500 og 650 kg/m³.


HDF:

Det kan produseres plater med densitet opp til 1000 kg/m³ etter tørrprosessen. Disse høydensitetplatene omtales ofte som HDF (High Density Fibreboard).

High Density Fibreboard hører – som navnet forteller – også til blant de harde trefiberplatene.
HDF benyttes knapt i møbler og innredning, men er ideell til ulike byggformål hvor man har behov for en stabil plate.


Kryssfiner:

Kryssfiner (plywood) er bygget opp av flere lag krysslimte finerflak som presses sammen under høy temperatur, og det behøver ikke være samme type trefiner tvers igjennom. I Europa benyttes oftest gran, furu og bjørk. Platene leveres med en rekke ulike overflater, og kan for eksempel brukes som forskalingsplater og undergulv. Avhengig av hvilket lim som er benyttet, skiller vi på plater for innendørs og utendørs bruk. Denne type plate burde vært mer brukt i høyttaler konstrukjoner for dens flotte egenskaper.


Komposittplater:

I tresammenheng er en komposittplate en blandingsplate. Det kan være blandinger av tre og gips, tre og plast eller tre og sement, for å nevne noe. Fordelen ved slike plater er at man kan kombinere egenskaper fra ulike materialer. Platene benyttes som oftest i byggesammenheng. Et eksempel på spennende kombinasjoner av tre og plast kan være i terrassegulv. Gulvet kan se ut som tre, bøyes i spennende former og er vedlikeholdsfritt. Burde kanskje også prøves i høyttalerkonstruksjoner pga egenskapene.


Mvh
Lars
 

HoJ

Hi-Fi freak
Ble medlem
11.11.2006
Innlegg
5.271
Antall liker
1.172
Sted
Stavanger
Takker og bukker.. meget lærerikt! Flott info! Masse nyttig..
 

ePi

Overivrig entusiast
Ble medlem
10.04.2003
Innlegg
1.036
Antall liker
287
Helt ypperlig, tusen takk! Har du noe kjennskap til Steamwood av f.eks. ask? Dette skal visstnok kunne likne på eksotiske treslag, og få en nydelig dybde dersom det oljes.
 

Jan_I

Hi-Fi freak
Ble medlem
28.11.2002
Innlegg
4.043
Antall liker
265
Hei
Dette var en flott gjennomgang Lars. Super jobb.
Hvis jeg savner noe så er det noen ord om hvor
"vridningsstabile" eller "døde" de forskjellige treslagene er (under tørking)
Samt også hvor harde ( lett å bearbeide) de forskjellige treslagene er. ( f.eks en skala fra 1-10)
Mvh Jan I
 

laserl

Medlem
Ble medlem
26.02.2006
Innlegg
18
Antall liker
0
Takk har savnet dette.
ett spm.
Mener å ha hørt at kryssfiner har noen resonanser i det "hørbare" området....
Mulig dette bare er tull, noen som har peil på dette?
 

Sniff

Hi-Fi freak
Ble medlem
08.09.2005
Innlegg
2.014
Antall liker
90
Takk har savnet dette.
ett spm.
Mener å ha hørt at kryssfiner har noen resonanser i det "hørbare" området....
Mulig dette bare er tull, noen som har peil på dette?
Brukte 18mm bjerkefiner i en kasse på ca. 20l nylig. Angrer som en bikkje på at jeg ikke lagde mer avstiving. Det synger forholdsvis friskt i øvre mellombass/nedre mellomtone når det spilles høyt/komplekst materiale. det er særlig sidene som er problemet Ikke bra :-/ Synd for det kan jo se ganske pent ut. Tror det skulle vært mulig å få bukt med det. Så lenge det ikke blir for store flater uten avstiving virker det dødt og fint.

Mvh
Sniff
 

sclalars

Hi-Fi freak
Ble medlem
01.05.2006
Innlegg
2.367
Antall liker
1.587
Sted
Skedsmokorset
Torget vurderinger
1
Takk har savnet dette.
ett spm.
Mener å ha hørt at kryssfiner har noen resonanser i det "hørbare" området....
Mulig dette bare er tull, noen som har peil på dette?
Det stemmer nok det. Klipsch La Scala utnytter dette til sin fordel, etter hva jeg har hørt, (og egen lytterfaring).

Jeg har ikke belegg for dette, men jeg vil tro at å bruke X-finèr i sider, topp og bunn, og MDF i baffel og bakstykke vil være en god match. Selvfølgelig med god avstivning.

I tillegg har jeg stor tro på å bruke tynne X-finèr plater i kombinasjon med sand. Dette gir sanden mulighet til å "ta opp" resonanser. Dette blir selvfølgelig en mer komplisert konstruksjon, men det er fullt mulig. Mine egne høyttalere er laget på denne måten.

Mvh
Lars
 

sclalars

Hi-Fi freak
Ble medlem
01.05.2006
Innlegg
2.367
Antall liker
1.587
Sted
Skedsmokorset
Torget vurderinger
1

sclalars

Hi-Fi freak
Ble medlem
01.05.2006
Innlegg
2.367
Antall liker
1.587
Sted
Skedsmokorset
Torget vurderinger
1
Hei
Dette var en flott gjennomgang Lars. Super jobb.
Hvis jeg savner noe så er det noen ord om hvor
"vridningsstabile" eller "døde" de forskjellige treslagene er (under tørking)
Samt også hvor harde ( lett å bearbeide) de forskjellige treslagene er. ( f.eks en skala fra 1-10)
Mvh Jan I
Jeg hadde håpet at jeg kunne komme meg inn i Fakta trådene og lagt inn supplement etter som medlemmene kom med slike spørsmål som du gjør her, men tråden er åpen bare o,4 dager for redigering :-[
Tror ikke det er noe idè å legge inn så mange svar nedover her. Dette er jo ikke ment som en diskusjonstråd, og bør holdes så kort som mulig.

Mvh
Lars
 

Hornlyd

Æresmedlem
Ble medlem
01.04.2005
Innlegg
15.152
Antall liker
4.332
Torget vurderinger
9
En fin side om blant annet finerteknikker. Veldig gode videoer:

http://woodtreks.com/

(her blir Merlin høyttalere rene barnematen)
 

pellesmil

Hi-Fi freak
Ble medlem
14.04.2005
Innlegg
1.685
Antall liker
330
Sted
Skedsmokorset
Torget vurderinger
4

bambadoo

Æresmedlem
Moderator
Ble medlem
11.10.2002
Innlegg
18.767
Antall liker
4.673
Sted
Lørenskog
Torget vurderinger
14
Audio Note bruker det som "pcb" for hardwiring i sin m9 phono preamp.
 

JORFIN

Hi-Fi freak
Ble medlem
22.09.2004
Innlegg
1.765
Antall liker
15
Torget vurderinger
22
Er ute etter lignaflex bladfiner eller lignende, finerimport fører ikke dette lengre. Om noen vet om noen som forhandler, eller har liggende noe som skal selges vennligst si ifra!

mvh Jørgen
 

pellesmil

Hi-Fi freak
Ble medlem
14.04.2005
Innlegg
1.685
Antall liker
330
Sted
Skedsmokorset
Torget vurderinger
4
J.Finvaag skrev:
Er ute etter lignaflex bladfiner eller lignende, finerimport fører ikke dette lengre. Om noen vet om noen som forhandler, eller har liggende noe som skal selges vennligst si ifra!

mvh Jørgen
Fikk noe av en kompis for mange år siden, han jobbet på en dørfabrikk,
Mulig det er noe å sjekke opp? (mener det var Nordic) men det skal finnes flere dørfabrikker i riket.
 

JORFIN

Hi-Fi freak
Ble medlem
22.09.2004
Innlegg
1.765
Antall liker
15
Torget vurderinger
22
Det kan kanskje være en mulighet, skal sjekke om det finnes noe slikt i området. Spørsmålet blir om de har deca eller lignaflex..

Takker for tipset :)
 

Tønnes

Overivrig entusiast
Ble medlem
22.02.2012
Innlegg
645
Antall liker
419
Sted
Flekkefjord
Torget vurderinger
51
Hei er det noen som kan hjelpe meg og finne USA Nøttetre ,noen linker eller du kan sitte med noen god biter en plass.? Jeg skall lage noen føtter til Yamaha NS2000,så noe litt store stokker hadde våre fint ,men som sakt går fint og sette i sammen noe og da.
 

Audiodidakt

Hi-Fi freak
Ble medlem
24.08.2004
Innlegg
1.344
Antall liker
500
Torget vurderinger
6
Er det noen som har tanker rundt furu x-finer BB-kvalitet vs Mdf for høyttalerkasser (bass)? Er furuen stivere, dvs. dytter resonnansfrekvensen lenger opp enn mdf?

Ønsker selvfølgelig helst bjerk x-finer, men det er så pes å få tak i kun for en "mock up"-høyttalermodell.
 

OB-BB

Hi-Fi freak
Ble medlem
02.05.2012
Innlegg
5.438
Antall liker
6.385
Furu-X er mye mykere enn MDF ved samme tykkelse - A, B og X forteller hvor kvistfritt materialet er på hver av sidene - fra kvistfritt til spunset. Har kun estetisk betydning - ingenting annet.

Skjønner egentlig ikke helt dette med kryssfinér om man ikke er ute etter at kabinettet skal resonere ved spesielle frekvenser og jeg tviler sterkt på at det er så suverent som mange mener. Dette blir sikkert i samme gata som kabeldiskusjonene, men med behørlig innvendig avstivning tipper jeg at MDF kan være vel så enkelt å håndtere enn kryssfinér - tom sponplate har fullgode egenskaper om behovet for tilstrekkelig tykkelse og avstivning blir tatt hensyn til.

Om noen kan linke til artikler som belyser dette på en edruelig måte, tror jeg mange kunne hatt nytte av det - og kanskje tar jeg helt feil.

BB
 

Audiodidakt

Hi-Fi freak
Ble medlem
24.08.2004
Innlegg
1.344
Antall liker
500
Torget vurderinger
6
JJ og OB-BB; takker

basert på svarene så tror jeg at jeg kjører mdf inntil videre; er jeg heldig så får jeg fulltreffer på første forsøk (yeah right...)

Merket meg tape-trikset til OB-BB, som jeg også har sett i biledserier fra danske høyttalerfabrikker

mvh Gisle
 

Hornlyd

Æresmedlem
Ble medlem
01.04.2005
Innlegg
15.152
Antall liker
4.332
Torget vurderinger
9
Furu-X er mye mykere enn MDF ved samme tykkelse - A, B og X forteller hvor kvistfritt materialet er på hver av sidene - fra kvistfritt til spunset. Har kun estetisk betydning - ingenting annet.

Skjønner egentlig ikke helt dette med kryssfinér om man ikke er ute etter at kabinettet skal resonere ved spesielle frekvenser og jeg tviler sterkt på at det er så suverent som mange mener. Dette blir sikkert i samme gata som kabeldiskusjonene, men med behørlig innvendig avstivning tipper jeg at MDF kan være vel så enkelt å håndtere enn kryssfinér - tom sponplate har fullgode egenskaper om behovet for tilstrekkelig tykkelse og avstivning blir tatt hensyn til.

Om noen kan linke til artikler som belyser dette på en edruelig måte, tror jeg mange kunne hatt nytte av det - og kanskje tar jeg helt feil.

BB
Nelson Pass skrev et sted på diyaudio at etter hans erfaring kunne resonerende kabinetter låte alt fra svært dårlig til fantastisk, faktisk noe av det beste han hadde hørt. Han nevnte ikke hvilke.

Sistnevnte kategori er Harbeth etc og diverse Saba: Greencones
Vet at Moiz også selger noen varianter her.

:)
 

Audiodidakt

Hi-Fi freak
Ble medlem
24.08.2004
Innlegg
1.344
Antall liker
500
Torget vurderinger
6
Joda, det kan det, men da må resonansene bidra positivt til den totale frekvensrespons, dvs. fylle inn/trekke fra der element, port mv gir for mye/lite. Det er nok en møysommelig prosess hvor mye prototyping må til.

Jeg har selv et EAW sub-kabinett som skal dra fordel av slike resonanser, men har ikke fått koblet det opp og testet. (Er av kjøleskaptypen - har to stykker, storsalen i Bergen kino brukte 3 av disse, så det er muligens litt i overkant for mine nåværende 17-18 m2 ;-) )

Furu-X er mye mykere enn MDF ved samme tykkelse - A, B og X forteller hvor kvistfritt materialet er på hver av sidene - fra kvistfritt til spunset. Har kun estetisk betydning - ingenting annet.

Skjønner egentlig ikke helt dette med kryssfinér om man ikke er ute etter at kabinettet skal resonere ved spesielle frekvenser og jeg tviler sterkt på at det er så suverent som mange mener. Dette blir sikkert i samme gata som kabeldiskusjonene, men med behørlig innvendig avstivning tipper jeg at MDF kan være vel så enkelt å håndtere enn kryssfinér - tom sponplate har fullgode egenskaper om behovet for tilstrekkelig tykkelse og avstivning blir tatt hensyn til.

Om noen kan linke til artikler som belyser dette på en edruelig måte, tror jeg mange kunne hatt nytte av det - og kanskje tar jeg helt feil.

BB
Nelson Pass skrev et sted på diyaudio at etter hans erfaring kunne resonerende kabinetter låte alt fra svært dårlig til fantastisk, faktisk noe av det beste han hadde hørt. Han nevnte ikke hvilke.

Sistnevnte kategori er Harbeth etc og diverse Saba: Greencones
Vet at Moiz også selger noen varianter her.

:)
 

Tytte71

Hi-Fi freak
Ble medlem
06.01.2008
Innlegg
2.145
Antall liker
1.131
Sted
Hordaland
Torget vurderinger
2
Furu-X er mye mykere enn MDF ved samme tykkelse - A, B og X forteller hvor kvistfritt materialet er på hver av sidene - fra kvistfritt til spunset. Har kun estetisk betydning - ingenting annet.

Skjønner egentlig ikke helt dette med kryssfinér om man ikke er ute etter at kabinettet skal resonere ved spesielle frekvenser og jeg tviler sterkt på at det er så suverent som mange mener. Dette blir sikkert i samme gata som kabeldiskusjonene, men med behørlig innvendig avstivning tipper jeg at MDF kan være vel så enkelt å håndtere enn kryssfinér - tom sponplate har fullgode egenskaper om behovet for tilstrekkelig tykkelse og avstivning blir tatt hensyn til.

Om noen kan linke til artikler som belyser dette på en edruelig måte, tror jeg mange kunne hatt nytte av det - og kanskje tar jeg helt feil.

BB
Å blande denne diskusjonen sammen med kabeldiskusjon etc. blir skivebom BB. Platestivhet og resonanser er i høyeste grad fysisk kvantifiserbare og målbare innenfor audiospektrumet. Jeg tror ikke det hefter diskusjon rundt hvilke av de to materialene som har høyest stivhet.
Diskusjoner om MDF låter ullsokker og oppgulp minner nok litt om kabeldebatten, men akkurat den form for argumentasjon holder jeg meg klar.
Klart man kan få til gode stive lavresonante konstruksjoner med MDF - på samme måte som man kan bygge sterke broer av tau og plank. Konstruksjon ift. valgt material, masse, materialkombinasjoner, sammenføyningsteknikker er viktigere enn noe annet.

Problemet med sammenligning av materialer av denne typen er at kvalitetene/egenskapene er omtrent like sprikende som det er antall produsenter.

Et par linker som du kanskje finner interessante.
PMC TLE1 style sub - Page 8 - diyAudio
http://www.wilsonaudio.com/company_excellence_materials.shtml
HSI :: Luidspreker kast materialen onderzoek
 
Topp Bunn