DSP har absolutt gjort at DIYere har kunnet nærme seg de proffe noen skritt, men at hobbysnekkere og isolasjonsteknikere tror de kan måle seg med den samlede knowhowen fra eksperter som faktisk kan tjene penger på sin tidsbruk grenser til det ???. Denne troen er nok også årsaken til at vi har så mange undermålende og dårlige høyttalere i omløp. Rett og slett hobbyister og dilletanter med en god porsjon blårussblod i årene.
Det var da riktig så poetisk skrevet?
Selv føler jeg det er såpass ange "dilletanter med en god porsjon blårussblod i årene" som fyller bransjen til randen at jeg er troende til å tenke at bransjen har mye å svare for når det kommer til kompromisser og dårlige valg selv. Jeg mener ikke å fullstendig diskreditere bransjen, men det er et par-tre ting som skremmer meg litt.
Den ene er bransjens manglende evne til å se det som henger rett foran øynene på dem. Vi har mengder teknologi som ingen bryr seg det minste om. Jeg plukket en gang fra hverandre en driver fra en av verdens mest annerkjente driverfabrikker, gjorde en nøyaktig reverse engineering på den, og sendte resultatet over til produsenten med en ganske nøye analyse og forslag til hva de kunne gjøre bedre uten nevneverdig kostnad. Dette er lenge siden nå, og jeg har ikke fått svar på henvendelsen, driveren forblir uendret og de har ikke lansert noen produkter senere der dette er fikset. I 2016 ble det publisert flere artikler om fluxmodulering, men de som kunne hatt nytte av dette gidder ikke en gang lese artiklene. En av bransjens største navn kontaktet meg for ca et halvt år siden for å fiske om jeg kunne vite noe om hva Purifi holder på med. Han har forfattet flere AES-papers enn de fleste og har alle forutsetninger for å forstå det selv. I tillegg har Purifi allerede lagt ut oppskriften. Men som alltid, det er konturene av suksess, og ikke interessant teknologi som hever øyenbryn.
Det andre er; hvor blir det egentlig av den tekniske utviklingen? En gang på Hortenmessa, en sen lørdagskveld, stod et brosjyrestativ fremme, og på dette stativet var det et skilt der det stod "NY KATALOG". Få minutter senere var skiltet snudd, og hadde fått påskriften "Ny katalog, samma gamle dritten". Men det er et element av sannhet i det for bransjen, for det utvikles forferdelig lite nytt. Nå er vel inntrykket at ca 1av 10 ingeniører er brilliante, mens ca 3 av 4 er såpass ubrukelige at de knapt vet hva de holder på med. Hvorfor kan man i dag bygge en høyttaler med komponenter fra 60-tallet som det ikke er lett å overgå med moderne komponenter? Og hvorfor kan man kjøre korreksjon fra 90-tallet som man ikke enkelt moser med nyere løsninger? Og ikke minst, hvorfor utvikles det knapt andre forsterkerkretser enn de enten transistorprodusentene foreslår, eller det som utvikles av dem som lager moduler eller ferdige chipper? Det sitter hobbyister som klarer å utvikle fungerende forsterkere ut fra egen hjerne, og som har høyst fungerende ideer til hva man kan gjøre med en driver for å gi den nye egenskaper. I 2020 sliter vi fortsatt med å matche ytelsen til kompresjonsdrivere fra 70-tallet. Hvordan kan bransjen, som i dag sitter på fasiliteter a-la Jupiter-rommet, de etter hvert mange systemene fra Klippel, analyseverktøy som Comsol osv, klare å produsere så lite fremskritt? Man har liksom endelig klart å simulere Smith-fasepluggen med superb presisjon, og det neste man gjør er å lansere enda en driver med Smith-faseplugg.
Det tredje er den tidvis totale mangelen på inspirasjon. Tenk på de stakkars blårussene som skal ta den nye versjonen av fjorårets tildels mislykkede produkt, og forsøke å gjøre det sexy på papiret. Veldig mye er som en Toyota Corolla fra 1984 med splitter ny farge. Når man snakker med de små firmaene, de som gjerne er mer eller mindre enmannsvirksomheter, som mangler ressurser til å realisere osv, men "en dag skal det skje", der finner man inspirasjon, ideer osv. Men straks man er over i de etablerte virksomhetene begynner vi å møte "nå har jeg jobbet her i 25 år, og jeg gjør ikke mer enn det jeg blir bedt om"-mentaliteten. Mangelen på forretningsutvikling er påfallende. Fokuset på forretningskultur er ikke i nærheten av hva man kan tro når man leser de kulørte brosjyrene. Man leser historier om ingeniører som har jobbet natt og dag, fått frie tøyler osv. Også møter man disse personene. De bobler ikke akkurat over av entusiasme. Kommer man litt under huden på dem finner man ut at de ikke har fått gjøre noe inspirerende på evigheter. Alt er underlagt strenge begrensninger og føringer som gjør alt interessant helt umulig å få til. Man tør ikke gjøre noe annet enn det man tror man vet 100% sikkert at man tjener penger på, for alt handler om denne måneden og til nød neste.
Det er mulig din karakteristikk av selvbyggerne ikke var helt upresis, men hvor presis var egentlig din karakteristikk av bransjen?
Har egentlig ikke et svar til deg, er ikke en bransjemann, bare en enkel sjel med dyre lekesaker. Du later til å være en overkvalifisert frustrert toymaker.
